Category Archives: doping

Ja til urinsikkerhet!

Det var noe befriende over pressekonferansen til kulestøter Kjell Ove Hauge på Toppidrettssenteret i 1998. Endelig hadde vi en dopingtatt nordmann som bare seg la flat, innrømma at han i desperasjon hadde dopet seg, tok konsekvensen og la opp.

Så slapp vi den sedvanlige «jeg er norsk, så jeg har selvfølgelig aldri juksa»-runden og alle teoriene om sabotasje osv.

Utlendingene jukser – vi har høyere moral

For i Norge er vi alltid fornøyd med at de fordømte juksemakerne i USA, Russland, Finland, Italia og Østerrike blir tatt. Men tror av en eller annen grunn alltid at nordmenn er uskyldige selv om det motsatte er bevist.

Jeg tror riktignok at prosentandelen av norske idrettsutøvere er veldig lav i global målestokk. Men ikke fordi den norske moralen er så mye høyere. Heller fordi det norske antidopingpolitiet er meget aktivt, og fallhøyden så stor.

Money talks

I Italia og Finland er det liksom gjengs oppfatning at «alle doper seg, våre var bare uheldige som blei tatt». I Russland får dopingtatte OL-medaljører likevel heltemottakelse når de kommer hjem, og parlamentarikere i Dumaen raser mot den vestlige konspirasjonen i god, gammeldags kald krig-stil.

Men her i Norge fordømmer vi jukset, og godt er det. For en dopingtatt utøver vil miste både stipendier og all sponsorstøtte. Og uten penger er du jo ferdig som idrettsutøver, for regninger skal jo betales. Money talks.

Tysses fall

Da Erik Tysse blei tatt for å ha brukt CERA var min umiddelbare reaksjon overraskelse, så fordømmelse. Er han en juksemaker bør han etter min mening være ferdig i idretten.

Men nå støtter jeg helhjertet Tysses støttespillere som forlanger at urinprøven som felte Tysse DNA-testes. De mener dette vil vise at det er skjedd en forveksling, at det faktisk ikke er urinen til Tysse.

Det skjer justismord i det sivile rettsapparatet. Da er det helt opplagt at det også kan skje i idretten. Tenk hvis den prøven som felte Tysse faktisk ikke er hans! Skal hele hans idrettskarriere da legges øde?

Det må være en smal sak å sjekke det ved å ta en DNA-test. Det holder for å avgjøre farsskapssaker. Det har nå fått hundrevis av uskyldige dømte bort fra «Death row» i amerikanske fengsler. Det må da kunne brukes for å være sikker på at en kappgjenger ikke fratas all ære og hele sin karriere om han nå skulle vise seg å være uskyldig.

Stabile blodprofiler

Tysses advokat viser til at blodprøver tatt av Tysse før og etter stevnet i Italia der den positive prøven blei avgitt er normale, og konsistente med alle blodprofilene Tysse har levert før i sin karriere. Dette tyder på at Tysse neppe var dopa i Italia.

Og hvis han brukte CERA i Italia, burde det ha gitt utslag i EPO-mengden i prøvene etterpå. Det har det ikke gjort.

Trener aleine

Siste fredag sykla jeg fra Bergen til Os, og passerte en ensom Erik Tysse som var ute og trente. Ville en juksemaker som var blitt tatt med buksene nede gidde å være ute å plage seg selv med trening?

Jeg ropte til Tysse at jeg virkelig håper han får gjennomslag for sitt krav om DNA-testing av urinprøven. For det gjør jeg virkelig.

Er det skjedd en tabbe vil den kunne rettes opp slik at Tysse kan satse på London-OL. Viser den at prøven med CERA i ER Tysses, er det en seier for antidopingarbeidet at nok en juksemaker er tatt.