Når tale er sølv og taushet en tabbe…..
Hva var det egentlig som skjedde da Viking-spillerne rundet av treningsleiren med en «sosial aften» i Marbella?
Det er dessverre det store og spennende spørsmålet etter meldingen om at Thomas Myhre og Viking er enige om å sette strek for veterankeeperens arbeidsforhold i klubben. At ryktene florerer og spekulasjonene blir stadig villere, skyldes medie-håndteringen av en åpenbart betent og vanskelig sak.
Fortsatt er det forhåpentligvis sånn her i landet at der går en grense mellom det som er offentlig og det som er privat og at til og med tidligere landslagsstjerner har rett og krav på en flik av tilværelsen som bare er deres egen. Det betyr ikke at Viking og Thomas Myhre kan legge lokk på en sak og feie hele problemkomplekset under teppet. De halvkvedete visene som innledet forrige sesongs betente Mame Niang-sak burde ha lært Viking og Thomas Myhre at det lønner seg med en porsjon åpenhet og en dose presisjon – uten at en dermed åpner for grafsing og grove krenkelser av grensene for privatlivets fred.
Viking og Thomas Myhre ble enige om å terminere veterankeeperens arbeidsforhold i en klubb han har feiret store triumfer med. Dessverre reiser måten det ble gjort på flere spørsmål enn den besvarer. Det første og største: Har Viking rett og slett brukt en litt løssloppen bytur som påskudd for å kvitte seg med en kostbar veterankeeper med et endeløst skaderegister?
For dem som kjenner Viking-miljøet og siddisenes øverste ledere, virket akkurat det lite sannsynlig. Regimet på Viking Stadion har vokst i troverdighet og fremstår i dag som et av Fotball-Norges ryddigste og mest ansvarsfulle. Sannsynligheten taler med andre ord for at det dreier seg om en så alvorlig forseelse at hele Stavangers fotball-stolthet var nødt til å foreta seg noe. Dermed havnet på mange måter ballen i fanget på Thomas Myhre. Det ble opp til ham å redegjøre for saksforholdet og legge ballen død. Det valgte den tidligere Englands-proffen ikke å gjøre.
Ingenting ville vært tristere enn et karriere-ettermæle preget av baklengsmålene i Frankfurt og konsekvensene av en ellevill rundtur i Marbellas natteliv, men så nådeløse er historiefortellerne, så hjerterå er massenes dom. For sannheten er jo at Thomas Myhre har en strålende og begivenhetsrik keeper-karriere bak seg – og at han for øvrig sikkert er et høyst vanlig privatmenneske som deg og meg. At han i kaoset etter Marbella-leiren valgte å tie da han burde talt, er sannsynligvis en større tabbe enn de to som kostet oss EM-sluttspillet i Sveits og Østerrike. For ingen er i stand til å begå så alvorlige forseelser som dem det nå går rykter om og fråtses i på folkemunne. Og i vår kulturkrets finnes der vanligvis – og heldigvis – tilgivelse for alle angrende syndere.
Av en eller annen grunn har noen her i landet lansert den fikse ideen at idrettsstjerner skal og bør være moralske forbilder. Som om talent i hoppbakke, skispor eller på fotballbane er ensbetydende med at en er velsignet med en helt spesiell moralsk standard. Det er selvfølgelig like tøvete og selvmotsigende som å forvente at kreative kunstnere, begavete diktere, gudbenådete malere og tiljublete rockestjerner skulle være dydsmønstre og lysende eksempler for barn og unge – som om der var en sammenheng mellom talent og høymoralsk livsførsel. La oss bli ferdige med den slags vrangforestillinger en gang for alle og konstatere at vi hyller våre helter for bragdene i spor og på bane. Og bare for dem. Det ville være merkelig om menneskelig svakhet var forbeholdt næringslivsledere, politikere, drosjesjåfører, lakseoppdrettere og katolske kardinaler. Og for den saks skyld: journalister.
-
Poker-Odd
-
Odd-Sølve
-
Jarle
-
Kristian
-
Øystein
-
Petter
-
Pleo Nasme
-
John Gunnar
-
George

