Fotballhelgen – uke 33

Fotballen er tilbake. Fotballen er tilbahe. Hu-hei, hu-hei, fotballen er tilbake.*

*ok, greit, den var tilbake forrige helg også, men nå er både Premier League og La Liga i gang så nu kör vi.

Lørdag

Mellom 2008 og 2013 var det kun Chelsea og Manchester City som brukte mer penger netto på overganger enn Stoke. Igjen for investeringen sin fikk klubbens eiere tabellplasseringer på nedre halvdel, brutal neandetalerfotball og en manager som konsekvent bortforklarte det hele med hvor mye mer penger andre lag hadde. Så Tony Pulis fikk beskjed om å finne seg noe annet å gjøre. Så langt, så logisk. Og lei av å bruke for mye penger og få for lite resultater igjen vendte Stoke-ledelsen seg til… Mark Hughes. Mannen som brukte over en halv milliard kroner på Roque Santa Cruz, Joleon Lescott og Emmanuel Adebayor, og som forpliktet QPR til å betale superlønninger til spillere som Park Ji Sung og Bosingwa. Ok. På lørdag åpner Stoke borte mot Liverpool, og nå som Suarez har sagt unnskyld og får lov å bli med å leke igjen bør hjemmelaget stille sterkt. Liverpool har oppdaget i sommer at det er vanskelig å hente de spillerne du helst vil ha når du ikke har vært i Champions League på en stund, men Simon Mignolet, Iago Aspas og Luis Alberto bør alle bli fine tilskudd til stallen. De har også hentet Kolo Toure.

 

Aston Villa var frustrerende å følge forrige sesong, fordi Paul Lamberts unge disipler nesten hver uke spilte omtrent halv god fotbalkamp – så skjøt de seg selv i foten i den andre halvdelen og fikk fint lite poeng. De gangene alt faktisk klaffet i 90 minutter, som den elleville 6-1-kampen hjemme mot Sunderland, var de en fryd å se på. Benteke har blitt og ungguttene har blitt et år eldre, så teorien er at Villa i år burde klare seg fint, men kanskje ikke akkurat i åpningskampen mot Arsenal.

 

Arsenal har nesten like store kontantreserver som hele resten av Premier League til sammen, men Arsene Wenger fortsetter å oppføre seg som en gammel mann i en matbutikk («Hva? Hvor mye koster det, sa du? Unge mann, I min tid fikk man en meget habil spiss for 10 millioner pund, skal jeg si deg. Har du svisker?»). Økonomen fra Alsace har sikkert helt rett i at spillere har vært overpriset denne sommeren, men av og til må man betale for mye for å få det man vil ha. Det har ikke Arsenal gjort, og supporterne venter enda på forsterkningene laget trenger. Når alt det er sagt skal Villa beseires nokså enkelt på lørdag.

 

Det norske ordspråket «Hoppe etter Wirkola» blir liksom litt spakt om man skal beskrive den utfordringen David Moyes står ovenfor. At det blir murring og misnøye her og der av noe så irrelevant som resultater i treningskamper sier litt om hva Moyes må leve med, og terministen er ikke hans venn. Chelsea hjemme, Liverpool borte og Manchester City borte på de første fem kampene er en velkomstgave den nybakte United-manageren kunne klart seg uten. Ser man bort fra topp 6-lagene er også Swansea borte en av de absolutt tøffeste åpningskampene han kunne fått, og midt i det hele må man håndtere den problematiske Rooney-situasjonen. Om ikke annet så vil Moyes veldig fort få oppleve hvor tøft det kan være å lede en av verdens største fotballklubber.

 

Lørdag og søndag

Spansk fotball preges stadig av genier på banen – og idioter i administrasjonen. En av konsekvensene av dette er at vi allerede i første serierunde får tre – tre kamper som starter en dag og slutter en annen, altså avspark klokken 11 om kvelden. Dette er kanskje greit for TV-publikum, men for supportere (og da spesielt bortesupportere) er det mildt sagt upraktisk. Den første av disse midnattskampene denne sesongen er Valencia mot Malaga. Valencias evne til å henge med i Champions League-kampen år etter år, til tross for at de hver sommer må selge minst en av sine beste spillere, er fascinerende. Fascinerende blir det også å se hva som skjer med Malaga, nå som stjerne-navnene har forlatt den Qatar-finansierte skuta (som ikke viste seg å være så godt finansiert som offiserene på båten trodde den var).

 

Søndag

Nederlandske klubber sliter med det samme problemet de alltid vil slite med: Hver sommer drar de beste utenlands. Det er likevel en liga som år etter år får frem kommende stjerner og fotballen er jevnt over underholdene. Derbyene mellom Ajax og Feyenoord er blant Europas mest undervuderte lokaloppgjør. Kombinasjonen av stor lokal prestisje, mange gale supportere og mye unge spillere gjør at absolutt alt kan skje. Klokken 12:30 på søndag er årets første match mellom de to vel verdt å få med seg.

 

Man kan mene hva man vil om såkalte kjøpelag og milliardærer som spytter inn store mengder penger i fotballen, men krøsus-duellen i Ligue 1 denne sesongen bør bli god underholdning. Det er Russland mot Qatar, Rybolovlev mot Al Thani, Falcao mot Cavani, og det er Blanc mot Ranieri. Av alle narrativene her, og det er mange, er trenerduellen ganske så fiffig. Laurent Blanc anslås ha vært PSGs åttende valg, etter at sjeikene i fikk avslag fra omtrent halve Europa. Han sitter neppe fjellstøtt. «Alle» trodde Ranieri ville bli erstattet etter at opprykket i fjor var sikret, men her er han likevel fortsatt. Han er kanskje ingen stor taktiker, men han er en gentleman og en sympatisk lederskikkelse som kan holde det nykomponerte stjernegalleriet på rett kjøl. Når det er sagt får han nok sparken veldig fort dersom ting ikke går bra på banen, for Dmitry Rybolovlev er ikke stort mer tålmodig enn den andre russiske oligarken fotballverdenen har blitt kjent med. PSG og Monaco er med andre ord to av verdens dyreste og mest prestisjetunge fotballprosjekter, og begge ledes av trenere som har god grunn til å frykte for jobbsikkerheten. Monaco – Montpellier og Paris Saint-Germain – Ajaccio er begge verdt å få med seg.

 

1,1 milliarder kroner. Det der det Deloitte anslår at et opprykk til Premier League er verdt. For Hull (Hull City Tigers, om du vil, men det vil vi ikke) og Crystal Palace, to klubber som nokså nylig hadde store finansielle problemer, er det en inntekt som kan sikre videre drift i mange år. Dette reflekteres også i hvordan de to har oppført seg i overgangsmarkedet, begge lag må i utgangspunktet forsterke tung for å ha en realistisk mulighet til å holde seg oppe – men ingen av de har gjort det. Det ser i utgangspunktet ut som en klok avgjørelse av klubbenes ledere, å velge finansiell trygghet i nær fremtid fremfor å gamble på å holde seg oppe. Og som henholdsvis QPR og Norwich har bevist – du etablerer deg ikke nødvendigvis i Premier League ved å bruke mye penger, og det er faktisk mulig å holde seg oppe selv om man beholder mange av spillerne som sikret opprykk. Når det er sagt bør begge få en solid overhøvlig av Chelsea og Tottenham på søndag.

 

Søndag og mandag

I Spania blir de to store stadig større, og resten mister stadig stjernene sine. Å se Barcelona og Real Madrid feie motstandere av banen som fluer på en frontrute blir sikkert tilfredsstillende fra et fotballestetisk perspektiv, men som konkurranse er nesten det som skjer i kjølvannet av gigantene mer interessant. Sevilla har mistet Jesus Navas og Alvaro Negredo, men trener Unai Emery er en skarp fyr og stallen har stadig kvaliteter. Atletico har mistet Falcao, men David Villa har kommet inn og burde score mye mål sammen med rabiate Diego Costa. Er du av typen som synes det å se fotball til klokken ett om natten kvelden før en arbeidsdag bør Sevilla – Atletico klokken 11 søndag kveld være en fin måte å bruke to timer av livet ditt på.

  • Kostnad på saken 🙂

  • Ostehøvel

    Fotballen har vel strengt tatt pågått i hele sommer!