Mysteriet Villas-Boas

Han har bra hår, bra dresser og snakker godt for seg, men er egentlig André Villas-Boas en god trener?

Det er vanskelig å forklare hvor lukkede dagens toppklubber i Premier League faktisk er. For et par år siden var et kamerateam på vei til Chelseas treningsanlegg i Cobham, sør for London, for å intervjue en spiller. Alt var ordnet og avtalt flere uker i forveien, men uforutsette omstendigheter gjorde at de måtte bytte kameramann i siste liten. Da de kom frem til anlegget og ble stoppet i porten av Chelseas sikkerhetsvakter fikk de klar beskjed: Den nye kameramannen kunne ikke komme inn. Kamerateamet skulle ikke observere treningen, de skulle ikke inn i garderoben eller noen av Cobhams andre hemmelige rom. De skulle bare geleides inn på et lite rom der de skulle få ti minutter sammen med en spiller (med en ansatt fra Chelseas pressekontor til stede, for å sørge for at det ikke ble stilt noen negative spørsmål). Men selv under disse ekstremt kontrollerte omstendighetene var det helt uaktuelt å slippe inn en annen kameramann enn han som stod på listen. Kamerateamet løste situasjonen ved å kjøre rundt svingen, gjemme den nye kameramannen i bagasjerommet på bilen, og prøve igjen.

Jeg er helt overbevist om at det finnes militærinnstalasjoner i verden med sløvere sikkerhetsopplegg enn Premier League-klubber. Alt er lagt opp for å hindre at offentligheten får innsyn i klubbens indre liv, mens informasjonen som slippes ut kontrolleres med jernhånd. Pressen får stadig mindre tilgang, og klubbens egne mediekanaler er ren propaganda. Og i en hverdag der reell informasjon og innsikt er en mangelvare blir det stadig vanskeligere å svare på det som i utgangspunktet burde være nokså enkle spørsmål, som for eksempel dette: Er André Villas-Boas en flink fotballtrener eller ikke?

Villas-Boas sin karriere så langt er merkelig. For hver suksess han har hatt kan det argumenteres for at æren ikke tilhører han, mens for hver nedtur finnes det sterkt formildende omstendigheter. Hans ene sesong med Porto var fenomenal, men så hadde han også et fenomentalt mannskap å jobbe med. Han er neppe den eneste treneren i verden som kunne vunnet den portugisiske serien og Europaligaen med et lag som hadde Hulk og Falcao på topp, og Joao Moutinho like bak. Porto er også en klubb der alt ligger til rette for suksess, det siste tiåret har de skiftet hovedtrener gjentatte ganger uten at det har stoppet den blåhvite trofe-maskinen. Som Mourinho en gang sa: «Dersom jeg ville ha en enkel jobb hadde jeg blitt i Porto».

I Chelsea gikk det fullstendig på tverke for Villas-Boas, men samtidig var det etter alt å dømme en umulig jobb. En delt garderobe med ukontrollerbare egoer og et lag som var dårlig egnet til å spille den type fotball Villas-Boas ble ansatt for å spille, hele opplegget var dømt til nederlag fra dag en. I Tottenham ledet Villas-Boas laget til klubbens høyeste poengsum i Premier League noen sinne – men hvor mange av de poengene vant Gareth Bale på egenhånd? Fjorårets Tottenham-lag så ofte planløst og ustrukturert ut, men alle slike problemer løser seg når du har en spiller som kan plukke opp ballen hvor som helst på banen og score et mål ut av ingenting. Det har lugget for Tottenham denne sesongen, men det ville kanskje vært urimelig å forvente noe annet etter de voldsomme utskiftningene i sommer.

Det er fullt mulig å se på Villas-Boas sin karriere så langt og argumentere for at han er en sjarlatan. At han var heldig som tilfeldigvis fikk stå på sidelinjen og vifte med armene da en fryktelig god Porto-årgang herjet med alt og alle på banen. At han var heldig som hadde Gareth Bale som dro lasset for han i fjor. Det er også mulig å argumentere for at han er en spennende ung trener som ikke var moden for oppgaven i Chelsea, og som ikke fortjener kritikken han har fått i høst. Empirien støtter begge disse versjonene.

I England har det alltid vært delte meninger om Villas-Boas, og det fascinerende er at de to sidene av debatten representerer to forskjellige måter å se fotballen på. De som tilhører den gamle skolen, enten det er på puben, i avisredaksjonen eller i TV-studio, har alltid vært skeptiske til Villas-Boas. Det er disse typene som liker trenere som Harry Redknapp og Mark Hughes, trenere som ser ut og snakker som trenere gjorde før i tiden. Fotball er et enkelt spill, sier Harry, det handler bare om å få 11 best mulige spillere på banen. På den andre siden av diskusjonen har du den yngre generasjonen, de som sverger til det siste tiårets intellektualisering av sporten. De som mener det meste kan løses med videoanalyse, varmekart, statistikker og 60-sider lange dossierer. På samme måte som Harry og Hughes er helter for den gamle skolen fremstår typer som Villas-Boas og Brendan Rodgers som hipster-guder, med alt sitt snakk om presshøyde og gruppepsykologi. Hva du mener om Villas-Boas har en tendens til å si mye hvordan du ser fotballen.

Men den diskusjonen handler om hvordan trenerne oppfattes. Meningene folk danner om Harry, om Hughes, om Rodgers og Villas-Boas, danner de basert på hvordan de fremstår i media – ikke hvordan de faktisk jobber. Siden det er lettere å bryte seg inn på Buckingham Palace enn det er å komme seg inn på et Premier League-anlegg for å se på trening er det veldig få av oss som faktisk vet hvordan noen av de jobber. Der er vi avhengige av informasjonen som dryppvis lekker ut fra klubbene, og selv om klubbene gjør sitt beste for å styre informasjonsflyten så er selv ikke Premier Leauge-skutene helt vanntette. Ting lekker alltid ut, spesielt når ting ikke går som det skal. Når spillere, agenter, styremedlemmer og andre involverte begynner å bli misfornøyde.

Det som lekker ut fra Tottenham nå er at Villas-Boas er i ferd med å miste grepet. At han er veik, at han har lite autoritet i spillergruppen og at stadig flere i klubbens hierarki er overbevist om at han ikke er mannen som kan lede Tottenham til topps. Klubben skal allerede ha begynt å forhøre seg med eventuelle erstattere.

De som snakker har selvsagt sine egne agendaer, men kritikken stemmer godt med hvordan portugiseren har fremstått de siste ukene. Akkurat som da det gikk mot slutten i Chelsea, har Villas-Boas brukt mye energi på ubetydeligheter. Som kritiske frisører fra Tromsø og bitre journalister fra Daily Mail. En sterk leder ignorerer slike bagateller, mens en usikker og selvbevisst en henger seg opp i det. Villas-Boas klager på at han ikke får nok respekt, men som Fabio Capello en gang sa: Respekt er ikke noe du får, det er noe du tar.

På banen imponerer Tottenham heller ikke, tross en semi-opptur mot Manchester United. Spillere som Soldado, Paulinho og Lamela leverer alle så langt unna sitt tidligere maksnivå at det er umulig å ikke stille spørsmål ved lagledelsen, og det er ikke bare sommerkjøpene som sliter. Laget ser planløst og uorganisert ut – faktisk minner Tottenham nå veldig om forrige sesongs Tottenham i de kampene de måtte klare seg uten Bale. Og igjen kommer spørsmålet: Hva er det egentlig Villas-Boas tilfører her?

Om Villas-Boas sin karriere gir få muligheter for konklusjoner så er det en ting som er tydelig: Villas-Boas har aldri snudd en negativ trend før. Skal han ha noen mulighet til å overleve som Tottenham-trener må han gjøre det nå, for når de dresskledde herrene i klubbens korridorer først er skeptiske er det kun resultater som kan redde han.

  • Omeletten

    Var på tide med nytt blogginnlegg nå!
    Takk for godt lesestoff!

  • Skuggz

    Herlig lesning. Bra jobbet!
    Veldig ironisk hvordan AVB har gått ut i mediene og sagt han ikke lar seg påvirke, og så får vi servert disse hendelsene i Tromsø og tiraden mot Daily Mail som beviser det stikk motsatte. Der ser jeg en stor forskjell fra Brendan Rodgers som virker å vite nøyaktiv hva han skal si!

  • Adam

    Mye interessant lesestoff her, Lars! Men jeg klarer ikke å la vær i å henge meg opp i noen av påstandene dine…

    Først og fremst vil jeg si meg enig i at det er vanskelig å argumentere mot at en kapabel trener/manager kunne ha gjenskapt suksessen Villas-Boas oppnådde i Porto, det er ikke så mye og si på det. Jeg er også enig i at karrieren hans så langt har vært «merkelig». Men å ikke kreditere han æren for de oppnåelsene han har strevet for synes jeg er å ta i. Jobben til en manager/trener er jo tross alt (svart på hvitt) å få resultater ved å stable og forme troppen man har til disposisjon og sende de ut på gressmatta. Han hadde en vinnende oppskrift i Porto som han siden har prøvd å implementere både på Stamford Bridge (uten suksé) og White Hart Lane (working progress?). Som du nevnte endte jo Tottenham opp med ny poengrekord i PL i fjor, og det er verdt å merke (selv om sesongen enda er ung) at Tottenham har ett poeng mer etter 13 kamper spilt i år, enn de hadde i fjor, tross et (diskutabelt) tyngre skjema.

    Nå lever vi jo også i en gullalder hvor enhver tufs med en datamaskin og Football Manager vet alt om å være en fotballtrener på toppnivå, men det er så mange faktorer som går inn i det at man kan bli svimmel. Det at Villas-Boas henger seg opp i mediauttalelsene rettet mot han nå, er jo fordi han har vært i sterkt fokus etter sesongåpningen og ikke minst tapet i Manchester. Han sier jo selv at det er de samme journalistene som var «ute etter han» i Chelsea óg (husker ikke navnet på de, men du har garantert sett pressekonferansen jeg refererer til) og angriper hans «integritet». Nå føler jeg meg ganske dum som argumenterer mot en mann som faktisk jobber som fotballskribent for Tv2 PL, men jeg mener også at de påstandene media spyr ut om at Villas-Boas mister grepet i leiren er helt usanne. Noen av de mest sentrale spillerne i Tottenham har stått fram og støttet Villas-Boas, og ikke det motsatte. Sandro, Eriksen, Dembéle, Dawson, Vertonghen.. Til og med BALE har den siste uka(!) kunn gitt sin trener (og eks-trener) positive omtaler og støtte i intervjuer.

    Spillerformer er det ikke mye og si på… Blir bare den samme gamle regla om at de må tilpasse seg spillestilen i England, språket etc. Plutselig kan det smelle.

    Det å snu trender derimot, det blir spennende og se om han klarer å gjøre noe med. Det som foregår i Tottenham nå er vel det nermeste du har kommet en «krise» siden Redknapp tok over, og det sier jo litt…

    Jeg holder på troen i allefall!

  • Fred the Red

    Sikkerheten har utviklet seg hører jeg. I 99 så ankom jeg Carrington i taxi, vakten spurte: «Players?» Taxisjåføren svarte ja, og vips stod vi midt mellom Yorke sin Rover og Sheringham sin Lotus og bivånet førstelagstreningen.

  • firretupalopa

    Denne bloggen ga meg tårer I øynene og jeg insisterer på å tørke de i DITT skjegg, Sivertsen

  • InfamousBryn24

    Er TV2 Sporten blitt en Spurs-redaksjon? Var da veldig så interessant Spurs og Villas-Boas skulle være om dagen, Arsenal og City som leder ligaen og City som spiste opp Spurs derimot får ikke så mye oppmerksomhet…

  • Pingback: Hvordan er en god trener?()

  • Joakim

    Villas-Boas er en fantastisk personlighet å ha i PL med sine kjappe og spydige svar, men ikke minst en fantastisk trener. Gi mannen litt tid og han vil oppnå store ting!

  • steinar danielsen

    Vi skal vel ikke mer enn et år tilbake for å finne sist gang han snudde en negativ trend. I fjor november gikk Spurs på tre strake tap mot Wigan, City og Arsenal, og det ble hevdet (selvfølgelig noe overdramatisert) at AVB hadde tre kamper på seg til å redde jobben.
    25.11.13 slo Spurs West Ham på WHL og innledet en meget sterk resultatrekke. Foruten tapet på Goodison Park 9.12, gikk Spurs ubeseiret frem til midten av mars.
    Nå trenger Spurs og AVB en ny seiersrekke for å skape arbeidsro, og desember blir en meget viktig måned med ganske overkommelig motstand (med all respekt for Liverpool).
    Kommer den, vil utbruddene i media bli sett på som geniale trekk for å skape en «oss mot verden»-mentalitet. Kommer den ikke, vil AVB bli sett på som en tulling. Alt avhenger av resultater, og det er på tide at Spurs leverer igjen i serien.
    Det er jeg sikkert på at kommer til å skje. Et poeng å ta med seg er at noe sånt som 15 spillere er nye i A-stallen siden AVB tok over (dersom man tar med Naughton og Townsend som kom tilbake fra lån). Det tar tid å integrere spillere. Newcastle kan jo tjene som et eksempel på nettopp dette. Nå har franskmennene fått tid på seg, og plutselig går alt så meget bedre.

    Når det gjelder tiden hans i Porto, så kan det jo sies så enkelt som at Porto-fansen er vante til suksess. Triumfer og pokaler er normen for dem. Når selv de anser det AVB gjorde som noe spesielt og unikt, så kan man vel egentlig bare legge alle tanker om å «skrive ned» prestasjonene hans i den tiden døde. Hans etterkommer vant to strake seriegull, men ble aldri akseptert som noen god trener av fansen, som krever mer enn bare seire.