Biografi om statsminister Gordon Brown


Tom Bower: Gordon Brown
Tom Bower: Gordon Brown. Prime Minister.
London, HarperCollins Publishers, 2007 (ny utgave). Engelsk, 576 sider.

Dette er historien om en av Europas mektigste menn. Med unntak av litt for mye detaljer om britiske budsjetter under finansminister Brown, er det en spennende bok. Den handler om hvordan Brown i årevis posisjonerte seg med tanke på å bli leder for det britiske arbeiderpartiet, Labour, for så å bli slått av kollegaen og rivalen Tony Blair. Den handler om maktkampen finansminister Gordon Brown førte fra Downing Street 11 med naboen i Downing Street 10 i over ti år. Gjennom alle disse årene hevdet Brown at han og Blair hadde en avtale om at Blair skulle trekke seg til fordel for Brown, lenge før han gjorde. En avtale Blair aldri vedkjente seg.

Boken handler også om hvordan apparatet rundt Brown jobbet for å omskape politikernerden til familiemannen som skal lede Storbritannia de neste årene. En politikerbiografi som inneholder litt privatliv, men i hovedsak dreier seg om politisk maktkamp på toppnivå.

Gordon Brown fremstilles som en svært egenrådig politiker. En som hele tiden har hatt ambisjoner om å nå toppen, og som er istand til å knuse sine politiske motstandere. Men han blir også menneskeliggjort når han framstilles som en svært hardtarbeidende mann, som først og fremst jobber for nasjonens beste.

Israel angrep Syria, og forbereder angrep på Iran

(Jerusalem) Tidlig om morgenen torsdag 6. september tok flere jagerfly av fra en base i Israel. De fløy ut over Middelhavet og nordover. Utenfor kysten av Syria svingte de østover, og inn i syrisk territorium. Der angrep de en militær installasjon før de fløy nordover mot Tyrkia. Dumpede drivstofftanker er bekreftet funnet på tyrkisk side av grensa.

I timene før flyangrepet var israelske kommandosoldater på bakken. Utkledd som syriske soldater tok de seg inn i anlegget. Ifølge den britiske avisa Sunday Times skal de ha tatt med seg prøver av det de mistenkte var kjernefysisk materiale. Samme avis hevder at materialet var av nord-koreansk opprinnelse, og at flere nord-koreanere ble drept i angrepet. Sunday Times siterer anonyme kilder i Washington og Jerusalem (denne avisa gjør ofte det).

Det spesielle er at Syria og Israel i all hovedsak holder kjeft om angrepet. Israelske medier er i denne saken pålagt sensur, og styrer unna granskende journalistikk for å få klarhet i hva som skjedde. Syriske medier er alltid underlagt streng sensur, og rapporterer bare det myndighetene ønsker. Syria har klaget Israel inn for FN, for å ha krenket luftrommet, men er ellers uvanlig stille.

Israels tidligere statsminister og viktigste opposisjonsleder, Benjamin Netanyahu, er den høyest rangerte politikeren som har bekreftet at noe skjedde, og det har han fått kjeft for. I et intervju med den israelske staskanalen, bekreftet han at statsminister Ehud Olmert har informert ham om angrepet. Videre sa han at han gratulerte statsministeren med en vel gjennomført operasjon.

Hvem eller hva ble angrepet? Og hvorfor? Var det et militært mål med deler til kjernefysiske våpen levert av Nord-Korea? Eller var det konvensjonelle våpen – raketter som kan påmonteres kjernefysiske stridshoder? Nord-Korea har tidligere solgt raketter til Syria. Eller var det våpen som skulle brukes av andre enn syriske militære styrker, for eksempel libanesiske Hisbollah? Vi vet at deres våpenleveranser går gjennom Syria. Svarene lar foreløpig vente på seg, fordi både Jerusalem og Damaskus er stille om operasjonen. Det siste halve året har det vært økende spenning mellom de to landene, med en viss styrkeopptrapping på begge sider av de israelsk-okkuperte Golanhøydene.

Men! Det kan være at tausheten rundt angrepet er et godt tegn. Et tegn på at begge parter er klare for å sette seg ned ved forhandlingsbordet. Hvis Ehud Olmert ønsker å møte Syrias president Bashar Assad til samtaler, er det kanskje best å ikke snakke om angrepet. Det ville i så fall tvinge fram negative syriske reaksjoner. Senere i høst skal det holdes samtaler på toppnivå om situasjonen i regionen. Flere vil at konflikten mellom Syria og Israel skal være en del av forhandlingene.Etter nesten 60 år som naboer er det på høy tid med en fredsavtale. En endelig avtale innebærer nok at Israel må gi fra seg okkuperte Golan.

Iran neste?

Det som er sikkert er at Israel har planer klare for å angripe Iran. Israelske politikere ønsker ikke at Iran skal få holde fram med sitt kjernefysiske program. Det er et konstant press på Israels statsminister for å fjerne det israelere flest opplever som den farligste trusselen fra øst. Hvis ikke amerikanske eller andre styrker stanser Iran med makt, er det god grunn til å vente at Israel vil gjøre det. I 1981 bombet israelerne et kjernefysisk anlegg i Osirak i Irak. Et tilsvarende angrep kan om kort tid bli satt inn mot nabolandet Iran. Angrepet i Syria tidligere denne måneden, må også oppfattes som en sterk og klar advarsel til myndighetene i Teheran.

Det blir dessverre aldri kjedelig å dekke midtøsten…..

26.sep.2007 @ 20:28av Nøye

Sålenge kloden befolkes av muslimske undermennesker blir det dessverre aldri «kjedelig» (som du kaller det) å dekke deres «begivenheter» (som mainstream-media kaller det).

26.sep.2007 @ 22:32av Marx

Jeg er ikke like sikker på at Græsvik vil være like eplekjekk når atombombene detoneres rundt ham. Arrogansen mot den arabiske verden oser av Græsviks analyser og han tror tydligvis at
han kan gjemme seg i skjørtekanten til verdens største terrorist, Ehud Olmert. Det gjemmestedet kan nok bli
temmelig kvelende både for ham og mange andre til slutt…

26.sep.2007 @ 23:15av

Nøye – du har holdninger som jeg håpet mine lesere ikke var belastet med.
Marx – du bør lese det jeg skrev en gang til, og så ta en titt på annet stoff jeg har gjort (både TV og blogg). Du kom med svært uvanlige påstander. Jeg blir stort sett beskyldt for å ta avstand fra Olmert. Jeg har iallefall ikke gjemt meg i noens skjørtekanter.

26.sep.2007 @ 23:16av Fredrik

forrige kommentar
var postet av meg.

27.sep.2007 @ 09:14av Aisha ji

Marx, jeg syns du skal underbygge de du sier. Kanskje du snakker om noen andre enn Fredrik G her, eller har du kanskje ikke lest det han har skrevet hittil.

27.sep.2007 @ 11:50av Hans Kr.

Det kan f.. ikke være lett å være utenriksreporter Græsvik heller.
Her er det noen som beskylder ham for å «gjemmes seg i skjørtene» til israelerne.
Andre hevder at han er blitt helt «sosialaistisk» og «bare ser alt fra muslimene/araberne/palestinernes synspunkt».
Andre igjen kommer med synspunket med rangering av mennesker.
Det er faktisk ganske så utrolig lesning av kommentarer på enkelte saker som legges ut her på bloggen.
Jeg synes Grøsvik i stor grad fremstår som den mest nøytrale norske reporteren i dette konfliktfylte området.

27.sep.2007 @ 14:49av

Jeg har skrevet det før, og gjentar det gjerne. Ingenting gleder meg mer enn at jeg klarer å engasjere. Unntaket er selvfølgelig slike som Nøye – noen bør holde sine snevre tanker for seg selv.

27.sep.2007 @ 14:50av Fredrik

Igjen – forrige kommetar var fre meg. Fredrik

27.sep.2007 @ 15:07av Aisha ji

Du klarer virkelig å engasjere.. Og ikke bry deg om andres
«rare tanker»..
Stå på!!

27.sep.2007 @ 19:05av Antisosialist

Fredrik ønsker seg åpenbart at Iran må få lov til å utvikle sitt kjerenefysiske program i fred.
Han blir nok også opprørt hvis Israel hadde respondert på et atomangrep fra Teheran.
Muslimer er jo fritatt for kritikk

27.sep.2007 @ 21:11av Aisha

Antisos: Jeg syns muslimer har tålt mer enn nok kritikk jeg.
.
Hvorfor stiller ikke mange spørsmålstegn til det Bush og hans administrasjon har gjort i de siste år?
Iran har nok ingen hensikt i å ødelegge verden med sitt program, men de har ihvertfall skjønt at deres program provoserer Israel, USA og andre land. Det har gitt dem makt.
Av en eller annen grunn føler jeg at Iran gjør det kun for å provosere.
Israel kommer til å angre hvis de angriper Iran. Det kommer ikke til å bli en dårlig parodi av Irak-krigen.
Det er sikkert.

27.sep.2007 @ 21:25av Fredrik

Antisosialist – Jeg ønsker virkelig, for verdensfredens skyld, at Iran stanser sitt kjenefysiske program – uansett hvor fredelige hensikter Teheran mått ha.
Det er ingen steder i mine tekster eller i mine fjernsynssaker jeg antyder noe annet. Skal du fortsette din gjentatte kritikk av alt jeg gjør, er det kanskje på tide at du slutter å gjemme deg bak et barnslig, anonymt navn. Fortsett gjerne med kritikk og debatt – men vær saklig.
Mvh
Fredrik

28.sep.2007 @ 02:16av Nøye

Til enkelte kommentarer her:
Så «positiv nøytral» er den som til enhver tid den som fremstår som «midtpunktet i meningsspekteret»?? Det er jo bare sprøyt. Da kan en noenlunde normal person besøke galehuset for en time, for deretter å fremstå som «avvikende» og «ekstrem»i dette selskap.
I tillegg må jo SENTERpartiet være partiet for dere lavpanner, da.
Når det gjelder islam håper jeg at sviket nådeløst innhenter landssvikerne.
Les om islam hva det virkelig er, og hva Fredrik Golan-turist ikke forstår om denne pesten, i denne transen av «objektivitet»:
antijihadnorge.blogspot.com

28.sep.2007 @ 13:49av Falseflag

Nøye og andre med samme oppfatning, vi kjenner godt til hva muslimene er istand til men de færreste av oss vet hva Israelerne er i stand til og utfører jevnlig. Populært kalt «false flag operations»! Sjekk www.ussliberty.com ! Ingen tvil om hva som er iferd med å skje. Israel og USA er i ferd med å «sikkre» seg bevis for å kunne gå til angrep både på Syria og Iran. Utrolig at verden aksepterer dette gang på gang! Våkne våkne!

28.sep.2007 @ 20:44av Antisosialist

Neimen så nærtagende vi ble da?
Jeg hadde stor respekt for deg lenge Fredrik, det har jeg ikke lenger.
At du ikke liker at noen kommenterer det jeg oppfatter som et veldig islamvennlig syn er for meg uten interesse. Tåler du ikke kritikk får du bare legge ned kommentarmulighetene i bloggen din.

28.sep.2007 @ 21:56av Aisha

Det å være islamvennlig betyr nødvendigvis ikke at du støtter alt galt som skjer pga fundamentalistiske og ekstremistiske muslimer. Det finnes slike folk overalt, også i Islam ja, men det sier seg ikke at Islam er en terroriststøttende religion.
Jeg håper bare «kalde krigen» tar slutt snart.. Det siste vi trenger nå er enda en krig, enda mye elendighet og enda flere dødsfall.

29.sep.2007 @ 00:04av Nøye

Aisha farer med lugubert vås. Islam I SEG SELV er den ultimate ondskap.
Ifølge navnet ditt oppfatter jeg deg som muslim. Dine falske uttalelser som fremstiller islam bedre enn den er, er endel av strategien ved å spre forvirring rundt islams mål om verdensherredømme, ihvertfall blant de uopplyste.
Les:
———————————————–
Aslam Ashan: Ulv i fåreklær
I følge en posting i tråden Motstander av islam på Veggavisen 6 juni 2006 uttalte Aslam Ashan (bildet til venstre) til radio/TV at Oslo bør stenges for innvandrere. Det er selvsagt vanskelig å være sikker på hva hans motivasjon for et slikt forslag kan være, men man kan jo begynne med å bruke eliminasjonsmetoden, dvs stryke motivasjoner som kan utelukkes. Det første som kan utelukkes er at dette utspillet er av omsorg for Oslos ikke-muslimske innbyggere sitt ve og vel. Aslam Ashan bekjenner seg til en ideologi som befaler at det skal føres evig krig mot alle ikke-muslimer til alle er enten drept, har gått over til islam eller har akseptert såkalt dhimmi-status, dvs å være annenrangs rettsløse borgere som skal ydmykes og undertrykkes. Koranen 9 5 og 9:29 gjør intet unntak for osloborgere, så den muligheten er utelukket.
Nå har selvfølgelig de islamofile medie-mullahene i sharia-sensurerte TV-kanaler og aviser gjort en iherdig innsats for å ?markedsføre? Aslam Ashan som en såkalt ?moderat muslim?, et begrep som er en selvmotsigelse i seg selv. Muslimer med svært mangelfulle kunnskaper om islam kan nok på sett og vis være en slags ?moderate muslimer?, men det er en moderasjon basert på uvitenhet, ikke på islams lære. Som Ibn Warraq sier i sin bok ?Hvorfor jeg ikke er muslim?: ?Det kan finnes moderate muslimer, men islam selv er ikke moderat?. Nemlig. Islam er ekstrem, ekstremt aggressiv, ekstremt intolerant, og ekstremt undertrykkende.
Når det gjelder Aslam Ashan kan imidlertid den maske av moderasjon han fremstår med ikke forklares med uvitenhet om islam. Som en fremtredende representant for muslimer i Norge må man kunne gå ut fra at han kjenner islams lære bedre enn de fleste muslimer i Norge. Da gjenstår bare en mulighet, nemlig et klassisk eksempel på at muslimer bruker løgn som våpen. Og som om ikke dette var nok avslørte han egentlig seg selv ganske ettertrykkelig under bråket om Muhammed-tegningene da han implisitt, for ikke å si temmelig eksplisitt, forsvarte drapstruslene mot Magazinets redaktør, Vebjørn Selbekk.
På bakgrunn av det som er påpekt ovenfor må man kunne gå ut fra at Aslam Ashan ikke har noen gode hensikter mot den ikke-muslimske befolkningen i Oslo og Norge for øvrig. Hans mål er å se dem enten drept, fordrevet, konvertert til islam eller som annenrangs rettsløse borgere i et fremtidig sharia-styrt islamsk Norge. Det er nemlig hva islams lære i teorien krever, og hva islams historie i praksis viser, både gjennom ca 1300 års historie og verden rundt i dag..
Spørsmålet blir da selvfølgelig om hans forslag om å stenge Oslo for innvandrere kan tjene denne hensikten. Det kan det meget vel tenkes å gjøre hvis man tenker litt fremover, noe de islamofile norske politikerne fra RV til FrP som løper om kapp etter muslimenes stemmer, overhodet ikke evner å gjøre i det hele tatt. I ikke ubetydelige deler av Oslo er situasjonen i ferd med å nå en smertegrense som merkes av ganske mange, og som også medfører at stadig flere så smått begynner og våkne, og enda flere sover ikke fullt så tungt og rolig som før. I tillegg til det har man i løpet av kort tid fått nokså alarmerende budskap både fra NHO og i form av den såkalte ECON-rapporten om Oslo i 2025. For dem som tenker litt langsiktig strategisk på muslimsk side i kampen for å overta Norge, og Aslam Ashan må man regne med hører
til dem, kan det derfor tenkes at man begynner å bli litt bekymret. Hvis masseimporten av muslimer fortsetter som nå, og denne kanaliseres til Oslo og nærmeste omegn i like stor grad som før, kan Oslo bli en trykkoker som eksploderer på et tidspunkt som passer muslimene dårlig.
Dessuten, hvis muslimene blir konsentrert i Oslo vil ødeleggelsen av byen gå desto fortere og også bidra til øket fiendtliget mot muslimer i andre deler av landet. Sett fra et langsiktig muslimsk synspunkt vil det derfor definitivt være en fordel om den videre tilstrømming kanaliseres til andre deler av landet hvor folk så langt ikke har fått føle djevelskapen på kroppen i samme grad som man etter hvert har fått i Oslo. Med sterke muslimske kolonier på plass også i de andre større byene sier det seg selv at muslimene vil stå mye sterkere i siste fase av erobringen av Norge enn om de er konsentrert i et Oslo som da nærmest må forventes å ha Gaza-lignende tilstander.
Aslam Ashan sitt forslag synes derfor å passe godt inn i en langsiktig muslimsk strategi for overtakelse av Norge, og bør derfor avvises bl a på det grunnlaget. Det bør avvises på diverse andre grunnlag også. For det første, ?innvandrere? er et veldig vidt begrep, det omfatter både vestlige, ikke-vestlige ikke-muslimske og muslimske. De to førstnevnte utgjør ikke noe problem eller noen trussel, det gjør derimot muslimene, både i Oslo og andre steder. Det vi trenger er ikke å stenge Oslo for innvandrere, det vi trenger er å stenge Norge for muslimer.
Under den kalde krigen måtte man, ved innreise til USA, oppgi på visumsøknaden om man var eller hadde vært medlem av en kommunistisk organisasjon. Var svaret ja risukerte man avslag på visumsøknaden. Islam er, i likhet med kommunismen, en politisk bevegelse. Den vesentligste forskjell er at islam er verre, mye verre, svært mye verre enn både kommunisme og nazisme. Var det legitimt å nekte innreise til USA for tilhengene av en politisk bevegelse som bare truet USA i noen tiår er det en forbannet plikt å nekte innreise for tilhengere av en bevegelse som har truet og ført krig mot hele den siviliserte verden i nærmere 1400 år.

29.sep.2007 @ 00:11av Antisosioalist

Bra skrevet av Nøye
Folk må ikke gå i den fellen å tro på at islam fører noe godt med seg. Islam er dævelskap fra a til å og må fordrives tilbake til de stygge hulene hvor ondskapens ideologi hører hjemme. Verden blir mye, mye bedre uten islam. Å si ja til islam i Norge er landsforræderi betydelig verre enn det Qusling stod for.

29.sep.2007 @ 11:50av

Antisosialist og nøye, jeg sier bare en ting: VÅKN OPP.
Deres fremstillinger av Islam kan sammenlignes med Hitlers fremstillinger av jødene.
Men dere har lov til å si hva
dere mener, ingen kommer og bomber dere ned, hvis dere tror det.

29.sep.2007 @ 12:16av Aisha

Dere har rett til å si hva dere vil, uten at alt nødvendigvis stemmer..
Deres fremstillinger av Islam kan sammenlignes med Hitlers fremstilling av jødene under 2. verdenskrig.

29.sep.2007 @ 12:33av Aisha

Jeg kunne slengt like mye vås tilbake til dere, men Islam har lært meg å være tolerant.
Jeg bruker i motsetning til dere bruker jeg mitt ordentlige navn, men dere er kanskje redde for å blir avslørt? Kanskje det ligger en smule dobbeltmoral i deres handlinger, dere er kanskje noen helt andre på jobb og skole??? Dekknavn her gjør at dere reelle meninger kommer frem, uten at folk for vite hvem dere er.

29.sep.2007 @ 18:04av Hans Kr.

Egentlig ganske skremmende lesning fra antisosialist og nøye.
Når man er så trangsynt er det ikke enkelt å diskutere på et saklig grunnlag.
Og det er som det skrives i en annen kommentar, dette minner mye om Hitlers argumenter på 30-tallet i Tyskland.
Og vi vet vel alle hvordan det gikk.

30.sep.2007 @ 00:13av Antisosialist

Nei, det finnes en voldsom forskjell
Jødene hadde ikke gjort noe spesielt galt
Det gjør islams folk hver eneste dag
Se hva som har skjedd i de land islam har spredd seg, se hva som skjer i byer i Europa der muslimene blir mange
Og fortell meg så at islam er feilfri

30.sep.2007 @ 13:01av Hans Kr.

Ingen er feilfri, hverken Islam, kristendom eller Budismen.
Ei heller du eller jeg, antisosialist.
Og du er helt sikkert av den oppfatning at USA er det eneste feilfri alternativet verden i dag har.
Og det må du gjerne mene for min del, men jeg takker meg for lobotomerte presidenter som kanpt kan prate rent, som skal lkede et folk som er så navlebeskuende at de selv mener de kan skyte ned å drepe alt de ikke liker. Og hevde at det gjøres i demokratiets navn.
Forskjellen på amerikanere og islamister er etter min mening minimal. Og USA har en holdning overfor andre nasjoner som ikke er det spor bedre enn hva et hvert sosialistisk tyranni vi hittil kjenner til.

30.sep.2007 @ 15:18av Aisha

Så sant Hans Kr.

30.sep.2007 @ 23:24av Nøye

Haha. Hans Kr og Aisha fortjener hverandre.
De er lystløgnere og fullstendig blottet for intelligens og fornuft. Indoktrineringen sitter godt i disse ynkelige krekene. Slike retarderte og tilbakestående individer fortjener egentlig ikke tilsvar som koster min tid, som istedet skal gå til bekjempelse av islam og landssvikerne våre. De fortjener istedet å lide til evig tid under islam, for sviket de har utført.
Sjekk viktige linker: antijihadnorge.blogspot.com
og www.baksiden.net/stauffenberg.htm
Les:
EN SYK SAMMENLIGNING
Etter 11 september, Bali og Madrid, etter Beslan og mordet på van Gogh og etter utallige andre eksempler på muslimsk terror, vold og undertrykkelse, burde det ikke forundre noe oppegående menneske med IQ over kroppstemperaturen i Celsius om det gjør seg gjeldende en økende skepsis mot og frykt for islam og muslimer blant folk flest, både i Norge og andre vestlige land.
Blant den politisk korrekte elite, politikere, journalister og såkalte ?eksperter? må imidlertid gjennomsnittlig IQ være godt under kroppstemperaturen, i hvert fall for de som ikke er regulære quislinger, landsforrædere, terrorister og barnemordere. Man forsøker nemlig å trekke paralleller mellom dagens skepsis til islam og muslimer, og hetsen mot jødene i Tyskland i mellomkrigstiden. Sammenligningen henger ikke på verken greip, gaffel, kniv, skje eller spade, den holder verken vann eller noen annen substans i verken fast flytende eller gassform.
Vi vil minne Jahn Otto Johansen og resten av de lobotomerte grauthuene som trekker denne parallellen om noen enkle historiske og teologiske fakta som illustrerer hvor på trynet en slik s
ammenligning er:
·
Jøder kaprer ikke passasjerfly og crasher dem inn i skyskrapere. Muslimer gjør det.
·
Jøder sprenger ikke bomber på passasjertog i rushtiden. Muslimer gjør det.
·
Jøder sprenger ikke seg selv i luften på overfyllte busser. Muslimer gjør det.
·
Jøder stormer ikke inn i kirker og meier ned folk for fote. Muslimer gjør det.
·
Jøder stormer ikke inn i hindu-templer og meier ned folk for fote. Muslimer gjør det.
·
Jøder skjærer ikke over strupen på Buddhist-munker. Muslimer gjør det.
·
Jøder tar ikke gisler som de halshogger og distribuerer videoopptak av. Muslimer gjør det.
·
Jøder (gjeng)voldtar ikke kvinner i vestlige land. Muslimer gjør det.
·
Jøder er ikke overrepresentert på kriminalstatistikken i vestlige land. Muslimer er det.
·
Jøder banker ikke sine døtre inn i tvangsekteskap. Muslimer gjør det.
·
Jøder lemlester ikke sine kvinner med omskjæring. Muslimer gjør det.
·
Jøder dreper ikke de som faller fra jødedom. Muslimer gjør det.
·
Jøder i vestlige land utgjør ingen terrortrussel. Muslimer gjør det.
·
Jøder har ikke en over 1000-årig historie med væpnede angrep på Europa. Muslimer har det.
·
Den jødiske staten Israel er Midtøstens eneste demokrati. Det har aldri eksistert noen muslimsk stat
som har vært i nærheten av å kunne kalles demokrati, med et minimum av respekt for de mest elementære menneskerettigheter.
·
Muslimene har et forbilde som var en dokumentert pervers pedofil voldtektsmann, landeveisrøver og slavehandler. Noe tilsvarende finnes ikke hos jødene.
Listen kunne gjøres enda lenger, men vi skal stoppe der. Poenget er at skepsisen mot islam og muslimer er basert på et berg av historiske og teologiske fakta, på faktisk oppførsel fra muslimer som man knapt kan åpne en avis uten å lese om. Dette til tross for at halal-mediene både i Norge og andre vestlige land gjør sitt ytterste for å fortie, bagatellisere, bortforklare og benekte mest mulig av all den faenskap islam og muslimer er opphav til døgnet rundt og verden rundt.
Jo da, vi hører hylekoret mot ?stigmatisering? og at man ikke må ?skjære alle over en kam?, både fra muslimer og fra deres politisk korrekte ikke-muslimske terrorist- og barnemorder-lakeier. ?Alle muslimer gjør ikke dette?. Til det er det for det første følgende å si:
Skrev vi at ALLE muslimer kaprer fly og crasher dem inn i skyskrapere ?
Skrev vi at ALLE muslimer sprenger bomber på passasjertog i rushtiden ?
Skrev vi at ALLE muslimer sprenger seg selv i luften på overfyllte busser ?
Skrev vi at ALLE muslimer stormer inn i kirker og hindu-templer, og meier folk ned for fote ?
Skrev vi at ALLE muslimer skjærer over strupen på Buddhist-munker ?
Skrev vi at ALLE muslimer halshugger gisler, og distribuerer videoer av det ?
Hvorvidt muslimske eller andre innvandrere trenger norskkurs skal vi ikke ta stilling til her, men de rabiesbefengte halal-kjøterne som skriker om stigmatisering og å ?skjære alle over med en kam? trenger åpenbart det, de leser et ord som ikke finnes i det de svarer på.
Gruppebetegnelser er noe som har vært brukt i debatter så lenge debatter har eksistert, uten at det har forårsaket noe særlig oppstyr. De aller fleste har vel opplevd å få ufortjent både ros og ris fordi man tilhører en gruppe som på en eller annen måte har utmerket seg, det være seg positivt eller negativt, uten at helvete bryter løs av den grunn. Det formelig hagler med gruppebetegnelser i debatter om lang rekke tema, og ikke alle disse gruppebetegnelsene er like smigrende. Men i det øyeblikk man sier noe om muslimer skal man tydeligvis vedlegge en liste over hele 1.2 milliarden av dem, og krysse av for hver eneste en om utsagnet gjelder vedkommende eller ikke.
Det har vi ikke til hensikt å gjøre. Muslimer får finne seg i å bli omtalt og betraktet som gruppe, de som alle andre, og den omtalen bør basere seg på hvordan de oppfører seg gruppe.
Det er også en annen viktig prinsipiell forskjell på
jødenes situasjon på 30-tallet, og situasjonen til muslimske minoriteter i vestlige og andre ikke-muslimske land i dag. Jødene hadde intet sted de kunne dra til som var deres egen, Israel eksisterte ikke. I dag er det ca 60 muslimske land som muslimer kan dra til hvis de har noe å utsette på hvordan såkalte ?vantro? behandler dem. Men de landene påstår de jo at de har FLYKTET fra ? selv om de er muslimer, for ikke å snakke om hvordan disse statene behandler sine kristne, hinduistiske og andre ikke-muslimske minoriteter. Og så skal de snørrhovne kamel-jockeyene lære OSS hvordan man behandler minoriteter !
Hvem er vår tids jøder?
Både fra muslimene og fra islamofile spyttslikkere forsøker man fra tid til annen å trekke paralleller mellom dagens voksende skepsis og motvilje mot islam og muslimer, og trakasseringen og forfølgelsene av jøder i Tyskland på 30-tallet. Man snakker om muslimene som ?vår tids jøder?. Det er en sammenligning som ikke henger verken på greip, spade, kniv, skje, gaffel eller noen annen form for redskap. Det er en sammenligning som ikke holder vann eller noen annen substans, verken i fast, flytende eller gassform.
I en lederartikkel 26 september tar også Jyllandsposten opp dette og skriver i den forbindelse bl a annet følgende (sitat):
?Sammenligningen er syg og udtryk for infam manipulation.?
Hva annet kan man si til Jyllandsposten enn ?velkommen etter?? Som avisen også meget treffende sier det: ?Vår tids jøder er JØDENE?. Nemlig. Det er jødene som på nytt er ofre for økende vold og trakassering. Den volden og den trakasseringen kommer i første rekke fra muslimene, Europas nye fascistiske herrefolk, godt hjulpet av islamofil ormeyngel blant politikerne og i media, gjerne de samme som søker å fremstille muslimene som ?vår tids jøder?.

02.okt.2007 @ 00:38av Antisosialist

Jeg har aldri sagt noe om at USA er feilfri.
Men i motsetning til dere så mener jeg ikke de har skyld i alt som er galt i verden, eller at enhver muslim er uskyldig og at det aldri noensinne har vært en muslim som har gjort noe galt noe sted.

02.okt.2007 @ 09:19av Aisha

Har ikke du noen muslimske venner? I tilfelle nei, så vet du kanskje ikke hvordan vi er.

02.okt.2007 @ 09:52av Antisosialist

Hva i all verden skal jeg med muslimske venner?
Jeg liker ikke muslimer og ønsker dere ut av Norge, for meg er muslimer med islam som kulturballast den styggeste trusselen Norge noensinne har sett

02.okt.2007 @ 11:40av Aisha

Det sier jo mye om deg da.. gjemmer deg bak navn som Antisosialist, i redsel om å bli avslørt som rasist/nazist i virkeligheten.

02.okt.2007 @ 11:46av Hans Kr.

Jeg ha
r så vidt jeg vet IKKE hevdet at all elendighet i verden skyldes USA. Derimot har du Antisosialist faktum hevdet ved flere anledninger at ALL elendighet i verden, etter din mening skyldes muslimer.
Dermed blir du nok mye mindre nyansert i ditt synspunkt på andre mennesker enn meg. Og det er jo din greie.
Jeg ser at det kan finnes feil blandt muslimer, amerikanere, nordmenn, svensker, kommunister, FrPere, sosialister og forøvrig andre grupper mennesker.
Men jeg stigmatiserer ikke som deg, en hel gruppe mennesker, uansett bakgrunn, slik du gjør.
Jeg har muslimeske venner som jeg faktisk setter høyere enn mange nordmenn, og jeg har muslimske venner som jeg mener er fullstendig rabiate i sine synspunkter.
Det samme gjelder faktisk for en del amerikanske venner.
Og ikke minst norske venner.
Men jeg har de fortsatt som venner, selv om vi kan diskutere vilt hvilke menneskesyn de har.
Og du burde faktum forsøke å få deg noen muslimske venner selv, Antisosialist. De ville mest sannsnynlig bli overrasket over hvor reflekterte flesteparten av de er. Selv om de på enkelte områder har et helt annet syn enn deg.
Men på den annen side ser vi jo av dine skriverier at du er like forstenet i tankegangen som en del fundamentalistiske muslimer, så det vil vel ikke nytte. Uansett.

02.okt.2007 @ 11:50av Aisha

Det var hyggelig og klokt sagt.
Antisosialist, det hjelper ikke å forhåndsdømme alle muslimer. Jeg har mange norske venner som betyr mye for meg og det samme gjelder amerikanske..
Den tankegangen du har, er nesten det samme som Bin Laden har mot USA. Hva er da forskjellen på deg og han? Ikke mye spør du meg.

02.okt.2007 @ 13:43av Antisosialist

Jeg har aldri sagt noe om at muslimer er årsak til alt som er ille på jorden.
Jeg har heller aldir tatt til orde for å invadere muslimske land eller drepe en eneste muslim.
Det jeg derimot ikke under noen omstendigheter ønsker er at islam skal få fotfeste i Norge. Det vil ikke før med seg noe som helst positivt,m bare uendelig mye negativt.
Jeg ser på nazi-Tysklands invasjon av Norge som en bagatell i forhold til den trusselen som kommer fra islam. Verden har aldri sett noe verre

02.okt.2007 @ 21:28av Hans Kr.

Ikke det? Du synes jo det er helt ok at USA invaderte Irak. Og at Israel bomber flkytningeleire sønder og sammen.
Men etter din mening er vel ikke det så farlig siden det bare dreier seg om muslimer, og de som forsøker å flykte fra dette, skal i hvert fall ikke komme til Norge.
For Norge må vi holde rent for den slags meninger og trosretninger.
Det er faktisk mye i det du sier, du tenker på samme måte om muslimer, som Bin Laden om amrikanere.
Og hvis du mener at det NAzistene gjorde i Norge under krigen er en bagatell, synes jeg du burde ta kontakt med noen som opplevde krigen, før de er borte for godt.
Det kan hende at de har litt å fortelle deg.
Utover det kan jeg jo anbefale deg Oscar Magnussons boik, Jeg vil Leve.
Og kanbskje en liten dose norsk «patriotisme» ved å lese om Henry Rinnan.

02.okt.2007 @ 22:31av Antisosialist

Kan ikke huske at jeg forsvart invasjonen av Irak noe spesielt
Israel har rett til å forsvare seg, at terrorgruppene er sleipe nok til å gjemme seg bak kvinner og barn kan de ikke alltid ta hensyn til,
Og jeg sa ikke at nazi-Tyskland invasjon var en bagatell, jeg sa det var en bagatell i forhold til den stygge trusselen vi ser fra islam. Lær deg å lese

03.okt.2007 @ 11:12av Hans Kr.

Da tror jeg du skal lese litt bedre gjennom kommentarene du har postet tidligere her på bloggen til Græsvik.
Ikke bare på dette innlegget, men på flere av innleggene til Fredrik.
Du kommer med sterke beskyldninger mot han, oss som er enig med han, og alle andre som har synspynkter som passer inn i ditt snevre verdensbilde.
Og du skrev faktisk i en forbindelse at du mente det var ok at USA invaderte Irak, fordi folkene i Irak jublet.
Og når du hevder at nazistene var bede en muslimene viser det jo bare hvilket menneskesyn du besitter.
Og jeg begynner faktisk å skjønne hvorfor du ikke TØR å skrive under eget navn.
O

03.okt.2007 @ 20:18av Antisosialist

Det jeg har sagt om Fredrik er at jeg synes han er antiamerikanske, anit-Israel, venstrevridd og PK-er.
det står jeg ved
Hadde respekt for han tidligere, det har jeg ikke lenger

04.okt.2007 @ 22:23av Fredrik

At du ikke har respekt for meg er helt ok, Antisosialist. Det er – forsiktig sagt – veldig gjensidig.

04.okt.2007 @ 23:55av Antisosialist

Godt å høre, det betyr at jeg har fått frem budskapet slik jeg ønsket det
At du ikke liker å høre at noen misliker din antiamerikanske, antiisraelske og antivestlige holdning er jo ikke veldig overraskende

24.okt.2007 @ 18:43av Antisosialist

Hva er det med deg da Fredrik, er lenge siden du har skrevet noe antivestlig her inne. Har du ikke kommet til hektene etter Id ennå eller noe slikt?

04.nov.2007 @ 22:02av Geir

Hei Fredrik! (dette er litt utenom diskusjonen..)
Bloggen din er veldig interessant lesning og jeg synes det er spennende å få høre hvordan du opplever situasjonen i de forskjellige land. Jeg håper du ikke bryr deg om det personer kommenterer på innleggene, kun det positive selvfølgelig. Det er vel kanskje slik man alltid må tenke i ditt yrke.
Du trenger ikke svare på dette, men er det mulig å ha et vanlig familieliv med den risikoen du tar hver dag? Jeg tenker da mest på mine egne framtidsplaner.
Håper dere har et godt nettverk som gjør dere sikre i enhver situasjon. Hvis du kommer til Teheran i nærmeste framtid er det bare å ta kontakt:-)

25.nov.2007 @ 22:40av Fredrik

Et normalt familieliv er utvilsomt vanskelig å kombinere med utstrakt reisevirksomhet.
Jeg har forsøkt, uten særlig hell. Og jeg treffer mange kolleger i tilsvarende situasjon. Det er ikke alltid så lett å forklare folk jeg er glad i hvorfor jeg reiser inn i livsfarlige områder. Det er iallefall mye å forvente at en samboer/kjæreste skal leve sammen med en som tar slike valg.
Hvis du nå søkte et råd, så har jeg bare ett, og det er at du skal gjøre det du føler er riktig for deg!

Døgnet Israel står stille

(Jerusalem/Tel Aviv) Tenk deg at alle skrur av telefonene sine i ett døgn. Det er likevel ingen som ringer. Tenk deg at det ikke kjører noen biler eller motorsykler på veiene, med unntak av en og annen ambulanse. Tenk deg at ingen rundt deg gjør noe i ett døgn. Ikke kjører, ikke spiser og ikke hører på musikk. Alle sendinger på radio og fjernsyn stanser opp.

Dette skjer hvert år i Israel. Det er så stille. Alle butikker er stengt. De som bor ved sjøen rusler kanskje ned til stranda med en bok. Over hele landet går folk i gatene. Motorveiene blir plutselig et eldorado for barn med sykler og skateboard. Det er annerledes – og kan være ganske deilig.

Idet jeg publiserer dette, er den jødiske høytiden Yom Kippur over. I år startet den ved solnedgang 21. september, og varte til solnedgang 22. september. I løpet av de neste par-tre timene fylles israelske restauranter opp av sultne mennesker. Yom Kippur er jødenes forsoningsdag. Det er tid for bønn og faste. Regelen er at alle skal faste dette døgnet. Som hos muslimene gjelder ikke fasten for barn, syke og gravide. Kun nødvendig drikke er tillatt. Fordi jødiske religiøse høytider følger en annen kalender enn vår, faller Yom Kippur ikke alltid på samme dato. Men hvert år en gang i tidsrommet mellom 15. september og 14. oktober.

Yom Kippur/Tel Aviv 2007

Tel Avivs gater er fulle av sultne, spaserende mennesker idet sola går ned. Det er egentlig ikke lov å ta bilder heller, men jeg bevilget meg et unntak for bloggens skyld. Slikt er lettere å komme unna med i Tel Aviv enn i Jerusalem. (Foto: Fredrik)

Yom Kippur-krigen

Under Yom Kippur i 1973, ble Israel angrepet av nabolandene Syria og Egypt (6.oktober). Det var en utfordring å mobilisere store militære styrker på et tidspunkt da radioer var slått av og folk ikke tok telefonen. Men Israel viste igjen militær overlegenhet og var iferd med å vinne da en våpenhvile kom istand 24. oktober. Denne krigen er i ettertid kjent som Yom Kippur-krigen i Israel. Araberne kaller den 1973-krigen.

Alt henger sammen med alt – Oljekrisen

Jeg var bare 6 og et halvt år under Yom Kippur-krigen. Men konsekvensene av krigen rammet også lille meg i Oslo, og gjorde uutslettelig inntrykk. Som straffereaksjon mot vestlige land som støttet Israel under Yom Kippur-krigen, innførte OPEC (for det meste araberstater) oljeboikott og skrudde opp prisene. I Norge ble bensinprisen tredoblet høsten 1973. Åpningstidene for bensinstasjoner ble kraftig regulert, og det ble innført forbud mot kjøring i helgene fra 4. desember, og fram til oljekrisen ble avblåst i februar. En (eller flere?) av disse helgene med kjøreforbud, fikk jeg spent på meg ski, og gikk søndagsturen midt i en av Oslos gater. Opplevelsen er spikret til hukommelsen. Paradoksalt nok var det altså den arabisk-påførte oljekrisen som ga oss opplevelsen av å gå rundt i bilfrie gater, slik jødene gjør på Yom Kippur. (Minner om at ingen hadde skrudd på mobiltelefonene i 1973).

Det var forøvrig en av disse helgene Kong Olav (også han var visst glad i å gå på ski) tok Holmenkollbanen. VG-fotografen Jan Greve tok bilde av Kongen. Bildet virkelig understreket begrepet Folkekonge, og bidro til Kong Olavs popularitet (selv om ingen kan huske at kongen tok trikken verken før eller seinere).

Stille i gatene

Under Yom Kippur i 2000, var jeg på jobb i Jerusalem for å dekke utbruddet av det andre palestinske opprøret (den andre Intifadaen). Da jeg var ferdig med dagens direkteinnslag i TV2-nyhetene, hadde jeg i likhet med en rekke kolleger en utfordring. Vi bodde i den okkuperte delen av Jerusalem (Øst-Jerusalem), men hadde levert våre rapporter fra de israelske fjernsynsstudioene i israelske Vest-Jerusalem. (På grunn av krigen mellom Israel og palestinerne var det gitt tillatelse for kringkasting av nyhetssendinger). Politiet hadde sperret av alle gatene i byen. Kolleger som trosset forbudet mot bilkjøring og snirklet seg forbi sperringene opplevde å få biler steinet av illsinte jøder. Så vi ble tvunget til å gå. Etter en svært lang arbeidsdag (den gang hadde TV2 nyhetssendinger fra 0630-2400) spaserte jeg sammen med ti-femten journalister fra en rekke forskjellige land gjennom Jerusalems gater. Ved flere anledninger kom vi under verbale angrep av folk som forstod at vi jobbet.

En del av mine palestinske venner blir provosert av måten Yom Kippur også rammer deler av de israelsk-okkuperte palestinske områdene, og da spesielt Øst-Jerusalem. Det er store begrensninger på hvor det er lov å kjøre, også for palestinerne. Mange kommer seg ikke på jobb eller skole på grunn av sperringene.
-Vi nekter ikke jødene å spise i fastemåneden Ramadan, sa én til meg i går kveld.

I år falt Yom Kippur sammen med Ramadan. Det gir ekstra utfordringer for en sulten journalist fra Norge, fordi de fleste hotellene overholder fasten. Før Yom Kippur var over satte jeg meg i bilen og kjørte fra Øst-Jerusalem gjennom palestinske Vestbredden. Jeg ankom Tel Aviv idet sola var på vei ned i havet – stor og rød. Nå er jeg sulten. Jødenes Yom Kippur er over og muslimene er iferd med å bryte fasten. Jeg skal ut og spise.

01.okt.2007 @ 08:55av Magne Hestness

Var selv på Vestbredden under Yom Kippur i år. Noen steder arbeidet soldatene andre ikke. Siden man er klar over hvilken dato denne høytiden faller på synes jeg det er på sin plass å i det minste informere om hva folk kan vente seg ved de ulike kontrollpostene og portene, men det skjer altså ikke…

Jeg ble kidnappet av en væpnet gruppe

(Jerusalem) Tidligere denne uken ble jeg kidnappet av en væpnet gruppe. Jeg fikk forholdsvis røff behandling – det var en dramatisk affære. Etter et par timer klarte jeg å rømme.

Dette hendte meg tirsdag 18. september:

Sammen med noen kolleger var jeg på vei for å intervjue en militant opprørsleder. En oberst som leder en geriljagruppe, som har til mål å styrte regjeringen. På vei til obersten ble vi stanset av en gruppe væpnede, maskerte menn. De blokkerte veien både foran og bak vårt kjøretøy. Med halvautomatiske rifler og maskinpistoler slo de raskt til mot meg og resten av teamet på fire. Jeg ble revet ut av bilen og brutalt slengt i bakken. Noen tredde en hette over hodet mitt og gjennomsøkte alle lommer. Jeg ble slengt inn bak i en bil som kjørte avgårde. Forsøk på å kommunisere med resten av teamet ble slått hardt ned på. Noen skrek rett inn i øret mitt at jeg skulle holde kjeft, og hodet ble dyttet hardt ned.
-Hva vil dere? Vi er journalister, sa jeg.
-Hold kjeft, var svaret.

Etter noen minutter stanset bilen, og jeg ble tatt ut, fremdeles med hette over hodet. Jeg ble ført opp en trapp og inn i et hus. Der ble jeg kommandert ned på gulvet. Det var kaldt. En times tid lå jeg og frøs. En av mine kvinnelige kolleger ble tatt ut av de mannlige kidnapperne. De sa at de likte henne. Jeg forsøkte gjentatte ganger å kommunisere med kidnapperne ved å si at jeg var tørst eller måtte på do. Stort sett ble dette møtt med at noen dunket til meg eller ved at jeg fikk et rifleløp presset hardt inn i ryggen. For at jeg ikke skulle fryse, ble jeg kommandert opp i en stilling stående med hendene mot veggen. Så ubehagelig og slitsomt var det at kulden ikke lenger var et problem. Stadig nye gisler ble ført inn i rommet.

Sammen med flere ble jeg så ført ut av bygningen, usikker på hva som ventet meg. Ute ble jeg kommandert ned på magen. Det hørtes ut som om det kun var én vakt som passet på oss. Da jeg hørte at han var opptatt med å gi vann til en kollega like ved, tok jeg sjansen og dro hetta forsiktig opp. Minst åtte kolleger lå på bakken rundt meg. Jeg så kun den ene vakten, og han satt med ryggen til. Forsiktig reiste jeg meg opp og løp. Jeg kom meg vekk. Vakten måtte velge om han skulle forfølge meg, eller om han skulle bli hos de andre. Vaktens valg reddet meg.

Kidnapping

Her blir to av mine kolleger bortført. Hva kidnapperne ville oss, fikk vi aldri vite.
(Foto: Jannicke Boga)

Viktig erfaring

Du lurer kanskje på hvorfor ikke denne episoden nådde avisenes førstesider og Nyhetenes sendinger. Årsaken er at dette var en øvelse. I samarbeid med Forsvaret og et britisk sikkerhetsfirma avvikler TV2 fra tid til annen slike øvelser. Dagen før ble vi kurset i livreddende førstehjelp hos det norske firmaet Nutec.

Kidnappingen fant sted i skogen ved Ulven leir i Hordaland. Tidligere på dagen kjørte vi inn i et minefelt og ble utsatt for et simulert granatangrep (smellene og lyden var virkelig nok).

Dette er dessverre viktig og nødvendig trening. Vi må lære hvordan vi skal forholde oss til forskjellige scenarier i krigs- og krisesituasjoner. Hvordan vi skal komme oss ut av minefelt, hvordan vi skal søke dekning for granater og håndvåpen, og hvordan vi skal forholde oss i en kidnappingssituasjon. Ja, det har faktisk en hensikt å trene på å bli kidnappet. Selv om en øvelse ikke fremkaller frykten som en reell hendelse ville gjort. En slik øvelse får oss til å sette igang en del tankeprosesser som kan være nyttige å ha vært gjennom hvis en virkelig situasjon skulle oppstå.

TV 2 sørger for at alle medarbeidere som skal jobbe i krevende områder gjennomgår et lengre kurs. Dette foregår stort sett i regi av det britiske selskapet AKE. Instruktørene er for det meste tidligere elitesoldater fra SAS (Special Air Service). Det samme selskapet bidrar med sikkerhetstjenester når jeg er på jobb i Irak.

Med jevnlige mellomrom gjenoppfrisker vi kunnskapene med slike øvelser som jeg har skissert her. Mye av det jeg har lært, har jeg fått bruk for. Jeg håper at jeg aldri får bruk for kunnskapene om hvordan det er å få en hette tredd over hodet og så bli ført vekk av en væpnet gruppe.

Det blir stadig farligere å jobbe som journalist. Så langt i år er 137 av mine kolleger drept på oppdrag rundt om i verden.

21.sep.2007 @ 12:20av Hans Kr.

Det skriver at mye av det du har lært på slike kurs har du fått bruk for.
Kan du, uten å komprimitere deg, fortelle noe om det ved anledning?

-Hamas vil drepe meg

(Gaza) Jeg reiser for tiden mellom Gazastripen og Israel. For å si det forsiktig har det alltid vært en utfordring for både temperement og tålmodighet å krysse denne grensa. Jeg har rast gjennom grenseområdet i full fart sammen med besøkende norske statsministere og utenriksministere, men stort sett går det veldig treigt. En gang, under intifadaen for noen år siden, havnet jeg i kryssild da palestinske militante angrep de israelske grensesoldatene. Jeg kastet meg ned og ble liggende på bakken i glohet varme med en skuddsikker vest over meg i en times tid, mens kulene suste begge veier. Underveis førte jeg samtaler både med en redaktør hjemme og den israelske hærens pressekontor. Men det gikk bra. Det gjør helst det! Det eneste som føles sikkert for hver gang jeg er tilbake i regionen og skal krysse ved Erez, som grensa heter på hebraisk, er at rutinene er annerledes. Så også denne gangen.

Å krysse inn til Gaza er stort sett uproblematisk, og går forholdsvis raskt, hvis man har et israelsk pressekort, og det har jeg. Slik er prosedyren (var den i går!):
-Først sjekkes pass og presskort av en israeler væpnet med en M16 rifle. Etter å ha svart smilende nei på spørsmål om jeg har med meg våpen, vinkes jeg videre inn i selve grensestasjonen. På israelsk side er det en gigantisk bygning (minner om noe mellom en flyhangar og sportsarena).
-Så låses jeg via fjerkontrollerte dørlåser inn i en sluse for å få passet sjekket og stemplet av damen bak det skuddsikre glasset. Hun er også bevæpnet og tilhører ett av den israelske hærens grensekompanier.
-Uten å være i direkte kontakt med mennesker låses jeg videre gjennom tre sluser av noen som både ser og hører meg, og som dirigerer meg gjennom labyrintene via høytalere. (Flere kolleger er enige at følelsen man har på vei gjennom sikkerhetssystemet gir deg en fornemmelse av å være en ku på vei inn i slakterhallen og en kosher avliving).
-Gjennom metalldører og sluser kommer jeg ut av bygget via en heisdør av stål (ikke via en heis, men døren er slik som ruller tilside).
-Så er det 100 meters gange gjennom en gang med gitterveggger og metalltak. Taket gir behagelig skygge. Overalt er det kameraer som følger min ferd inn på Gazastripen.
-Turen går videre gjennom en fjernstyrt stålport før jeg må gå ytterligere 200 meter gjennom en tunell av betongvegger og seildukstak. På siste tur inn var jeg overrasket over at tunellen var halvert i lengde – halvparten var rett og slett bombet vekk.
-Der det før satt palestinske grensevakter og passpoliti er det nå bare litt ruiner igjen. Soldatene og politiet tapte borgerkrigen mot Hamas og er forduftet.
-En kilometer unna venter min palestinske sjåfør. Jeg ringer ham, og går han i møte. Han er redd for at israelerne åpner ild hvis han kommer for nærme. Så der går jeg da – helt alene – i ingenmannsland mellom israelerne og Hamas – og håper ingen angriper.
-Først etter å ha kjørt et stykke kommer vi til den første Hamas-kontrollposten. Men de er ikke så veldig interessert i passdetaljene. De kjenner sjåføren min, og en av de mine medbragte Marlboro-kartonger skifter eier.

Jeg tilbringer tid i Gaza for å lage reportasjer og for å se hvordan området har endret seg. Det har gått fra verre til verst for de 1,4 millioner palestinerne som bor på den lille landstipen ved Middelhavet. Voldsnivået er høyt. Det er ikke lenger bare israelske angrep som truer, men kamper mellom rivaliserende palestinske grupper og klaner. Sikkerhetsituasjonen er høyst uoversiktelig, og folk jeg treffer sier at de vil vekk. Men det er ikke så lett.

Jeg returnerer mot grensa for å krysse tilbake til Israel.
Samme Hamas-kontrollpost er bemannet med nye uniformerte menn med veltrimmede skjegg og Kalashnikover. Jeg fisker nok en Marlboro-kartong opp av sekken, og vinkes videre av blide geriljasoldater.
Sola er iferd med å gå ned over Middelhavet, og det er ikke lenge til israelerne stenger terminalen. Jeg går fort over det åpne ingenmannsland og gjennom den halvt istykkerbombede tunellen.
Ved første hindring står en palestiner på rundt tretti år. Med jeans, rosa t-skjorte og bart, ser han ut som mange av sine landsmenn. I hånden har han en velfyllt dokumentmappe. Jeg trykker på ringeklokken, og blir belønnet med noen hebraiske ord fra en høytaler. -Shalom, I am a journalist fra Norway ,sier jeg. Disse ordene får port nummer en til å åpne seg. Sesam, sesam! Jeg ser ingen andre mennesker og går gjennom porten og neste tunell mens den palestinske reisende forteller sin historie.

Souhed Assad Ibrahim Natil er fra Gaza By. Han og brødrene tilhørte Fatahs militære ving – de som tapte borgerkrigen. Brødrene ble drept, og Souhed er på rømmen. Men å være på rømmen i Gaza er ingen enkel oppgave. Han vil vekk fra Gazastripen, for enhver pris.
-Hamas vil drepe meg, sier han.
Tårene velter opp i øynene hans. Gråtende trygler han meg om hjelp.
-Jeg tror ikke det er noe jeg kan gjøre, forklarer jeg.
Han har ingen papirer som forteller hvem han er. Ikke pass eller ID. Hulkende ber han meg hjelpe – gang på gang. Jeg lover å forklare israelerne problemet, straks jeg er gjennom sikkerhetslabyrinten.
Vi sluses sammen gjennom heisdøren, og det går opp for meg at israelerne trolig tror vi to er sammen. Jeg ser mistenksomt på den velfyllte dokumentmappen som iallefall ikke inneholder reisedokumenter.
Jeg forklarer Souhed at han må gå tilbake, at jeg ikke kan ta han med meg gjennom grensestasjonen. Vi står i en metallboks av et rom. Souhed, jeg og dokumentmappen hans. Vår eneste kontakt med omverdenen skjer via en israelsk intercom. Israelerne oppfatter situasjonen og ber Souhed om å gå tilbake. Han nekter å gå, og israelerne nekter å slippe meg videre.
-Jeg er ikke redd for israelske soldater, jeg er bare redd for Gud og Hamas, erklærer han mens tårene triller.
Døren på Gazasiden åpner seg og en palestinsk portør som er klarert av israelerne for å hjelpe til med baggasje kommer inn. Med makt skyver portøren og jeg Souhed tilbake til Gaza.
-Hamas vil drepe meg, gjentar han i det ståldøren ruller igjen mellom oss.

Jeg sluses videre gjennom systemet. En stemme beordrer baggasjen min på et bånd, og sekken forsvinner avgårde. Reglene for å ta med håndbaggasje fra Gaza til Israel er nesten like strenge som for å ta med hånbaggasje ombord i et fly på Sandane eller i Alta.
Så går jeg inn i en tubeformet, trang innretning som ser ut slik tidsmaskiner gjorde i min barndoms science fiction filmer og tegneserier. Dører smelles igjen rundt meg, jeg beordres med armene i været og en metalldings sirkler raskt rundt meg der jeg står i røret. Også jeg gjennomlyses på vei til Israel. Sikkerhetsfolka får se hva jeg har under klærne. Jeg låses videre innover, og bak skuddsikkert glass ser jeg flere personer som studerer computerskjermer. Usikker på om de titter på bilder av en naken nordmann eller baggasjen hans venter jeg på nærmere ordre. Jeg har gjort dette mange ganger, og har for lengst
sluttet å rødme over slikt. Sekken min innhenter meg, og jeg låses ut til passkontrollen.
-Hva skal du gjøre i Israel, spør passkvinnen.
-Spør heller hva jeg gjorde i Gaza, svarer jeg, og blir sendt videre med et smil.
Jeg er glad jeg kan forlate Gaza når jeg vil.

Både hun i passkontrollen og den israelske hærens pressekontor er informert om Souhed.
-We will deal with it, er svaret jeg får når jeg spør hva som skjer.
Jeg tviler på at han slipper ut. Det er mange som vil vekk fra Gaza, men det er ingen som vil ha dem som bor der. Det er vondt hver gang jeg snur ryggen til folk som trygler om hjelp. Men min jobb er å rapportere om hva som skjer. Den er ikke å hjelpe folk vekk fra elendigheten. Så får jeg heller håpe, at reportasjene over tid, bidrar til at noen som trenger det får hjelp.

10.sep.2007 @ 11:21av Hans Kr.

Tøff beretning, Fredrik.
Er dette sikkerhetstiltak som du mener er noe overdrevet, eller er de fullt ut nødvendig?
Man kan vel kanskje se det som du sammenligner med flyplasser. Veldig få om noen blir tatt, sikkerheten ligger i al ALLE vet at denne typen kontroll må man gjennom, og det gjør det dermed vanskelig å bringe med seg ulovlige/farlige gjenstander.
Men hvordan hadde Souhed kommet forbi Hamas kontrollposten?

10.sep.2007 @ 22:22av Mario

Meget sterk historie dette. Jeg håper virkelig det ordnet seg for Souhed… selv om det kanskje ikke er særlig sannsynlig.
Slike beretninger får meg til å virkelig sette pris på hjemlandet mitt.

12.sep.2007 @ 15:33av Fredrik

Hei.
Når det gjelder sikkerheten, så må vel den dessverre være så streng. Hamas sin kontrollpost er nå så langt unna selve grensepasseringen at det ikke er vanskelig å snike seg forbi.
Tror dessverre ikke Souhed slapp ut.

24.sep.2007 @ 20:12av

Jeg planlegger en bedre ferie til midtøsten om 2 år… virker kanskje litt overdrevent å begynne planleggingen nå, men det krever litt å få til innreise til Israel dersom man vil se Petra først. Sist jeg var i Petra er 18 år siden.
Den gang hadde jeg ikke pass fordi det ble konfiskert til jeg skulle reise hjem. Jeg tenkte ikke på at det var unormalt eller om det var lov, engang, å ta fra en norsk statsborger passet.
De trodde kanskje jeg ikke ville reise så mye rundt? men de hadde ikke fått med seg at jeg hadde venner med terrengsykler! Poenget mitt er: det er lenge siden det var enkelt å krysse en grense i midtøsten, og så lenge der ikke er fred blir det ikke enklere.

25.sep.2007 @ 15:22av Fredrik

Mange grenser lar seg ikke krysse lovlig i det hele tatt. Feks mellom Israel og nabolandene Syria og Libanon.
Men mellom Jordan og Israel er det nå åpne grenser. Du kan krysse ved Genesaretsjøen i nord, ved Allenby Bridge mellom Jerusalem og Amman, og ved Rødehavet mellom Eilat og Akaba. Fra Jordan til Israel er det ingen restriksjoner, du får visum på grensa. Hvis du krysser fra Israel til Jordan får du visum på grenseovergangene i nord og sør. Krysser du ved Allenby, må du ha forhåndskjøpt jordansk visum. Dette får du på konsulatet i Oslo.
Forøvrig bør du
unngå israelke stempler i passet og jordanske stempler som viser at du har krysset inn eller ut av Israel. SLike stempler hindrer deg i å reise til en rekke muslimske land. Passkontrollørene er vant til å håndtere dette. Bare gi dem beskjed. Vi som reiser mye her nede, er nødt til å ha flere pass for å håndtere slike situasjoner. God tur!

Bok om Hamas

Azzam Tamimi: Hamas Unwritten Chapters

Azzam Tamimi: Hamas. Unwritten Chapters. London, Hurst & Co, 2007. Engelsk, 344 sider.

Det er skrevet flere bøker om Hamas. Jeg forsøker å komme meg gjennom de fleste, og det er stort sett spennende lesing for en som er mer enn normalt interessert. (Til tross for at alle bøkene jeg har lest har det til felles at de har en akademisk innfallsvinkel).

Hamas er i øyeblikket kanskje den aller viktigste maktfaktoren på palestinsk side. De vant det palestinske valget i januar 2006. Ikke fordi palestinere flest ville ha Hamas i regjering, men fordi de ville straffe det de oppfattet som korrupte ledere fra hovedmotstanderen Fatah (presidentens parti). Vesten boikottet den nye palestinske regjeringen (av 2006). Norge var det første vestlige landet som brøt gjennom boikotten (som først og fremst rammet palestinske flyktninger på Gazastripen). Fatah ga egentlig aldri fra seg makten etter Hamas-seieren, noe som resulterte i en borgerkrig i Gaza tidlig i sommer. Etter borgerkrigen har de to områdene, Gaza og Vestbredden, vært separert. Gazas 1,4 millioner innbyggere er i dag nesten fullstendig isolert, og lever i dypeste fattigdom og elendighet. Hamas er den palestinske gruppen som har stått fremst i den væpnede kampen mot israelsk okkupasjon av palestinske landområder. Derfor har de stor støtte. Men støtten er sterkt fallende nå som palestinerne ser konsekvensene av å ha gitt Hamas i oppdrag å lede dem. Hamas-regjeringen i Gaza er formelt avsatt av presidenten, men de nekter å gå, og beskylder presidenten for å ha gjennomført et kupp.

Tamimis bok om Hamas, forteller om den islamistiske organisasjonens oppbygging. Om hvordan det internasjonale samfunnet (inkludert arabiske land og palestinske ledere) forsøkte å ignorere Hamas altfor lenge. Og om hvordan Hamasledelsen klart å utnytte israelsk naivitet. Han forklarer årsakene til at gruppen høstet så stor popularitet i tiden fram mot valget i 2006. Han forteller om væpnet og politisk kamp for å frigjøre Palestina fra israelsk okkupasjon.

Når man leser politiske bøker, er det viktig å vite hvem som har skrevet dem! Azzam Tamimi er leder for det London-baserte instituttet, Institute of Islamic Political Thought.

En norsk krigskorrespondent forteller

Lise Lindbæk: Brennende Jord

Lise Lindbæk: Brennende Jord. Oslo, Tiden norsk forlag, 1958. (Nytt opplag i 2006 med etterord av journalist-kollega Sigrun Slapgard). 256 sider.

I Brennende Jord forteller Norges første kvinnelige krigsreporter om noen av opplevelsene fra fronten. Hun forteller også litt om sitt eget liv, om familien og om møter med storheter ute i verden. De mest spennende delene av boken handler om da hun reiste rundt i Europa mens fascismen var på fremmarsj på 30-tallet. Lindbæks ekteskap havarerte, og hun ofret samvær med datteren for å dekke dramatiske år som forandret vår verdensdel. Hun lå helt framme i frontlinjen med frivillige som sloss mot fascistene under den spanske borgerkrigen. Senere jobbet hun som journalist for Dagbladet i Europa de første krigsårene, før hun flyktet vekk fra krigen og via omveier kom seg til USA.

En spennende reiseskildring fra en svært spennende tid. Det er fascinerende å lese beretninger som da hun havnet i en skikkelig fyllekule med blandt andre Ernest Hemingway. Hun levde et spennende, heftig, kort og svært egoistisk liv. Det er hun ikke den eneste krigskorrespondenten som har gjort.

(Sigrun Slapgard har skrevet en egen Lindbæk-biografi. Den skal jeg lese snart)