Category Archives: Svømming

Petter Løvberg – En ekstraordinær landslagssjef

Det gikk 24 dager fra Ingvild Snildal fikk sjokkmeldinga på treningsleiren i Flagstaff om at hennes landslagskamerat Alexander Dale Oen var død til Askerjenta som nybakt europamester på 100 meter butterfly kunne hylle sin avdøde venn ved å peke på bostavene A.D.O. på sin badehette.

Og 14 dager etter at hun hadde sittet i Blomvåg kirke og grått i begravelsen til sin venn og mentor kunne den ferske europamesteren på 200 meter bryst Sara Nordenstam kopiere Dale Oens seiersgest fra Shanghai-VM og peke på det norske flagget på sin hette.

At duoen var i stand til å bryte barrierer og bli Norges 3. og 4. europamester (langbane) gjennom tidene etter traumene de nylig var utsatt for, vitner om to sterke idrettsutøvere med utrolig evne til å fokusere positivt.  Det forteller også at disse to kvinnene er på et landslag med et sterkt samhold og klokt lederskap.

Eneren Petter Løvberg
Petter Løvberg har vært Norges landslagssjef siden 2001.  Det er ikke tilfeldig at Norge har hatt sin desidert sterkeste periode som svømmenasjon mens finnmarkingen har hatt ansvaret.

Løvberg er den landslagssjefen uansett idrett i Norge som er flinkest til å utnytte Olympiatoppen og tilføre sine landslagsutøvere kompetanse på alle områder som trengs.

53-åringen er dessuten en både empatisk og sterk ledertype som utøverne har respekt for.  Hans dør er alltid åpen, svømmerne veit de kan snakke åpent med Løvberg om hva som helst.  Men vadsøværingen stiller krav, og er flink til både å identifisere forbedringsområder og gi klare tilbakemeldinger om hva som kreves for å nå toppen i en idrett der det internasjonale nivået er skyhøyt.

Bearbeidet sorgen
Når Snildal og Nordenstam kan bli europamestere, Aleksander Hetland, Lavrans Solli, Katharina Stiberg og kvinnenes 4×100 m fri lag nå finaler, Cecilie Waage Johannessen komme til semifinale , Snildal, Solli og Sindri Jakobsson sette norske rekorder og Marco Bomstad og Veronica Bjørlykke slå norske juniorrekorder tre uker etter Dale Oens død er det et lite mirakel.

Det mest naturlige hadde vært at disse svømmere bare hadde gått dypt inn i en emosjonell kjeller og bare blitt der etter 1. mai.  Hele tilværelsen blei tomt da verdens sprekeste, blideste, mest empatiske og kuleste 26-åring plutselig bare segnet om og døde.  Svømming og idrett var på det tidspunktet bare helt meningsløst.

Men Petter Løvberg – som selv hadde mistet en nær og god venn – slo sammen med et fremragende støtteapparat for øvrig ring om sine utøvere.

De gråt sammen, de snakket sammen.  De tok på hverandre og så hverandre inn i øynene og ga seg fa’en på at måten de kunne hedre Norges fremste eksponent på å se muligheter og ikke begrensninger var å svømme fortere, prestere bedre.  Du hørte hva både Sara og Ingvild sa på TV 2 etter EM-triumfene: – Det var slik jeg kunne hedre Alex.

Løvberg og lege Ola Rønsen skjermet utøverne og tok seg av pressen i Flagstaff. Ved hjemkomsten på Gardermoen var Løvberg stadig like sterk, og møtte pressekorpset sammen med Aleksander  Hetalnd og fysioterapeut Christer Kjølholdt.

I begravelsen i Blomvåg kirke 11. mai hedret Løvberg Norges beste svømmer gjennom tidene.

Sterk, klar, rørende.

Og hvert eneste minutt av hvert eneste døgn siden 1. mai har landslagssjefen også jobbet med alle Dale Oens landslagskolleger.  Og motivert dem til å kanalisere sorgen inn i meningsfylt treningsarbeid og EM-forberedelser.   Fasiten fikk vi Debrecen.   Den står det respekt av.

Historisk nivå
Norges Svømmeforbund har nylig feiret hundreårs-jubileum.  Fram til 2006 hadde Norge tatt til sammen 7 medaljer i EM, VM og OL (Lene Jenssens VM-sølv i 1978, Irene Dalbys seks EM-medaljer – hvorav to gull – i perioden 1989-1995).

De siste seks årene har Norge nå tatt 14 medaljer til i de tre internasjonale langbanemesterskapene To VM-medaljer (1 gull), to OL-medaljer, 10 EM-medaljer (4 gull).

Antall gullvinnere har økt fra en (Dalby) til fire (Dalby, Dale Oen, Nordenstam og Snildal).

Og i tillegg har så vel Dale Oen som Aleksander Hetland blitt europamestere på kortbane, Hetland har tatt medalje i kortbane-VM og Snildal og Katharina Stiberg tatt medaljer i kortbane-EM.

Løvberg har for det første greid å legge til rette for at det unike talentet Alexander Dale Oen fikk realisert sitt enorme potensiale, men har samtidig brukt sin spydspiss til å skape et lag der det er kultur for å hevde seg i den internasjonale toppen.

Konstruktiv kritikk
En vesentlig del av Løvbergs storhet er at han innser at han sjøl ikke har alle svar på alt.  Derfor henter han ekspertise innenfor basistrening, ernæring/kosthold, videoanalyse og idrettspsykologi til sine utøvere.  Og har med seg fysioterapeuter og leger på landslagets reiser og leirer.

Men hvis du som utøver skal få nyte godt av det omfattende støtteapparatet, må du vise Løvberg at du fortjener det.

Finnmarkingen tåler  ikke syt.  På en treningsleir for noen år siden uttrykte flere utøvere at de syns det var mye å svømme 8-10 kilometer to ganger om dagen.  Neste dag laget hadde et fripass stupte Løvberg sjøl ut i bassenget og svømte 14 kilometer i ett.  Siden har ingen klagd på at 10 km-passene er for lange.

Etter et for hennes vedkommende fiasko-EM i mars 2008 satte Løvberg seg ned med Nordenstam og forlangte at hun tok steget fra å være en 95 prosents utøver til å bli en 100 prosents utøver.  Lambertseter-jenta trente allerede 4-5 timer om dagen.  Løvberg påpekte områder innenfor styrke- og fleksibilitetstrening samt ernæring der Nordenstam kunne bli bedre.

Hun tok utfordringa. Og sto et halvt år seinere med OL-bronse rundt halsen.

En liknende samtale hadde Løvberg med Lavrans Solli i fjor sommer. Løvberg syns ikke bergenseren hadde tatt steget videre etter medalje i ungdoms-OL  i 2010.  Løvberg ga BSC-svømmeren klare oppgaver og påpekte forbedringsområder.  I EM dro 20-åringen den norske rekorden på 100 meter rygg fra 56,0 til 54,8 og kom til finalen på den halve distansen på nordisk rekord.

Solli bør bli tatt med til London-OL som en slags lærling.  Slik Dale Oen blei tatt med til Aten i 04.  Det bidro til det historiske sølvet fire år seinere.  Solli kan kanskje følge i mesterens fotspor .

Sannsynligheten for at arven etter Alexander Dale Oen ivaretas og at norsk svømmesports gullalder forlenges er i alle fall stor så lenge Petter Løvberg fortsetter som landslagssjef.

Alexander – den største

En BA-reporter spurte meg i dag hva jeg vil huske mest ved Alexander Dale Oen.  Svaret er: Smilet og latteren.

Vi var enige om at det bød på utfordringer å intervjue Alex.  For han var egentlig mer interessert i å drøfte helt andre ting enn svømming og finne ut hvordan du hadde det.  Sånn var den mest meritterte svømmeren og en av de største idrettsutøverne denne nasjonen har fostret:  Engasjert, nysgjerrig og empatisk.

Jeg fikk bare noen minutter på meg fra jeg fikk verifisert det sjokkerende dødsbudskapet fra Flagstaff til jeg var på lufta på Nyhetskanalen av og på i halvannen time for å snakke om Alex og forsøke å bidra til å sette hans karriere i perspektiv.   Å fortelle om hva Dale Oen har utretta og snakke om hans karriere og posisjon i idretts-Norge var uproblematisk.  Å snakke om at Alex ikke lever lenger helt uvirkelig.  Hvordan kan en av verdens best trente 26-åringer bare segne om og død?  Hvordan kunne DETTE store, varme, bankende hjertet plutselig bare slutte å slå?

Alle innslagene staben vår fant fram mens vi var på lufta og alle bildene vi fikk redigert ut viste  to ting om og om igjen:  Alex øverst på en seierspall.  Og Alex som smiler eller ler. 

Bortsett fra da han fikk summet seg etter VM-gullet i  Shanghai i fjor og omsider kunne tillate seg å reagere offentlig på 22. juli:  For der står gutten med det store, bankende hjertet og gråter. 

Sist jeg kommuniserte med Alexander var på facebook i forrige uke.  (Praktisk pga. tidsforskjellen til Arizona).  Han hadde svart positivt til å komme å bli med i vårt program «Sportslunsj» på Nyhetskanalen kommende fredag, når han var i Bergen i forbindelse med Bergen Swim Festival.  Da jeg spurte om han kunne flytte avtalen fra fredag til mandag svarte han høflig nei.  Da ville han prioritere å se sin nyfødte nevø, broren Robins andre barn.  Familien betydde enormt for Alexander.  Og det har alltid vært et mektig samhold og mye kjærlighet hos familen Dale Oen.  Så det måtte bli fredag.  Jeg krangla ikke på det.

* Alexander Dale Oen var den første mannlige svømmeren som tok medalje i junior-EM i svømming.  På 100 m bryst i 2003. 

* Tre år seinere er han den første mannlige norske svømmeren som tar medalje i langbane-EM i svømming, med sølv(ett hundredel fra gull) på 100 m bryst i Budapest.

* I Eindhoven to år seinere blir Alex den første mannlige norske svømmeren (og andre totalt bak Irene Dalby) som blir europamester.  Og tar likså godt sølv på såvel 50 m som 100 m bryst.

* Et halvt år seinere den første norske svømmeren med OL-medalje, sølv på 100 m bryst i Beijing.

* I 2010 den første og eneste norske svømmeren som har forsvart et EM-gull (100 m bryst i Budapest).  Plusser på med nok en sølv på 200m bryst, og tangerer da Irene Dalbys seks EM-medaljer i karrieren.

* Og i 2011 blir 26-åringen historisk som den første norske verdensmesteren i svømming.  Knusende overlegen på 100 m bryst-finalen i Shanghai.  I egen klasse.

 

Alexander Dale Oen var en vinnerskalle.  Og vanvittig flink til å trykke på «av»-knappen og ikke tenke svømming eller trening når han ikke trente.  100% fokus på trening, 100% i stand til å regulere spenningasnivået helt vekk når han ikke trente.  Ikke tilfeldig at en sånn utøver blir verdens beste brystsvømmer.

Med bare ett unntak (langbane-VM i Melbourne i 2007) traff Alexander ALLTID toppformen til årets viktigste stevne.  Og i de alle fleste mesterskap svømte han fortere i semifinalen enn i forsøkene.  Og aller fortest i finalen.  En vinnertype av de helt sjeldne.

Og mannen hadde integritet.  I Roma-VM i 2009 blei Dale Oen slått ut i semifinalen.  Og syns det var helt greit.  For det året brukte konkurrentene svømmedrakter med neopren, som ga en vanvittig oppdrift og mye bedre tider.  Det ville ikke Alex være med på.  For puristen Dale Oen ville at det skulle være utøveren det kommer an på, ikke utstyret.  Alex ofret VM 2009 i påvente at FINAs forbud mot «plastdraktene».  Den kom i 2010, og Alex responderte med å bli europamester igjen.  Lykkelig over igjen å kunne utfordre seg selv til å sette personlige rekorder; glad han ikke hadde dømt seg selv til aldri mer å sette «pers.» om hadde brukt neopren-drakt og fått en bestetid han ville betraktet som kunstig.

Han får ikke fullført sitt livsverk, Alexander.  Han skulle ikke bare ta OL-gull i London 29. juli i år.  Han var allerede klar på at han ønsket å vinne OL i Rio i 2016 som 31-åring også.  Og mellom der skulle det også være et par EM (2014 og 2016) og et par VM (2013 og 2015).  Men selv om Dale Oen blei revet vekk fra oss før fylte 27 år, blir han stående som en bauta – den største – i norsk svømmesport.

De seinere åra har vært den beste perioden i norsk svømmesports historie.  For i tillegg til Alexander har Sara Nordenstam tatt medaljer i både OL (2008) og EM (2010) og Ingvild Snildal i VM (2009). Og Dale Oen, Snildal og Aleksander Hetland har i tillegg tatt medaljer i kortbane-EM eller -VM de siste tre åra. 

Dale Oen var spydspissen, fyrtårnet.  Utøveren landslagssjef Petter Løvberg kunne peke på som eksempel på 24-timers utøver som trente sine 1500 timer i året og beviste at det er mulig å bli best i verden selv om man kommer fra ei bygd i havgapet i et område i Norge der det ikke finnes et eneste 50 m langt basseng. 

Jeg sliter veldig med å ta innover meg at Alexander Dale Oen ikke er blant oss lenger.  Vil alltid savne hans latter og smittende, gode humør.

Men hans bragder, hans betydning for norsk svømmesport og ettermælet som et medmeneske alle elsket, vil leve evig.

Fred over hans minne.

 

 

 

 

 

 

Good luck, Thorpedo! Jeg tror du vil trenge det.

Ryktene vi begynte å høre fra Sydney før jul var altså korrekte. Tidenes australske olympier, Ian Thorpe, var i trening igjen og innstilt på å gjøre comeback. Nå har «The Thorpedo» bekreftet at han vil satse på London-OL om halvannet år.

Som svømmeentusiast jubler jeg for den økte interessen dette vil skape for svømmeøvelsene i London. Men jeg tviler på at Thorpe når tidligere høyder.

Stafettsvømmer?

Hvis Thorpe blir så bra at han kommer med på to av Australias stafettlag (4×100 og 4×200 m fri) tror jeg vi skal betrakte comebacket som vellykket. Og Australia KAN ta stafett-medalje på de to distansene.

(Det kan de også på medley-laget, men jeg tviler på at Thorpe kommer med på den.)

Lenge siden storhetstida

Følgende taler MOT at Thorpe kan bli så bra at han igjen havner i medaljesjiktet på de individuelle øvelsene.

* Det er over fire år siden Thorpe offisielt meddelte verden at han var ferdig merd svømmesporten. Men det var etter at sykdom hadde ødelagt Thorpes satsing mot Samveldelekene i 2006. I realiteten har ikke Thorpe vært i full trening siden Aten-lekene i 2004.

* Thorpe satte sin siste verdensrekord i 2002. Etter det brøt han med sin mangeårige trener Doug Frost og satset videre med Tracey Menzies på bassengkanten. I realiteten var det en slags «nedtrapping», en flukt fra Frosts knallharde regime. Thorpe satte aldri personlig rekord på favorittdistansene igjen etter bruddet med Frost. Thorpe vant OL-gullet på 200 m fri (mot Michael Phelps og Pieter van den Hoogenband i «The Race of the Century») og 400 m fri i Aten, men et stykke bak egne verdensrekorder.

* Thorpe blei kåra til verdens beste svømmer fire ganger i perioden 1998 – 2002. Det vil altså si i alderen 16 – 20 år. Han var i de åra helt unik i hva han tålte av treningsmengder. Den unge Thorpe restituerte seg meget raskt, og kunne absorbere de store treningsmengdene. Thorpe vil være 30 år i London; kroppen vil trenge mer restitusjonstid nå.

* Svømmere i Australia har omtrent samme status som vi gir langrennsløpere her hjemme. Så sponsorene sto i kø for datidens «største svømmer gjennom tidene» og bankkontoen var velfylt da Thorpe la svømmebrillene på hylla. Men det ryktes at finanskrisen desimerte Thorpes formue, og at comebacket kan være økonomisk motivert. DET holder ikke for å få deg opp klokka fem om morgenen og gjennom de 4-5 timene per dag Thorpe nå skal trene. Skal det gjennomføres med den fornødne intensitet og fokus kreves et inderlig ønske – et begjær – om å bli bedre enn du noensinne ha vært. Har Thorpe det begjæret?

Vinnerskalle

Hva taler FOR at Thorpe skal lykkes i sitt comeback?

* Thorpe har vært så lenge borte nå at han virkelig KAN ha fått den nødvendige gløden for det treningsarbeidet som må gjøres. Og klokheten som gjør at han trener smart og riktig hver dag.

* Fyren har «vinnerskalle». Du tar ikke fem OL-gull og 11 VM-gull hvis du ikke har en enorm seiersvilje og konkurranseinstinkt.

* Thorpe kutter ut 400 m fri nå, og satser på 100 m og 200m fri. Særlig på den korteste av de to distansene er styrke veldig viktig. Og normalt skal en 30-åring være sterkere enn han var som 20-åring.

Dara Torres som inspirasjonskilde

Og trenger Thorpe inspirasjon trenger han bare å ta en prat med Dara Torres. 43-åringen har akkurat startet sitt tredje comeback med et ønske om å delta i sitt sjette OL.

Torres var med i OL i 1984 (som 17-åring), 1988 og 1992, så la hun opp. Gjorde comeback og var med i 2000. La opp igjen og fikk barn i 2006. Gjorde nytt comeback og kom med til Beijing, der hun som 41-åring tok en individuell- (50 m fri) og to staffett-sølv. Torres har tatt medalje i alle OL hun har deltatt i. Amerikaneren har tolv OL-medaljer tilsammen (fire individuelle, åtte på stafetter), fire av dem gull.

Så alder er ingen hindring, Thorpedo. Hvis jernviljen er der.

Rekordskredet heldigvis snart over

Alexander Dale Oen og resten av verdenseliten i svømming har tvunget FINA-gubbene og markedskreftene til retrett. I 2010 begynner verdens beste svømmere igjen å konkurrere på like vilkår i små tekstiler uten oppdriftsegenskaper.

Gratulerer med seieren!

Like vilkår for alle hele tida
Svømmesporten store fordel har i alle år vært at alle svømmere over hele verden konkurrerer under like vilkår hele tida. Alle bassenger det konkurreres i i større mesterskap er dype nok og har de riktige bølgebrytende banetauene. Og da er det dønn likt for alle.

Utstyret har i hundre år ikke spilt noen rolle, alle har adgang til det samme. Det er ikke trå is, mer vind i ytterbanen el.l. Du har kunnet sammenlikne helt direkte det Michael Phelps presterer i det amerikanske uttaks-stevnet i Indianapolis mot det Paul Biedermann gjør i Berlin, og det Dale Oen gjør i Tøyenbadet mot hva Cameron van der Burgh gjør i Johannesburgh.

Alt det er blitt kullkastet de siste to årene. Det springende punktet har vært: Men hva slags drakt brukte han? Hvor mye flytestoff er det i den drakta?

Var verdensmesteren egentlig best?
På 200 m fri finalen i Roma knuste Biedermann Pheps. Mens Phelps svømte i den «gamle» LZR-drakta fra 2008, Biedermann brukte en drakt med mye mer neopren (= oppdriftsmateriale) i. Hva er forholdet mellom dem egentlig? Det får vi svar på i VM i 2011; da møtes de formodentlig igjen i hver sin tekstil-badebukse.

Verdensrekordene kommer til å stå stille en stund etter det enorme rekordskredet vi har opplevd i 2008 og 2009. Det får vi bare leve med. Og egentlig gleder oss over. Et spenningsmoment nå blir hvem som blir den første som sletter en «neopren-verdensrekord» i en vanlig badedrakt/badebukse. Og når det skjer.

Det ergret meg for øvrig at Biedermann svømte 400 m fri på 3.40,07. For Ian Thorpes legendariske verdensrekord satt med ikke-flytedrakt i Manchester i 2002 var 3.40,08. Og den hadde fortjent å stå i noen år til; inntil noen som faktisk svømmer fortere greide å ta den.

Farsen må få konsekvenser
Hele farsen med flytedraktene bør få to konsekvenser:

* Det bør bli en betydelig utskifting av styremedlemmen i det internasjonale svømmeforbundet. Den gjengen som ikke skjønte hva de bega seg inn på da de bøyde av for det kommersielle presset fra FINA-sponsor Speedo og sa ja til LZR-drakta i 2008 bør få reisepass; selv om de omsider er blitt pressa til helomvending.

* De aktive må få representanter inn i styret. Det er uhørt at det ikke er en sterk og synlig utøverkomité som blir hørt i FINA-styret. Etter å ha hørt den meget oppvakte og reflekterte serberen Milorad Cavic uttale seg på Eurosport nominerer jeg (med fortid som svømmernes representant i Norges Svømmeforbund allerede for 30 år siden) verdensmesteren på 50 m butterfly som kandidat til styreverv.

Få tilbake den lille "Speedo"-badebuksa!!

Alexander Dale Oen er en imponerende ung mann.

I 2008 blei han Norges første mannlige europamester i svømming, satte europarekord på 100 m bryst og tok også to sølv i EM i Heerenveen. Et halvt år seinere tok gutten fra Øygarden Norges første OL-medalje i svømming, og senka europarekorden ytterligere i Beijing.

Etter en post-OL-pause er 24-åringen nå tilbake på det treningsnivået han var på de tre siste åra inn mot OL i Beijing, dvs. 30-35 timer i uka. Og satser mot OL i London 2012.

Og selv om han nå er blitt stjerne i en av verdens tøffeste individuelle idretter, er Alex den samme vennlige og liketil gutten han alltid har vært.

Bruker stjernestatusen
Men nå bruker Alex sin stjernstatus.
Han forsøker å redde sin idrett.

For sammen med kompis og kortbane-verdensrekordholder på 100 m bryst Cameron Van der Burgh går Dale Oen hardt ut på swimnews.com og legger det han kan av press på det internasjonale svømmeforbundet om å få ut finger’n og forby de nye high-tech. svømmedraktene som er laget med neopren og dermed gir oppdrift.

Alex mener drakta da blir et svømmeredskap, og at resultatet avgjøres av utstyret og ikke lenger bare utøveren; slik det var fram til i fjor.

Hvis vestkantsvømmeren og de andre i verdenseliten ikke greier å få FINA til å forby draktene FØR VM i Roma starter 27. juli vurderer Dale Oen å følge Van der Burghs eksempel og stille i den klassiske lille badebuksa han da veit han er sjanseløs i, og på den måten protestere mot FINAs utstyrs-galskap.

Vil bli forbudt
FINA rota det skikkelig til for seg sjøl da de godkjente Speedos LZR-drakt i fjor. Før det var neopren ikke tillatt i draktene det hele tatt. Nå kommer konkurrenter med enda mer neopren i sine drakter. Det er blitt utstyrskrig. Svømming ER forvandla til en idrett der utstyret avgjør hvem som vinner, og FINA famler i en juridisk hengemyr og leiter etter veien tilbake til uskylden.

De færreste er i tvil om at «svømmejakkene», som Van der Burgh kaller dem, vil bli forbudt. Men det er en reell fare for at det først vil skje i 2010, og at 2009 da blir et unntaksår med kunstig gode tider takket være utstyr som snart vil måtte kastes på historiens skraphaug.

Hvorfor rota FINA det så grusomt til for seg selv i 2008 da de sa ja til LZR-drakta? Vel, nå hadde Speedo brukt veldig mye penger på å utvikle den drakta. Og Speeo spytter ganske mye penger inn i FINAs kasse………………….

Fire gode grunner til å forby draktene
Jeg støtter Dale Oen, Van der Burgh, Ashwin Wildeboer (spansk verdensrekordholder på 100 m rygg) og landslagssjef Petter Løvbergs krav om å forby neopren-draktene fullt ut.

Og dette har ingenting med å være bakstreversk å gjøe. Dette er ikke som den norske motstanden mot glassfiberski, v-stil i hopp og skøyting i langrenn å gjøre.

Fordi:

* Svømming trenger ikke å være en utstyrsidrett. Noe av det beste med svømmesporten har vært at forholdene er stort sett likt for alle overalt, og at du klarer deg med en svømmedrakt og et par svømmebriller.
Det er ikke stor forskjell på bassenger. Grunne basseng – som Sentralbadet i Bergen – gir dårligere oppdrift. Litt salt/mineraler i vannet gir noe bedre oppdrift.
Men ellers har nå alle konkurranse-basseng i hele verden bølgebrytende banetau, og man kan helt greit sammenlikne enhver tid prestert i et hvilket som helst basseng mot alle andre tider på samme øvelse.

* De nye draktene er et helvete å komme inn i. Svømmerne klager på at det tar dem et kvarter, mot noen få sekunder med badebuksene og badedraktene man brukte fram til århundreskiftet.

* De nye draktene er rådyre. Og lite holdbare. Speedos LZR-modell fra i fjor kosta rundt kr. 3.000, og kunne brukes ca. åtte ganger før den var utslitt. Ikke veien å gå hvis man vil rekruttere ut over middelklassen i rike land.
For utstyrshysteriet vil jo forplante seg nedover i årsklassene. Generalsekretær Bjørn Soleng i Norges Svømmeforbund er en fornuftig mann og ville raskt innføre forbud mot disse dyre draktene i alderbestemte klasser i Norge. Svømmeforeldre bruker nok penger allerede på treningsavgifter, startkontingenter og treningsleire om de ikke også skal knekkes av rådyre utstyrsregninger.

* Svømmere har flotte kropper. Vis dem! Badebuksene og badedraktene som blei brukt fram til draktene (UTEN neopen!) kom på markedet i 2000 markedsførte idretten bedre.

To veldig god grunner til å forby draktene NÅ, og ikke vente til neste år

* Det blir kunstig gode tider i år. Alle verdensrekordene senkes mye. Og så blir de helt umulig å slå i flere år framover. Tjener ikke dretten, og urettferdig mot de som kommer etter og blir gode fra 2010 og utover.

* Den generasjonen toppsvømmere som er så uheldig å måtte bruke neopren-draktene i 2009, vil være dømt til aldri å sette en personlig rekord igjen. Det er jakten på forbedring som driver disse utøverne.

Det siste vil ikke Cameron Van der Burgh være med på. Da stiller han heller i sin lille Speedo badebukse. Blir slått av et titalls utøvere som egentlig er dårligere enn ham.
Og kommer tilbake f.o.m. 2010 på jakt etter nye bestenoteringer.

Få tilbake de små badebuksene!

Jeg ønsker Alexander og Cameron lykke til med sin kampanje.

Jeg håper vi snart ser hele verdenseliten i de gode, gamle badebuksene fra forrige århundre igjen.

Og ønsker FINA god bedring.

15 ting du bør vite om Sara Nordenstam før nattas OL-finale

1. Sara er svensk, men flyttet med familien til Oslo som ni-åring. Familien Nordenstam bodde på Nordstrand. Sara og broren Johan blei gode til å svømme i Lambertseter svømmeklubb.

2. Sara er nå 25 år gammel, og jobber deltid i administrasjonen i Lambertseter svømmeklubb. Foreldrene flyttet til Stockholm for noen år siden, der moren jobber innenfor helseomsorg og faren er selvstendig næringsdrivende.

3. Fordi hun var svensk statsborger valgte Sara å svømme for Sverige fra og med junior-EM i 1998. Hennes fremste meritter som svensk svømmer er sølv i junior-EM og to 4. plasser i EM langbane fram til 2004. Hun har i hele karrieren vært en meget god medleysvømmer.

4. Siden hun var elleve år gammel er Sara blitt trent av Nils Uno Davidsen i Lambertseter svømmeklubb. Unntaket er de tre årene fra 2002 – 2004 der Sara studerte på Southern Methodist University i USA.

5. Sara hadde ingen framgang i årene i USA. Primært fordi hun sleit med overtrening, og faktisk var så uheldig at hun fikk både TWAR og kyssesyken i løpet av årene i Texas.

6. Det positive sette med norske øyne er at sara i løpet av Texas-oppholdet følte det var fremmed når svenske lagvenninner snakket om å «åka hem» til jul. Hun følte veldig at Oslo var hennes by og Norges hennes land. Tok konsekvensen av det og meldte «overgang» til Norge.

7. Sara svømte en periode for Lambertseter i NM og en svensk klubb i SM. Så det blei det innført en regel om at man i norden kun kan representere en klubb. Så i noen sesonger deltak hun kun i SM, ikke i mesterskap her hjemme. Siden 2004 har det vært Lambertseter og Norge.

8. Davidsen og Nordenstam selv har møysommelig bygd opp igjen Saras svømmekarriere etter motgangen i USA. Nordenstam var tilbake på topp-nivå igjen i fjor sommer, og satte norsk rekord på 200m butterfly. Var også bare et halvt

9. I forkant av årets EM i Eindhoven i mars måned sleit Nordenstam med sykdom. Dette resulterte i at hun fikk for mye hvile i forkant av mesterskapet og mislyktes fullstendig. Sara absorberer trening veldig lett og liker følgelig ikke å ha like lang «taper» eller hvileperiode i forkant av mesterskap som de fleste andre trenger for å formutløsning. Hun liker å trene hardt tett opp til viktige stevner.

10. En uke etter EM hadde landslagssjef Petter Løvberg en alvorsprat med Nordenstam, der han ba henne bestemme seg om hun ville satse 100%, eller fortsatt vill være fornøyd med 95%. Han var veldig tilfreds med hennes enorme treningsvilje, men påpekte tre områder hun måtte bli bedre på:

* riktigere kosthold

* bedre og mer konkurransespesifik styrketrening

* flere anaerobe treningspass; Løvberg mente Nordenstam måtte «leve med melkesyre» oftere enn hun hadde gjort.

11. Og klubbtrener Nils Uno Davidsen hadde også en justering han ønsket å gjøre i og med at de nå bare hadde et halvt år til OL, og Sara ennå ikke var kvalifisert. Han fikk Nordenstam med på at de nå skulle konsentrere seg om spesialisering på bryst, istedenfor den allsidige treninga de alltid hadde bedrevet. Det herlige med det – viser det seg nå i etterkant – er at hun er blitt en mye bedre medleysvømmer også av å satse på bryst.

12. Til gjengjeld hadde Sara også krav tilbake til trenerne: Hun ville kontrollere formtoppene til mesterskapene sjøl. Hun ville ha det hun kaller en «aerob inngang» til de viktige stevnene, det vil si trene hardt og ikke hvile mye når hun skulle være i toppslag.

13. Sara har ettertrykkelig bevist hvor lett hun absorberer trening. For forbedringene hun har gjort i sin trening har gitt dramatiske forbedringer av de personlige rekordene.

Dette er rekordene Sara har satt i sommer:

400m medley

30. mai 2008 Frognerbadet, Oslo 4.48,46

14. juni 2008 Canet 4.45,41

9. august 2008 Beijing 4.40,28 nordisk rek.

200m medley

31. mai 2008 Frognerbadet, Oslo 2.18,58

11. juni 2008 Barcelona 2.17,36

11. juni 2008 Barcelona 2.17,29

11. august 2008 Beijing 2.15,13

200m bryst

1. juni 2008 Frognerbadet, Oslo 2.28,25

10. juni 2008 Barcelona 2.27,48

14. juni 2008 Canet 2.27,13

13. august 2008 Beijing 2.24,47 nordisk rek.

14. august 2008 Beijing 2.23,79 europarek.

14. Klubbtrener Davidsen er for tiden på treningsleir med andre Lambertseter-svømmere i Estland. Han fikk med seg Saras europarekord på 200m bryst i natt på estisk fjernsyn.

15. Sara Nordenstam svømmer finalen på 200m bryst i Beijing-OL klokka 04.12 norsk tid natt til fredag.

Alle stafetters mor

Jeg tror vi kan ha fått Beijing-OLs kvalitetsmessge høydepunkt allerede. Finalen på 4×100 meter fri for menn er det mest fantastiske verden har sett.

FEM nasjoner gikk under den gamle verdensrekorden.

SAMTLIGE finalelag svømte raskere enn gulltida til Sør-Afrika fra Aten-OL i 2004. (Sør-afrikanerne satte afrikansk rekord – og blei nummer sju; på en BEDRE tid enn de vant på i Aten!)

Eamonn Sullivan fra Australia satte individuell verdensrekord på første etappe med 47,24. Faktisk 26/100-dels sekund under rekorden Alain Bernard vant EM på i mars.

Men primært var det dramatikken og Jason Lezaks ultra-fantastiske siste etappe vi alltid vil huske.

Frankrike disponerte sitt mannskap perfekt. Taktkken og strategien var i ferd med å gi fransk OL-gull.

Amaury Leveaux satte personlig rekord på 1. etappe med 47,91. Så klinka Fabien Gilot til med helt fremragende 47,05 på andre etappe; sendte Frederick Bousquet ut kun 4/10-dels sekund bak amerikaneren Cullen Jones på tredje etappe. Jones hadde en litt treig veksling med Garrett Weber-Gale. Bousquet er medaljekandidat på så vel 50m fri som 100m fri i disse lekene, og pulveriserte Jones mann mot mann. Svømte på 46,63 mot Jones’ 47.65, og kunne da veksle med Bernard hele 59/100-dels sekund foran Jason Lezak.

Frankrike sender altså av gårde mannen som hadde den individuelle verdensrekorden på 100m fri langt foran 32 år gamle Jason Lezak. Gullet skulle jo være i boks. Lezak har noe urettferdig fått et stempel som en taper. Har liksom til gode å prestere det helt store i internasjonale mesterskap, har få individuelle meritter. Men jeg minner om at svømmeren fra California var på USAs seirende medley-lag i Aten-OL og fire ganger siden 2003 er blitt verdensmester på stafett for «the red, white and blue».

Bernards personlige rekord er 47,50. Verdensrekord fram til morges. Da er det godkjent å svømme på 46,73 med flying start. Det er omtrent så mye du skal tjene på «flying start». (Det er tilstrekkelig at det bare har igjen stortåa di på pallen i det lagkameraten slår inn). Men hvordan kan han da bli tatt igjen av Lezak? Lezaks pers er noen hundredels sekund svakere enn Bernards. Hvor henter denne mannen 56,06 fra? Hvordan er det mulig?

Studer løpet en gang til om dere har opptak av det! (Det må jo finnes på youtube allerede!) Se hvor langt bak Lezak fremdeles er når det gjenstår 30 meter. Men så begynner Bernard å stivne litt. Og kjenner det. Derfra og inn er det «håp mot frykt». Bernard stivner mer ettersom han frykter Lezak. Lezak får vinger av håp. Jeg kan klare det! Og gjør det.

Det er jo typisk amerikansk. Vi så det da Bruce Hayes knakk Michael Gross på siste-etappe på 4x200m fri i Los Angeles-OL i 1984 (stafettlaget blei døpt «Grossbusters»). Det gjentok seg da Klete Keller kom tilbake og gikk forbi selveste Ian Thorpe på 4x200m fri i Aten for fire år sden. Amerikanerne er noen ganger i stand til å overprestere noe sinnsykt når det dreier seg om stafett. Det er kult å bevitne det!

Phelps’ 47,51 på 1. etappe plasserer ham for øvrig nå som verdens 3. beste 100m fri-svømmer gjennom tiden, bak Sullivan og Bernard.

I april tippa jeg i min blogg at Michael Phelps ville ta åtte OL-medaljer i Beijing, hvorav seks gull. De to øvelsene der gullet vlle være vanskeligst, mente jeg, var 4x100m fri og 100m butterfly. Advarte faktisk spesielt for franskmenn og australiere på stafetten. Når nå Lezak fiksa DETTE gullet for den gode Phelps, revurderer jeg nå mitt tips til post-Spitz-historiske åtte gull. Tror han vinner rubbet. Vil da slå Spitz i et enkelt OL og være fem gull bedre enn Spitz, Paavo Nurmi, Carl Lewis og Larissa Latynina på tidenes OL-statistikk. De endte alle på ni gull i sine karrierer. På søndag kan Phelps stå med 14!

Tipper Phelps er mer glad i Jason Lezak enn Mark Spitz er!

For øvrig mener jeg den enorme rekordforbedringa vi ser på stafetten forteller oss mye om de nye draktene FINA nå tllater. Som gir oppdrift der de gamle kun reduserte friksjon. Tror draktene gir størst utslag for disse store sprint-muskelbuntene på 1,95 og 90 kilo. Tipper de faktisk er verdt et sted mellom 0,6 og 1,0 sekunder på 100m fri. Sullivans 47,24 er omtrent på nivå med Peter van de Hoogenbands 47,84 fra Sydney-OL – en rekord som sto urørt i åtte år inntil de nye draktene kom på markedet.

Når verdensrekorden på 4x100m fri nå er fem sekunder bedre enn den var i 2004, tror jeg minst halvparten av forbedringa skyldes utstyret.

Men takk, dere 32 herrer som svømte finalen i Beijing. Dette var fenomenal underholdning!

Dette er årets idrettsutøver 2008!

TV 2-sporten liker å være tidlig ute. Ha sportsnyhetene først. I den ånd tenkte jeg å kåre «Årets mannlige internasjonale idrettsutøver 2008» allerede nå, et drøyt halvår før alle andre.

Ikke Federer for femte gang
Roger Federer kommer ikke til å motta sin femte strake «Laureus»-trofé i januar. Og det blir ikke Tiger Woods, Kimi Räikönen, Sebastien Loeb, Novak Djokovic, Tyson Gay eller Emil Hegle Svendsen heller.

Årets mannlige idrettsutøver 2008 blir Michael Phelps fra USA. Halvveis ut i OL i Beijing kommer 23-åringen fra Baltimore også til å være tidenes mestvinnende olympier. Kanskje han også har tatt flere OL-gull i ett og samme OL som legendariske Mark Spitz

Hvem er Michael Phelps?
Michael Phelps er den største svømmebegavelsen verden til nå har sett. Større enn Ian Thorpe, som han duellerte med – og tapte for på 200m fri – i OL i Athen i 2004. Større enn Johnny Weismüller, Don Schollander , Dawn Fraser, Michael Gross, Kristin Otto, Krisztina Egerzegi, Aleksander Popov og Matt Biondi. Og ja, større enn Mark Spitz.

Det siste skal bli bevist endelig i Beijing.

Michael Phelps blei nummer fem på 200m butterfly i Sydney-OL som 15-åring i Sydney 2000. Seinere det året satte han sin første verdensrekord på den samme distansen. 15 år og ni måneder gammel. Siden er det blitt 22 verdensrekorder (på langbane (50m basseng) = «ordentlige» verdensrekorder) til på fire forskjellige individuelle distanser og de tre olympiske stafettøvelsene.

Phelps tok seks gull og to bronse i Athen-OL.
Og beviste at han har kapasitet til å kopiere Spitz og vel så det med sju VM-gull i Melbourne i fjor. For det hadde blitt åtte om ikke en av lagkameratene hadde tjuvstartet på medley-laget og forært Australia en gullmedalje USA helt opplagt ellers hadde tatt.

400m medley-mesteren er egentlig pr. definisjon verdens mest allsidige svømmer. Phelps har «eid» 200m butterfly i hele dette tusenåret.. Vinner rett som det er 100m butterfly og er nå best også på 200m fri.
Det hører også med til historien at Phelps nylig slo verdens beste ryggsvømmer, Aaron Piersol, på 100m rygg i Santa Clara International. Hadde et allerede tettpakka OL- eller VM-program tillatt det kunne Phelps gjerne vunnet så vel 100m som 200m rygg i internasjonale mesterskap.

Phelps er komplett.
Et unikum.

Nivåheving
Phelps har egenhendig revolusjonert nivået på distansene 200m butterfly, 200m medley og 400m medley. Hans første verdensrekord på 200m butterfly var på 1.54,92. I Melbourne svømte han på 1.52,09.
200m I.M. har gått fra 1.57,94 til 1.54,98.
400m I.M. fra 4.11,09 til 4.06,22.
Voldsomme forbedringer.
Og dette er FØR han begynte å bruke Speedos nye LZR-svømmedrakt! Forvent ytterligere forbedringer i Beijing!

Men det spørs om ikke amerikaneren er mest stolt av sin verdensrekord på 200m fri. For han er den eneste som har svømt fortere enn Ian Thorpe på distansen med 1.43,86.
Da «Thorpedo» herja som verst i perioden 1997-2001 trodde vi det ville ta mange år før vi fikk en så dominerende svømmer i internasjonal svømmesport. Vi tok feil. Phelps var allerede godt forbi australierens nivå før Thorpe ga seg.

Tidenes olympier
Fire utøvere har siden 1996 delt rekorden med ni olympiske gullmedaljer. Det er finnen Paavo Nurmi som dominerte langdistanseløping i OLene 1920 – 1928. Den sovjetrussiske turnersken Larissa Latynina fra OL 56, 60 og 64. Mark Spitz som tok to gull i Mexico i 68 og sju i München i 72. Og Carl Lewis som vant lengdekonkurransen hver gang i OL 84, 88, 92 og 96 og tok fem gull på sprintdistansene i tillegg.

Ikke tilfeldig at utøverne kommer fra friidrett, svømming og turn. Det er idrettene der det er mulig å vinne mange gull i ett og samme OL.

Slik gjør han det
Når Beijing-OL er over vil Phelps ha smadret denne rekorden. Jeg tror han kommer til å stå med 12 gull pr. 17. august. Men det kan være så mange som 14. Slik vil det skje:

Søndag 10. august
vinner Phelps 400m medley. De fremste utfordrerne her er europamester Lazslo Cseh fra Ungarn og amerikaneren Ryan Lochte, som dominerte kortbane-VM i Manchester i april i Phelps’ fravær.
Allsidige Lochte ville nok hatt kapasitet til å bli OL-konge (meget bra også på 200m I.M. og rygg-øvelsene) om Phelps ikke fantes. Men Phelps finnes i aller høyeste grad.
Det bli karrierens 7. OL-gull.

Mandag 11. august
kan Phelps være med på et USA-gull på 4x100m fri. Men den tida der USA alltid vant herrestafettene er over. I Aten satte Sør-Afrika verdensrekord, USA tok bronse. Amerikanerne tok tilbake verdensrekorden da de blei verdensmestere i Melbourne i fjor. Men så vel Australia som Frankrike og Russland har knallsterke kvartetter. Sør-Afrika og sågar Sverige kan være outsidere.
Tror Phelps tar sin 10. OL-medalje her. Men tør ikke å ta gullet for gitt.

Tirsdag 12. august
Phelps vinner 200m fri overlegent.
OL-gull nummer 8. OL-medalje nummer 11.

Onsdag 13. august
Phelps vinner 200m butterfly. Hvis noen mot formodning ligger likt med Phelps ved 150 meter blåser han dem bare vekk på siste 50. Hans avslutninger på den mest krevende av 200m-distansene er legendariske og uhyrlige. Tipper verdensrekord.
Gull nr. 9. Som den 5. i historien. OL-medalje nr. 12.

Mindre enn en time seinere er rekorden Phelps’ aleine. For da vinner USA 4x200m fri. Australia har riktignok fått opp en ny generasjon glitrende 200m svømmere i post-Thorpe-perioden. Men USA vinner fordi de har Phelps.
Gull nummer 10. Medalje nr. 13.

Fredag 15. august
Gull og verdensrekord på 200m I.M.
OL-gull nummer 11. OL-medalje nr. 14.

Lørdag 16. august
Det kan bli gjentakelse av så vel OL i 2004 som VM 2007 med gull på 100m butterfly. Men hvis kompis og verdensrekordholder Ian Crocker ikke «choker» denne gangen kan Crocker ta det. Men har ikke Phelps’ enorme «best når det gjelder»-kvaiteter. Snarere tvert i mot.

(Som olympisk mester på distansen hadde Phelps krav på butterfly-etappen på USAs medley-lag i finalen i Aten i 2004. Phelps foreslo sjøl at han svømte forsøkene istedenfor, og overlot plassen i finalen om kvelden til verdensrekordholder Crocker. USA vant. Og alle åtte svømmere – både de som svømmer forsøkene og de som svømmer finalen – blir olympiske mestere. Men det var en enorm gest fra Phelps, og bidro til enda større popularitet i hjmlandet.).

Her tipper jeg sølv til Phelps.
OL-medalje nummer 15.

Søndag 17. august
USA har favorittene til individuelle gull på 100m rygg, 100m bryst og 100m butterfly. Og har alltid gode frisvømmere. Dette blir gull om ingen tjuvstarter. Om Phelps ikke svømmer butterfly-etappen tar han kanskje crawl-etappen.
Det bør uansett bli OL-gull nr. 12 og OL-medalje nummer 16.

Kan tangere – eller overgå! – Mark Spitz
Om det nå blir gull på de seks øvelsene jeg har spådd og enten 4x100m fri eller 100m butterfly i tillegg tar Phelps sju OL-gull og tangerer Spitz fra 1972.

Phelps skulle få en million dollar av en sponsor om han greide det i
Aten. Tilbudet kommer nok på bordet denne gangen også.

I en ikke spesielt generøs kommentar til hva han vil mene om Phelps greier en slik tangering, har Spitz ment at det blir litt som å være det andre menneske som gikk på månen. Neil Armstrong har en helt annen plass i romfartshistorien enn Buzz Aldrin.

Phelps bryr seg lite. – Jeg ønsker aldri å bli kjent som «den andre Spitz». Jeg vil huskes som «den første Phelps».

Spitz er rausere når han blir spurt om hva han ville synes om Phelps tok åtte gull i et OL.
– Som å være det første mennesker som går på mars!

Norske svømmebragder Topp 40


1. ALEXANDER DALE OEN, 100 M BRYST, EM, EINDHOVEN, 2008
Dale Oen
Norges første mannlige Europamester.Den første norske svømmeren som setter europarekord!Den første nordiske svømmeren under minuttet på den klassiske distansen 100 m bryst.
I sum: Norges største svømme-bragd gjennom alle tider.
Etter 1.00,11 (mesterskapsrekord) i forsøkene og 1.00,13 i semifinalen var Dale Oen klar favoritt. Ingen kunne forvente at franskmanen Hughes Deboscq skulle klinke til med 59,78 (under Sludnovs gamle europarekord) i finalen. Men Dale Oen har lagt alen til vekst og lært av VM-finaleni Melbourne i fjor.
Perfekt åpning (28,17) uten stress.Massevis av krefter igjen til siste 50.Og en fantastisk vilje og fighting spirit i duellen med Duboscq de siste ti meterne. Etter dette gullet er Dale Oen åpenbart medaljekandidat – sågar gullkandidat! – i Beijing-OL!


2. LENE JENSSEN, SØLV, 100 M FRI, VM, BERLIN 1978

Fremdeles Norges eneste medalje i et langbane-VM. Dette kom i en periode dominert av østblokkens statsautoriserte dopingprogrammer. Den eneste som slo Lene denne sommernatta i Berlin, var DDRs Barbara Krause. (For øvrig det internasjonale mesterskapet i DDRs glansperiode 1974 – 1989 der øst-tyskerne gjorde det desidert dårligst. Krauses gull var DDRs eneste i dette VM.) Moralsk sett er vinneren av en gullmedalje på den klassiske sprintdistansen i den raskeste svømmearten verdens raskeste. (50m kom med i VM-programmet i 1986). Glansøvelsen til legender som Johnny Weismüller, Dawn Fraser, Mark Spitz, Matt Biondi, Aleksander Popov m.fl. Lene var ikke seedet til å være medaljør. Men klinte til med sitt livs løp da det gjaldt som mest. 56,82 blei stående som norsk rekord i 18 år (Vibeke Lambersøy Johansen slo den i 1996.).

3. IRENE DALBY, GULL, 400m FRI, EM, ATEN, 1991
Norges første tittel i et seniormesterskap. Irene greide å leve med favorittstempelet og avgjøre tette dueller mot sterk østeuropeisk motstand. Slo Romanias stjerneskudd Beatrice Coada med 6/10-dels sekund. Vinnertida (4.11,63) var så vidt over personlig rekord for Dalby, og blei stående som hennes nestbeste 400 meter tidsmessig i karrieren. Hamar-jenta var heldig med timingen i den forstand at dette var det første EM etter murens fall. Statsdoperne var borte. Det gjenspeiles også ved at vinnertida var den svakeste på 400m fri siden 1974, og for første gang siden 1966 var vinneren av 400m IKKE fra DDR. Irene var for øvrig den eneste ikke-tyske vinneren av 400m fri i EM mellom 1966 og 1999.


4. IRENE DALBY, GULL, 800m FRI, EM, ATEN, 1991
Fulgte opp 400m-gullet med seier på favorittdistansen, avgjorde en rivende duell med tyske Jana Henke med sin drepende sistelengde der hun la inn sitt berømte «six beat kick» på siste 50 meter. 8.32,08 var over tre sekunder bak den nordiske rekorden fra Bonn-EM i 1989. Men her gjaldt det å vinne. Irene innfridde 100 % i Aten.

5. ALEXANDER DALE OEN, SØLV, 200 M BRYST, EM, EINDHOVEN, 2008
Behersket ikke denne distansen før sommeren 2007. I EM 2006 blei han nr. 17.
Landslagssjef Petter Løvberg og mannen som har betydd aller mest for Alexander Dale Oen som svømmer, Vestkantsvømmernes trener Stig Leganger Hansen, har måttet overbevise Alexander om at han også er skapt for den lengste av brystsvømmingsdistansene. Satte nordisk rekord med nesten to sekunder i semifinalen med 2.10,08. Og så lenge ut til å ta bronsen i finalen. Var faktisk hele 1,19 sekunder bak til da ledende Hugues Deboscq ved 150 meter. Men FOR en sistelengde! For en fighter! For et veldisponert løp! 34,10 på tredje 50m. 33,30 (!!) på sistelengden. Sølv på ny nordisk rekord 2.09,74, et tidels sekund bak den russiske europamesteren – og overraskelsesmannen! – Gregorij Falko. Falko er et tidels sekund fra europarekorden, Dale Oen to tideler, og bronsevinner Deboscq fire tideler bak. Dale Oen er plutselig den femte raskeste gjennom tidene på en øvelse han verken likte eller svømte godt et år tidligere.

6. ALEXANDER DALE OEN, 100m BRYST, EM, BUDAPEST, 2006
Den hittil eneste medaljen av en norsk herresvømmer i et internasjonalt seniormesterskap på langbane. Som Lene Jenssen leverer han sitt (hittil!!!) livs løp når det gjelder som mest. Svømmer seg inn til finalen som nummer seks. Setter sin andre nordiske rekord (1.00,63) på to dager og er bare to hundredels sekund fra en sensasjonell gullmedalje. Har en ustøhet på blokka før startsignalet kommer. Lar seg ikke affisere av den potensielle diskvalifikasjonen, men svømmer et aggressivt og meget velberegna løp. Prestasjonen til Dale Oen er enda større i lys av at han er såpass aleine som han er som nordmann i verdenseliten. (Alexander Hetland har hittil kun levert gode internasjonale resultater på kortbane, aldri på langbane).

7. IRENE DALBY, BRONSE, 800m FRI, EM, BONN, 1989

Irene
Bronsen bak to østtyskere (Anke Möhring og Astrid Strauss, som begge seinere blei tatt for doping) på en strålende tid (8.28,59). Norsk rekord den dag i dag og, 19 år seinere, fremdeles er en tid i så vel Europa- som verdenstoppen. Denne er moralsk sett en gullmedalje, og det beste løpet Dalby noensinne leverte på favorittdistansen.

8. ARNE BORGSTRØM, 4. PLASS, 400m FRI, EM, SPLIT, 1981
Et resultat de færreste husker. Men det hadde lyst som et strålende resultat i norsk idrettshistorie om mesterskapet ikke hadde funnet sted i Jugoslavia midt i østblokklandenes verste dopingperiode. For hjemmenasjonens gullvinner Borut Petric og ikke minst bronsevinner og lillebror Darjan Petric var helt opplagt dopa. Sølvvinner, legendariske Vladimir Salnikov fra Sovjet (OL-vinner på 1500m fri både i 1980 og 1988), var også et resultat av et dopingregime.

Denne fjerdeplassen hadde sannsynligvis vært en gullmedalje om alle utøverne hadde konkurrert på like vilkår. Arne knuste den norske rekorden med over to sekunder i løpet av EM, 3.54,35 er fremdeles norsk rekord et kvart århundre seinere.

9. ALEXANDER DALE OEN, SØLV, 50 M BRYST, EM, EINDHOVEN, 2008
27,53. Nordisk rekord med 40 hundredeler. Det er MYE å sette personlig rekord på 50m bryst med over fire tidels sekund! I utgangspunktet er det en overraskelse at Dale Oen kan ta sølv – et tidels sekund bak verdensrekordholder Oleg Lisogor – på bryst-SPRINTEN to dager etter sin fabelaktige 2.09,74 på 200m bryst. For den treninga som er nødvendig å gjøre for å stå 200 er ikke den samme som kreves for å sprinte fort. Sprinterne kutter som regel ut en del bassengtrening for å tilbringe mer tid i styrktreningsrommet. Dale Oen kutter IKKE ut bassengtreninga, for å si det litt forsiktig.
Selv om Dale Oens 1500 treningstimeri året (sammenlikn det med 1000 timer for Bjørn Dæhlie i storhetstiden – 850 timer i året for Marit Bjørgen) inkluderer både styrke, turn, padling og annen allsidig trening, så er Dale Oen over 1000 timer
i året i bassenget……
Alexander bekrefter sin posisjon som Europas brystsvømmingskonge (1 gull og 2 sølv på tre brystsvømmingsdistanser i EM 2008).
Synd 50m bryst (i likhet med 50m butterfly, 50m rygg og 800m fri menn/1500 fri kvinner) ikke er OL-øvelse.

10. IRENE DALBY, SØLV, 800m FRI, EM, SHEFFIELD, 1993
Taper denne gangen duellen mot Jana Henke (8.32,47 mot 8.33,77). Men tar medalje på den (den gang) lengste svømmedistansen i et EM for tredje gang på rad. (89-91-93)

11. IRENE DALBY, BRONSE, 400m FRI, EM, WIEN, 1995
En litt svak tid (4.13,44) og milevis fra Franziska van Almsicks gull-løp (4.08,37). Men: Dalby presterer å ta medalje i sitt fjerde EM på rad (89-91-93-95). Karrierens sjette og siste EM-medalje.

12 TERRIE MILLER, GULL, 100m BRYST, KORTBANE-EM, ROSTOCK, 1996

Norges eneste gullmedalje hittil i et kortbane-EM. Terrie hadde potensiale også til å gjøre det godt i langbane-mesterskapene, men fikk karrierenedturer med et ikke vellykket opphold på universitet i Nebraska (97-99) og ikke minst med kragebeinsbruddet hun pådro seg under opptakene til et TV-program («Mestermøtet» på TV 2) i 1999.

Dette gullet kom i det første ordinære kortbane-EMet; i perioden 1991-94 var kortbanemesterskapene et reint sprint-mesterskap (ingen distanser over 100 meter). Millers 1.07,91 er kun 4 hundredels sekund langsommere enn Anne Mari Gulbrandsens gjeldende norske rekord.


13. ARNE BORGSTRØM, GULL, 1650 yards, NCAA-MESTERSKAPET, MILWAUKEE, 1982

På 70- og 80-tallet var studentmesterskapet i USA fremdeles uoffisielt kortbane-VM. Østblokken holdt sine utøvere hjemme, ellers dro de fleste svømmere med internasjonale ambisjoner til universiteter i USA og scholarships over there. NCAA-mesterskapene – som blei svømt i 25 yards basseng – hadde derfor enorm prestisje. Oddas store sønn vant 1650 yards (=1509 m) på knallsterke 14.58,44. Og var med det så å si å regne som verdensmester kortbane på den lengste svømmedistansen. I samme mesterskap tok Borgstrøm også bronsemedalje på 500 yards.


14. IRENE DALBY, 4. PLASS, 800m FRI, VM, PERTH, 1991

Det nærmeste Irene kom en medalje i et VM eller OL.


15. ALEXANDER DALE OEN, BRONSE, 100m BRYST, KORTBANE-VM, SHANGHAI, 2006
Fremdeles den eneste medaljen Norge har tatt i kortbane-VM. Den andre VM-medaljen noensinne, 28 år etter Lene Jenssen i Berlin. Og den eneste medaljen en norsk herresvømmer hadde erobret i et seniormesterskap fram til Dale Oen sjøl tok EM-sølv på den samme distansen fire måneder seinere.

At kortbane-VM ikke helt har samme status som langbane-mesterskapene illustreres av regjerende verdensmester (langbane) Brendan Hansen IKKE deltok i mesterskapet i Shanghai, men i august samme år forbedret sin egen verdensrekord på langbane (59,13).


16. IRENE DALBY, 5. PLASS, 800m FRI, OL, ATLANTA 1996

Det siste store Irene gjorde internasjonalt. Hennes storhetstid var 1989-93; denne kom litt på overtid. På dette tidspunktet var det sju år siden Irene hadde satt personlig rekord på 400m eller 800m på langbane, og ti år siden gjennombruddet med bronse i junior-EM og 9. plass i senior-VM i 1986. Et verdig karrierepunktum.


17. IRENE DALBY, 5. PLASS, 800m FRI, OL, BARCELONA 1992

5. plassen i Barcelona var egentlig en skuffelse. Irene var regjerende europamester og hadde klare medaljeambisjoner. Bomma litt på toppformen til OL.


18. ALEKSANDER HETLAND, SØLV, 50m BRYST, KORTBANE-EM, DEBRECEN, 2007
Alexander Hetland

I et mesterskap der Alexander Dale Oen skuffer med 5. plass i finalen på 100m bryst og blir disket i finalen på 200m bryst, klinker kortbane-spesialist Hetland til med nordisk rekord 26,93 og sølv på bryst-sprinten. Hetland har som regel prioritert 100m i internasjonale kortbane-mesterskap. Her får han full utteling for sin satsing på den korte brystsvømmingsdistansen istedenfor denne kvelden. Hetland er to tidels-sekund bak Europas gigant på bryst-sprint, Ukrainas Oleg Lisogor. Alexander Hetland blir nummer fem i den sammen finalen (27,16).

19. TERRIE MILLER, SØLV, 50m BRYST, KORTBANE-EM, ROSTOCK, 1996

Terrie MillerAustevoll Det første ordinære kortbane-EM. Noe høyere prestisje enn sprint-mesterskapet i 1994 (Stavanger) der Elin tok den tilsvarende medaljen.


20. ELIN AUSTEVOLL, SØLV, 50m BRYST, SPRINT-EM, STAVANGER, 1994
Sølv på hjemmebane bak Emma Igelström (som fremdeles innehar Europarekord på distansen på langbane), med Terrie Miller på plassen bak. Austevoll var en typisk «best når det gjelder»-utøver som alltid leverte sine beste prestasjoner ved store anledninger. Har også en 5. plass fra langbane-EM i Sheffield i 1993 og var bare hundredeler fra OL-finale i Atlanta i 1996.


21. IRENE DALBY, 5. PLASS, 400m FRI, VM, PERTH, 1991

Irenes nest beste plassering i et langbane-VM. Og Norges 3. beste gjennom tidene.


22. 4x100m FRI, KVINNER, 4. PLASS, EM, JÖNKÖPING, 1977

Det beste resultatet i et norsk jubelmesterskap, der Lars Petter Heggelunds mannskap kapret tolv finaleplasser og blei 9. beste nasjon. Lene Jenssen og Guri Kogstad var indivuduelle finalister på 100m fri (Lene blei nr. 5, Guri nr. 6). På stafetten fikk de med seg Torill Bergesen og Bente Eriksen, og kun medaljenasjonene DDR, Nederland og Storbritannia var bedre.


23. ARNE BORGSTRØM, 6. PLASS, 400m IM, VM, GUAYAQUIL, 1982

Da Borgstrøm kom hjem til Odda etter mesterskapet blei det konstatert blødende magesår. Kom til finalen i Ecuador selv om han ikke var frisk. Det kunne blitt medalje, Borgstrøm hadde som Jenssen, Dalby og Dale Oen den gode egenskapen at han pleide å prikke inn formtoppen
og sette rekorder i de internasjonale mesterskapene. Arne var Nordens dominante mannlige svømmer (fem individuelle gull i nordisk i Motala i 1979) på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, men gikk glipp av internasjonale mesterskapsmedaljer pga. boikott (OL 1980), doping (EM 81) og altså sykdom (VM 82).

Har 7. plass på 200m IM fra Berlin-VM i 1978 som sin nestbeste VM-plassering.


24. ALEXANDER HETLAND, 4. PLASS, 100m MEDLEY, KORTBANE-VM, INDIANAPOLIS, 2004

Til da den fremste plasseringa av en mannlig norsk svømmer i et senior-VM. Men på den ikke-olympiske øvelsen 100m individuell medley (umulig å svømme i et 50 m basseng, det svømmes 25 m av hver svømmeart). Bærumsgutten får demonstrert både sin eksplosivitet og allsidighet. Er imminent i start og vendingr; en typisk kortbanesvømmer. Er på dette tidspunkt enslig norsk svale i verdenseliten- dette var før Dale Oens senior-gjennombrudd.


25. 4x200m FRI, MENN, 5. PLASS, EM, BARCELONA, 1970

Den beste norske plasseringa i Sverre Kiles store mesterskap. OIs Ulf Gustavsen satte norsk rekord på 1. etappe, deretter overok BSC-trioen Jan Erik Korsvold, Ørjan Madsen og Kile. 17 år gamle Kiles beste individuelle plassering i mesterskapet var 6. plassen på 1.500 m fri. Hadde ambisjoner om finaler og sågar medaljer i OL i München to år seinere, men ødela kragebeinet i et surfeuhell i USA og fikk aldri innfridd sitt enorme potensiale som seniorutøver.


26. 4x50m FRI, MENN, BRONSE, KORTBANE-EM, ROSTOCK, 1996

En sensasjonell norsk lagmedalje. Av kvartetten Anders Dahl, Vermund Vetnes, Thomas Sopp og Thomas Nore som så sitt snitt i det første offisielle kortbane-EM og som alle klinte til rett tid. Kun Tyskland og Kroatia greide å hamle opp med Norges 1.30,40, som fremdeles står som norsk rekord. Svømmestorheter som Russland, Frankrike, Sverige og Storbritannia måtte bite i gresset for noe så atypisk norsk som et fremragende sprintlag.


27. LENE JENSSEN, SØLV, 100m FRI, VERDENSCUPFINALEN, TOKYO, 1979

Verdenscupen på langbane blei kortlevd. Dette forsøket var etter mønster av tilsvarende konkurranser i friidrett, der de største nasjonene (USA, DDR, Vest-Tyskland, Sverige, Australia) stilte egne landslag og de øvrige kontinentene stilte sammenlagtlag. Lars Petter Heggelund var en av trenerne på Europas lag, der hele fire nordmenn var med: Lene Jenssen, Guri Kogstad, Arne Borgstrøm og Bent Brask. De to sistnevnte utgjorde halvparten av Europas 4x200m stafett.

Lenes sølv var det beste resultatet av en norsk svømmer i stevnet, dette bekreftet hennes posisjon som en av verdens aller fremste kvinnelige sprintere (sølv i VM året før), og bar bud om mulig OL-medalje i 1980. Lene blei imidlertid stående med 10.-plassen fra Montreal-OL som sin fremste olympiske bragd. Norge boikotta Moskva-OL pga. Sovjets invasjon av Afghanistan.


28. LENE JENSSEN, 5. PLASS, 100m FRI, EM, JÖNKÖPING, 1977
Året før VM-sølvet varma Lene opp med 5. plass i EM på 100m fri. Plassen foran Guri Kogstad, som også klinte til med finaleplass på den dobbelte distansen.


29. ELIN AUSTEVOLL, 5. PLASS, 100m BRYST, EM, SHEFFIELD, 1993
Elin Austevoll
Austevoll begynte ikke å svømme før hun var tolv år, og trente relativt beskjedne mengder i tenårene. Blei aldri utbrent, bare bedre og bedre etter hvert som hun absorberte mer og mer trening. 5. plassen i Sheffield – som 19-åring – bar bud om enda større ting. Men en disharmonisk landslagssatsning de neste par sesongene ødela mye for Austevoll og hennes generasjon landslagssvømmere. Austevoll fikk gode år både sportslig og akademisk på universitet i Stanford, og var bare hundredeler fra OL-finale på 100m bryst i Atlanta i 1996, med den norske rekorden på 1.09,96 som sto fram til Anne-Mari Gulbrandsen lagde hakkemat av den ti år seinere.

30. KATRINE BOMSTAD, 5. PLASS, 400m IM, EM, SPLIT, 1991
Fremragende mesterskapsdebut av 18-åringen som flyttet – sammen med familien! – fra Skien for å satse på svømming hos Tor Torgersen i Larvik. Var EM-finalist også to år seinere i Roma (7. plass), før hun høsten 1983 dro til Mission Viejo i California for 100% satsing på Los Angeles-OL. Var blant medaljekandidatene i OL på 400m IM etter nordisk rekord 4.49,21 (fremdeles norsk rekord 24 år seinere) i USA-mesterskapet i Indianapolis i mars 1984. Men trener-hardhausen Mark Schubert pushet den uhyre treningsvillige norske jenta for hardt, og OL blei ødelagt av anstrengelsesutløst astmabronkitt. Bomstad hosta og harka seg til sisteplass i Norges aller første OL-finale i svømming på pur vilje.

31. PER ARNE PEDERSEN, 5. PLASS, 200m BUTTERFLY, EM, LEIPZIG, 1962
En distanse der Norge ellers ikke har hatt mye å banke i bordet med. OI-guttens definitive karrierehøydepunkt. Svømte samme distanse i Utrecht-EM fire år seinere uten å nå finalen.


32. 4x200m FRI, KVINNER, BRONSE, ÅPEN EUROPACUP, ROMA, 1990
Irene Dalby får med seg Tønsberg-jenta Trude Aasbø og Hansa-duoen Linn Christine Madsen og Maren
Johannesen og smeller til med 8.16 i stevnet som var en slags mesterskaps-erstatning for de europeiske svømmerne sommeren 1990. (Etter daværende VM-syklus skulle det vært VM den sommeren; men den var lagt til Perth i Australia og blei derfor ikke svømt før i januar 1991.)

I VM et halvt år seinere svømte kvartetten svakere og blei «bare» nr. 7; det er imidlertid fremdeles den eneste gangen Norge har hatt et stafettlag i en VM-finale (langbane). I EM 1991 blei det ny finaleplass men ingen sterk tid. Aasbø, Madsen og Johannesen var også EM-finalister på 4x100m fri i Aten 91, men da med Elin Austevoll på laget istedenfor Dalby.


33. ALEXANDER DALE OEN, BRONSE, 100m BRYST, EM KORTBANE, HELSINKI, 2006

En slags tilbakegang fra EM-sølvet på langbane i Budapest noen måneder tidligere. Men her viser Dale Oen at han nå har forbedret seg vesentlig som kortbanesvømmer. Med bedre vendinger enn tidligere klarer den n&
aring; 21 år gamle Øygarden-gutten med 58,70. Et steg opp fra samme mesterskap i 2005.


34. VIBEKE LAMBERSØY JOHANSEN, BRONSE, 50m FRI, EM KORTBANE, ROSTOCK, 1996
25,38, 6/100-dels sekund bak Sue Rolph på sølvplass, viste seg dessverre å bli karrierehøydepunktet for stortalentet fra Andenes. Som fikk knerta Lene Jenssens norske rekorder på 50m og 100m fri og etablert seg i den europeiske sprinteliten før hun pakket snippvesken og forlot både NTG og norsk svømmesport i alt for ung alder.


35. ANNE-MARI GULBRANDSEN, BRONSE, 200m BRYST, EM KORTBANE, VALENCIA, 2000
16 år gamle Gulbrandsen kom fra tre bronsemedaljer i junior-EM sommeren 2000 og gjentok trippelbronse-bragden i seniormesterskapet på kortbane den påfølgende vinteren. Med 2.25,55 var Varg-jenta halvannet sekund fra gullet (Emma Igelström).

I flere sesonger etterpå så det ut som jubeldagene i Valencia ville bli stående som Gulbrandsens karrierehøydepunkt. Sleit med skader og varierende motivasjonsgrad de påfølgende åra. Men sommeren 2006 kom den nå 22 år gamle brystsvømmingsspesialisten tilbake inn i den europeiske svømmeeliten med finale (8. plass) på 200m bryst i langbane-EM i Budapest.


36. ANNE-MARI GULBRANDSEN, BRONSE, 100m BRYST, EM KORTBANE, VALENCIA, 2000

1.08,17 var klart bak Alicja Peczak (1.06,95) og Igelström (1.07,14), men godt nok til å få fullført bronse-trippelen. Detter rangeres foran 50m fordi det er på en olympisk øvelse.


37. ALEKSANDER HETLAND, BRONSE, 100m I.M. EM KORTBANE, HENSINKI, 2006
To år etter VM-fjerdeplassen i Indianapolis smeller Hetland til med bronse i en mesterskapsfinale på 100m medley. 53,70 er 65 hundredels sekund bak gullvinner Peter Mankoc fra Slovenia, men bare fire hundredels sekund fra sølvet til Litauens Vytautas Janusaitis.

Hetland er en av de få nordiske svømmerne som har slått Jani Sievenen på en medley-distanse i et internasjonalt mesterskap. Den tidligere verdensrekordholderen fra Finland henvist til 5. plass på hjemmebane.

38. ANNE-MARI GULBRANDSEN, BRONSE, 50m BRYST, EM KORTBANE, VALENCIA, 2000
Anne Mari Gulbrandsen
31,70, 44/100-deler fra gullet og 15/100-deler fra sølv.


39. TERRIE MILLER, BRONSE, 50m BRYST, SPRINT-EM, STAVANGER, 1994
Jubeløvelse for norsk og nordisk svømmesport. Unge, fremadstormende Terrie Miller tar bronse bak Emma Igelström og Elin Austevoll. På hjemmebane i Stavanger. To år seinere tar Oslo-jenta gull og sølv i det første ordinære kortbane-EMet i Rostock. (se 9. plass).


40. ELIN AUSTEVOLL, SØLV, 200 yards BRYST, NCAA-MESTERSKAPET, 1999

Austevolls andre strake sølvmedalje på 200 yard bryst i NCAA. På tiden som blir stående som hennes personlige rekord, 2.09,99. Kun Arne Borgstrøms gull på 1650 yards fra 1981 er bedre med tanke på indivduelle plasseringer av nordmenn i disse prestisjemesterskapene.
Elin var også brystsvømmeren på Stanford-laget som satte NCAA-rekord på 4×100 yards medley. I 1998 svømte Elin på 1.00,17 og laget på 3.33,61. Året etterpå dro Elin sin etappetid under minuttet til 59,91 (laget gjiorde 3.33,75).
Elin bidro sterkt til Stanfords NCAA-tittel i 98.