Sørlandske selvmål

    – Einar, du er min aller beste venn, sang Lille Grethe for et halvt århundre siden.
    – Einar, skal vi to leke litt igjen?

      I følge den kulørte ukepressen skranter dessverre helsen til vår stormende populære revy-dronning. Men jaggu får han så ørene flagrer, den stakkars Einar Øgrey Brandsdal også. Hør bare hva fotballpresident Sondre Kåfjord sier om den sympatiske sørlendings velmente forsøk på en bonus-håndsrekning til nedrykkstruede Start:

        – Et av de største selvmålene i norsk fotballhistorie.

       Vi som er gamle nok til å huske Cay Ljosdahls suser i eget nett fra midtstreken på Brann Stadion i 1973 skjønner jo hva DET betyr. 

          Forsøk på bestikkelser er ikke noe nytt når det blir snakk om Brann og Start, disse to klubbene som på forunderlig vis knyttet helt spesielle vennskapsbånd på en minst like spesiell europacup-tur til Island for drøyt en mannsalder siden. Det var på den tiden Cay Ljosdahl fant det opportunt med en hundreogåttigraders vending og en perfekt dupper i nettet bak sin egen forfjamsede keeper. 

         I 1975 var Viking allerede mester da en serierunde gjensto. Rosenborg lå på 2. plass med ti plussmål og 27 poeng. Brann hadde sju plussmål og 25 poeng, mens Start på fjerde hadde seks plussmål og samme poengsum som Brann.  Det var to poeng for seier, så Brann ville ta medalje med tomålsseier over Rosenborg i Bergen. Det ville bli sølv til rødtrøyene bare ikke Start vant med to mål mer enn Brann. Bergensernes hodepine var at Start møtte nedrykksklare Os, som lå aller sist uten en eneste seier og med bare fem poeng. Og med femti baklengsmål på 21 kamper.

          Med 2-0 over Rosenborg gjorde Brann sin del av jobben hjemme på Stadion. Dette var lenge før mobiltelefonens tidsalder, så de sprakende høyttalermeldingene fra Kristiansand var minst like spennende som selve kampen mot Rosenborg. En halv time før slutt ledet nemlig Start 4-1. Ett mål til var alt sørlendingene trengte for å henvise Brann til bronseplassen. Men osingene trakk landslagsspiss Erik Just Olsen ned som ekstra midtstopper og kjempet som løver for naboens sølv og en siste rest av selvrespekt etter gjestevisitten i eliteserien.

            – Hvis du bare går frem som spiss igjen, skal du få alle sparepengene mine, sa en frustrert Helge Skuseth til Just’en på tampen av oppgjøret.

                Selv tar jeg “bestikkelsesforsøket” til Netthandelens entusiastiske leder akkurat like høytidelig som forslaget Starts sunnmørske landslagsangriper kom med i kampens hete for 32 år siden. Selv om der skjer merkelige ting og resultatene ikke alltid virker “logiske” i norsk toppfotball, er der ikke rom eller grobunn for bestikkelser og kampfiksing her hjemme. 

                 I verste fall kan en si at Einar Øgrey Brandsdal opptrer en smule keitet, “umusikalsk” og i strid med ånden og atmosfæren i norsk fotball. Men å oppfatte bonustilbudet på 100.000 til den som scorer seiersmålet mot Brann på Sør Arena søndag som et varsel om greske eller russiske tilstander i Tippeligaen, er etter mine begreper halvt hysterisk og fullstendig overspent.  Et litt klossete selvmål er det kanskje, men minst like utilsiktet og langt mindre elegant enn dupperen Cay Ljosdahl klinte til med fra 55 meter for mer enn tretti år siden.
</