Sporten

To fjorten!

Vel 16 år etter sin første verdenscupseier så vant mirakelmannen igjen. For 93. gang i skiskyting, og han har jo i tillegg en verdenscuptriumf i langrenn.
Neste år er det 20 år siden han debuterte i verdenscupen i skiskyting.

Ole Einar Bjørndalen har vunnet ALT – mange ganger, likevel klarer han det igjen. Det er det som imponerer meg, sulten etter å vinne mer. Ikke at han er den eldste skiskytter som har vunnet et verdenscuprenn i skiskyting, eller at det var 434 dager siden han vant sist.

Han har en målbevissthet som kan gjøre deg matt: jeg tror det må ha vært et par år etter OL i Torino, altså 2008, jeg spurte om hvor lenge han hadde tenkt å holde på. To fjorten, kom det lynkjapt. Altså, 2014, de olympiske leker om to år. Så langt fram så han da. I Russland kan han ta medalje i sitt femte OL på rad!

Men jeg tror ikke at han hadde sett for seg motgangen som skaden han pådro seg sist sommer førte til. Kroppen lystret ikke som ønskelig og omgivelsene rundt tvilte på om han kunne komme tilbake. Det var uvant for en som bare er vant til å stå på seierspallen. Men tvilen hos andre virket bare ekstra motiverende for Bjørndalen.

Det må ha vært en fantastisk følelse å holde unna for verdenscupleder, Martin Fourcade, på den siste runden i Kontiolahti. Det var en seier for tålmodighet – og ikke minst stahet. For i Ole Einar Bjørndalens hode er ikke alderen noen begrensning, slik mange andre mener.
Den 94. verdenscupseieren var bekreftelsen han har jaktet på: Han ER like god som konkurrentene – og kan vinne.

Vasaloppet eller femmila?

Manageren for «Aukland-brothers», Nils Marius Otterstad, var høyt oppe etter triumfen i Marcialonga. Det å ha gutter på laget som viser Petter Northug jr. ryggen vet han å utnytte.
Men, det ble også en liten nedtur for Otterstad; han tapte nemlig veddemålet med meg om Petter var hektet av eller ikke etter 20 kilometer. (Nils Marius takket først nei til å sette en kasse god italiensk rødvin på sitt friske utspill, men rett før start i Moena ombestemte han seg. Jeg trekker herved tilbake påstanden om at Otterstad er pysete!)

Men jeg er klar for nye veddemål, Otterstad, for eksempel i Vasaloppet. Årets renn kommer til å bli husket – lenge. Veldig lenge.
Ikke nødvendigvis på grunn av vinneren, uansett hvem det måtte bli, eller på grunn av selve løpet, nei, mest fordi det kommer til å bli en opphausing uten like FØR denne manndomsprøven. Skapt av EN mann – Petter Northug jr.
Petter mot en skokk meget gode svenske langløpere, og det mangler heller ikke på norske løpere som ønsker å sette «sjefen» på plass. Det blir som vanlig Petter mot alle. Ikke Petter mot «røkla». Til det har Petter selv for stor respekt for disse hardhausene, som har spesialisert seg på utholdenhet i «timesvis». Men det kommer til stille en Northug jr. til start som garantert kommer til å være skikkelig revansjesugen etter å ha fått juling i søndagens Marcialonga.

Petter Northug jr . facineres av lange løp og jeg spurte ham fredag, altså FØR Marcialonga, om hva som er størst Marcialonga, Vasaloppet eller femmila i Holmenkollen.
Svaret? 50 kilometeren i Kollen.
Og Petter vet at han kan bli historisk dersom han, helgen etter Vasaloppet, igjen vinner 50 kilometeren i Holmenkollen. Da blir han den den første som vinner denne distansen tre år på rad siden Sverre Stensheim gjorde det i 1959, 1960 og 1961.

Jeg trenger ikke betenkningstid: femmila.

Men hva mener folket? Er det en større prestasjon å vinne 50 km. i Holmenkollen enn Vasaloppet?

Helt «nils»

Dolomittene

Lange skiturer gjør godt for kropp og sjel, jeg har nettopp vært ute i tre timer på 2000 moh med Dolomittene rundt meg på alle kanter.

Etter litt surfing på nettet blir jeg helt matt. Ikke av skituren. Ikke på grunn av høyden. Nix.

På grunn av Nils.

Han kunne kanskje trenge en langtur Nils Marius Otterstad, også.
Helt «nils», sa vi der jeg vokste opp om kompiser som dummet seg ut. Nå har sjefen for Team Xtra Personell, gjengen til bl a Aukland-brødrene, bombastisk slått fast at Petter Northug jr. er sjanseløs i det 70 km lange turløpet Marcialonga på søndag.

Oisann!

Det er nesten så jeg får mistanke om at sjefen min, Alf Hildrum, har stukket noen «lapper» i lomma på Otterstad for å skape litt oppmerksomhet. TV 2 skal jo sende rennet på søndag. Uttalelsen fra Otterstad er så oppsiktsvekkende at jeg faktisk sitter med følelsen av at han er «kjøpt og betalt».

Nils Marius Otterstad påstår at Northug jr. ikke henger med lenger enn et par mil.
Hallo, Nils! Hvem er det Petter N skal konkurrere mot? Det er ikke Dario Cologna eller Alexander Legkov, det er løpere som enten er ferdige som toppløpere eller ikke er gode nok i «vanlig» langrenn.

Med andre ord helt «nils»

Jeg setter ei kasse med god italiensk vare, levert på døra i Oslo neste uke, på at Petter Northug jr. ikke blir hektet av, og er ute av seierskampen, etter 20 km!
Du er kanskje ikke så bråkjekk lenger nå…?

Selvsagt er det mulig at Petter Northug jr. IKKE vinner noen av turløpene han skal prøve seg på i vinter, Marcialonga og Vasaloppet. Men mannen, som er verdens beste femmilsløper, er en selvsagt favoritt i begge løpene – selv om det kan bli uvant mye og lenge med staking.

Jeg leser et sted at en annen forstå-seg-påer mener at Northug jr. ikke kommer til å mestre avslutningen på Marcialonga, stigningen opp til Cavalese. Hvis Northug jr, som jeg tror, kommer til å gå på ski uten festevoks, så mener jeg at av alle som er med i Marcialonga så er det EN som burde klare å stake seg opp. Petter Northug jr. Jeg var der da Anders Aukland gjorde det samme for noen år siden – og vant. Hvorfor skulle ikke Petter N. klare det?

PS. En praktiak detalj til Nils Marius: Adressen min er Messepromenaden 11. 0279 Oslo

Hvem er den neste som blir «smittet»?

Anterselva
Jeg har lært å kjenne norske skiskyttere som skikkelige idrettsutøvere, helt siden Erik Kvalfoss, Kjell Søbak og den gjengen holdt på. Skiskyttermiljøet har vært åpent og folkelighet synes jeg er et beskrivende ord.
Slik opplever jeg også dagens løpere: åpne og positive og lette å ha med å gjøre for en tabloid tv-reporter.

Men, nå er skiskytterherrene rammet av en smittsom «sykdom», Tarjei Bø var den siste som ble «rammet». Spørsmålet er: Hvem er den neste som blir «smittet»?
Nok «ullsnakk». Fakta er at tidligere i vinter forsvant Ole Einar Bjørndalen fra målområdet. Han ville ikke snakke med media. I Oberhof var det Emil Hegle Svendsens tur og nå altså Bø på fredag, etter fire strafferunder på sprinten i Anterselva.

For meg forteller dette mest om at vi har å gjøre med typer med ambisjoner, løpere som vil vinne. Og enere er ikke bestandig de beste taperne. Det har ikke noe å gjøre med at løperne har fått nykker. Jeg forstår at skuffelsen over å ikke lykkes kan være tøff å takle rett etterpå. Jeg respekterer det. Ikke tror jeg noe på ordtaket tap og vinn med samme sinn heller. Men jeg tror på medisinen «ta telling», med andre ord bruke den tid som trengs for å «komme til seg selv» før møtet med media.

Verdenscupløpene i den italienske alpebygda er sammen med Oberhof og Ruhpolding de mest tradisjonsrike rennene i sesongen for skiskytterne. Det er derfor jeg er her. TV 2 Sporten er sammen med «statskanalen» de eneste fra norske medier. Altså ingen lang plagsom rekke med reportere å forholde seg til.

Ta telling når dere kommer ut av tellingen på antall bom!

Marit med eller uten klær?

Etter noen dager på hjemmebane skal det bli godt å komme ut igjen.
Jeg er drittlei alt mas om Marit Bjørgens muskler, Spelemannsprisen og Giske på nachspiel.
Jeg gleder meg til å se verden hjemme utenfra. Det er sunt. Flere burde prøve det. Hva Marit Bjørgen har på seg, eller hva hun mangler når det gjelder konfeksjon under en idrettsprisutdeling er neppe den store saken utenfor skigarden. Men her hos oss får hennes veltrente overarmer like stor oppmerksomhet, om ikke større, enn vm-gullene hun gledet nasjonen med for et drøyt år siden.

Hos naboen, Sverige, ble det samme reaksjon da Charlotte Kalla stilte opp i armløs kjole på Idrottsgalaen. Hva er det med oss? Er vi overrasket over at verdens beste skiløpere er veltrente?

Jeg leser i Adresseavisen hvor Marit Bjørgen uttaler at hun nok vil skjule musklene sine litt mer – dersom det skulle dukke opp en tilsvarende situasjon. Marit synes altså at det har blitt mye «styr». Det forstår jeg.

I en tid hvor mange unge skijenter er svært opptatt av vekt, og tror at de går proposjonalt raskere jo mindre de veier, så er Marit Bjørgen gull verdt. Hun er beviset på det er mulig bli best gjennom mye trening og sunt kosthold – og samtidig ikke veie «null»
Derfor synes jeg Marit Bjørgen ikke skal la seg stoppe av alle som syns noe om kroppen hennes.
Vis verden musklene, Marit!