Fotballhelgen – uke 19

Cheerleadere i playoff, de to Robertoene i cupfinale og alle derbyers mor i Portugal. Ingen grunn til å gjøre noe annet enn å se fotball denne helgen heller.

 

Fredag

Opprykk til Premier League anslås å være verdt rundt 1 milliard kroner nå om dagen, så playoff-kampene fra Championship er fascinerende å følge. Spesielt når en av de går på en fredag der det skjer lite annet. Leicester og Watford startet ballet i går, og nå fortsetter Crystal Palace og Brighton. Hvem vil vi ha opp? Crystal Palce har Jonathan Parr (han er dog ute resten av sesongen), usedvanlig classy cheerleadere (#ironi) og en fargeklatt i trener Ian Holloway. Brighton er en veldrevet klubb med en fin ny stadion, en ambisiøs ledelse og en lovende ung manager i Guys Poyet. Begge kan bli finfine tilskudd til Premier League, så heia fotball.

 

Lørdag

Aston Villa – Chelsea kan fort bli en meget interessant affære. Chelsea har spilt forferdelig mye fotball i det siste, og i andreomgangen mot Tottenham på onsdag begynte Rafa Benitez sine menn for alvor å se slitne ut. Energi og overskudd er imidlertid noe Paul Lamberts unge Villa-lag ikke pleier å mangle, og mens Chelsea måtte spille et tøft lokalderby i midtuken kunne Villa lade batteriene. Villa har hatt sine problemer i år, men klarer Chelsea hente tre poeng her vil det faktisk være en ganske stor prestasjon.

 

La oss være helt ærlige her, på papiret er ikke årets finale i FA-cupen noen drømmefinale. Men som vi ble påminnet forrige søndag er det ikke alltid kamper som er spennende på papiret leverer. Ofte kommer underholdingen der du minst venter det. En cupfinale er jo også alltid en storslått anledning, og møtet mellom Roberto Mancini og Roberto Martinez er fascinerende nok i seg selv. Det er, blant mye annet, et møte mellom en manager som har et lite PR-problem og en manager som har pressen i sin hule hånd.

 

For når du virkelig tenker deg om har ikke Mancini gjort en dårlig jobb i Manchester City. Han tok laget til Champions League og vant FA-cupen, han vant så serien i fjor. I år kan det nå fort bli en ny FA-cup og en andreplass i serien. Innsatsen i Champions League har vært veik, men samtidig har City to år på rad havnet i en fryktelig vanskelig gruppe. Skal Mancini kastes på dør for dette – og det er nok av «eksperter» som mener han bør – da snakker vi klubbledelse etter Abramovich-skolen.

 

Roberto Martinez, på sin side, er i ferd med å rykke ned. Han får likevel aldri kritikk for noe som helst. Ingen skal påstå at det er lett å holde Wigan i Premier League, og det er fint at Martinez ønsker å spille positiv fotball, men har han virkelig gjort nok til å fortjene den genistatusen han har fått i visse kretser? Bør han virkelig fraskrives alt ansvar for at Wigans forsvarsspillere gang på gang viser like stor ro og taktisk klokskap som en flokk med ildere på amfetamin? Hvorfor får Martinez aldri kritikk for noe som helst? Martinez er en hyggelig mann, han er veltalende, han går i fine dresser og gir intervjuer til så å si alle reportere som spør (på dette siste punktet er han omtrent unik i Premier League). Man mistenker at det er en viss sammenheng her.

 

Men det store, store høydepunktet på lørdag finner du ikke i England. Du finner det heller ikke i Italia, i Spania, i Tyskland eller i Frankrike. På lørdag kveld er det O Classico på Estádio do Dragão i Porto, og i praksis er det en ren seriefinale. Benfica er klare for finale i Europaligaen, og har heftige 23 seiere, 5 uavgjort og ingen tap i serien. At de likevel ikke er seriemestere med to runder igjen er egentlig litt tøysete, men grunnen er at Porto har nesten like heftige 22 seiere, 6 uavgjort og ingen tap. De to erkerivalene er altså ubeseirede i serien, og laget som kan påføre det andre sesongens første serietap vinner hele greia.

 

Om det utangspunktet ikke er nok, her er noen navn: James Rodriguez, Jackson Martinez, Joao Moutinho, Lucho Gonzalez, Nicolas Gaitan, Eduardo Salvio, Oscar Cardozo. Årsaken til at du har to lag i samme liga som i samme sesong er ubeseirede er at lille Portual nå har tog lag som virkelig holder europeisk toppklasse. Når de to lagene braker sammen til seriefinale er det virkelig, virkelig verdt å få med seg.

 

Søndag

Så var det denne nedrykksstriden i Premier League, da. Ved å slå Wigan punkterte Swansea noe av spenningen – det skal nå veldig mye til at de fintspillende guttene fra rugbybyen holder seg i divisjonen – men dødt er det ikke. De tre lagene på 38 poeng (Sunderland, Norwich og Newcastle) er alle fortsatt i faresonen. For helt – helt – umulig er det ikke at Wigan (35 poeng) kan ta tre eller fire poeng på sine to siste kamper (borte mot Arsenal og hjemme mot Aston Villa). Newcastle bør virkelig slå QPR og mer eller mindre garantere overlevelse – men Newcastle har ikke alltid fått til det de virkelig bør få til denne sesongen. Sunderland må slutte å få røde kort om de har tenkt til å ta de poengene de kan komme til å trenge, men et Southampton i ferie-modus hjemme burde være overkommelig. Etter det de leverte mot Aston Villa er det vanskelig å føle seg alt for trygge på at Norwich ikke taper hjemme mot WBA, og med Manchester City borte i siste serierunde kan dette fort være de gulkleddes siste sjanse til poengfangst. Skal Chris Hughton rykke ned til slutt likevel?

 

Men alt dette er selvsagt irrelevant om ikke Wigan tar tre eller fire poeng mot Arsenal og Aston Villa, og etter tirsdagens stygge og totalt selvforskyldte smell mot Swansea er det vanskelig å være spesielt optimistisk på deres vegne.

 

Så til i Italia, og la det bare være sagt en gang til: Se opp for Milan neste sesong. Kun to tap i serien siden november – borte mot Roma og Juventus – og 11 mål på 11 kamper for Balotelli siden hjemkomsten. El Shaarawy (20 år, 35 kamper og 16 mål denne sesongen) kommer bare til å bli bedre, og 18 år gamle M’Baye Niang viser glimt av noe veldig lovende. Milan styrer nå inn mot den siste Champions League-plassen, og etter den traumatiske oppryddingen i stallen forrige sommer har de nå begynnelsen på et lag som kan bli veldig spennende å følge de neste par sesongene. Søndag kveld møter de Roma, i noe som bør bli en finfin avslutning på helgen.

 

  • Kjetil

    Helt enig med deg angående Martinez, synes det er merkelig få som kritiserer han for den defensive organiseringen av Wigan. De spiller morsom fotball for all del, men man ikke late som man er Real Madrid når man må ta til takke med spillere som Scharner. Se for eksempel på Pulis, Hodgsen og Allardyce. De spiller kanskje kjedeligere fotball, men de klarer å skape sammen mer poeng enn Martinez gjør med sitt lag.