Prisen for EØS

Jeg har akkurat vært i Polen, blant annet for å se hva norske EØS-midler er brukt til. Vi ble bukket frem. Alle var blide og fornøyde. Det er kanskje ikke så rart, siden Polen etter planen skal motta nesten halvparten av de over ti milliarder kronene vi skal betale for EØS-avtalen ut 2009. Nå skal vi igjen forhandle med EU om en ny prislapp for EØS.

Det var under Gro EØS-avtalen ble forhandlet fram. Mange mener vi burde hatt en folkeavstemning om EØS. I Brussel kalles Norge et fax-demokrati. Muligens kommer direktivene etterhvert på mail, men vi innarbeider dem i vårt lovverk uten unntak. Til dagens dato har vi aldri brukt reservasjonsretten, dvs nedlagt noe veto.

EØS-avtalen gir et felles regelverk for handel og økonomiske forbindelser. På de områder EØS-avtalen omfatter, skal EØS-borgere og -bedrifter behandles på lik linje som EU-medlemmene.

Avtalen omhandler de fire friheter – fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital. Tilknyttede bestemmelser innen områder som sosialpolitikk, forbrukerbeskyttelse, miljøvern, likestilling o.l utfyller det indre marked.

Disse to siste avsnittene har jeg klippet ut og limt inn fra Europaportalen på regjeringen.no. EØS-avtalen er omfattende og svært viktig for norske bedrifter.

Men den har en pris. Norge er med på å betale for utvikling og sosial utjevning i EU-landene via EØS-midlene. Mesteparten av pengene går til prosjekter i EUs ferskeste medlemsland.

EU mener at Norge bør betale mer for avtalen. Ryktene sier en femti prosents økning i perioden fram til 2015. EU ønsker også dette som en permanent ordning, ikke bare i femårsperioder.

I Brussel er EUs forhandlere selvfølgelig klar over at olje- og gasskronene flommer inn i vår statskasse.

EØS-midlene brukes blant annet til at barn i de tidlligere østblokklandene får kunstgressbaner og helsekontroller. Kirker og slott blir pusset opp i de samme landene. Politi og tollvesenet får penger til å bekjempe organisert kriminalitet, som igjen er en god ting for Norge.

Et EU-medlemskap ville heller ikke vært gratis for Norge, selv om vi kunne nydt godt av blant annet regionalstøtte. Sverige betaler i år 30 milliarder svenske kroner i EU-avgift. De får tilbake nesten halvparten i regional- og landbruksstøtte. Den svenske EU-avgiften vil gå ned i årene som kommer.

SV og Senterpartiet er imot EØS-avtalen, men har godtatt den i denne perioden. Men det er krav fra deler av grasrota i begge partier om hvis det blir en SoriaMoria2 så må EØS-avtalen sees nærmere på.

Med dagens EU-målinger for og imot medlemskap er det ingen politiker som ser seg tjent med å løfte medlemskapsspørsmålet. Da gjenstår EØS-avtalen.

Er den for dyr?

Er den for udemokratisk? Norge sitter tross alt ikke ved bordet, når de viktigste beslutningene taes? Fast plass på møterommet gir bare EU-medlemskap.

Hva med en frihandelsløsning, slik Sveits har hatt i alle år?

Det er EU som har makten i disse forhandlingene. Som bisittere har Norge med seg våre allierte i Europa, Island og Lichtenstein. Ikke så tunge land å gå i krigen med.