Sporten

Utrolige Udinese

Da Udinese møtte Arsenal i kvalifiseringsrunden til gruppespillet av årets Champions League var det to myter som ble grundig avkreftet: At alle italienske lag spiller kjedelig fotball, og at det er umulig for mindre lag å blande seg inn med Europas elite. Oppgjøret var jevnt og vippet til slutt i Arsenals favør, men i motsetning til Sampdoria i fjor så har Udinese ristet av seg skuffelsen og bitt seg fast i toppen: Etter 15 serierunder ligger de på andreplass i Serie A med like mange poeng som lederlaget Juventus. Hvordan er det egentlig mulig for et relativt liten klubb med få fans og en edruelig eier å hamle opp med eliten på denne måten?

At Udinese blander seg inn i toppen er ikke noe blaff. Klubben fra Udine i Nord-Italia, mindre enn 40 kilometer fra grensen til Slovenia, har i over et tiår ligget relativt stabilt på øvre halvdel av Serie A. I 2005 kvalifiserte de seg faktisk til Champions Leagues berikende gruppespill, og denne sesongen er Udineses 17. strake sesong i Serie A uten nedrykk. Kun Milan, Inter, Roma og Lazio kan vise til et lengre uavbrutt opphold i Italias gode selskap.

Hvordan Udinese har fått til dette kan egentlig best illustreres av en mann: Alexis Sanchez. Den kjekke chileneren ble kjøpt av Udinese i 2006 for to millioner euro, men ble ikke hentet over til Europa før i 2008. Før det lot Udinese han mode en sesong på lån hos Colo Colo i Chile, så en sesong hos River Plate i Argentina. Når han så endelig ble hentet til Italia tok det han litt tid å finne formen, men etterhvert kom storspillet. Forrige sesong var han en av Europas mest uimotståelige angrepsspillere, og i sommer ble han kjøpt av Bracelona for klekkelige 26 millioner euro. Hentet for to millioner, solgt for 26, og i mellomtiden bidro han til å skyte Udinese til 4. plass i Serie A og Champions League-kvalifisering. Dette er Udineses hemmelighet i et nøtteskall.

Udinese har et speiderkorps på over 50 mann, spredd over hele verden, som rapporterer tilbake om hva som rører seg av talenter i deres regioner. I tillegg til dette fokuserer Udinese veldig på andre markeder enn de klubber tradisjonelt sett henter spillere fra – mens «alle» leter etter de største talentene fra fotballnasjoner som Brasil og Argentina henter Udinese fra Columbia (Cristian Zapta – solgt til Villarreal i sommer, Pablo Armero) og Chile (Mauricio Isla og selvsagt Alexis Sanchez), eller mindre Europeiske land som Sveits (Gökhan Inler – solgt til Napoli i sommer) og Slovenia (Samir Handanovic). I disse landene har Udinese mindre konkurranse fra de andre toppklubbene, og de klarer derfor snappe opp de alle største talentene.

Men uansett hvor stort talentet er i ung alder er det ingen garanti for en spiller vil slå til, så for å være sikre på at førstelaget vil forsynes med nok unge spillere som tar nivået henter Udinese mange av de. Veldig mange. Foruten de 24 spillerne i A-stallen har Udinese denne sesongen smått utrolige 37 på utlån hos andre klubber. Ikke alle disse kommer til å bli Alexis Sanchez, men mange av de vil bli gode nok for Serie A og dersom bare et par tar steget opp i den virkelige stratosfæren er de potensielle overgangsinntektene enorme.

The Swiss Ramble, kanskje nettets beste blogg når det gjelder fotballfinanser, så nærmere på Udinese og oppdaget at de siste ti årene har klubben kjøpt spillere for 94 millioner euro og solgt for 204. Dette var før sommerens overgangsvindu, da klubben kunne innkassere vanvittige 64 millioner euro etter salgene av blant andre Alexis Sanchez, Gökhan Inler, Cristian Zapata og Simone Pepe. I 2008, 2009 og 2010 utgjorde spillersalg mer enn en tredjedel av klubbens totale inntekter, eller seks ganger så mye som klubbens billettinntekter, og den andelen vil være enda større igjen i 2011. Og det virkelig utrolige er at nå, en halv sesong etter at klubben solgte unna stammen i laget, ligger de likevel på andreplass i Serie A. Når stjernene ble solgt unna stod det talenter i kø for å fylle skoene deres.

Det blir snakket og skrevet mye om hvordan Arsenal henter unge spillere og utvikler de fremfor å bruke penger, så når de to møttes tilbake i august var det på en måte to klubber med samme filosofi som braket sammen. Men ser man nærmere på tallene oppdager man likevel at det er ganske stor forskjell: Udineses lønnsutgifter for 2010 lå på 31 millioner euro. Arsenals lønnsbudsjett forrige sesong? 147 millioner. Likevel fremstod de to klubbene nesten likeverdige over de to oppgjørene, og hadde Udinese-legenden Antonio Di Natale satt straffen sin i returoppgjøret i Italia kunne utfallet vært veldig annerledes.

For alle europeiske klubber som holder til utenfor tradisjonelle toppsjiktet eller som ikke har blitt kjøpt av en riking med opperksomhetsbehov er det bare å se til Udinese: Er du ikke rikere, er du ikke større, så kan du likevel være smartere.