Når Solèr går ned…
Det er mulig Erik Solér har vært en raus Start-velgjører. Selv oppfatter han seg åpenbart slik når champagnekorkene smeller. Og det er mulig IK Start og sørlandske fotballtilhengere har mye å takke ham for. Sett fra utsiden er imidlertid bildet noe mer broket og sammensatt. For epoken med den tidligere Lillestrøm-, HSV-, Brann- og AGF-backen som klubbeier i Kristiansand har skapt undring i vide fotballkretser. Perioden har vært en nærmest sju sesonger lang oppvisning i sirkuskunster med hatter og roller.
Det uttalte målet var å skape Nordens fremste fotball-lag i Kristiansand. Når Erik Solèr kaster kortene og forsøker å fremstille retretten som et ærerikt tilbaketog, ligger Start på opprykksplass i Adeccoligaen med et mannskap ribbet for stjerner og desperat behov for forsterkninger og rutinerte klassespillere foran gjensynet med Tippeligaen. Noen lysende triumfferd kan romerikingens sørlandske felttog umulig ha vært. For ut av skap og opp av skuffer velter ubetalte regninger, og tilbake på valen sitter et undrende bank-forstanderskap, en kommune med svidde fingre og lokale investorer med bange anelser når de igjen blir bedt om å trå til.
Erik Solér nøyde seg ikke med dobbeltrollen som klubbeier og FIFA-agent, i seg selv paradoksalt og problemfylt nok i de flestes øyne. Nei, han krydret tilværelsen med ekspertrollen på tv – for sikkerhets skyld i selskap med en studiovert som til alt overmål hadde sin hovedbeskjeftigelse som direktør i rivaliserende Lillestrøm, Erik Solèrs moderklubb. I tillegg gikk han ut og inn av roller i prestasjonsgruppen i Start – som motivator og psykolog det ene øyeblikket og nedlatende refser av en gjeng spillere som ikke gjorde jobben sin det neste. Og som om ikke det var nok hendte det at Erik Solèr forlot plassen på benken, stormet spillebanen og fortalte dommere og motstandere hva han syntes om innsatsen deres. Denne orgien i rolleblanding satt et handlingslammet Fotballforbund på Ullevaal og så på.
Start-perioden til Erik Solèr ligner mest av alt en dag i berg-og-dalbanen på Tusenfryd. Fra en posisjon midt på tabellen i Adeccoligaen føk sørlendingene nesten til topps i Tippeligaen for så å klappe sammen, ryke uklar med suksesstreneren, bomme med nyansettelser og gjennomføre ryddesalg av stjernespillere. Sett fra veien var de sportslige disposisjonene langt på vei ubegripelige. De økonomiske må en sannsynligvis være blåruss, siviløkonom eller det som verre er for å forstå det aller ringeste av.
Kanskje går Start styrket ut av epoken med Erik Solèr som «klubbeier». Personlig tror jeg ikke Sørlands-giganten har lært stort annet enn at fotball drives best når der er balanse mellom klubbens egne inntekter og utgifter. Med det mener jeg at den sportslige satsingen – alt inkludert – må finansieres med inntektene fra tv-rettigheter, billettsalg og sponsorater. Og bare det. Milde gaver fra snille onkler er og blir en avsporende vederstyggelighet når de blir en forutsetning for balanse i kjernevirksomheten. Hvis eksterne investorer vil ta risikoen med sjansepregete spillerinvesteringer, ja, så gjør gjerne det. Men verken Start eller andre kan basere seg på at noen er villige til å pøse rent vann i en gjennomhullet bøtte.
Pengesterke sørlendinger med et hjerte for Start sto i kø for å hjelpe klubben i nødens stund. Og selv om de ikke lyktes i bestrebelsene på å overta kontrollen i første omgang, har de sagt seg villige til å tre støttende til i fortsettelsen. Det de IKKE var begeistret for tanken på, var å bruke friske millioner på ubetalte regninger fra en syk periode. Flinke folk med forretningstalent vil heller se investeringene sine blomstre enn å sitte med fanget fullt av inkassokrav etter forgjengernes totalhavari.
Start er en klubb med stolte tradisjoner og fotballkultur i veggene. Nå har de gul-svarte høstet noen erfaringer, lært av sine feiltrinn og skjønt hvordan de skal og må drive for å sikre varig og stabil suksess. Om innsikten er nok til å løfte dem ut av uføret og gi kortsiktig gevinst, gjenstår å se. Men mens eks-eieren feirer med champagne, bretter driftige sørlendinger opp ermene og tar fatt på arbeidet med å gjenreise en skakkjørt storhet i norsk klubbfotball. Det ligner et Sisyphos-arbeid.
-
Joey
-
Arne
-
Davy
-
Håkon
-
Daggad
-
Bjørn
-
Øystein Ålykkja
-
geirn
-
av claus
-
Jono
-
Tom
-
Jonas
