Sporten

Fotball-VM og stormannsgalskap

Når bølgene nå har lagt seg og røyken drevet bort, begynner selv engelskmenn og anglofile fotballtilhengere ellers i verden å se det som var selvinnlysende lenge før avgjørelsen formelt ble tatt: England hadde ikke en sjanse til å få fotball-VM 2018. Det er ikke sånn FIFA-president Sepp Blatter tenker. Det er ikke sånn organisasjonen hans arbeider. Rett og slett fordi den skandaleombruste sveitseren har etablert en helt annen maktbase enn de tradisjonsrike fotballstormaktene i Europa. Og han har en helt annen plan og et helt annet siktemål enn å styrke interessen og engasjementet der fotballen allerede står sterkt og har solid fotfeste.

Fra annen verdenskrig til tusenårsskiftet var mønsteret entydig og mekanismene enkle. Europa og Sør- eller Mellom-Amerika fikk stort sett finalerunden annenhver gang. Fordi det var i disse verdensdelene det sportslige tyngdepunktet og de økonomiske ressursene lå. I Sepp Blatters presidentperiode er fem av seks mesterskap rene propagandafremstøt med en helt annen intensjon enn å forlyste de allerede frelste i nasjoner med historie, kultur og etablert fotballtradisjon. Sepp Blatter tenker i beste fall på sportens popularitet og fremtidige utbredelse i nye verdensdeler. I verste fall har han lagt ut på et høyst privat og personlig storpolitisk korstog med Nobels fredspris som siktemål. At sveitseren mangler selvinnsikt og lider av langt fremskreden stormannsgalskap, er en utbredt oppfatning stadig flere deler.

For en kandidat til presidentvervet i Norges Fotballforbund er det viktigere med støtte fra de mange på grasroten enn den lille håndfull Tippeliga-klubber rundt Rosenborg, Brann og Vålerenga . På samme måten lever Sepp Blatter greit med frustrasjonen og forbannelsen i England og andre tradisjonstunge fotballstormakter. For de mange ørsmå og ikke spesielt demokratiske medlemsnasjonene ellers i organisasjonen liker – og støtter – den linjen den korrupsjonsmistenkte presidenten har lagt seg på. VM-tildelingen er bare en av mange måter Sepp Blatter sier takk for støtten og stemmeseddelen på.

Hvordan det er mulig å legge fotball-VM til det postkommunistiske kaoset i Russland og gassmilliardærenes muslimske Qatar? Selvfølgelig fordi arrangørnasjonen til sjuende og sist er uvesentlig for 999 av tusen fotballtilhengere. Et fotball-VM er en tv-begivenhet, og det er tv-stasjonene og deres seere som betaler regningen. For dem er det selvfølgelig revnende, rablende likegyldig om praktstadionet ligger her eller der. En må bare passe seg for å sende for mange mesterskap fra feil tidssone. Infrastruktur, avstander, kommunikasjoner, temperatur og bespisning er bare viktig for de direkte involverte: Deltakernasjonene, medias representanter og den – i den store sammenhengen – forsvinnende lille gruppen omreisende supportere. At mediekommentarene til tildelingen er blitt så markskrikerske, skyldes først og fremst pressefolks grenseløse selvopptatthet.

Så lenge hver medlemsnasjon har en stemme, kan Sepp Blatter trygt holde frem som han stevner. Eneste reelle trussel mot maktposisjonen hans er faren for bortfall av tv- og sponsorinntekter.. Og så langt er der ingen tegn til dalende interesse eller svikt i kjøpelysten – selv ikke i de store fotballnasjonene som føler seg krenket, forbigått eller tråkket på tærne. Til det er verdens største og mest populære tv-begivenhet altfor viktig.