To fjorten!

Vel 16 år etter sin første verdenscupseier så vant mirakelmannen igjen. For 93. gang i skiskyting, og han har jo i tillegg en verdenscuptriumf i langrenn.
Neste år er det 20 år siden han debuterte i verdenscupen i skiskyting.

Ole Einar Bjørndalen har vunnet ALT – mange ganger, likevel klarer han det igjen. Det er det som imponerer meg, sulten etter å vinne mer. Ikke at han er den eldste skiskytter som har vunnet et verdenscuprenn i skiskyting, eller at det var 434 dager siden han vant sist.

Han har en målbevissthet som kan gjøre deg matt: jeg tror det må ha vært et par år etter OL i Torino, altså 2008, jeg spurte om hvor lenge han hadde tenkt å holde på. To fjorten, kom det lynkjapt. Altså, 2014, de olympiske leker om to år. Så langt fram så han da. I Russland kan han ta medalje i sitt femte OL på rad!

Men jeg tror ikke at han hadde sett for seg motgangen som skaden han pådro seg sist sommer førte til. Kroppen lystret ikke som ønskelig og omgivelsene rundt tvilte på om han kunne komme tilbake. Det var uvant for en som bare er vant til å stå på seierspallen. Men tvilen hos andre virket bare ekstra motiverende for Bjørndalen.

Det må ha vært en fantastisk følelse å holde unna for verdenscupleder, Martin Fourcade, på den siste runden i Kontiolahti. Det var en seier for tålmodighet – og ikke minst stahet. For i Ole Einar Bjørndalens hode er ikke alderen noen begrensning, slik mange andre mener.
Den 94. verdenscupseieren var bekreftelsen han har jaktet på: Han ER like god som konkurrentene – og kan vinne.

Hysj!

Det er ikke uhøflig å si hysj når det blir for mye bråk.

Etter all støyen som uttalelser fra landslagssjef Vidar Løfshus har skapt om Petter Northug jr. så trenger noen å si hysj, Vidar!
Først var han ute med pekefingeren til langrennsesset fordi han ikke hadde snakket med media under norgescuprennene i Trondheim, han fulgte fint opp dagen etterpå hvor han på vegne av Petter klagde over hvor slitsomt det var å være Petter. Skiløperen blir faktisk gjenkjent når han er i nærbutikken på Byåsen i Trondheim.

Vidar Løfshus ga seg ikke der. I onsdagens VG rådet han skiløperen til å rømme landet. Sjefen for de norske langrennsløperne vil at nasjonens beste langrennsløper skal flytte. Til utlandet!
Og samme mann, altså Vidar Løfshus, klager over at det er slitsomt for Petter Northug jr med all støyen rundt seg!

Men, hvem er det som lager støy?

1286

Det er egentlig helt fantastisk hvor mye “surr” landslagssjefen har stelt istand på disse få dagene. Vidar Løfshus er en hyggelig kar og jeg tror han vil det beste for Petter Northug jr. Men noen ganger kan det være lurt å tenke før man snakker.
Og kanskje kan det være lurt med en selvpålagt “pratekarantene”

Ikke noen galt med oppslaget i VG, vi hadde selvsagt servert det samme til våre seere vi i TV 2 også dersom landslagssjefen hadde sagt det samme til oss. Men konsekvensen av dette er at saken gjengis i alle andre medier både her hjemme og utlandet.

Greit nok. Men det som verre er at folk oppfatter dette som at Petter SKAL flytte. Til og med sponsorer til Petter har reagert og lurer på hva skjer.
Og nå ser jeg at Aksel Lund Svindal anbefaler Petter å flytte. Herregud, for ei suppe du har “rørt ihop”, Løfshus.
Petter har i dag ingen planer om å flytte fra Trøndelag. Der har jeg så gode kilder som det er mulig å oppdrive.

Gode råd bør gis til Petter direkte og ikke gjennom media. Nå synes jeg for øvrig at dette var et fryktelig dårlig råd, men nok om det. Dessuten må Vidar Løfshus overlate til Petter selv å klage over hvor slitsomt han har det. Hvis han mener det. Og Petter får selv kjefte på media hvis det er noe gærnt med oss. Vidar Løfshus har også et ansvar for å få slutt på all synsing om Petter utad i mediene fra de som egentlig skal være hans støtteapparat. Han selv inkludert. Løfshus må også sette en stopper for at det menes ditt og datt på vegne av Petter. Han selv inkludert.

I serien av “gode” uttalelser på  vegne av  skistjernen yter pressekontakten, Otto Ulseth, sitt bidrag: I VG torsdag beroligerer han ski-Norge med at det er uaktuet for Petter Northug jr å flytte ut av landet før etter  sesongen. Men spørsmålet om flytting skal,  fortsatt  iflg Ulseth, diskuteres etter sesongen.

Javel! Snakket noen om at det er mye støy rundt skiløperen???
Petter Northug jr er 26 år og fortsatt såpassende oppegående at selv bør kunne  fortelle hva han mener. Og det fantastiske er at hovedpersonen,  hvis noen  skulle være i tvil om hvem det er i denne sammenhengen; Petter Northug jr.  Selv har han  ikke har sagt  ett  ord om at han vurderer å flytte til utlandet.

I helgen går Petter Northug jr verdenscup i Nove Mesto. Fredag møter han som vanlig til pressekonferanse og jeg antar at deler at den kommer til å forløpe slik:
– Skal du flytte til utlandet?
– Nei, hvorfor spør du om det?
– Landslagssjef Vidar Løfshus rådet deg i VG tidligere i uka til å flytte til utlandet på grun av all støy og at det slitsomt å være så kjent?
– Det var nytt for meg. Jeg skal iallfall ikke flytte. Jeg må være i nærheten av “muttern”.

Vasaloppet eller femmila?

Manageren for “Aukland-brothers”, Nils Marius Otterstad, var høyt oppe etter triumfen i Marcialonga. Det å ha gutter på laget som viser Petter Northug jr. ryggen vet han å utnytte.
Men, det ble også en liten nedtur for Otterstad; han tapte nemlig veddemålet med meg om Petter var hektet av eller ikke etter 20 kilometer. (Nils Marius takket først nei til å sette en kasse god italiensk rødvin på sitt friske utspill, men rett før start i Moena ombestemte han seg. Jeg trekker herved tilbake påstanden om at Otterstad er pysete!)

Men jeg er klar for nye veddemål, Otterstad, for eksempel i Vasaloppet. Årets renn kommer til å bli husket – lenge. Veldig lenge.
Ikke nødvendigvis på grunn av vinneren, uansett hvem det måtte bli, eller på grunn av selve løpet, nei, mest fordi det kommer til å bli en opphausing uten like FØR denne manndomsprøven. Skapt av EN mann – Petter Northug jr.
Petter mot en skokk meget gode svenske langløpere, og det mangler heller ikke på norske løpere som ønsker å sette “sjefen” på plass. Det blir som vanlig Petter mot alle. Ikke Petter mot “røkla”. Til det har Petter selv for stor respekt for disse hardhausene, som har spesialisert seg på utholdenhet i “timesvis”. Men det kommer til stille en Northug jr. til start som garantert kommer til å være skikkelig revansjesugen etter å ha fått juling i søndagens Marcialonga.

Petter Northug jr . facineres av lange løp og jeg spurte ham fredag, altså FØR Marcialonga, om hva som er størst Marcialonga, Vasaloppet eller femmila i Holmenkollen.
Svaret? 50 kilometeren i Kollen.
Og Petter vet at han kan bli historisk dersom han, helgen etter Vasaloppet, igjen vinner 50 kilometeren i Holmenkollen. Da blir han den den første som vinner denne distansen tre år på rad siden Sverre Stensheim gjorde det i 1959, 1960 og 1961.

Jeg trenger ikke betenkningstid: femmila.

Men hva mener folket? Er det en større prestasjon å vinne 50 km. i Holmenkollen enn Vasaloppet?

Helt “nils”

Dolomittene

Lange skiturer gjør godt for kropp og sjel, jeg har nettopp vært ute i tre timer på 2000 moh med Dolomittene rundt meg på alle kanter.

Etter litt surfing på nettet blir jeg helt matt. Ikke av skituren. Ikke på grunn av høyden. Nix.

På grunn av Nils.

Han kunne kanskje trenge en langtur Nils Marius Otterstad, også.
Helt “nils”, sa vi der jeg vokste opp om kompiser som dummet seg ut. Nå har sjefen for Team Xtra Personell, gjengen til bl a Aukland-brødrene, bombastisk slått fast at Petter Northug jr. er sjanseløs i det 70 km lange turløpet Marcialonga på søndag.

Oisann!

Det er nesten så jeg får mistanke om at sjefen min, Alf Hildrum, har stukket noen “lapper” i lomma på Otterstad for å skape litt oppmerksomhet. TV 2 skal jo sende rennet på søndag. Uttalelsen fra Otterstad er så oppsiktsvekkende at jeg faktisk sitter med følelsen av at han er “kjøpt og betalt”.

Nils Marius Otterstad påstår at Northug jr. ikke henger med lenger enn et par mil.
Hallo, Nils! Hvem er det Petter N skal konkurrere mot? Det er ikke Dario Cologna eller Alexander Legkov, det er løpere som enten er ferdige som toppløpere eller ikke er gode nok i “vanlig” langrenn.

Med andre ord helt “nils”

Jeg setter ei kasse med god italiensk vare, levert på døra i Oslo neste uke, på at Petter Northug jr. ikke blir hektet av, og er ute av seierskampen, etter 20 km!
Du er kanskje ikke så bråkjekk lenger nå…?

Selvsagt er det mulig at Petter Northug jr. IKKE vinner noen av turløpene han skal prøve seg på i vinter, Marcialonga og Vasaloppet. Men mannen, som er verdens beste femmilsløper, er en selvsagt favoritt i begge løpene – selv om det kan bli uvant mye og lenge med staking.

Jeg leser et sted at en annen forstå-seg-påer mener at Northug jr. ikke kommer til å mestre avslutningen på Marcialonga, stigningen opp til Cavalese. Hvis Northug jr, som jeg tror, kommer til å gå på ski uten festevoks, så mener jeg at av alle som er med i Marcialonga så er det EN som burde klare å stake seg opp. Petter Northug jr. Jeg var der da Anders Aukland gjorde det samme for noen år siden – og vant. Hvorfor skulle ikke Petter N. klare det?

PS. En praktiak detalj til Nils Marius: Adressen min er Messepromenaden 11. 0279 Oslo

Hvem er den neste som blir “smittet”?

Anterselva
Jeg har lært å kjenne norske skiskyttere som skikkelige idrettsutøvere, helt siden Erik Kvalfoss, Kjell Søbak og den gjengen holdt på. Skiskyttermiljøet har vært åpent og folkelighet synes jeg er et beskrivende ord.
Slik opplever jeg også dagens løpere: åpne og positive og lette å ha med å gjøre for en tabloid tv-reporter.

Men, nå er skiskytterherrene rammet av en smittsom “sykdom”, Tarjei Bø var den siste som ble “rammet”. Spørsmålet er: Hvem er den neste som blir “smittet”?
Nok “ullsnakk”. Fakta er at tidligere i vinter forsvant Ole Einar Bjørndalen fra målområdet. Han ville ikke snakke med media. I Oberhof var det Emil Hegle Svendsens tur og nå altså Bø på fredag, etter fire strafferunder på sprinten i Anterselva.

For meg forteller dette mest om at vi har å gjøre med typer med ambisjoner, løpere som vil vinne. Og enere er ikke bestandig de beste taperne. Det har ikke noe å gjøre med at løperne har fått nykker. Jeg forstår at skuffelsen over å ikke lykkes kan være tøff å takle rett etterpå. Jeg respekterer det. Ikke tror jeg noe på ordtaket tap og vinn med samme sinn heller. Men jeg tror på medisinen “ta telling”, med andre ord bruke den tid som trengs for å “komme til seg selv” før møtet med media.

Verdenscupløpene i den italienske alpebygda er sammen med Oberhof og Ruhpolding de mest tradisjonsrike rennene i sesongen for skiskytterne. Det er derfor jeg er her. TV 2 Sporten er sammen med “statskanalen” de eneste fra norske medier. Altså ingen lang plagsom rekke med reportere å forholde seg til.

Ta telling når dere kommer ut av tellingen på antall bom!

Marit med eller uten klær?

Etter noen dager på hjemmebane skal det bli godt å komme ut igjen.
Jeg er drittlei alt mas om Marit Bjørgens muskler, Spelemannsprisen og Giske på nachspiel.
Jeg gleder meg til å se verden hjemme utenfra. Det er sunt. Flere burde prøve det. Hva Marit Bjørgen har på seg, eller hva hun mangler når det gjelder konfeksjon under en idrettsprisutdeling er neppe den store saken utenfor skigarden. Men her hos oss får hennes veltrente overarmer like stor oppmerksomhet, om ikke større, enn vm-gullene hun gledet nasjonen med for et drøyt år siden.

Hos naboen, Sverige, ble det samme reaksjon da Charlotte Kalla stilte opp i armløs kjole på Idrottsgalaen. Hva er det med oss? Er vi overrasket over at verdens beste skiløpere er veltrente?

Jeg leser i Adresseavisen hvor Marit Bjørgen uttaler at hun nok vil skjule musklene sine litt mer – dersom det skulle dukke opp en tilsvarende situasjon. Marit synes altså at det har blitt mye “styr”. Det forstår jeg.

I en tid hvor mange unge skijenter er svært opptatt av vekt, og tror at de går proposjonalt raskere jo mindre de veier, så er Marit Bjørgen gull verdt. Hun er beviset på det er mulig bli best gjennom mye trening og sunt kosthold – og samtidig ikke veie “null”
Derfor synes jeg Marit Bjørgen ikke skal la seg stoppe av alle som syns noe om kroppen hennes.
Vis verden musklene, Marit!

Klapp igjen, Odd-Bjørn!

Val di Fiemme

Tittelen skulle kanskje tyde på at vi har røket i tottene på hverandre, Odd-Bjørn Hjelmeset og jeg, dagen før Tour de Ski skal avgjøres. Så ille er det ikke. Men, etter å ha blitt mobbet i snart to uker av vår langrennsekspert på grunn av mine gamle ski, så skal det gjøre godt å slå tilbake med en seier. En triumf basert på kunnskap!

Odd-Bjørn har hele tiden tviholdt på at Kowalzcyk vinner Tour de Ski. Nå skal pengene på bordet. Og jeg viker ikke en euro på at Marit Bjørgen krysser mållinjen først.

Jeg var faktisk litt lettet over at den polske løperen vant, slik at Marit slipper å bli stresset av å ha Justyna Kowalzcyk komme jagende bakfra.

Odd-Bjørn derimot “pøser på” med sitt:
– Det var ikke noe styrketegn at Marit ikke klarte å henge på.
– Justyna kan jo dette her, ho har jo vunnet dette her to år på rad.
– Og tenk deg kor stiv Marit blir i lårene sine når ho først går på en smell i bakken.
Slik holder han på – og kondisen er fortsatt brukbar.

Men, klapp igjen, Odd-Bjørn!
Marit Bjørgen går nemlig ikke på noen smell.
Hun kommer til å kose seg bak den polske rivalen oppover slalåmbakken.
Og slår til når det flater ut litt før mål.
Marits vilje til å vinne er større enn rivalens. Det avgjør.

Jeg vinner veddemålet. Jeg kjøper champagne til Marit. Hvilken herlig søndag!

Og jeg får kanskje gå i fred med skiene mine også. Fischer-ski (som Petter Northug jr også går med!)fått av NRK-ekspert, Torgeir Bjørn for snart 20 år siden,z klasseski som han faktisk har gått verdenscup med. For øvrig takk til det norske smøreteamet for topp preparering.
Men Odd-Bjørn, og godt hjulpet av Stian Grønås i Madshus, lo begge høyt, hjertelig og lenge da de sjekket spennet i skiene. Disse skiene er altfor stive, du er for lett og har for lite “trøkk i pedalene”!

Jeg tror rett og slett Odd-Bjørn, som selv går på Madshus, vil ha meg over på samme skimerke, for greie på ski kan han ikke ha, han som tror på polsk seier.

Tror jeg på Petter? Nei!

Val di Fiemme

Jeg har vært på alle løpene i Tour de Ski. Jeg har ment mye om nyvinningen i langrenn, som bare er seks år gammel, og gjør det fortsatt. Jeg synes for eksempel at de ulike rennene og fordeling av bonussekunder ikke alltid er sportslig rettferdig, men spenningen beholdes lengst mulig og da er FIS og tv-seerne fornøyd.

I år forsvant spenningen vel tidlig.
I herreklassen

Tour de Ski er en utmattelsestest og de klassiske løpene dagen før klatringen opp alpinbakken har alltid vært tøft for mange. Nå gjenstår bare spørsmålet om Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk følger hverandre like tett på 10 km klassisk som på torsdagens 15 km fri?
Jeg tror det. Og vi får en klatreduell mellom de to beste. Og den anser jeg som helt åpen. Men, jeg vet hva jeg håper på…

Håpe kan vi selvsagt gjøre på Petter Northug jr også. Men, det er ikke realistisk, da må Dario Cologna gå på en bom som Petter gjorde i går.

Jeg sitter i morgenmørket på hotellet her i Val di Fiemme og har ennå ikke forstått hva som skjedde med Petter i går. Alle kan selvsagt ha en dårlig dag, at dagsformen ikke er hundreprosent, men, nei, jeg “kjøper” ikke den. Selv skyldte han ikke på dårlige ski. Tror jeg på Petter? Nei. Langrennsløpere er flinke “til å styre sinnet” når de har slitt med dålige ski. Først og fremst av hensyn til skifabrikantene som “casher” ut mye til løperne. Petter er best og får veldig godt betalt for å gå med Fischer-ski.
Langrennsløpere melder fra kjapt og skryter uhemmet når skiene er bra.
Mitt ønske er at langrennsløpere blir like ærlige, åpne og flinke til å si fra når skiene ikke er helt prima. Det styrker troverdigheten.

Det jeg reagerte mest på under gårsdagens løp fra Cortina til Toblach var hvor hardt Petter måtte jobbe i det slake terrenget. Normalt skal han her henge med en gruppe løpere nesten uten å bruke armene. Min konklusjon er at Petter langtfra hadde optimale ski. Det kan ha avgjort touren 2012.
Valg av ski og preparering av de er også en del av langrenn. Det blir aldri helt like forutsetninger mellom konkurrentene, som i for eksempel svømming. Derfor en bønn om mer åpenhet om gode og dårlige ski.

Apropos betaling; Jeg har alltid syntes at de beste får for dårlig betalt i Tour de Ski. Og det har ikke noe med premiepengene å gjøre, men bonussekundene. Et eksempel:
Petter vant prologen, fikk 15 bonussekunder. En mann som Lukas Bauer startet 35 sekunder bak Petter på den påfølgende jaktstarten. Etter tre kilometer hadde han, og en “skokk” med løpere, innhentet nordmannen. Fordi fordelen med å gå sammen er så stor. Og hva er vitsen med å vinne da?
Derfor er det grunn til å dvele litt ved ideen til Adresseavisens kommentator, Kjetil Krogsæter. Han mener at bonussekundene gjennom hele Tour de Ski ikke skal trekkes fra tiden før siste dag, altså før klatringen opp alpinbakken.
Andre som har gode forslag?
(jeg lover å videresende de til lederen av langrennskomiteen, Vegard Ulvang)

Svensken vil hjem

Toblach

Du husker kanskje Kristoffer Bergström? Den litt gretne svenske, som ikke er noe bedre humør i det nye året, altså, jeg mener journalisten i Aftonbladet, som mente Petter Northug jr. måtte lære seg folkeskikk etter at han pekte nese til svenskene etter stafetten på Sjusjøen før jul.
Jeg møtte Bergström til debatt på svensk fjernsyn før jul. I går møtte jeg min svenske kollega igjen. Først nå kom han til Tour de Ski.

Og hva er det første han sier; -Jag vill hem igjen! Hva ska jag gjöra her?

Jeg ønsker godt nytt år!

Min svenske kollega er oppgitt. Det finnes ingen svensker i tetkampen , både Kalla og Hellner er for langt bak til å kunne kjempe om en plass på seierspallen.

Det er helsvart for blå-gult.

Han antyder at han kanskje må skrive litt om det svenske juniorlandslaget i ishockey. For svensker er ikke opptatt av Kowalzcyk vs Bjørgen eller Northug jr. vs Cologna. Det kan til nød gå med en side med Petter en dag, men det holder, får jeg vite.
– Det blir kanskje litt konstigt å bivaka junior-vm i hockey i Calgary från de italienske alper, men det får gå, sukker Kristoffer Bergström.

Det var i går vi møttes på pressesenteret i Toblach. I dag sjekket jeg for moro skyld hva Bergström skriver om. Først “grattis” til Sverige med finaleplass i junior-vm i ishockey. Svenskene vant 3-2 etter straffeslag over Finland. Nå venter Russland i finalen.
Men, så var det hva Bergström skriver om? Hockey? Langrenn? Niks. Han skriver om seg selv. Om hvor håpløst det er å være Aftonbladets utsendte på Tour de Ski. Det er så ille at min svenske kollega tilbyr sin akkreditering til den svensken som kan tenke seg en slitsom flyreise Stockholm-München og for ikke å snakke om orket det er med å kjøre leiebil over Brennerpasset til Italia.

Måtte det være en svenske som forbarmer seg over Kristoffer Bergström.

God hemresa, sier jeg.

1286

Therese “Jokerhaug”

Toblach

Justyna Kowalzcyk har IKKE vondt i kneet sitt. Takk og pris! Tenk hvor fort hun hadde gått uten smerter i kneet..
Takk og pris for at duellen med Bjørgen og Johaug lever videre. For hva hadde en kamp mellom Bjørgen og Johaug vært for andre enn oss nordmenn?

Det er syltynt i toppen av kvinnelangrenn, seierspallen i Tour de Ski er allerede besatt, i tour-sammendraget er det to minutter fra Johaug på tredjeplass og ned til Aino-Kaisa Saarinen på fjerdeplass.
Vibeke Skofterud er savnet! Og jeg hadde ønsket meg at Charlotte Kalla ikke hadde kommet rett fra sykesenga.

I øyeblikket er det Kowalzcyk som er sjefen, hun har imponert. Jeg var skråsikker før Tour de Ski på at Marit Bjørgen skulle vinne. Jeg er ikke så sikker nå. Ikke fordi Marit har skuffet eller underprestert, men hun er ikke like skarp som før jul, det, kombinert med at Kowalzcyk har overrasket meg. Som da hun vant klassisk sprint.

Jeg klarer ikke helt å se hvor Marit skal “parkere” den polske løperen. På dagens 3 km klassisk anser jeg de to som jevngode, i morgendagens sprint skal Marit kunne kutte ned på de 26 sekundene, som Kowalzcyk leder med. Men Marit trenger hjelp fra andre, altså, få noen løpere mellom seg og Kowalzcyk, men jeg ser dessverre ikke hvem det skal være. Og selvsagt kan Marit hente inn Kowalzcyk på torsdagens jaktstart. Og da er vi like langt. Men, er det godt nok?

Therese Johaug blir en joker. Derfor, heretter bare kalt “Jokerhaug”. For klatrespesialisten tror jeg svært mye avgjøres i dag og i morgen. Henger hun med Kowalzcyk noenlunde på 3 km klassisk og kommer hun seg videre fra prologen på sprinten og “overgår” seg selv med å komme til semifinalen på sprinten, ja, da skal frøken Kowalzcyk passe seg!
Og Therese “Jokerhaug” kommer ikke til å bli sliten etterhvert som vi nærmer oss avgjørelsen.
Men, jeg har ennå ikke sett noe svakhetstegn hos Kowalzcyk…