Rekordskredet heldigvis snart over

Alexander Dale Oen og resten av verdenseliten i svømming har tvunget FINA-gubbene og markedskreftene til retrett. I 2010 begynner verdens beste svømmere igjen å konkurrere på like vilkår i små tekstiler uten oppdriftsegenskaper.

Gratulerer med seieren!

Like vilkår for alle hele tida
Svømmesporten store fordel har i alle år vært at alle svømmere over hele verden konkurrerer under like vilkår hele tida. Alle bassenger det konkurreres i i større mesterskap er dype nok og har de riktige bølgebrytende banetauene. Og da er det dønn likt for alle.

Utstyret har i hundre år ikke spilt noen rolle, alle har adgang til det samme. Det er ikke trå is, mer vind i ytterbanen el.l. Du har kunnet sammenlikne helt direkte det Michael Phelps presterer i det amerikanske uttaks-stevnet i Indianapolis mot det Paul Biedermann gjør i Berlin, og det Dale Oen gjør i Tøyenbadet mot hva Cameron van der Burgh gjør i Johannesburgh.

Alt det er blitt kullkastet de siste to årene. Det springende punktet har vært: Men hva slags drakt brukte han? Hvor mye flytestoff er det i den drakta?

Var verdensmesteren egentlig best?
På 200 m fri finalen i Roma knuste Biedermann Pheps. Mens Phelps svømte i den “gamle” LZR-drakta fra 2008, Biedermann brukte en drakt med mye mer neopren (= oppdriftsmateriale) i. Hva er forholdet mellom dem egentlig? Det får vi svar på i VM i 2011; da møtes de formodentlig igjen i hver sin tekstil-badebukse.

Verdensrekordene kommer til å stå stille en stund etter det enorme rekordskredet vi har opplevd i 2008 og 2009. Det får vi bare leve med. Og egentlig gleder oss over. Et spenningsmoment nå blir hvem som blir den første som sletter en “neopren-verdensrekord” i en vanlig badedrakt/badebukse. Og når det skjer.

Det ergret meg for øvrig at Biedermann svømte 400 m fri på 3.40,07. For Ian Thorpes legendariske verdensrekord satt med ikke-flytedrakt i Manchester i 2002 var 3.40,08. Og den hadde fortjent å stå i noen år til; inntil noen som faktisk svømmer fortere greide å ta den.

Farsen må få konsekvenser
Hele farsen med flytedraktene bør få to konsekvenser:

* Det bør bli en betydelig utskifting av styremedlemmen i det internasjonale svømmeforbundet. Den gjengen som ikke skjønte hva de bega seg inn på da de bøyde av for det kommersielle presset fra FINA-sponsor Speedo og sa ja til LZR-drakta i 2008 bør få reisepass; selv om de omsider er blitt pressa til helomvending.

* De aktive må få representanter inn i styret. Det er uhørt at det ikke er en sterk og synlig utøverkomité som blir hørt i FINA-styret. Etter å ha hørt den meget oppvakte og reflekterte serberen Milorad Cavic uttale seg på Eurosport nominerer jeg (med fortid som svømmernes representant i Norges Svømmeforbund allerede for 30 år siden) verdensmesteren på 50 m butterfly som kandidat til styreverv.