Nyhetene

0

Ti grunner til å huske 2011 fra New York

– 23. desember 2011Publisert i: Uncategorized

NEW YORK:  For å rekapitulere nyhetsåret mitt kikker jeg på bildene på  Iphone’n. Nesten 2000 bilder fra ulike jobber. Det har vært reiser til Haiti, Japan og Canada. Flest reiser i USA, til steder som Joplin, Miami, Kennesaw og mange, mange flere store og små byer.  Likevel har det vært flest dager i New York hvor jeg bor. Det har  vært et heftig nyhetsår i New York.

1. Drapet på Bin Laden.

Det er kveld 1.mai og på TV-skjermen dukker Breaking News-logoen opp. Rundt midnatt er vi på plass på Ground Zero og vi var ikke de første. Unge mennesker spretter champagnekorkene, scener som senere ble kritisert av flere. Det var en sterk følelse av lettelse. Symbolet på terrorangrepet 11.september 2001  var død.  Jeg hadde allerede avlyst en direktesending klokka  06.30 norsk tid  fordi jeg var i ferd med å miste stemmen. Vi rapporterte i flere timer, helt til stemmen sviktet helt. Kanskje den største nyheten i USA i år.

 2. DSK

Meldingen lyser opp på telefonen midt i lørdags natten. Sjefen for Det internasjonale pengefondet, Dominique Strauss-Kahn arrestert i New York.  Han var kanskje ingen superkjendis i Norge før hendelsene på Sofitel i Midtown, men ble det definitivt i ukene etterpå.  Vi er på plass utenfor hotellet tidlig søndag morgen, kun et par andre TV-team og skrivende journalister henger rundt. I løpet av de neste dagene vokste mengden journalister enormt utenfor rettslokalet i New York.   Dette var saken som etterhvert hadde alt. Sex, løgner og videotape.  En internasjonal karriere og  drømmen om å bli presidentkandidat falt i grus. Fra maktens topp til fengselsøya Rikers Island. En nyhetshendelse som svingte hele tiden og endte med at  tiltalen mot DSK ble droppet.  

3. 11.september ti år etter

Vi har leid et hotelrom med utsikt over Ground Zero for å ha et sted å redigere og for å være med direkte i Nyhetskanalen tidlig morgen. Mange etasjer under oss kan vi se pårørende ankomme. For første gang etter terrorangrepet får de komme inn på selve World Trade Center-området.  En jente på snart ti som ikke var født da pappa døde. En bror som har kommet fra Houston med over tjue andre slektninger. En dag med mange følelser, men også en dag som setter et slags punktum. Bin Laden er død. Kanskje for siste gang leses de nesten 3000 navnene på ofrene opp. Neste år åpner museet også.  Det  gjør sterkt inntrykk  at over 1000 av ofrene aldri er funnet. Fortsatt pågår arbeidet med å identifisere små rester av mennesker. Men på et slags vis går New York og resten av USA litt videre denne dagen.

4. Occupy Wall Street

Det begynte i det små. Noen hundre demonstranter slo seg ned i Zucotti Park på Nedre Manhattan den 17.september.  Senere kom det flere og flere til. Det spredde seg til hele USA. Til resten av verden også. Inspirert av den arabiske våren. Kritisert for manglende mål og felles plattform. Fellesnevner var raseriet mot finanssektoren og at ingen har blitt stilt til  ansvar for det som skjedde i 2008.  Kamp mot korrupsjon. Vi møtte idealistiske 19-åringer og sinte bestemødre. Noen kjente igjen stemningen fra studentdemonstrasjonene  på 60-tallet og kampen mot Vietnamkrigen.  Først da New York-politiet og  kolleger andre steder i landet gikk berserk med køller og spray dominerte Occupy-demonstrasjonene nyhetsbildet. Sist gang jeg gikk forbi Zucotti Park var den ryddet og bare et 40-50-talls demonstranter stod stille i et hjørne. Bevegelsens innvirkning på den politiske hverdagen og det kommende valget er fortsatt uklar. Men OWS har på ingen måte gitt opp.  

5.  Palestinernes krav om stat

September-uka hvor statsledere og regjeringssjefer møtes i New York er et transportmessig mareritt. Det er vanligvis vanskelig å bevege seg rundt i Midtown, men under FNs generalforsamling er det nesten umulig. Vi løper etter vår egen og andres regjeringssjefer og vanligvis tas det små diplomatiske skritt under dette årlige politiske toppmøtet. Iår var det mere dramatikk. Palestinerne krevde medlemskap i FN, noe som i realiteten betød opprettelse av en palestinsk stat. Israel og USA var imot, og det ble ikke noen stat i denne omgang. Men det interessante politiske spillet som foregikk i disse dagene gjorde ihvertfall transportmarerittet enklere å takle.

6. En fredsprisvinner i New York

Liberia. Langt fra New York. Iår var det ikke min tur til å rykke til en fredsprisvinner, tenkte jeg. Helt til Jagland annonserte tre fredsprisvinnere. En av dem ble lokalisert i New York. Leymah Gbowee. Noen intense timer med research. En god kilde. Hun er i en leilighet eid av Disney-arvingen Abigail Disney. Vi har bare ventet utenfor noen minutter, da en sort bil ruller opp. Ut av huset kommer en kvinne i en flott grønnmønstret silkekjole. En lettere forvirret innleid informasjonsmedarbeider forsøker å hindre alle intervjuer. Vi gir oss ikke og får stilt tre spørsmål til fredsprisvinneren i bilens døråpning.  Fra baksetet i taxien, som får beskjed om å følge etter den sorte limo’en, sender vi over intervjuet via mobilt internett. Vi har intervju med fredsprisvinneren til 18.30.  Resten av dagen løper vi i de fargerike skjørtene på fredsprisvinneren.  

7. Nå sport

Året begynte bra for Mats Zuccarello Aasen. Han debuterte for New York Rangers lille julaften og gjorde det rimelig  bra i begynnelsen av 2011. Senere gikk det opp og ned og han gikk inn i sommeren med gipset arm. Han endte i AHL mot slutten av året.  Hva skjer i 2012?  Jeg håper han klarer å kjempe seg opp igjen, eller får lov til å leve hockeydrømmen på et annet NHL-lag. Det er definitivt en opplevelse å være på kamp i Madison Square Garden.

8. Donald Trump blir ikke presidentkandidat

Vel, teknisk sett er det ikke for sent ennå, kandidaten utnevnes formelt på republikanernes landsmøte i august.  Mannen er fantastisk til å skaffe seg  PR, og brukte lenge en hver anledning til å holde velgere og journalister på pinebenken. Når han ikke ble presidentkandidat, så ville han forsøke seg som debatt- programleder. Men ingen ville være med i valgdebatten hans, så den er avlyst.  Valgkampen hadde definitivt blir mer fargerik med Trump som deltager.

9. High Line ble utvidet

Jeg får ofte mail eller andre forespørsler om hva du kan gjøre som turist i New York. Nordmenn reiser mye, og noen ganger har jeg inntrykk av at New York er full av nordmenn.  Når du har vært gjennom den faste løypa med Empire State, Brooklyn Brigde, Ground Zero etc, ta deg en tur på High Line. Det er en park som er laget oppe på et gammelt jernbanespor. Den ble utvidet i juni i  2011. Ingen stor nyhet, men jeg anbefaler virkelig en rusletur fra Gansevoort St i Meatpacking til 34 gate eller omvendt.

10.  Enda flere i Galleri Sand

Et annet spørsmål jeg ofte får fra nordmenn på besøk er; Hvor ligger egentlig Galleri Sand?  Den kunstneriske gjengen med høy selvtillit og ditto pågangsmot  virker populær.  De er lette å like, selv om det kan bli litt mye klovnestreker og champagne til tider.  De vet å bruke mediene for å skape blest om seg og kunsten, og vi hopper mere enn gjerne på, fordi de er godt stoff.  At Marianne Aulie og Aune Sand venter barn sammen var en nyhet de selv tok hånd om via Twitter. Mer moderne kan det ikke gjøres i 2011. Jeg ønsker dem lykke til i 2012.

Alle har selvfølgelig spesielle minner fra 22.juli 2011. Skriv gjerne om det eller andre saker som har gjort inntrykk på deg i året som har gått.  

Se bilder fra  hendelsene i New York i 2011 på  facebook/elin sorsdahl   eller TV2 News New York

 

 

 

Tags:
4

Obama vs Romney – ett år til presidentvalget

– 7. november 2011Publisert i: Politikk

NEW YORK: Diane har lagt fra seg pistolen. Vi er egentlig ferdige med intervjuet, men som alltid stiller jeg noen spørsmål om politikk. Sånn lytter jeg til hva folk mener på «Main street» i USA. Diane stemte aldri på Obama. Hun er republikansk velger fra Georgia i sør. Blant de republikanske kandidatene før neste års presidentvalg har hun kun tro på pizzakongen Herman Cain og Texasguvenør Rick Perry.

Cain kjemper i mot beskyldninger om seksuell trakassering fra fire kvinner. Perry fikser ikke debatter. Resten av det republikanske presidentkandidat-heatet minner også mest om et skrekkabinett, med mer eller mindre kvalifiserte kandidater.

Ett år før valget er den mest sannsynlige kandidaten på republikansk side, Mitt Romney. Hans fordel er at han har deltatt tidligere. Velgerne kjenner ham igjen. Til nå har han har ligget lavt i det politiske terrenget, mens frustrerte høyrevelgere har hoppet fra den ene kandidaten til den andre. For mange republikanske velgere er Romney langt fra noen drømmekandidat. På den annen side, en Tea Party-sympatisør vil aldri stemme på Obama heller.

Romney er den eneste kandidaten som når opp mot Obama. I meningsmålinger.

Ett år før valget oppfører Obama seg mer som en presidentkandidat enn som president. Mens «rosehagefaktoren» har vært en fordel for tidligere presidenter, driver Obama nærmest valgkamp mot seg selv og sin administrasjon. «Washington» er det store skjellsordet for tiden. Det politiske miljøet i hovedstaden er særdeles upopulært blant velgerne. Så Obama bruker svært sjelden talerstolen på trappen ovenfor rosehagen i det Hvite Hus, med all den makten og symbolikken det medfører å fremstå som øverstkommanderende og president i USA. Han foretrekker å besøke mindre bedrifter rundt i landet, med oppbrettede lyseblå skjorteermer og gjerne med buss. Presidentflyet står parkert hjemme. Budskapet er at Kongressen ikke vil gjennomføre hans politikk for å skape nye jobber og ny vekst. Han skylder på «Washington» hvor han styrer en regjering og Senatet.

Diane taler varmt om retten til å bære våpen og The Second Amendment, det andre grunnlovstillegget som gir denne retten. Derfor pistolen. Hun har en sabel også, for å beskytte seg. Selv om Romney ikke er hennes favoritt, kan hun ikke tenke seg fire nye år med Obama.

PS. Jeg er faktisk villig til å vedde på at Mitt Romney blir republikanernes kandidat. Noen imot?

Følg meg på facebook: TV2 News New York

　

16

Hvor var du 11.september 2001?

– 10. september 2011Publisert i: 11.september

NEW YORK: For noen dager siden var vi nede ved Ground Zero sammen med arkitekt Craig Dykers fra Snøhetta. Vi ønsket å stå innenfor sperringene for å gjøre et siste intervju med mannen som har tegnet the Memorial, minnesenteret som åpnes på tiårsdagen. Mot alle odds fikk vi lov, etter at vakten hadde kallt på sjefen i sin walkie talkie og sjefen lot seg overbevise om at det overhodet ikke var noen sikkerhetsrisiko at vi stod noen meter nærmere minnesenteret. (Det hjalp også at Craig på amerikansk vis hadde «namedroppet» at han hadde deltatt i Discovery Channels dokumentarserie om Ground Zero. Da ble sjefvakten imponert.)

Det er akkurat som om alle er litt vennligere rundt Ground Zero nå opp mot ti-års-markeringen, som om stemningen i dagene rett etter terrorangrepet er tilbake. Den gangen arrogante og vanligvis stressede new yorkere begynte å snakke med naboen. Den stemningen forsvant etter etter en tid, og folk irriteres igjen av trege turister og ber folk passe sine egne saker.

I takt med gjenoppbyggingen, som har gått ekstremt sakte, er amerikanere flest i ferd med å gå videre etter 11.september 2001. Det går tregere med new yorkerne, naturlig nok. Det anslås at minst 10 000 personer lider av post-traumatisk stress syndrom etter terrorangrepet.

For de som mistet sine, som brannmannen Lee Ielpi (sønnen Jonathan) og Phyllis Rodriguez(sønnen Greg) er fortsatt 11.september en dag det er vanskelig å komme gjennom. Lee skal stå sammen med Obama og Bush under sermonien og ellers ta imot pårørende i the The Tribute WTC visitor center. Phyllis foretrekker å holde seg langt unna alle offentlige sermonier denne dagen.

Arkitekt Craig Dykers var i et fly over New York 11.september 2001, da flyene traff tvillingtårnene. Lee var hjemme utenfor New York. Phyllis hadde akkurat gått en morgentur langs Bronx River. Jeg var på jobb i TV2 i Oslo. De fleste husker vel hvor de var.

　

　

0

Forført av Irene – en orkan-hype?

– 30. august 2011Publisert i: vær

New Bern, North Carolina: Vi står og venter ved hotellheisen i 5.etasje og kikker ut på regnet og vinden som pisker. Plutselig begynner parkeringsplassen å fylles med vann. På minutter er det en halv meter vann der, og en sjåfør begynner panisk å forsøke å rygge ut av plassen. Fotografen tar trappene i et byks og begynner å jobbe. Orkanen Irene er kommet til oss.

Det er min første orkan. Orkaner er vanskelige, også for journalister. For å dekke den skikkelig må du være på plass før det skjer. For etterpå tar det tid å komme seg inn i katastrofeområder pga av stengte veier og flyplasser blant annet. Irene lå på et tidspunkt i fare for å treffe land som en kategori 4-orkan.

Samtidig som orkanen feier inn i North Carolina, står kolleger i New York og rapporterer om hamstring og evakuering i metropolen. Forhåndssaker som vi kaller det. Jada, også jeg snakker om hvordan vi har hamstret og hvordan borgermester Bloomberg evakuerer byen pga av faren for flom. Vi er alle med på å snakke opp orkanen til noe som ligner på et fremtidig Armageddon. Ikke rart at familiemedlemmer i Norge ringer og lurer på hvordan dette skal gå.

Etterpåklokskap er en eksakt vitenskap. Nå vet vi at orkanen ble til en tropisk storm før den traff New York. Da jeg kom tilbake til New York søndag kveld, var det ingen spor av flom på Manhattan. Ikke en vannpytt en gang. Før amerikanske TV-stasjoners primetime søndag kveld måtte nyhetsankere ta av seg regnjakka. En kollega på Facebook spøker om TV-journalistenes orkan-pornografi.

Selvfølgelig er rundt 40 omkomne, 4 millioner mennesker uten strøm og flomskader for kanskje 10 milliarder dollar alvorlig. Men debatten er allerede i gang i USA om orkanen ble hypet ut av sine dimensjoner.

Etter orkanen Katrina i 2005 tar amerikanske myndigheter ingen sjanser, og godt er det. Vi fulgte «FEMA-kolonnen» inn og ut av North Carolina. FEMA er kriseberedskaps-direktoratet i USA. Kolonnen bestod av kranbiler, generatorer, redningsmannskaper, matrasjoner, ulltepper osv. Den fulgte etter orkanen oppover østkysten. Naturkatastrofer skaper politiske vinnere og tapere. Derfor har presidenten, guvenører og borgermestere slåss om TV-tid for å berolige folket, for de husker George W. Bush’ sine tabber etter Katrina.

Orkaner er uforutsigbare, de kan både styrke og svekke seg. Når jeg har fasiten har jeg ingen problemer med å innrømme at også jeg var med på å hype opp orkanen.

0

Sex, løgner og Twitter

– 13. juni 2011Publisert i: sex og politikk

NEW YORK: Under byttet på subway’n på Columbus Circle rekker jeg å smugkikke på tabloidenes overskrifter i aviskiosken. New York Post har kongressmann Anthony Weiner på hele førstesiden, som så mange andre dager de siste to ukene. I Daily News må han dele førstesiden med en baseballspiller.

USAs siste sexskandale har foreløpig endt med en politiker på rehab og permisjon fra Kongressen.

En liten oppsummering av saken hvis du ikke har fått den med deg: Et bilde av kongressmann Weiner havnet på Twitter. Bilde viser politikeren i underbuksa, et nærbilde av en svulmende penis. Dette var adressert til en 21 år gammel kvinnelig student som fulgte Weiner på Twitter.

Politikeren hevdet at hans twitterkonto hadde blitt hacket. Det sa han i flere dager. Flere unge kvinner dukket opp og snart så vi pinlige bilder av Weiner, blant annet i bar overkropp på et kontor foran noe som ser ut som et familiebilde. Det er noe ganske stusselig over det bildet.

Til slutt brøt han sammen og tilstod. Han hadde «sextet» med minst seks kvinner via internett. Også etter at han giftet seg med en av utenriksminister Clintons nære rådgivere for ett år siden. Hun er forøvrig gravid, viste det seg noen dager ut i skandalen.

Det er valgår neste år, og ingen politiker med ambisjoner om gjenvalg vil klistres til Weiner. Fremtredende demokrater mener Weiner må gå av.

Weiner var forøvrig en het kandidat til å etterfølge Michael Bloomberg som borgermester i New York.

Nå er han under behandling for sin twitteroppførsel, uvisst hvor. Amerikanere er puritanske når det gjelder sex. Det er sjelden tilgivelse for skandale som inneholder noe med underlivet. Og Weiner har uten tvil mistet troverdighet ved å lyve offentlig. I flere dager. Les den sterke historien til en av Weiners eks-kjærester i The Daily Beast, om hvordan han fikk henne til å lyve for å forsvare ham:

http://www.thedailybeast.com/blogs-and-stories/2011-06-08/anthony-weiners-ex-kirsten-powers-he-lied-to-me/

Men han har aldri møtt kvinnene. Ingen av de som har mottatt bilder er mindreårige.

Terskelen for å betro seg til, kontakte noen, kritisere noen eller sende slibrige meldinger er definitivt lavere når «alle» bare er noen tastetrykk unna. Du trenger ikke være mye på TV for å erfare det, selv om de aller fleste henvendelser jeg får er hyggelige.

Weiner overlever neppe dette. Han er tross alt politiker. Det er andre regler for folkevalgte. De overlever sjelden en sexskandale, men Weiner blir felt av løgnene.

0

Hjelpsomheten i Joplin

– 1. juni 2011Publisert i: Tornado

JOPLIN, Missouri: – Trenger dere vann? Vi sitter på terrassen, eller rettere sagt, det som er igjen av terrassen, til Don Atteberry(89). Med få minutters mellomrom kommer det folk i biler, som stopper og spør om Don trenger mat, vann eller kanskje noen trøstens ord. Don har allerede 8-10 vannflasker foran seg på bordet.

En tredjedel av Joplin er lagt i ruiner av den kraftigste tornadoen i USA siden 1950. Nakne trær står igjen. Det som en gang var villaveier omkranset av middelklasseboliger er nå en slagmark. På flere gatehjørner står det folk og griller. Hot dogs, spare ribs og maiskolber. Det lukter deilig. Alle får tilbud om vann i den fuktige heten.

- Hvor kommer dere fra, spør jeg.

- Fra en baptiskkirke i Springfield, svarer sjefgrilleren. Han forteller at de bare måtte komme for å hjelpe. Han er ikke alene. Tusenvis av frivillige har reist til Joplin for å hjelpe til med opprydning, matutdeling eller utdeling av medisiner.

Den uken det var storbryllup i London rammet en annen tornado deler av USA. Verst gikk det utover byen Tuscaloosa i Alabama. Etter denne tornadoen meldte det seg 14 000 frivillige for å hjelpe til. Jeg vet ikke hvor mange som har kommet til Joplin, men de gjør en viktig jobb.

Det gjør et sterkt inntrykk å se all denne hjelpsomheten. Folk bryr seg. Mange av dem kommer fra kirkesamfunn. En gjeng som rydder for 89-åringen overrekker en splitter ny bibel før de reiser. Jeg tar meg i å tenke om dette hadde skjedd i Norge. Heldigvis er vi ikke utsatt for tornadoer hjemme, men hadde folk strømmet til fra fjern og nær for å hjelpe, hvis noe liknende skjedde hos oss? Eller hadde vi ventet på at kommunen eller andre offentlige etater hadde ordnet opp? USA mangler det finmaskede offentlige sikkerhetsnettet som finnes hos oss og i våre naboland. Men amerikanere strømmer til for å hjelpe når det trengs.

1

Skammens gåtur i New York

– 18. mai 2011Publisert i: sex

NEW YORK: Nok en politibil stopper utenfor bakdøra til Manhattan Criminal Court House midt på natten. Ut velter en hel gjeng. Alle med håndjern og lenket sammen med kjetting. De er bare fem av de kanskje 50-60 som denne natten skal fremstilles i retten. Nesten alle er afro-amerikanere eller latinos, som de kalles her. Fotografene spretter opp hver gang, men fingeren letter raskt fra record-knappen, da vi skjønner at det er en gjeng småkriminelle fra Bronx som skal møte dommeren.

Vi venter på IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn. Ryktene går. Jo, han skal være på vei. Ja, innen en time skal han være der. Domstolens informasjonsmann henger litt rundt og lar små opplysninger sive ut. De store TV-kanalene og byråene har folk på alle steder hvor Strauss-Kahn muligens kan transporteres. Vi venter nemlig på hans «perp walk».

Dette var et nytt ord jeg lærte denne uka. «Perp walk» er amerikansk slang for transport av en siktet et sted hvor påtalemyndigheten vet det står en haug med fotografer og venter. Perp er kortformen for perpetrator, gjerningsmann. Karakteristisk for perp walken er at den siktede er iført håndjern og/eller fangedrakt. En av de mest kjente perp walk’erne er Lee Harvey Oswald, mannen som drepte JFK, i nyere tid er Bernie Madoff et godt eksempel.

Mange land, inkludert Norge, har relativt strenge regler for fotografering til og fra rettssaler og inne i selve rettssalen. Mandag ble det gjort unntak for Strauss-Kahn i retten. Dommeren tillot ett TV-kamera fra ABC News, som filmet for alle.

Strauss-Kahn er et klassisk eksempel på et brutalt fall fra makt-toppen. Direkte fra luksushotell til den beryktede fangeøya Rikers Island i New York. For øyeblikket er han under selvmordsvakt. Han sjekkes hvert 15 minutt. Lyses slukkes aldri og han får ikke ha skolisser en gang. I Frankrike er mange i harnisk over amerikanernes behandling av et medlem av den franske eliten.

Strauss-Kahn fikk sin perp walk natt til mandag. På vei fra sedelighetsforbryter-senteret i Harlem til legeundersøkelse og DNA-test. Hensikten med en perp walk er at påtalemyndigheten så raskt som mulig etablerer et bilde av en person som skyldig. En medtatt og skjegget Straus-Kahn ekskortert av politimenn på hver side taler et tydelig språk. I neste rettsmøte fredag er det en jury på 23 personer som skal avgjøre hans videre skjebne. Dette er mennesker som selvfølgelig lar seg påvirke, bevisst eller ubevisst. Det er dette perp walken er til for.

Følg meg på facebook/twitter også:

elin sorsdahl/facebook

TV2 News New York/facebook

ElinsTV2no/twitter

0

Hvor mye skal en flypassasjer tåle?

– 21. november 2010Publisert i: flysikkerhet

NEW YORK: På supermarkedet på 110.gate ligger det hauger med melkevite kalkuner klar for Thanksgiving, som feires den siste torsdagen i November. Thanksgiving er større enn både, jul, hanukkah og id i USA. De fleste har et forhold og feirer Thanksgiving fordi den ikke er knyttet til noen spesiell religion. Onsdagen før Thanksgiving er den travleste dagen på amerikanske flyplasser. Folk skal hjem til familien. I år ser den ut til å bli verre for flypassasjerer enn vanlig.

Årsaken er at det er ventet at flypassasjer gjør opprør. Opprør mot enda strengere sikkerhetskontroll. Takket være blant annet Brian Sodergren fra Virginia. Han har laget en nettside som oppfordrer passasjerer til å si nei til kroppsscanning. De som sier nei til å gå inn i buret som viser kroppen din uten klær, må kroppsvisiteres. I tillegg til motviljen mot å bli vist naken til en kontrollør, har reglene om kroppsvisitering skapt raseri i USA. I reglene står det at sikkerhetspersonalet skal berøre både bryster og kjønnsorganer. Sodergrens oppfordring om sivil ulydighet ser ut til å treffe mange flypassasjerer, som er lei av stadig mer nærgående sikkerhetkontroller.

http://www.optoutday.com/

Saken nådde nasjonale medier denne uka da John Tyner fra California nektet både kroppscanning og kroppsvisitering på en flyplass i San Diego med ordene: If you touch my junk, I have you arrested.

Tyner slo på kameraet på mobilen sin og tok opp hele opptrinnet. Se video her: http://www.youtube.com/watch?v=-UqM56e-kRA

Både flyselskapene og TSA(populært kalt the Transportation Security Assholes, men som er Transportation Security Association) frykter kaos på onsdag, hvis et stort antall passasjerer nekter kroppsscanning. Å gå gjennom en scanner tar ikke mer enn ti sekunder. En full kroppsvisitering tar opptil fire minutter.

De nye kroppsscannerne har også skapt et nytt marked for sikkerhetsduppeditter. Et selskap i Las Vegas selger gummi-innretninger som dekker over deler av kroppen de ikke ønsker at sikkerhetskontrollørene skal se. En av dem har teksten «What Happens Under Here – Stays Here.» Og på nettet kan du kjøpe T-skjorter, buttons og undertøy med sitatet fra flypassasjer John Tyner: «Don’t Touch My Junk!»

Jeg skal heldigvis feire Thanksgiving i New York. På enkelte flyplasser kan køene foran sikkerhetskontrollen bli enda lenger enn vanlig.

1

Ingen bailout for USAs middelklasse

– 1. november 2010Publisert i: Kongressvalg

WASHINGTON: På vei fra trening i Harlem, New York, hvor jeg bor, støter jeg ofte på matkøer. Det gir alltid en støkk i magen å se folk køe for å få utdelt noen hermetikkbokser eller varm suppe. Det har vært matkøer i Harlem i alle år. Bagladies, alkoholikere eller hjemløse er ikke noe nytt i en by som for øyeblikket har 16 000 barn som bor på gata.

Det nye er alle de velkledde og tilsynelatende normalt velstående menneskene som beskjemmet ser ned og køer med alle de andre. Denne kvelden er det en gråhåret eldre kvinne, sånn rundt pensjonsalder tenker jeg. Kledd i pen brun boblejakke og matchende bukser. Et oransje skjerf rundt halsen, og briller med gullinnfatning. Umiddelbart tenker jeg at hun er eller har vært lærer. For meg ser hun ikke ut som en hjemløs med behov for å stå i matkø, men hun hadde neppe stått der, hvis hun ikke trengte mat denne kvelden.

For et par dager siden leste jeg at 40 millioner amerikanere lever på matkuponger. Jeg har akkurat vært i Florida for å lage reportasjer før Kongressvalget tirsdag. Jeg møtte mange fra middelklassen som sliter med økonomien. Arbeidsledigeten er på 9,6 prosent. Blant dem mellom 16 og 24 år er den nesten 20 prosent. Litt mer tall. En meningsmåling viser at 53 prosent av amerikanerne er usikre på om de klarer å betale regningene hver måned.

Amanda fra Lakeland, Florida, var en vi møtte. Hun står i fare for å miste huset på tvangsauksjon. Som mange andre amerikanere brukte hun kredittkortet litt for ofte. Hun kom etter med et avdrag på huslånet og da raste det utfor.

Dette er hovedgrunnen til at president Obama og Demokratene kommer til å tape tirsdagens Kongressvalg. Det snakkes om det største politiske jordskjelvet på mange, mange år. Mens jeg sitter på hotellrommet i Washington og venter på å bli intervjuet på Nyhetskanalen, kommer en ny meningsmåling. CNNs tall viser at 42 prosent sier de vil stemme på Demokratene, mens 52 sier de vil stemme på Republikanerne. Det har lenge vært en vedtatt sannhet at Demokratene taper Representantenes Hus. Republikanerne trenger å vinne 39 seter i tillegg til de de allerede har og det ser de ut til å klare greit. Men Senatet kommer Demokratene til å holde, selv om målingene viser at Republikanerne styrker seg også der.

Amanda sukker og sier det ikke finnes noen bailout for middelklassen. De som betaler huslån, helseforsikring og sparer til ungenes collegeutdannelse. De som trodde på Obama, men som vil ha forandring igjen, fordi de selv ikke ser noen endring i lommeboka. Den er like tom.

1

Hvorfor vil de ikke jobbe for Obama?

– 1. oktober 2010Publisert i: Obama

NEW YORK: Folk fra Barack Obamas innerste sirkel kan ikke komme seg fort nok ut av det Hvite Hus, ser det ut som. Fredag blir det offisielt at Obamas statssjef og nærmeste medarbeider Rahm Emanuel hopper av for å stille til valg som ordførerkandidat i Chicago.

For en ukes tid siden ble det kjent at Larry Summers, presidentens fremste økonomiske rådgiver reiser tilbake til Harvard.

Før det hastet Obama-administrasjonens politiske wonderboy Peter Orszag, direktør for budsjettkontoret, ut av døren.

Også David Axelrod, som har et lite kontor, strategisk plassert tett ved det Ovale kontor, forlater Obama neste år. Men han reiser hjem til Chicago for å forberede presidentens valgkamp i 2012. Axelrod har ansvaret for budskapet presidenten serverer. Han har overoppsynet med alle taleskriverne og er en av presidentens mest betrodde menn.

Det kan være mange gode grunner til at folk forlater politiske toppjobber. Du trenger ikke ha sett på The West Wing for å skjønne at det ikke er noen 9-4-jobb. Men for politiske nerder er det drømmejobben. Og den forlater du ikke uten videre.

Obama sliter om dagen. Dårlige meningsmålinger og et valg om fem uker, som alle spår Demokratene kommer til å tape. Det er forøvrig ikke uvanlig at velgerne straffer den sittende presidenten ved et mellomvalg.Obama ble løftet frem og inn i Det Hvite Hus av en grasrotbevegelse. Nå sitter de på rompa og løper ikke begeistret rundt og deler ut buttons.

Og det er mere som svir. Mange velstående demokrater har lukket igjen lommeboka, og donerer ikke lenger store summer til valgkampbudsjettene.

Kvinnelige velgere snur også ryggen til Obama og demokratene, viser en meningsmåling utført for nyhetsbyrået AP. De bekymrer seg for regningene og husholdningsbudsjettet, og føler ikke at mye har endret seg i Obamas presidentperiode.

Obama kastet seg for alvor inn i valgkampen før mellomvalget til Kongressen denne uken. Noen av nøkkelstillingene rundt Obama er allerede besatt. Ny stabssjef blir Pete Rouse, allerede seniorrådgiver i Det Hvite Hus. Under det som ser ut til å bli en tøff valgkamp, er jobbintervjuer neppe det presidenten ønsker å bruke mest tid på.

Eldre oppføringer
reklame