Sporten

Takk og farvel, Hardball

Brann mangler midtstoppere, men sitter handlingslammet og ser på at kjempetalentet Even Hovland går fra Sogndal til Molde. At Hardball ikke kjøper den vordende landslagsspilleren og Premier League-proffen, er en ytterligere understrekning av at samarbeidet med Brann i realiteten er over – fordi Sportsklubben verken har penger, ambisjoner eller planer for en vei ut av uføret. En sikrere og mer lukrativ spillerinvestering er det nemlig ikke mulig å gjøre i dagens kriserammede norske fotballmarked.

Even Hovland er en uvanlig staut stopper med enormt fysisk potensial, voksen klokskap og sunne holdninger. Og et brennende ønske om å spille Tippeliga-fotball med og for Brann – på veien mot noe enda større. Etter vinterens treningsopphold på Old Trafford var United-manager Alex Ferguson tindrende klar: Du må til en større klubb på et høyere nivå for å få fart på karrieren og din personlige utvikling! Dette formidlet den unge stopperen selv til sine oppdragsgivere på Fosshaugane Campus – med en ydmyk bønn om å bli møtt med forståelse og velvilje fra Rolf Navarsete, Harald Aabrekk og alle de andre som har makt og myndighet i Sogndal. Men fordi Brann mangler både penger, evner og vilje, blir Molde etter alt å dømme neste karriere-stopp. For som Bjarne Berg så treffende uttrykte det i forbindelse med Sportsklubbens årsmøte:

- Null pluss null er null.

Og når den etablerte praksisen innebærer at Brann og Hardball betaler femti prosent hver ved spillerkjøp, skjønner selv en tilårskommen filolog med latin-artium at det ikke blir fremtidsrettede nyinvesteringer på Stadion med det første. For Brann har ikke penger og er åpenbart ute av stand til å skaffe frisk kapital. Deprimerende når det er gått mindre enn tretti måneder siden byen og bergenserne var i ekstase over et mesterskap som skulle bety INNLEDNINGEN på noe. I ettertid har det vist seg at det tvert imot var AVSLUTNINGEN på den gylne Per-Ove Ludvigsen-epoken. For Brann har ikke skaffet seg nytt fotfeste. Klubben evner ikke å skape ny entusiasme og strekker seg ikke mot enda høyere mål med selvtillit, ærgjerrighet og ambisjoner. Sulten er åpenbart borte. Kompetansen og viljen også.

Skal du leve av å dyrke tomater, må du investere i et drivhus eller to for å kunne tjene penger. Skal du reise landet rundt som sirkusdirektør, må du få tak i trapeskunstnere, sverdslukere, sjøløver og elefanter – i hvert fall hvis du vil selge billetter og fylle teltet med jublende tilskuere. Brann tror åpenbart at de kan skape ny giv og ekstatisk begeistring uten investeringer, uten forsterkninger og uten vitamininnsprøytninger. Det har det dessverre vist seg at de IKKE kan, og i øyeblikket er tilhengernes tillit til det sittende regimet lik null. Men på Stadion er det åpenbart viktigere å klamre seg til taburettene enn å sette seg nye mål, samles om en strategi og realisere ambisiøse planer og prosjekter. Derfor ble Hardball-generalens årsmøteinnlegg et slag i luften og en markering av at seriegullet 2007 var en episode og ikke starten på en ny æra. Beklageligvis.