Fotballhelgen – uke 18

Kamp om tyske Champions League-plasser, mer nedrykksdrama i England og Merseyside-derby. Ingen grunn til å gjøre noe annet enn å se fotball denne helgen heller.

 

Fredag

Hurra! Etter et par litt døve uker har vi endelig en fredag der det virkelig er verdt å hengi seg til fotballgudene. Det var forståelig nok vært rettet mye fokus mot tysk fotball denne uken, og en av konsekvensene av tyske langs suksess i Europa de siste årene er at de nå har fire Champions League-plasser. Denne sesongen var den første etter at Tyskland rykket forbi Italia og opp til den viktige 3. plassen på UEFAs koeffisent-liste. Med to tyske lag i finalen samt Schalke med til åttendelsfinalen er det vel trygt å si at Bundesligaens representanter mer enn levde opp til ligaens nye status som europas 3. beste.

 

I kveld møtes Håvard Nordtveits Gladbach og akkurat Schalke til et oppgjør som vil ha store konsekvenser i kampen om årets siste Champions League-plass. Bayern, Dortmund og Leverkusen ser ut til å ta de tre første, men med tre kamper igjen er fjerdeplassen lever fortsatt: Schalke sitter i førersetet med 49 poeng, men følges tett av Frankfurt (46 poeng), Feriburg (46 poeng), Gladbach og Hamburg (begge 44 poeng). Schalke har også bare en seier på sine siste tre kamper, og skulle de tape borte mot Gladbach i kveld blir det hele plutselig svært åpent. Gladbach har kun tapt to hjemmekamper denne sesongen, mens Schalke har vært variable borte.

 

Rent bortsett fra at ligasituasjonen er delikat og mye står på spill har kampen flust med spillere det er verdt å se opp for: Julian Draxler, Marc-Andre ter Stegen og Granit Xhaka ser alle ut som kommende europeiske storspillere.

 

Lar man seg ikke sjarmere av bundesliga er St. Etienne mot Bordeux i Ligue 1 også verdt å holde et øye med. Hjemmelaget er ubeseiret på de siste 15, og etter at Lyon kollapset fullstendig i mars er plutselig 3. plass og Champions League-kvalifikasjon innen rekkevidde. Kampen gir også en mulighet til å ta en titt på Pierre-Emerick Aubameyang, som kommer til å bli koblet til alt og alle denne sommeren.

 

Lørdag

Dramaet i bunnen av Premier League fortsetter, og det er verdt å bare se litt på hvem de involverte lagene har igjen å spille:

 

Norwich (38 poeng): Aston Villa (h), WBA (h), Manchester City (b)
Sunderland (37 poeng): Stoke (h), Southampton (h), Tottenham (b)
Aston Villa (37 poeng): Norwich (b), Chelsea (b), Wigan (h)
Newcastle (37 poeng): West Ham (b), QPR (b), Arsenal (h)
Wigan (32 poeng): WBA (b), Swansea (h), Arsenal (b), Aston Villa (h)

 

I utgangspunktet er selvsagt Wigan ille ute, men det føles ikke klokt å avskrive de. Forrige sesong tok Wigan 9 poeng på sine siste 4 kamper. Sesongen før det tok de 8. Det er et lag som vet hva det vil si å være nede i sumpa, og som har erfaring med å komme seg ut. Roberto Martinez virker ikke å føle noe press, og snakker som om det er en selvfølge at Wigan vil snu dette. Slik selvtillit smitter. Samtidig så er det vanskelig å ikke få følelsen av at Wigan i år er hummeren som synes det er varmt og godt i gryten. Taper de mot WBA og Swansea er de plutselig kokt.

 

Av de andre ser ting plutselig svært komplisert ut for Newcastle. West Ham har lite å spille for, men Sam Allardyce vil gjøre absolutt alt han kan for å sende klubben som sparket han nærmere avgrunnen. Upton Park har vært et vanskelig sted å spille fotball denne sesongen, West Ham gir 100% i alle duller og gjør ting ubehagelig for alle motstandere. Det du trenger for å vinne der er riktig mentalitet. Hvordan har det ligget an med innsatsviljen til Newcastle-gutta de siste par kampene? QPR borte bør være 3 sikre poeng, men et Champions League-jagende Arsenal i siste serierunde kan bli vanskelig. Det kan fort bli med bare de 3 poengene mot QPR for Newcastle resten av denne sesongen, og dersom Wigan våkner til liv og gjentar bedriften fra i fjor med 3 seiere på de siste 4 så vil ikke det være nok. Det er lett å se både Sunderland og Villa ta 4 poeng eller flere på sine 3 siste.

 

Men man alt dette er, igjen, irrelevant om ikke Wigans episke snuoperasjon starter ved første anledning. Det var neppe noen som kunne forutsett dette når terminlisten kom ut, men WBA – Wigan og Norwich – Aston Villa har plutselig blitt to av lørdagens mest spennende kamper.

 

På lørdag kveld er det fristende å få med seg en kuriøsitet fra Tyskland: Dortmund – Bayern Munchen. Når terminlistene kom ut må folk ha gnidd seg i hendene over dette oppgjøret, men tre kamper igjen av sesonen burde dette blitt en avgjørende kamp på linje med det episke Manchester-derbyet i vår. Slik gikk det ikke, Bayern ligger vanvittige 20 poeng foran Dortmund. Det er varslet at begge lag vil spare sine største kanoner, men det blir likevel fascinerende å se denne generalprøven på CL-finalen.

 

Søndag

På søndag er det Merseyside som gjelder. Enkelt og greit. David Moyes har gjort en fantastisk jobb med Everton, det kan alle være enige om, men 11 år uten en ligaseier borte mot de såkalte fire store er ikke bra. 44 kamper, ingen seiere. Det er de mellomgodes forbannelse: Everton er gode nok til at de alltid blir tatt på alvor og aldri blir undervurdert av de virkelig store klubbene, men de er ikke helt gode nok til å hamle opp med de. Tottenham hadde lenge samme problem. Moyes sin historikk i oppgjør mot Liverpool er også kanskje noen hakk svakere enn den burde vært: 21 kamper, 3 seiere, 6 uavgjort og 12 tap. Det er en voksende følelse av at Moyes har stanget mot Evertons naturlige glasstak lenge nok, at han denne sommeren velger å gi seg og søke nye utfordringer. Dersom dette skulle skje er det nok få ting skotten kunne ønske seg mer enn å sette Evertons røde naboer på plass – på Anfield – på siste forsøk. Livlig blir det uansett: Merseyside-derbyet har resultert i 20 røde kort siden Premier League startet – flere enn noe annet oppgjør.

 

Senere på dagen gjenforenes de gamle bestevennene Sir Alex Ferguson og Rafa Benitez på Old Trafford. Fact. Siden United sikret ligagullet med svært god margin har spørsmålet hele tiden vært hvor stor innsats de kom til å legge ned i de gjenstående kampene, og forrige helgs kamp mot Arsenal ga ikke noe klart svar. United så først uinteresserte ut, som et lag som godt kunne tenke seg å ta ferie, men så tok de seg voldsomt sammen i andre omgang. Dette er uansett et oppgjør som har gitt mye drama denne sesongen (Torres filme-gate, Mikel/Clattenburg-gate, Chelseas opphenting på Old Trafford i cupen), så det er ingen grunn til å tro at det ikke blir interessant også denne gangen.

 

God helg!