Hva skjer med fangene på Guantanamo?

Guantanamo Bay: Det er iskaldt i rommet. Viftene surrer. Jeg teller til minst seks overvåkningskameraer i den lille rettssalen. Vi venter på terrormistenkte Noor Mohammed. Diskuterer med kolleger om vi tror han kommer med håndjern og fotlenker. Dagen før har vi vært på omvisning i Courtroom 1. Vi har sett stolen med jernringen som er støpt fast i gulvet i ventecella. Her kan fotlenkene festes. Vi har blitt fortalt at den tiltalte iføres øreklokker og bind for øynene, så han ikke skal skjønne i hvilken retning han kjøres, når han forlater cella i Guantanamofengselet for å føres til militærdomstolen.

Militærdomstolene som brukes i kampen mot terror er omstridte. Fordi det ikke er samme krav til bevisene som i en sivil domstol. Fordi offentligheten har mindre innsyn. Fordi forsvarsadvokatene har dårligere tilgang til de anklagede.

Før vi har kommet så langt som til rettssalen har vi blitt sikkerhetssjekket fire ganger. Vi er «embeddet» med det amerikanske forsvaret. De to rettssalene på Guantanamo er USAs mest moderne, selv om de ser ut som skur utenifra. Det er kun to steder på domstolsområdet vi får filme. Derfor kan vi ikke vise for eksempel ventecellene i Courtroom 2, hvor bønneteppet ligger ferdig sammenrullet med et eksemplar av Koranen på. En pil viser i hvilken retning Mekka ligger.

Min tyske kollega blir kalt ut på gangen av en vakt. Han har notert for ivrig. Vi har nemlig streng beskjed om ikke å skrible på blokka. Ingen tegninger eller skisser kan tas med ut av av rettssalen. Sikkerheten virker ov erdreven for oss, men spør vi får vi bare ett svar: 11.september 2001.

Det har sin pris å bryte mediereglene vi har skrevet under på. Sist gang det var pressetur til Guantanamo fikk fire journalister beskjed om at de aldri får komme tilbake. Deres synd var at de navnga en av personene som hadde avhørt en terrortiltalt. Vedkommende hadde allerede stått fram i en kanadisk avis, men Pentagon var ubønnhørl. Journalistene ble lyst i bann. Se min kollega Lesley Clarks(Miami Herald) sak:

http://www.mcclatchydc.com/2010/07/02/96985/pentagon-ban-on-guantanamo-reporters.html

En annen kollega beskrev i en av artiklene hun publiserte på AOL, hvordan en av våre presseoffiserer sovnet under rettsmøtet. Da vi var på vei tilbake til fastlands-USA fikk vi beskjed om at stakkaren ville få sparken.
Rettsmøtet varer ikke lenge. Forsvarerne ønsker en psykiatrisk sakkyndig for å vurdere tilståelsene. Forsvarerne mer enn antyder i i retten at Noor Mohammed har værtutsatt for langvarig tortur i fengselet.
Fortsatt sitter 181 fanger på Guantanamo. En av dem er dømt til livsfarig fengsel og soner. Ytterligere 48 fanger kommer aldri til å bli tiltalt, fordi amerikanerne ikke har tilstrekkelig bevis mot dem, men de blir heller ikke sluppet løs. Ytterligere fem saker er klarert for militærdomstolen. Resten av sakene er til vurdering i Justisdepartementet. Stadig færre i Washington tror at Obama kommer til å få stengt Guantanmo med det første. Som han lovet på dag 2 som president. Menneskerettighetsadvokater klager over at det er mindre innsyn i fangenes situasjon under Obama enn under Bush.

Og Noor Mohammed? Han møtte aldri opp i retten. Han har sittet over 8 år i det som kan kalles «varetekt». Neste rettsmøte er i slutten av september.

  • Andreas

    Still den for en militær domstol. Disse menneskene er ikke sivile men mistenkte i en krig. Hvis de blir funnet skyldig så er det tryggeste å la dem være på Guantanamo. Michael Moore kunne fortelle i sin dokumentar «Sicko» at fangene på guantanamo hadde et mye bedre helsetilbud enn amerikanere flest. Guantanamo er et paradis sammenlignet med mange fenglser ellers i verden