Kulturkollisjon på Oslo øst

Martin Andresen har ikke lenger noen påvirkningskraft i spillergruppen.

Bare VIF-styret kan si opp kontrakten. Og det er handlingslammet. Prosjekt Martin kan skrinlegges. Men hvem vil overta VIF?

Etter 1-2 for tabelljumbo Stabæk er det bare et spørsmål om tid før Vålerenga-styret manner ser opp til å sette strek for samarbeidet med Martin Andresen. At det drøyer med avgjørelsen, understreker bare det som er den åpenbare innvendingen mot VIF-ledelsen og har vært det lenge: Ansvarsfraskrivelse, forvirring og mangel på beslutningsdyktighet og gjennomføringskraft på Valle Hovin.

Sagt på en annen måte: Vålerenga er en kriserammet storklubb i totalt kaos.

VIF-styret møter seg selv i døren når medlemmene sitter stille og venter på at Martin Andresen skal ta neste skritt. For sannheten er at styret selv har bestemt at den tidligere landslagskapteinen skal ha en kontrakt bare de tillitsvalgte kan si opp.

Martin Andresen har kontrakt ut 2013, og den er for hans del uoppsigelig. Så en lojal trener kan bare henvise til klubbens langsiktige handlingsplan og legge frem en liste med forslag til strakstiltak i en for klubben kritisk periode. Og denne listen er ikke nok til å dempe motsetningene og skape fornyet fremtidstro på Oslo øst.

Vålerengas problemer er mange og komplekse, og det er et åpenbart misforhold mellom kulturen i spillergruppen og det Martin Andresen står for – som menneske og som leder av en prestasjonsgruppe. Den ærgjerrige perfeksjonisten fra Ski får ikke lenger noen respons i en demonstrativt uvillig gjeng, og da vet alle hvor det bærer. At ikke Vålerenga-styret har tatt konsekvensen av de rådende forhold, kan ikke skyldes stort annet enn økonomiske hensyn eller totalt fravær av fornuftige treneralternativer. Men det er klinkende klart for alle at Martin Andresen ikke lenger kan lede Vålerenga. Med et par unntak er det ikke lenger noen som hører på ham, kjenner seg igjen i hans iltert ambisiøse måldefinering eller identifiserer seg med prosjektet hans.

Klarere kan det ikke sies at det er game over for Martin Andresen på Valle Hovin.

Det har alltid stormet friskt rundt superengasjerte Martin Andresen. Selv i gullglinsende jubeldager i Bergen sto det strid rundt hans stil og hans væremåte. Kanskje er han den fødte leder på banen, i garderoben og på treningsfeltet. Kanskje er han totalt uskikket til å ha personalansvar i en gruppe der minst halvparten er blottet for de holdningene og de ambisjonene han selv har.

I Vålerenga har små glimt av suksess bilagt stridigheter og dempet konflikter underveis. Nå er det ikke lenger mulig for partene å gå videre sammen. Martin Andresen  har mistet flertallet av spillerne og synger på siste verset som VIF-trener. Et forvirret styre trenger åpenbart enda litt tid på å ta realitetene innover seg.