100 journalister drept – så langt i år

Tirsdag 26. juni ble Hamed Sarha skutt ned og drept i Bagdad. Han var på vei hjem fra jobb, da han ble overfalt. 57-åringen ble trolig drept fordi han var journalist. Hamed ble offer nummer 100.

Han startet karrieren før Saddam Hussein tok makten i Irak. I over tretti år har han jobbet for irakiske aviser og magasiner. De siste årene jobbet han for det irakiske nyhetsbyrået. Hamed var gift og hadde fem barn.

214 journalister og mediefolk er drept i Irak siden den amerikansk-ledede invasjonen i mars 2003. De fleste av de drepte er irakere. Siden International News Safety Institute (INSI) startet registreringen av drap på journalister, har ingen konflikt eller krig kostet så mange mediefolk livet, som Irak-krigen. Irak regnes idag som det farligste stedet for journalister å reise til. De få internasjonale journalistene som fremdeles reiser inn i Irak, er avhengig av et sikkerhetsrigg som i stor grad forvansker arbeidet som journalist. Dette gjelder spesielt de av oss som har et vestlig utseende. Derfor er det lokale journalister som gjør mye av arbeidet, og utsetter seg for de største farene.

2006 var ifølge INSI det verste året siden registreringene startet, med 168 drepte journalister. Denne bisarre rekorden ligger an til å bli slått i år.

28.jun.2007 @ 23:19av Hans Kr.

Det er jo ganske utrolig da, at det har blitt sli. At folk rett og slett depes med kaldt blod fordi de forsøker etter beste evne å formidle nyheter, begivenheter og fakta.
Det blir så feil at man skal drepe «budbringeren», etter min innstilling.
Er dette også en av årsakene til at du ikke har vært i Irak på en stund?
Er jo ganske forstålig.

Blair ut av nummer 10

Det startet så bra for Tony Blair. For ti år siden var det en ung mann som overtok boligen i Downing Street nummer 10 etter forgjengeren John Major. En mann som hadde folket bak seg, som skulle modernisere Labour og Storbritannia. Mange mente han håndterte krisen som oppstod rundt monarkiet etter Dianas død på en beundringsverdig måte. Hans store utenrikspolitiske triumf kunne vært arbeidet for fred i Nord-Irland. Hadde det bare ikke vært for George W. Bush.

Tony Blair vil kanskje først og fremst bli husket for sin lojalitet overfor den amerikanske presidenten. For å ha støttet, bidratt til og deltatt i det amerikansk-ledede felttoget i Irak. For å ha sendt britiske soldater i krigen. Soldater som aldri kom hjem i live. For å ha latt seg forlede til å tro at Saddam Hussein satt på masseødeleggelsesvåpen og derfor måtte fjernes med makt. For å ha løyet om hvorfor det var viktig å invadere Irak, og sette livene til mange unge britiske menn på spill. Vennskapet med, og støtten til Bush har nok bidratt mye til hvordan Blair vil bli husket i et historisk perspektiv. Irak-krigen blir av stadig flere oppfattet som et mislykket felttog.

Statsminister Tony Blair gir seg denne uken. Han etterfølges av finansminister Gordon Brown. Brown lå an til å bli Labours statsministerkandidat da Blair til manges overraskelse ble valgt fordi deler av Labour ønsket en sterk fornyelse. Blair ble selve bildet på det unge og moderne. I ti år har rivalen Gordon Brown ventet på at Blair skulle gjøre seg ferdig på toppen av britisk politikk.

London/Parliament

Britisk politikk sett ovenfra: Parlamentet og Westminster. (Foto: Fredrik)

26.jun.2007 @ 19:04av Hans Kr.

Synes du gir en helt ok karakteristikk på Bushpushern lille engelske løpegutt.
Det er helt klart som du sier ikke andre ting som denne lille mannen, som faktisk ettr min mening behynte ganske bar, vil bli husket for.
Fra å være en statsminister med antydning til ryggrad, sank han ned til å bli en parodi, og en skygge av en gal, krigshissen texaner, med en politikk som på sitt beste beskrives med 0, både i stil og utførelse.
Den stor fordelen for Gordon Brown er jo at han ikke har så store spor han skal fylle.
Skulle ikke by på særlige problemer å bli husket for mer enn Tony Blair.

27.jun.2007 @ 00:10av Antisosialist

Ja, tenk at han støttet en politikk for å få vekk Taliban og Saddam, to av sosialistenes store helter. Ikke bra

27.jun.2007 @ 10:42av Hans Kr.

Han støttet et angrep på et land, basert på fullstendig feil opplysninger.
Hvorfor i all verden skal USA og Bushpusheren få lov til å fly rundt å leke Verdenspoliti?
Og hva er resultatet blitt i Irak etter den amerikanske invasjonen?
Tror ikke den jevne iraker synes at de har det sp veldig mye bedre etter at George ogTonys bevæpnede lekesoldater har vært å besøk.
Det er da vel ikke Bush og Blair som skal bestemme hvilke ledere et land skal ha.
Det bør vi faktisk overlate til et lands innbyggere.
Lurer op hvordan nordmenn hadde reagert, hvis Bushpusheren hadde bestemt seg for at den norske rødgrønne regjeringen er farlig for Nato, og må fjernes.
Kan vel hende at Ola Dunk hadde blitt litt grinetet de også.

27.jun.2007 @ 15:52av Antisosialist

Så vidt jeg husker var det veldig mange i Irak som jublet da Saddam falt.
At det har undervurdert kraften til europeiske sosialisteres allierte evne til å skape et veldig utrygt Irak er noe annet.
De som herjer mest i Irak er ikke den jevne iraker, men ekstremister som veldig ofte kommer fra andre muslimdominerte land.
Men greit
Skal vi følge tomsingenes tankegang så bør alle land bare overlates til seg selv, og da er dte heller ingen grunn til å ta imot flyktninger fra land der villdyr herjer

27.jun.2007 @ 21:04av Hans Kr.

Jeg takker for tituleringen tomsing.
Og hvis den titlen henspeiler på at jeg mener at det faktisk er et lands egne innbyggere som bør stå i første rekke, og ta ansvar for sitt land er jeg stolt av min nye tittel.
Forøvrig mener jeg at det faktisk finnes en del andre måter å løse konflikter på, enn å bombe ett land sønder og sammen slik George og Tonys underståtter gjorde i Irak.
Og riktignok var det mange som jublet over Saddams fall, men det de har kanskje funnet ut at den nue diktatoren, Bushpusheren ikke er så veldig mye bedre når det kommer til stykket.
Problemet i Irak i dag er vel at de blir håpløst å få det irakiske folk til selv å snakke sammen, siden den ene delen ikke ønsker å ha USA til stede i landet, og ser på de som en okkupasjonmakt.
Og har vi sette før at USA har gått inn med brask og bram som reddende engler og etter noe tiid måtte krype ut med halen mellom bena.
Er selv av den oppfatning at Saddam burde styrtes, men det skulle de gjort på egen hånd.
Ikke ved hjelp av en okkupasjonstyrke som ikke engang hadde et samtykke fra FN.
Minner om at det faktisk var tilnærmet samlet FN som sto bak den gang man kastettSaddam og hans soldater ut av Kuwait.
Nå er ikke FN-systemet feilfritt, men det finnes faktisk ikke noe alternativ.
Og dermed bør vi ettr min mening forholde oss til vedtak derfra, enten det går i den ene eller andre øsnklig retnong for oss med en vestlig bakgrunn.
Og ekstremister finnes det både på venstre og høyre side i politikken.
Vi har hatt noen flotte eksempler på dem i USA også.
Og som sine «kollegaer» fra annen kultur og trosrettning tar de med seg sine landsmenn i døden.
På lik linje med det som hevdes å komme fra muslimdominerte land.

Hamastan, ikke Palestina

(Ramallah, Vestbredden) Palestinere flest har en drøm om en egen stat. Et selvstendig Palestina fritt for israelske okkupasjonssoldater og ulovlige jødiske bosettinger. For mange er den drømmen nå knust. En selvstendig stat som inkluderer de israelsk-okkuperte områdene på Vestbredden og Gazastripen har vært innen rekkevidde. Om de bare hadde blitt enige om en avtale med Israel.

En to-stats-løsning med Israel og Palestina som to selvstendige stater, blir av mange sett på som en betingelse for at det skal bli fred i regionen. Dette mente også de israelske statsministrene Yitzhak Rabin, Shimon Peres, Ehud Barak og Ariel Sharon. Dette forstår Israels statsminister Ehud Olmert og USAs president George W. Bush.

Men så brøt det ut borgerkrig i de palestinske områdene.
-Dette er en gavepakke til alle de som hater palestinerne og den palestinske saken. Palestinerne dreper hverandre, og sparer Israel for bryet.
Det sier parlamentsmedlem og tidligere regjeringsmedlem Hanan Ashrawi. Hun mener at president Mahmoud Abbas ventet alt for lenge med å erklære unntakstilstand. Nå er palestinerne splittet i to områder, ikke bare geografisk, men også politisk.
-Dette er en borgerkrig mellom to ideologier, mellom to politiske systemer, sier hun og viser til at de ekstreme kreftene nå har seiret over de moderate på Gazastripen.
-Dette er slutten på et større nasjonalt, sekulært system, og begynnelsen på et ideologisk, religiøst lukket system.

Hanan Ashrawi

Parlamentsmedlem Hanan Ashrawi er en av dem som har omdøpt Gaza til Hamastan. Hamas vant krigen og styrer den lille landstripen innerst i Middelhavet. Palestinerne er splittet og for tiden helt ute av stand til å forhandle med Israel.
(Foto: Fredrik)

Islamiseringen av Gaza og den blodige borgerkrigen mellom Hamas og Fatah har gjort det umulig for palestinerne å forhandle med Israel om opprettelsen av en selvstendig stat nå. Palestinerne når trolig ikke målet om selvstendighet hvis de ikke står samlet. Dette er den alvorligste interne palestinske krisen siden selvstyremyndighetene så dagens lys i 1994. Det krever mye av alle de involverte hvis de skal komme ut av denne krisen. Den arabiske liga vil nå forsøke å hjelpe partene til å komme fram til politiske kompromisser. Fatah krever at Hamas gir fra seg regjeringsmakten. Hamas hevder at det de nå har gjort, er å ta den makten de egentlig skulle fått etter valgseieren i januar 2006.

Også moderate palestinske politikere gir den vestlige boikotten av den avsatte Hamasledede regjeringen mye av skylda. Hanan Ashrawi var tidligere medlem av Fatah, og sitter nå som uavhengig kandidat i parlamentet.
-Gaza var som en trykk-koker som måtte eksplodere, sier hun.
-Ved å holde tilbake hjelp, bidro disse landene til å skape en situasjon som endte i borgerkrig. Det var dette Norge forstod da den norske regjeringen valgte å avslutte boikotten.

I stedet for å konsentrere seg om å forhandle fram en avtale med Israel, må palestinske politikere nå bruke tid til å komme fram til en fredsavtale med hverandre.

17.jun.2007 @ 12:20av POB

Græsviks mørkerøde synspunkter kjenner vi. Hamas er en terroristorganisasjon, og norske skattepenger skal ikke gå til terroristorganisasjoner. Dette har EU og USA forstått. Støre viste som vanlig grov uforstand i tjenesten. Ville det tyske nazipartiet ha gjort seg fortjent til norsk støtte? De dannet jo også regjering etter å ha blitt det største partiet ved demokratiske valg i 1933. Nå må Norge slutte å sende våre skattepenger til Hamastan. Som vanlig er det Israel som må ordne opp etter norsk unnfallenhet.

17.jun.2007 @ 12:49av Kjetil

«Et selvstendig Palestina fritt for israelske okkupasjonssoldater og ulovlige jødiske bosettinger.»
Palestina er fritt for Israelske soldater – det har ikke akkurat gått bra…
Ser ikke Græsvik galskapen! Hvorfor kan ikke jøder bo fredelig i palestina? Hvorfor skal Palestina være jøderent?
Israelerene viser seg som et mye bedre folk – i det demokratiet bor det mange arabere og palestinere.
Men det går altså ikke i arabiske land – Det bør ringe en bjelle – det bør være et varsku for et hvert tenkende menneske. For bakenfor denne jøderene tanken ligger det nettopp dette at Israel skal bort…

17.jun.2007 @ 13:15av Egil B

«-Ved å holde tilbake hjelp, bidro disse landene til å skape en situasjon som endte i borgerkrig. Det var dette Norge forstod da den norske regjeringen valgte å avslutte boikotten.»
Hehe…Hanan Ashrawi er dyktig. Som tidligere pressetalskvinne for PLO vet hun å si akkurat det vestlige reportere ønsker å høre.
Som den gangen hun foran et samlet pressekorps vant sympati ved å hevde, at hun som palestiner nedstammer fra de første kristne. At de første kristne faktisk var jøder og at araberne ikke kom til Palestina før en gang på 600-tallet var det visst ingen som lot seg affisere ved…

17.jun.2007 @ 14:57av Fredrik

Kjetil
Israelske soldater står tungt inne i de palestinske områdene. Jeg mener ikke at jøder ikke skal kunne bo i de palestinske områdene, det ville vært rasisme. Det bor jo mange arabere i Israel. Men jeg skriver at de jødiske bosettingene er ulovlige fordi det er slik de defineres av FN og verdenssamfunnet. Og jeg er helt enig med deg i at det ikke har gått særlig bra med palestinske selvstyremyndigheter, og at palestinerne selvfølgelig også må ta skylden for det.
POB.
Mørkerød? Du mener vel at jeg er en rød klut. Det er iallefall slik jeg føler meg av og til:)

17.jun.2007 @ 15:26av Kjetil

Hei igjen.
Jeg vet ikke om du er mørkerød, tror egentlig ikke det. Men uansett – takk for oppklaring angånde bruk av begrepet ulovlige bosetninger.
Kan det være at slike vedtak i FN kommer fordi de arabiske landene kan «lobbyere» FN mye bedre enn Israel. De arabiske og muslimsk dominerte nasjonene utgjør vel noe slik som 50 stater…
OG selv om FN vedtar at det er ulovlig, så kan alle som vil se at her er det noe veldig veldig galt.
Hvilken jøde kunne i dag vist seg offentlig på Gaza-stripen?
Vel – det går mange arabere rundt i Israel, trygt…

19.jun.2007 @ 00:11av Antisosialist

Græsvik er desverre blitt politisk korrekt han også. hadde virkslig stor respekt for deg lenge Fredrik, men den er nå helt fraværende

19.jun.2007 @ 23:40av Stian

Synes du gjøre en strålende jobb jeg Græsvik.

20.jun.2007 @ 09:36av Fredrik

Takk skal du ha Stian!

20.jun.2007 @ 11:36av Hans Kr.

Hvorfor blir man erklært mørkerød, sosialit eller kommunist, bare fordi man som reporter forsøker å gi et litt annet bilde av palestinerne og denne konflikten enn det så mange tydligvis ønsker.
Dette er konflikt som har pågått i mange år, den inneholder mange elementer, og det er lang fra så svart/hvit at Israel er snille og bare beskytter seg selv, mens alle andre er slemme.
Men når Fredrik G, og andre forsøker å gi et nyansert bilde, og kanskje trekke frem frem andre punkter blir der nærmeste erklært for antisionoster.
Merkelig.
Nordmenn har en utrolig tendens til å kun ville se det de synes best om selv.

20.jun.2007 @ 17:16av Antisosialist

Poenget er at det er skammelig å gi Israel skylden for at Hamas og Faatah slåss seg imellom.
Når man gir Israel skylden for det så har jeg ingen problemer med å kalle mannen for unyansert, eller rød

20.jun.2007 @ 22:04av Hans Kr.

Og hvor i all verden har Fredrik G. skrevt at Israel har skylden for konflkiten mellom Hamas og Fatah?
Nå har jeg lest ALT TV2 reporteren har skrevet i denne bloggen siden han startet. Og kan ikke si at jeg et eneste sted, har set at Græsvik har gitt Israel skylden for noe som helst.
At han referer uttaleser fra politisk hold som tar opp dette er jo bare hans plikt. Det er jo derfor han er satt til å gjøre denne jobben.
Men legg ikke refererte uttalelser fa en reporter so, grunnlag for dennes politiske ståsted eller synspunkt, antisosialist.

20.jun.2007 @ 22:49av Antisosialist

Det hørte jeg godt under et innslag på TV2-nyhetene forleden, Græsvig var raskt ute med å forklare at Israel måtta ta sin del av ansvaret, og ut fra måten det ble sagt på så er jeg ikke i tvil om min konklusjon

22.jun.2007 @ 15:46av Hans Kr.

Vi er på vei til en fantastisk verden hvis man skal begynne å bedømme utenrikspolitikere utfra hvordan en lytter/leser/seer tolker utsagnene.
Da kan det bli mange spennende debatter fremover.
Er det mulig?

23.jun.2007 @ 00:19av Hans Kr.

En liten skrivefeil i kommentaren over.
Det skal stå utenriksreprtere, ikke politikere.

23.jun.2007 @ 11:46av Antisosialist

Av og til må man også evne å høre hvordan et budskap blir lagt frem, slik som Græsviks tilfelle. Det er overhodet ingen tvil om at han legger veldig mye av skylden på israel for at Hamas og Fatah slåss seg imellom. Og det er det overhodet ingen grunn til, der må villdyrene ta ansvaret selv, ene og alene

24.jun.2007 @ 00:08av Hans Kr.

Ja, det er din mening.
Jeg synes overhodet ikke at Fredrik G. legger fordeler skyld i det hele tatt i denne konflikte.
Han rapportere om de hendelsene som skjer, og det gjør han etter min mening meget bra, og objektivt.
At NRK har en figur der nede som ikke har kommet til Objektiv når det gjelder stuia av ordboken er en helt annen ting.
Men, det gjelder etter min mening absolutt IKKE herr Græsvik.

25.jun.2007 @ 16:31av Antisosialist@hotmail.com

Så er det vel slik at vi har lov til å være uenige og oppfatte ting på forskjellig måte.
Græsvik er langt unna de verste muslimdiggerene, men jeg kommer aldri til å glemme hans solide antydninger om å gi Israel store deler av skylden for at Hamas og Fatah slåss seg imellom
Etter min mening er det skandaløst dårlig journalistikk

Bok om Irak-krigen: Cobra II

Gordon/Trainor: Cobra II

Michael Gordon og Bernard Trainor: Cobra II. The Inside Story of the Invasion and Occupation of Iraq. Atlantic Books, London 2007. Engelsk, 747 sider.

Dette er nok en bok som handler om mye av det Bush-administrasjonen og Pentagon glemte da de la planene for å angripe Irak. Den handler om de mange feilene som ble gjort før, under og etter krigen.
New York Times journalisten Michael Gordon var embedded med amerikanske styrker under invasjonen i mars og april 2003. Bernard Trainor er pensjonert general fra US Marine Corps.
Dette er spennende militærhistorie. Forfatterne skildrer i detalj flere av de hardeste slagene amerikanerne måtte sloss på vei til Bagdad. Og de beskriver hvordan dårlig planlegging og for få soldater førte til gjentatte tabber. De slakter også det dårlig forberedte forsøket på å etablere en siviladministrasjon rett etter at regimet i Bagdad falt.

16.jun.2007 @ 17:25av Hans Kr.

Med bakgrunn i denne boken, og flere andre bøker, rapporter og betraktninger som har kommet etter invasjonen i Irak, samt den bakgrunn du har fra å dekke konflikten.
Hva vil/kan du si om dette har endret ditt eget syn på om dette var en ivasjon eller en frigjøring?
Med andre ord, har dette fått deg i ettertid til å se konflikten i et annet lys?

16.jun.2007 @ 19:33av Fredrik

En invasjon var det, og forsaavidt ogsaa en frigjoering fra Saddam regimet. Men jeg har hele tiden stilt meg kritisk til begrunnelsen amerikanerne hadde. De fant jo ikke WMD i Irak. Og gjennom hele krigen har stusset paa det faktum at de ser ut til aa mangle en overordnet strategi. Det hele virker veldig amatoermessig.

09.sep.2007 @ 00:34av kent

Eller var det oljen USA var etter ? Hva tror du Fredrik, er sa sitt neste mål Iran og videre Syria ? Noen har hvisket meg det i øret. Hører de har tenkt på en rørlinje (pipeline) som kan frakte oljen sikkert og greit gjennom irak, iran, syria + noen andre land som usa har kontroll over. For å sikre enkle og greie leveranser av olje til statene. Hørt noe om dette ?

09.sep.2007 @ 16:34av Fredrik

Hei.
Ja jeg tror oljen er viktig. Jeg tror USA, ifrykt for at regionen skal destabiliseres og oljeleveransene utbli, av den grunn er mer opptatt av å gå militært inn i denne regionen enn i andre kruttønner. Men mye har jo så langt bare blitt verre og mer ustabilt med amerikanernes inntog i Irak (se oljeprisene). Vi får vel alle – både du og jeg og Bush – håpe på at situasjonen bedres snart og at oljeprisen faller (selv om vi nordmenn taper på det – vi er vel kanskje den nasjonen som har tjent mest pernger på krigen i Irak?)

Islamsk Hellig Krig vil ha fred!

(Tel Aviv) Idag, 13. juni, arrangerte palestinere på Gazastripen en demonstrasjon for fred. Paradoksalt nok er gruppen islamsk hellig krig blandt dem som krever at kampene mellom Hamas og Fatah stanser. Markeringen ble dessverre totalt ignorert av de militante gruppene, som fortsatte kampene rett foran de fredssøkende palestinerne.

Helt siden Hamas vant valget for snart halvannet år siden, har det vært jevnlige sammenstøt mellom rivaliserende palestinske militante grupper. De siste par dagen har volden nådd nye høyder med rundt femti drepte. Det fortelles om fanger som henrettes med nakkeskudd i Gazas gater. Én ble kastet ut fra en femten etasjer høy bygning, og rett i døden. Det er krig mellom parter som er vant til en svært høyt voldsnivå.

Sivilbefolkningen lider mest. Jeg har snakket med palestinske kolleger i Gaza som forteller meg at folk sitter som fanger i husene sine. De tør ikke gå ut fordi det er så mye skyting i gatene. Boligstrøk, byer og flyktningeleire er rene kampsoner. Folk kan ikke gå trygt ut for å skaffe seg mat og vann. Det er livsfarlig å bevege seg utendørs. Fødende kvinner kommer ikke til sykehus fordi ingen tør kjøre dem. Butikker og skoler er stengt. Gaza er iferd med å kollapse.

De er vant til å lide, og de er vant til krig. De kommer seg vel gjennom dette på en eller annen måte, men en borgerkrig kan ødelegge alle muligheter for palestinerne til å bygge en egen, selvstendig stat i de palestinske områdene. Egypt har lenge forsøkt å mekle mellom Hamas og Fatah. En av årsakene til kampene ligger i en maktkamp mellom de to stridende gruppene. Ikke alle Fatahs tilhengere finner seg i Hamas’ demokratiske valgseier. En annen årsak er den generelle frustrasjonen over elendige levekår på Gazastripen. En frustrasjon sterkt forsterket av at Israel og flere vestlige land har valgt å holde tilbake skatte- og bistandspenger til palestinerne. Igjen fordi Hamas vant valget. USA og EU har Hamas på sin liste over terrororganisasjoner.

For utenlandske journalister er det nærmest umulig å jobbe på Gazastripen pga sikkerhetssituasjonen. Det betyr færre reportasjer, og dårligere dekning av konflikten. Det er synd for lesere og seere, men først og fremst for palestinerne.

13.jun.2007 @ 19:33av Antisosiaoist

Du skuffer meg nå Fredrik. Har alltid sett på deg som en dyktg og objektiv reporter, men nå ser det ut til at også du følger PK-sporet og legger all skyld for problemene på israel, EU og USA.
Hva med å kritisere de som sloss så fillene fyker internt?
Når den palestinske befolkning stemmer frem en gruppe som er og blir terrorister så må man også forvente at det får reaksjoner fra verdenssamfunnet.
Er det riktig å gi penger til en gruppe som har erklært at Israel skal bort?

13.jun.2007 @ 19:49av Per Berge

Du skriver : «De er vant til å lide, og de er vant til krig» men burde i aller høyeste grad starte setningen med:
# De er vant til å være gissler #.
Att palAraberne i alle år etter 47 er blitt kynisk brukt som gissler av den Arabiske liga bør snart gå opp for dere journalister. Å gå rundt å tro og mene att palestinerne vil kunne oppnå en frihet er det største luftslottet verden noen gang har ment. Så lenge de finnes disse barbariske elementene i alle de Arabiske nabolandene vil aldri palAraberne få noen frihet. Desverre har ikke vestens media og politikere greid å trekke dette logiske og beviselige fakta. Om Israel aldri så mye vil ha fred blir dette motarbediet fra radikale muslimske og komunistiske krefter. Spiller ingen rolle hva vi i Vesten eller Israel gjør, så lenge alle gode krefter blir motarbeidet fra de som du bla, kaller offer.
Nei Fredrik, dette henger ikke på greip.

13.jun.2007 @ 19:51av Fredrik

hvis du leser det jeg skrev en gang til, vil du se at jeg ikke gir Israel, EU og USA skylden for det som skjer. Jeg skriver at stans i pengeutbetalinger fra disse har ført til et økt frustrasjonsnivå, noe som igjen har bidratt til den spente situasjonen. Jeg tar altså ikke stilling til om det var riktig å stanse pengeutbetalingene eller ikke. Det får andre ta stilling til. Jeg peker altså på følgende av politikken EU, USA og Israel fører overfor palestinske myndigheter. Jeg har ingen problemer med å forstå at mange israelere ønsker å boikotte en Hamas-ledet regjering med den blodige historien som ligger i forholdet mellom Hamas og Israel. Men nettopp fordi jeg fortsatt ønsker å oppfattes som en dyktig og objektiv reporter (takk for det!), vil jeg ikke presse mine meninger om dette på lesere og seere.

13.jun.2007 @ 19:59av Fredrik

Til Per Berge
Vi er vel enige om at den palestinske sivilbefolkningen er den lidende part i den konflikten som nå pågår på Gazastripen? De er også en lidende part når palestinske militante organisasjoner fører krig med Israel.
I alle konflikter jeg har dekket, er det først og fremst sivilbefolkningen som er offerene.
Som i forrige kommentar: Jeg rapporterer verden slik jeg opplever den. Som journalist synes jeg ikke det er min oppgave å fordele skyld, slik du gjør.

13.jun.2007 @ 20:08av Egil B

Det er helt utrolig at norske kommentatorer er fullstendig ute av stand til å legge noe som helst skyld på arabiske skuldre. Odd Karsten Tveit kom med den samme «analysen» på P2 i morges; at dette skyldes den manglende anerkjennelsen av Hamas som regjeringsparti. At Hamas står for en hatideologi som vi i Europa heldigvis har vært forskånet for siden 1945 nevnes selvfølgelig ikke.

13.jun.2007 @ 20:11av Antisosialist

Indirekte så gir du israel, USA og EU skylden når du trekker opp dette med stans i pengeutbetalingene. Det var noe den palestisnke befolkning bad om og fikk innvilget når de var dumme nok til å velge inn Hamas. Det man gjør får sin konsekvens, og flertallet av den palestinske befolkningen har fått nøyaktig det de har bedt om.

13.jun.2007 @ 20:28av Per Berge

Takk for ett greit svar Fredrik.
Eneste jeg savner fra media er att det frsmtilles slik det er for begge parter. Må aldri glemme alle de Israelske sivile som også lider selv om de materielt sett har det mye bedre. Att journalister ikke fordler skyld har jeg den fulle forståelse for, men att midtøsten konflikten er blitt meget ensidig fremstilt i media særlig her i Europa er vel ingen nyhet.
Kansje der det trengs en endrig Fredrik? Att flere begynner å ta litt hardere i mot Arabisk side? Vi er blitt servert en feilaktig fremstilling i så mange tiår nå att folk flest ikke greier skille realiteter fra den pro-Arabisk propaganda. Vi må med andre slutte å se hele konflikten i enkelt episoder men heller lære oss hva som ligger i bunnen for
problemene til palAraberne.
Tro meg Fredrik jeg skulle så gjerne sett dette folket frie som meg og deg men har ingen tro på att det vil skje i min tid. Da må det en total endring i fremstillingen både hos media og politisk hold. Arabiske liga`s gisseltagning av disse i hovedsak Jordanere (70-80%) må ta en slutt og media må fortelle dette uten å ta hensyn til evnt, sårede følelser. Ingen bryr seg med tross alt om Israelere blir såret av fremstillingen.
Media har både plikt og makt til å fortelle hele sannheten.
Ja de siviles tap og terrorfrykt er viktig å få frem, men disse vil fortsatt lide inntil verden setter ned foten for de regimene og onde kreftene som står bak. Jeg betviler ikke din kunskap men kansje jeg gjerne skulle set hele medias rolle hadde turt litt mer. Arabiske redaktører og journalister viste tross alt en mye sterkere integritet og visjonær vilje under mohamd karikatur bråket. Vestens media derimot syns jeg la seg på rygg alt for lett. Disse sakene henger tross alt sammen, noe du er fullt ut klar over.
Med ett ærlig ønske om fred i midtøsten.
Mvh: : Per.

13.jun.2007 @ 23:18av daniel

Hei Fredrik!
Du prøver å fremstå som objektiv midtøsten kommentator, jeg har fulgt
dine kommentarer i lang tid og har forstått att du for lenge siden tok side med araberne. Noen av dine reportasjer har vært helt forkastlige, ikke prøv å kamuflere deg bak noen positive setninger om Israel.
Bare det att du nevner att Israel skulle betale noe penger til Hamas og resten av terroristgjengene som ønsker å utslette staten Israel gjør meg kvalm.
Gaza ble levert til Palestinere for ett år siden, resultatet ser du idag!!!
Ikke kom med dine historier om den arabiske befolkningen som lider, araberne har valgt dette selv!!
Hvis 67 års grenserne hadde vært så hellige for arabere, hvorfor ønsket de å jage jødene vekk fra disse grensene før 6 dagers krigen som det virkelig heter ?!
Har du begynt å skrive om historien, siden du tørr å gi ett nytt navn til denne krigen!
Skriv heller om livet i Israel og fortell til normenn att Israel er ikke lenger en jaffa appelsinstat, men ett hypermodern samfunn som resten av verden har mye å lære av, fortell også att mesteparten av Israelene ønsker fred, men for å skape fred må man ha to parter og dessverre finnes ikke
den andre parten.
Du sitter trygt i Israel, ingen som angriper deg der, uansett hvor ktirisk du er til Israel. prøv å gjøre det samme i Gaza så kanskje du er så heldig å bli kidnappet så kan endelig få skrevet en «insde story» . For å gjøre jobben din lettere kan du bare henvise dine lesere til en av de israelske avisene hvor de kan få mye god og kritisk infomasjon.

14.jun.2007 @ 01:24av Olds69

En frustrasjon sterkt forsterket av at Israel og flere vestlige land har valgt å holde tilbake skatte- og bistandspenger til palestinerne.
Hvordan i alle dager kan du påstå at vestlige land har valgt å holde tilbake bistandsmidler til palestinerne?
IMF rapporter følgende:
“Donor financing to support the central government’s recurrent budget operations reached some $420 million in the period April–September (Table 2). This was significantly higher than the $230 million in external support received in the same period last year and even higher than the $350 million received in the whole of 2005.”
I tillegg kommer alle millionene som penger som flyter inn til terroristene i Hamas…
Må jeg minne deg på Hamas represetanten
Mushir al-Masri ble stoppet med 2 millioner dollar på grensen mellom Egypt og Gaza (på tur inn i Gasa). Mahmoud Zahar (Hamas) hadde med seg over 20 millioner i udokumenterte midler etter en tur i muslimske land,Hvem vet hvor mange Hamas medlemmer som har kommet seg over grensen med sine millioner festet til kroppen.
FNs observatør i Rafah Pietro Pistolese hevder at Fatah har kanalisert 60 millioner dollar gjennom grenseposten i Rafah.
Er det en ting de IKKE mangler så er det penger, problemet er å få Palestinerene til å bruke pengene på lønninger og ikke våpen. DET er et problem som ikke løses med å sende fere millioner.
Olds69

14.jun.2007 @ 16:45av Fredrik

Ja midtøsten engasjerer!
Til siste kommentar. Vestlige land har holdt tilbake penger, og forklart hvorfor nemlig at de ikke ønsker å gi penger til en Hamasledet regjering.
Til Daniel.
Jeg har nylig vært i Gaza. Det er dessverre slik at sikkerhetssituasjonen ikke tillater det nå, og ja jeg er stort sett mye tryggere i Israel.
Jeg ønsker ikke å bruke uttrykket seks-dagers-krigen, fordi det er et begrep valgt av den ene parten.
Foreslår at du leser litt i bloggen min, om befolkningen i Sderot bla. så vil du kanskje bli overrasket?
Forøvrig er det viktig at vi holder denne debatten på et anstendig nivå, og ikke lar følelsene ta overhånd.

14.jun.2007 @ 18:57av Antisosialist

Anstendig nivå er greit, men jeg misliker PK-stilen der man mer eller mindre fritar palestinerene for ansvar. Det er palestinerene, og de alene som har alt ansvar for det som nå skjer.
Jeg er skuffet over deg Fredrik, ikke helt slik jeg husker deg fra min tid i Libanon

15.jun.2007 @ 00:01av olds69

Fredrik da,
Leser du ikke hva som står i posten min?
Vestlige land har da ikke holdt tilbake penger til palestina.
Hvordan kan en hevde det når var en ØKNING i bistand på 80%? (i perioden)
Vestlige regjenringer stanset støtten til REGJERINGEN, men de er da ikke det palistinske folket.
I tillegg kommer de milliarder av kroner som Hamas får i UDOKUMENTERTE midler fra muslimske land, hvor blir det av disse pengene? går de til bare til våpenkjøp?
Olds69

15.jun.2007 @ 16:18av Huldra

Det er absolutt ingen tragedie for noen, iallefall ikke
for norske seere og lyttere. Græsvik’s totale slagside i konflikten er vel kjent.
Nå har også Norges såkalte «utenriksminister» gått ut og flagget fortsatt økonomisk og «moralsk» støtte til terroristenes forsøk på å massakrere hverandre.
Det er forsåvidt greit, men denne støtten blir også brukt til innkjøp av raketter og tungt artelleri til bruk i terroristenes uttalete agenda for å utslette Midt-Østens eneste demokrati – Israel.
Denne sosialistsøpla som sitter i regjering burde skamme seg. Nasjonalsosialismen (Nazismen) blomstret også opp ved å bli næret av stadig eskalerende verbal jødehets, og
kulminerte i historiens verste massemord.
Jeg skammer meg over å være norsk, nå.

15.jun.2007 @ 17:56av Birger

Fredrik Græsvik
Du skriver at Israel og flere vestlige land har valgt å boikotte Hamas-regjeringen på grunn av at Hamas vant valget. Jeg trodde at grunnen til den internasjonale boikotten var at Hamas-regjeringen ikke etterkom tre meget
enkle og fundamentale krav:
1. Anerkjenn staten Israels rett til å eksistere.
2. Avstå fra vold.
3. Anerkjenn avtaler tidligere inngått mellom de Palestinske selvstyremyndighetene og andre parter.
Slik jeg har forstått det er grunnlaget for boikotten var altså IKKE at Hamas vant valget, men at deres regjering ikke etterkom disse tre kravene. Hvis Hamas-regjeringen hadde etterkommet disse tre kravene, så ville ikke vesten hatt noe grunnlag for å fortsette boikotten nettopp på grunn av at Hamas-regjeringen er lovlig valgt.
Hvis dette stemmer er dette en vesentlig forskjell som desverre ikke er kommet tydelig frem.
Det hadde vært interessant å høre ditt syn på dette.

15.jun.2007 @ 20:43av Fredrik

Birger, Leser du en gang til, ser du at jeg ikke skrev at Hamas ble boikottet fordi Hama vant valget. Jeg skrev at vestlige land boikottet palestinerne fordi Hamas vant valget. Begrunnelsen har vært de punktene som du helt riktig ramser opp.
Dette har jeg forklart i en rekke reportasjer, men jeg ramser ikke opp begrunnelsen hver gang jeg henviser til boikotten.
Fredrik

16.jun.2007 @ 10:50av Hans Kr.

Ganske tøff påstand du slenger ut, «Huldra», det hadde kanskje vært på son plass å være litt mer spesifikk.
Særlig det du hevder er «Græsviks totale slagside i konflikten» som er vel kjent, etter ditt utsagn.
Fredrk Græsvik og TV2 er vel de av norkse medier som har gitt det mest balanserte synet på den konflikten som har pågått i midtøsten i over et halvt århundre.
Men du sitter da sikkert på bedre informasjon enn oss andre, siden du hevder ditt syn på den måten.
De siste dagers hendelser visr jo nettopp hvor vansklig og uoversiktlig situasjonen er på Gazastripen og på Vestbredden.
Det er jo klart og tydlig at de indre motsetningene er vel så store som de ytre blandt en del palestinere.
Og da er det ikke enkelt for noen å komme med hverken fredsforslag eller andre tanker for å få dette sinnsvake blodbadet til å opphøre.
Og hvis vi skal sitte her hjemme å tro på at det kun er Israel som er den lidene part, blir det jo helt absurd.
Israel har faktisk fått lov å herje mer eller mindre som de vil i mange år, i stor grad pga verdens kollektive dårlige samvittighet for det de ble utsatt for under Nazi-styret i Tyskland.
Dermed har faktisk verdensoponionen sittet rolig å sett på at
Israelere i stror grad begår en del av de samme overgrep overfor palestiner som de selv ble utsatt for under Holocoust.
Hadde verdensopinionen satt ned foten tidligere, og ikke latt Israel forsvre seg selv med alle de midler de har til rådighet, hadde vi helt klart hatt en annen situasjon enn det vi har i dag.

17.jun.2007 @ 12:04av Dexter

Hans Kr. skriver: «Dermed har faktisk verdensoponionen sittet rolig å sett på at Israelere i stror grad begår en del av de samme overgrep overfor palestiner som de selv ble utsatt for under Holocoust». Du vet Hans Kr. virkelig ikke hva du snakker om. Jeg foreslår at du leser litt fra Holocoust-historien. Les hvordan mennesker i alle aldre ble behandlet av Tyskland. Tror du virkelig at israelere i stor grad begår en del av de samme overgrep som tyskerne gjorde mot jødene? Jeg rister på hodet.

18.jun.2007 @ 05:11av Sharon

I think you do you a phemenal job giving it real.

18.jun.2007 @ 23:12av daniel

Hei Fredrik:)
Har du tatt kvelden?
Hvorfor rapporterer du ikke om 2 Fatah flyktninger som ble drept idag
og 10 mennesker som ble skadet av Hamas folk som kastet håndgranater i Erez grenseovergang:
At least two Palestinians were killed and over 10 wounded Monday evening in a shooting attack near the Erez border crossing.
The IDF said the casualties were all caused by Palestinian attackers, who hurled a hand grenade and fired bursts of automatic weapons fire at a group of dozens of people huddled in a concrete tunnel on the Gaza side of the crossing as they sought to flee the coastal strip.
«The casualties are from the Palestinian fire,» Maj. Tal Evram, an army spokesman said. «The incident is primarily a Palestinian terror attac on Palestinians.
( kilde: www.jpost.com eller www.CNN.com)
Forøvrig klarer jeg å holde debatten i meget anstendig nivå, men når motparten bare rapporterer saker som han ønsker å rapportere og ser bort i fra viktige ting som skjer hos den andre parten blir jeg provosert.
Hilsen Daniel

19.jun.2007 @ 17:25av Hans Kr.

Dexter:
Jeg skriver:
«Dermed har faktisk verdensoponionen sittet rolig å sett på at Israelere i stror grad begår en del av de samme overgrep overfor palestiner som de selv ble utsatt for under Holocoust».
Og det hevder du er feil, og at jeg bør lese min historie.
Har gjort det siste.
Og jeg skriver: «i stor grad begår en DEL av de samme overgrep»
Har du glemt de palestinske flyktningeleirene Zabra og Chatilla?
Hva gjorde israelske soldater der?
Og israelerne svarte guttunger som kastet stein med gummikuler, batonger og tanks under intifadaen for noen år tilbake.
Jeg sier IKKE at ikke palestinerne har begått grusomme handlinger. For det VET jeg at de har. Massakren under OL i mUnchen er et eksempel. Og dere terrorisering av israel med sine rakettangrep er etter min mening helt utilgivlig.
Men det redferdiggjør fremdeles ikke at Israel gjør som de gjør i mange situasjoner, like lite som at palestinerne gjør det.
Denne konflikten burde kunne løses uten at man tyr til vold, som etter min mening bare avler ny vold.
Og Fredrik Græsvik har vel ved sine reportasjer beskrevet at denne konflikten er mye mer enn bare svart/hvit.
Rist på hodet så mye du vil av meg Dexter, fordi jeg har et synspunkt du ike liker. Det har du full rett til.
På samme linje som jeg har full rett til å være uenig med deg.
Min oppriktige mening er at både palestinere, og israelere har begått store mengder overgrep mot hverandre i denne konflikten.
MEn i stor grad tillater verdensamfunnet mer fra israelsk, enn man gjør fra palestinsk side.
Og der er jeg tilbake til den kollektive dårlige samvittigheten.

20.jun.2007 @ 10:10av Fredrik

Flott at dere debatterer her!
Jeg har dekket denne konflikten i over 13 år for TV2. Det er alltid slik at hvis jeg lager en sak om konflikten mellom israelere og palestinere, så kommer det mange tilbakemeldinger – ofte med sterkt innhold (de verste lukes ut ør de når disse sidene). Vil gjerne at dette skal være fora for sterke meninger – men uten at noen får bruke disse sidene til å komme med rasistiske utsagn.
Daniel, du lurer på om jeg har sluttet å dekke denne konflikten. Det er ikke meningen at dette skal være en nyhetsside som oppdaterer leserne til ehver tid. Her skriver jeg av og til, når jeg har tid. Det er ikke meningen at jeg skal jobbe 24/7, selv om det av og til føles som om jeg gjør det. Pt er jeg i Norge, og går nå ut
i ferie. For nyheter henviser jeg til TV2 Nyhetene eller lenkene som ligger på Forsiden.
For ordens skyld ønsker jeg å understreke at vi (TV2 og de fleste norske medier) i snitt har viet langt mer plass til palestinske aksjoner som dreper israelere, enn israelske aksjoner som dreper palestinere. Årsaken til dette er at dødelige palestinske aksjoner ofte får større politiske og menneskelige følger enn aksjoner gjennomført av IDF (Israel). Det er altså ikke riktig som mange «Israel-venner» hevder at vi aldri dekker palestinske aksjoner mot Israel. MEN! Det er langt færre palestinske aksjoner med dødelig utfall. Jeg tror dette er noe av grunnen til at mange beskylder oss journalister for å ha en slagside når det gjelder denne konflikten. Når jeg snakker med kolleger fra andre vestlige land, forteller de meg at de rammes av de samme beskyldningene – alltid. Hvis beskyldningene stemmer, er det ganske eksepsjonelt. Det betyr at vestlige medier konsekvent sender journalister uten nødvendig forståelse for objektivitet og grunnleggende journalistikk til midtøsten – denne kanskje mest komplekse av alle konflikter. Altså at alle redaktører og utsendte journalister har en felles skjult agenda. Det er selvfølgelig ikke riktig. Det er riktig at journalister har en tendens til å fortelle offerets historie, men det utelukker ikke vårt ansvar til å forsøke å dekke konflikten fra alle sider. Merker at dere som kritiserer meg for midtøstendekningen ofte er raske i avtrekkeren og i å trekke konklusjoner. Da vil jeg gjerne sende et spørsmål tilbake. Hvilket motiv skulle jeg ha for å drive dårlig journalistikk, og hvorfor skulle jeg ha interesse av å ta den ene sidens parti?
Fredrik

20.jun.2007 @ 18:40av Antisosialist

Nå vet vi jo at norsk media har betydelig flere røde velgere enn hva som er tilfellet ved valgene. Det viser også igjen i store deler av media, med noen få hederlige unntak. Tv2 og Nettavisen er langt på vei de eneste av de større mediene som kan kalles noenlunde nøytrale. Iallefall så har de vært det. Desverre ser man konturene av at dette er i ferd med å endre seg etter et visst eierskifte, og verre blir det vel med ny TV2-sjef.
Den røde slagsiden vises også igjen i dekningen av midtøsten-konflikten.
Jeg rystes når noen i ramme alvor gir Israel skylden for at Hamas og Fatah slåss seg inellom. Når man kan finne på å ta slike meninger i sin munn så er man ikke i nærheten av å være nøytral eller objektiv.
Jeg skal ikke påstå at du er den verste Gresvik, ikke på langt nær. Odd Karsten Tveit er betydelig verre.
Men jeg er likevel skuffet over deg Fredrik, og hadde trodd bedre om deg.
God ferie

-Okkupasjonen var en tabbe

(Jerusalem) Femte juni 1967 ga kaptein Rafi Benvenisti soldatene sine ordre om å angripe en jordansk posisjon i Øst-Jerusalem. De angrep med granater og håndvåpen. Mange jordanske soldater ble drept i angrepet i bydelen som idag heter Abu Tor. Benvenisti mistet én mann. Fem ble skadd.

Rafi BenvenistiRafi Benvenisti på taket av villaen han bor i, i den israelske delen av Jerusalem. Herfra har han utsikt til de arabiske og okkuperte delene av byen. I bakgrunnen skimtes den gullbelagte kuppelen på Klippemoskeen. (Foto: Fredrik)

Den tretti år gamle kompanisjefen ledet sine menn videre inn i det som da var Jordan, på vestbredden av Jordan-elven. Kompaniet var den første israelske enheten som inntok Betlehem. Det kirkelige overhodet i Fødselskirken ba de israelske soldatene om å spare byens befolkning. Betlehem var falt. Krigen varte bare i seks dager, men okkupasjonen pågår fortsatt – førti år senere.

Benvenisti er overbevist om at det var riktig av Israel å angripe, for å redde den jødiske statens eksistens.
-Det var en seier over styrker som var bygd opp for å ødelegge Israel. Det var slik vi så det.
Men han mener det var en tabbe ikke å gi fra seg Vestbredden og Gaza etter at krigen var over.
-Når du seirer, og tar land, får du også kontroll og ansvar over et folk, sier Benvenisti.
-Problemet er at du må gi dette folket et håp. Du må gi de det de vil ha, og de vil ha sin egen stat. Når du okkuperer området som er basis for denne staten, må du møte dem med kompromisser. Lederne våre må forstå at en to-stats-løsning er det riktige. Resultatet av krigen så i starten ut til å være bra for oss. Men ganske snart gikk det opp for oss til hvilken pris vi okkuperte de palestinske landområdene. Vi betaler fortsatt for dette idag – og vi betaler dyrt.

-Hva skulle Israel gjort annerledes? spør jeg.
-Jeg tror at hvis Israel hadde forsøkt mer aktivt å komme fram til en fredsløsning med palestinerne, og hvis de arabiske landene ikke hadde tvunget palestinerne til ikke å annerkjenne Israel, så kunne mye vært annerledes idag, svarer han.
Disse ordene kommer fra en av dem som okkuperte landområdene palestinerne gjør krav på.

Benvenisti tror han har mange israelere med seg når han sier at Israel må trekke seg helt ut fra Vestbredden og Gaza, og la palestinerne opprette sin egen selvstendige stat.
Selv øst-Jerusalem er Benvenisti villig til å gi slipp på.
-Vi vil aldri gi opp retten til å besøke Klagemuren, men det må kommes fram til kompromisser mellom de tre religionene [jødedommen, kristendommen og islam], slik at alle får adgang til de hellige stedene.

Jerusalem: Klagemuren og Al Aksa moskeen
Jødenes helligste plass, Klagemuren, ligger i den israelsk-okkuperte Gamlebyen i Jerusalem.
Oppe til høyre er kuppelen på Al Aksa moskeen. (Foto: Fredrik)

Rafi Benvenisti ble pensjonert fra det israelske forsvaret (IDF) som oberstløytnant, etter å ha kjempet i fem kriger (Suez i ’56, de israelsk-arabiske krigene i ’67 og ’73, Libanon-krigene i ’78 og ’82). Han er en av mange som har satt livet på spill for Israel. Men han mener at politikerne har sviktet, og at mer kunne vært gjort for komme fram til en varig fredsavtale med palestinerne.

08.jun.2007 @ 19:46av Hans Kr.

Bra vinkling Fredrik.
Og interessante synspunkter fra en person som jo faktisk har vært en vesentlig del av det israelske systemet.
Hvis det er nok personer i Israel med denne holdningen, burde det kanskje også snart være grunnlag fr et skikkelig fredsalternativ..
Istedenfor denne stadige gjengjeldelsess-prossessen.
Øye for øye og tann for tann har nå i 40 år vist at ikke nytter.Dermed bør noen kanskje snart innse at man MÅ begynne å tenke i nye baner.

09.jun.2007 @ 16:06av Fredrik Græsvik

ja. Benvenisti var en av hovedarkitektene bak den israelsk-jordanske fredsavtalen i 1995. Han hadde ansvaret for å tegne opp de økonomiske sidene av avtalen, og jobbet tett med utenriksminister og senere statsminister Shimon Peres.

12.jun.2007 @ 00:47av

Hei Fredrik
Du som har opplevd denne konflikten på nært hold og følt den på kroppen av og til, er det mulig å forklare noenlunde forståelig og lettfattelig hvorfor den har blitt så fastlåst som den har blitt?
Benvenisti forklarer jo utgangspunktet men hvorfor har det så gæli som det har blitt? Og hvorfor ser det ut som at det er klin umulig å løse denne floken?

12.jun.2007 @ 16:20av Fredrik Græsvik

Ikke kort! Det er jo å forklare konflikten jeg forsøker å gjøre gjennom reportasjene mine. Men jeg tror at et stikkord for hvorfor det er så fastlåst er HAT. Hat bygd opp gjennom generasjoner.

En varm hilsen fra en fredelig sandstrand

(Frishman Beach – Tel Aviv) Tidlig juni i Tel Aviv. Den deiligste tiden av året her. Jeg har rigget meg til på en av strendene i byen. Her helt innerst i Middelhavet er vannet godt og varmt også tidlig på sommeren. Jeg har allerede vært ute i vannet en tur. Hoppet inn i de frådende bølgene. Svømt under vann mens pusten sakte siver ut av meg, så opp til overflaten igjen. Lekt i sjøen som en unge.

For 12 shekel (ca 17,-NOK) har jeg leid meg en seng ved vannkanten. En servitør kommer med biter av kald vannmelon, cappucino og milk shake. Livet er ganske deilig i blandt. Jeg pusser olje og krem vekk fra solbrillene og fisker en bok om krigen i Irak opp av sekken. Når jeg blir lei lav å lese, legger jeg meg på maven, plugger MP3-spilleren i ørene, så lukker jeg øynene og forsvinner til en annen verden, mens en forsiktig bris fra havet sørger for at det ikke blir for hett.

På sengene til venstre for meg ligger tre nydelige israelske jenter i 20-års-alderen og soler seg. Til høyre, skjermet av to parasoller, sitter et russisk-talende ektepar og spiser medbrakt niste. De drikker øl fra flasker, bryter biter av brødet som de dypper i Hummus. De har med seg nedsyltede agurker og rødbeter, og masse frukt. Etter en stund sovner han. Snorkingen når meg såvidt gjennom suset fra bølgene. Litt lenger vekk sitter to unge gutter. De røyker vannpipe og plystrer etter bikinikledde jenter som går langs stranden. En og annen jogger farer forbi. De løper der sanden er hardest, helt nede ved vannkanten. Noen av joggerne har en hund pesende på slep. Småbarnsforeldre går ut i det brusende vannet med unger som hyler av begeistring når vannet slår mot dem.

Fra tid til annen brytes stillheten av badevakten som kommer med sine skingrende advarsler til de som svømmer for langt ut. Når folk ikke respekterer det røde flagget hans, slår han mikrofonen på, og roper vekselvis hebraiske, russiske og engelske gloser til de badende langt der ute – gjennom en rekke høytalere montert på taket av vakttårnet.
Tel Aviv Beach
Hadde det ikke vært for det israelske flagget som vaier ved siden av det røde, kunne du tatt tårnet for å være på en strand i California – og tenkt at Pamela Andersson hvert øyeblikk ville komme løpende ned fra tårnet med flagrende hår og rød bikini for å redde en heldig stakkar. Det tenker iallefall jeg. (Foto: Fredrik)

I femten år har jeg hatt gleden av å bruke Tel Avivs strender. Det er ikke så mange badende her som det pleide å være. Konflikter og kriger skremmer vekk turister og besøkende. Etter fjorårets krig med Hisbollah er det ventet en dramatisk nedgang i år. De stadige væpnede sammenstøtene med palestinerne skremmer enda flere vekk. Folk finner andre, fredeligere reisemål.

Jeg stikker føttene ned i den varme sanden. Det er godt. To Cobra angrepshelikoptere med raketter festet til sidene flyr sørover – kanskje på vei til Gaza? Med jevne mellomrom flyr overvåkingsfly lavt langs stranden – disse flyene følger hele kyststripen for å forhindre uønskede inntrengere i å komme sjøveien. Bomber har blitt plantet på badestrendene før. Det er skyfritt og tjuefem grader i skyggen. Det russisktalende ekteparet hopper opp og ned ute i bølgene, iført hver sin glorete badehette. De tre jentene tar på seg uniformene sine, henger rifler og maskinpistoler over skuldrene, og går opp fra stranden. Kanskje de har en krig de må krige? To angrepshelikoptere av typen Apache kommer flyvende sørfra – uten raketter. Kanskje de kommer fra Gaza?

Det er deilig å ligge sånn på stranda en fridag, og kjenne sola varme.

6 dager med krig, 40 år med konflikt og okkupasjon

(Tel Aviv) Om kvelden 4. juni 1967 ga Israels daværende statsminister, Levi Eshkol, sitt go! til krig. Neste morgen angrep Israel nabolandene Egypt, Jordan og Syria. Det ble et knusende nederlag for Israels arabiske naboer, og en militær seier for Israel. En seier som omtales som en av militærhistoriens mest briljante.

Eskhols generaler gjennomførte et forkjøpsangrep. De mente et arabisk angrep var nært forestående. Egypts mektige og svært populære president, Gamal Abdel Nasser, hadde i lengre tid servert retorikk som gikk i retning av rene krigserklæringer. I mai 1967 beordret han at Tiran-stredet skulle stenges for all skipstrafikk til og fra den israelske havnebyen Eilat i sør. Arabiske styrker ble forsterket opp mot grensene til Israel. Nasser og Jordans Kong Hussein inngikk en forsvarspakt. Flere arabiske land, blandt dem Irak, sendte forsterkninger til Jordan og Egypt. Nasser beordret den internasjonale FN-styrken vekk fra Gaza. Alt tydet på at en krig var nært forestående. Israelerne bestemte seg for å slå til først.

Det tok bare seks dager. Rundt 20 000 soldater ble drept, under 1000 av disse var israelske. Israel tok kontroll over Golan (Syria), Vestbredden (Jordan), Sinai og Gaza (Egypt). Landområdene tilsvarer tre ganger Israels opprinnelige størrelse. (Egypt og Jordan sa senere fra seg kravet om å få tilbakeført henholdsvis Gaza og Vestbredden, og erklærte dette som palestinske områder)

Israel vant en militær seier, men de ble sittende med et problem. Et stort problem. Mens israelerne kaller krigen for seks-dagers-krigen, vil palestinere hevde at den fortsatt pågår. Flere hundre tusen palestinere flyktet fra Vestbredden og Gaza. De aller fleste av disse er fremdeles på flukt – 40 år senere. Palestinerne som ble igjen har opp gjennom årene gjort det umulig for Israel å annektere områdene. Iallefall hvis Israel ønsker å være en demokratisk, jødisk stat uten å tvinge den arabiske befolkningen vekk.

Israel har kjempet åtte kriger siden som alle er direkte knyttet til ’67-krigen. De kjemper fortsatt en blodig krig med palestinske grupper. De okkuperer fortsatt landområder til en svært høy pris – økonomisk, menneskelig og ikke minst moralsk. Det er en komplisert okkupasjon. 40 år etter de seks dagene i juni 1967, ser konflikten langt fra ut til å nærme seg en slutt.

FGR og Sheik Yassin 2003

Hamas-leder Sheik Ahmed Yassin i samtale med undertegnede i September 2003, et par dager etter at et israelsk F16-fly angrep sheiken. Han overlevde, men ble likvidert i mars året etter. Yassin er en av mange som lovet at Israel ikke vil få fred før de forlater de palestinske områdene de okkuperte i 1967 og annerkjenner en palestinsk stat. Hamas vil trolig ikke endre disse kravene, og vil kanskje fortsette krigen mot Israel i mange år til.
(Foto: Aage Aune)

Palestinernes ledende politiske parti, Hamas, vant det palestinske valget ifjor, blant annet fordi de har lovet aldri å stanse kampen for å få tilbake de palestinske landområdene Israel ulovlig okkuperte i 1967. I et intervju med TV2 i 2003, gikk daværende åndelig leder for Hamas langt i å innrømme at gruppen nok ville annerkjenne Israel (innenfor statens opprinnelige 48-grenser), hvis Israel ga opp okkupasjonen av de palestinske områdene på Vestbredden og Gaza, og annerkjente Palestina som en selvstendig stat. Men:
-Fortsetter de okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, vil vi fortsette å kjempe med alle midler, lovet sheik Ahmed Yassin.
Yassin ble senere likvidert av israelerne, men det drepte ikke den palestinske kamplysten.

Israels statsminister hadde trolig ikke noe valg i 1967. Mye tyder på at om landets arabiske naboer hadde angrepet og seiret, ville det vært slutten for den unge jødiske nasjonen. Israel vant det militære slaget i juni 1967, men så langt har ingen gått seirende ut av den 40 år lange blodige konflikten som fulgte. Den pågår fortsatt.

NB! Uttrykket seks-dagers-krigen var et israelsk uttrykk, som ble adoptert av det som den gang var Israels nære venner (som Norge). Det vanlige idag er å omtale krigen som den israelsk-arabiske krigen i 1967, eller krigen som israelerne kaller 6-dagers-krigen.

13.jun.2007 @ 23:57av Egil B

Græsvik skriver: «Det vanlige idag er å omtale krigen som den israelsk-arabiske krigen i 1967, eller krigen som israelerne kaller 6-dagers-krigen.»
Så veldig vanlig kan dette umulig være. Et google-søk på «krigen som israelerne kaller 6-dagers-krigen» ga ett – 1 – treff, – nemlig på Fredrik Græsviks blogg.
Jeg skjønner ikke helt motivasjonen bak å omdøpe denne krigen.

16.jun.2007 @ 19:39av Fredrik

Forsok paa engelsk Egil B.

16.jun.2007 @ 23:20av Egil B

Beklager Fredrik, ingen av disse formuleringene ga et eneste treff:
«The war the Israeli call the six-day war»
«The war known in Israel as the six-day war»
«»The war which the Israeli call the six-day war»
«The war known as the six day war»
«The war formerly known as the six-day war»

18.jun.2007 @ 23:33av danile

hei Fredrik:)
for å hjelpe deg søk
i google etter:
six-day war
da finner du 1 600 000 treff
mvh. daniel

07.okt.2007 @ 07:54av Øyvind Ø

Jeg så intervjuet ditt med den avdøde Hamas-lederen og ble forbauset over at han fikk bruke deg til de grader som et mikrofon-stativ, uten et eneste kritisk spørsmål om selvmordsbombing etc. Hvor var den kritiske journalistikken her? Ellers leverer du mye bra, men du er vel enig at begge sider i en konflikt fortjener kritiske spørsmål?

Sderot – rakettenes by

(Sderot, Israel)

-En rakett traff venninnen min sitt hus. Nesten hele huset ble blåst vekk. Det er ikke særlig gøy å være her, så vi bør komme oss vekk fra byen. Sderot er rakettenes by!

Disse ordene tilhører en sju år gammel israelsk jente. Jeg traff Oren Buganim på en skole i den hardt prøvede byen Sderot denne uka. Hun er blant den tredelen av byens tjue tusen innbyggere som ikke har flyktet vekk – enda.

De siste par ukene har nesten 300 palestinske raketter slått ned i og utenfor byen, som ligger bare noen få kilometer fra Gazastripen. Det hører selvfølgelig med at de israelske gjengjeldelsesaksjonene er langt kraftigere kost, og langt dødeligere, men dette handler altså om Sderot. Innbyggerne der vil ikke ha krigen så tett inn på seg. Derfor reiser de fleste vekk.

Rakett/beskjært/Sderot/2007
Denne raketten dundret ned i Sderot da
TV2 besøkte byen denne uka.
(Foto: Fredrik)

De som blir igjen, forsøker å minske farene. Barneskolen Oren går på, har fått en forsterket vegg av stål, betong og skuddsikkert glass på fasaden som vender mot Gaza. Taket er forsterket på lignende måte. Undervisningen nå om dagen foregår utelukkende i skolens bomberom. Lek ute er uaktuelt. Det er ALLTID sivilbefolkningen som er denne krigens virkelige ofre. Og det er verst når det går ut over barna. Enten de heter Muhammed eller Schlomo.

-Kanskje de vil føle det samme som oss hvis vi skyter tilbake, forklarer Oren. Kanskje de da forstår.
Hun og broren Jonatan på ti, blir hentet etter skoletid av bestefaren, Haim Dadon.
-Det har blitt umulig å bo her. Vi løper for å få barnebarna hjem i sikkerhet etter skolen. Hjemme har vi bomberom, sier bestefar.
Tenk det! Hvordan tror du det er å leve i et samfunn hvor barna skysses hjem i skuddsikre busser. I full fart fra skolens bomberom til bomberommet hjemme?
Dette er ikke jødiske bosettere på de ulovlig okkuperte landområdene på Vestbredden. Dette er israelske borgere i Israel, innenfor de internasjonalt annerkjente grensene fra statens opprettelse i 1948.
Verken israelske eller palestinske barn er trygge i sine hjem.

-Jeg beklager virkelig at så mange reiser, men jeg forstår foreldrenes bekymring for barna.
Hanah Moyal er rektor på skolen der Oren og Jonatan er elever. Hun forteller at elevene snakker om at de er redde.
-Om natten sover de dårlig, og våkner ofte opp. De er redde for å være alene hjemme.

1.klasse/Sderot/Israel/2007
En førsteklassing lærer matte i bomberommet (Foto: Fredrik)

-Det er ikke bare jeg som er redd altså, forteller Orens storebror Jonatan. Alle er redde. Jeg er redd, og vennene mine er redde. Det er skremmende. Det er vanskelig å være her, fortsetter han.
-De som skyter raketter tenker ikke på hva de gjør mot oss. De er fæle mennesker. De er som ville dyr.
-Ikke si dyr om dem, avbryter bestefaren.
-Jo men de er dyr, insisterer ti-åringen. De skyter raketter på oss!

Raketter/Sderot/Israel/207 Raketter/Sderot/Israel/2007
Over 1000 palestinske raketter ligger i bakgården på politistasjonen i Sderot (Foto:Fredrik)

I bakgården på politistasjonen i Sderot ligger over ett tusen palestinske raketter lagret. Raketter som har truffet Sderot og området rundt. Det bor tjue tusen mennesker i denne byen. Det er politiets bombeenhet som får ansvaret med å rydde opp. Haim Boublia er politisjef og har ansvaret for at alt går skikkelig for seg når en rakett har slått ned i området. Ansvaret for at rakettene ikke skal ramme, tilligger det israelske forsvaret.
-Mange reiser vekk nå, sier han. Byen er ganske tom. Mange butikker er stengt. Forsvaret hjelper til med å evakuere vekk innbyggere til hoteller andre steder i landet.
-Bare de skolene som har trygge undervisningsrom, får drive undervisning, sier politisjefen.

5. klasse/Sderot/Israel/2007

En femteklasse i et sikkert klasserom. Vinduet er
beskyttet med en tykk stålplate på utsiden.
(Foto: Fredrik)

Sju år gamle Oren forteller at det hun er aller mest redd for er at noen i familien skal bli drept eller skadet.
-De som skyter raketter, må vite at det ikke er veldig bra for oss, sier Oren. Ikke bra i det hele tatt. Jeg skjønner ikke hva de føler i hjertene sine.

03.jun.2007 @ 00:16av Stig

Hei Fredrik
Bare sånn mellom meg og deg du har ikke bruk for en assistent der ute i felten? 🙂
Fra spøk til alvor.
Jeg ser på Nyhetskanalen mye og leser reportasjene dine på nett mye. Har vært på Falkehøyden når du var der. Du var nede i bunkersen din og ga dine daglige rapporter på Radio Norbatt, mens jeg og et 20-talls andre «badasses» var helt øverst på Falkehøyden med «våre» SISU’er og tok vare på dere gutta boys.
Om jeg får lov å være en smule kritisk, ikke bare mot deg men mot alle journalister som dekker Midt-Østen, så virker det som om dere alle, hvertfall når dere dekker Libanon, unngår å kritisere palestinerne. Misforstå meg rett, de har jaggu ikke hatt det lett oppigjennom årene, men jeg sitter med en følelse om at dere holder litt igjen. Kan ikke ikke mye av Libanons tragiske historie skrives tilbake til palestinerne. For det er vel en grunn til at de ikke er, la oss si, populære i Libanon. Religion er en ting. Det ville forrykke hele maktbalansen i Libanon om palestinerne fikk stemmerett. Men det er jo noe mer er det ikke? Krig og faenskap f.eks.
Med vennlig hilsen
Stig

03.jun.2007 @ 14:41av Fredrik

Jo væpna palestinske grupper får med rette mye av skylda for at borgerkrigen brøt ut i Libanon i 1975.
Etter at Yassir Arafats PLO ble kastet ut av Jordan et par år tidligere (som følge av en kortvarig borgerkrig kalt Svart September) oppretta PLO base i Libanon. Herifra gjennomførte de en rekke væpna angrep på Israel med det mål å ta tilbake landområder som palestinerne ble fordrevet fra i 1948 og 1967. De palestinske angrepene fra Libanon mot Israel førte så til to israelske invasjoner av Libanon i 1978 o
g 1982, med en påfølgende langvarig okkupasjon av Sør-Libanon fram til 2000.
Det er flere grunner til at svært mange libanesere forakter landets palestinske flyktninger – og noen av disse er forståelige.
Helt enig i at dette ikke dekkes i særlig grad. Mye av grunnen er vel at konflikten har vært utenfor nyhetsbildet. Men nå som konflikten har blusset opp i flyktningeleiren Nahr al Bared utenfor Tripoli, er det naturlig at vi lager en del saker om temaet.
Fredrik
PS! Takk for at dere passa på oss i ’92 og ’93.

04.jun.2007 @ 02:17av Stig

Any time løytnant, any time

05.jun.2007 @ 01:51av

Det er ikke enkelt å kritisere palestinerne. De opererer ikke som et folk, men som mange fraksjoner og motsetninger, der er et spill som man ikke helt kan begripe dersom man holder fast på norsk tankegang… oppi alt dette finner vi de som bare vil være i fred.
1989 satt jeg ofte om kveldene på et tak og så på katusja-raketter som føly over oss fra høyden ikke langt borte. Sporlysene var vakre, det var alt jeg forbandt med aktiviteten. At vi hadde vakter mens vi jobbet og portforbudet var strengt, var bare eksotisk og litt latterlig men slik midtøsten sikkert var.
Min oppvekker kom litt inn i det nye året: jeg satt på en strand ved Caesaria da jeg ble oppmerksom på noe oppstyr ute på vannet. En mindre båt ble bragt på land. Slike våpen hadde jeg aldri sett før, og ammunisjonen så virkelig dødbringende ut.
Mot kveldingen reiste jeg hjem for å spise middag… en helt vanlig kveld som alle andre.
Dagen etter leste jeg avisene og snakket mer med folk rundt meg og de fortalte hva det dreide seg om og det slo meg: det aller verste ved å være her må være at det er så enkelt å bli vant til en livsstil der man konstant blir truet fra avstand.

05.jun.2007 @ 14:24av Fredrik

Ja mange blir vant til en hverdag fyllt med vold, men jeg tror ikke de venner seg til det. Jeg tror bare de fleste har forstått at skal man kunne leve et liv, så må man gå videre. Ser det både her i Israel hvor jeg er nå, i Palestina og i Libanon

Bok om Watergate og journalistikk

Bob Woodward: The secret man

Bob Woodward: The Secret Man. The Story of Watergate’s Deep Throat, Simon & Schuster, New York 2005. Engelsk, 249 sider.

Dette er en bok om kildebeskyttelse. Om hvordan to journalister og to redaktører i Washington Post beskyttet en kilde i 30 år. En kilde som ga Post bakgrunnsinformasjon til reportasjer som til slutt felte en amerikansk president. I tre tiår forsøkte journalister, byråkrater og politikere å finne kilden. Den handler også om hvordan journalistene ikke ga opp, og heller ikke alltid gjorde som redaktørene krevde fordi journalistikken ble satt foran alt annet. Boken har også etterord av Woodwards makker under jobbingen med Watergate-reportasjene, Carl Bernstein.

Mark Felt var nestkommanderende i det føderale politiet FBI da han fra tid til annen hadde nattlige møter med Woodward i et garasjeanlegg i Virginia, for å styre journalisten mot de rette sporene. Felts motiv var kanskje noe så edelt som å stanse politisk korrupsjon – noe RIchard Nixon i ettertid for mange har blitt et bilde på.

Alle som med interesse har lest de to journalistenes bok om jobbinga med Watergate, All the President’s Men, eller sett filmen Alle presidentens menn med Robert Redford og Dustin Hoffman som hhv Woodward og Bernstein, har lurt på hvem verdens mest kjente kilde Deep Throat var. Her er svaret.

18.jun.2007 @ 18:55av Huldra

Slutt å tull.
De palestinske terroristene (som er de som sitter med svaret) har ingen som helst ønske om en selvstendig palestinsk stat FØR ISRAEL ER SLETTET FRA KARTET.
Deres agenda er å skape uro for enhver pris slik at eventuelle fredsforsøk går i vasken.
Og de får jo enorm drahjelp av f.eks. Norge ,hvor de manipulerte bildene og de arrangerte scenene av hva «slemme» israelere gjør med dette «uskyldige» folket blir
slått opp med «krigstyper» i alle medier.
Rakettangrep og selvmordsbombere mot Israel, blir knapt verdiget et ord.
Det er en ufattelig skam.