Det har ligget i kortene en stund og vært en offentlig kjent hemmelighet i noen døgn: Ståle Solbakken vraker jobben som norsk landslagssjef til fordel for en karriere som manager for Bundesliga-klubben FC Köln. Så kan den som ikke ville latt seg friste av firedobbel lønn og et skreddersydd opplegg i en tradisjonstung ressursklubb i verdens ryddigste liga kaste den første stein!
For Ståle Solbakken er FC Köln helt åpenbart en større og mer fristende faglig utfordring enn det norske herrelandslaget. Helt fra prosessen startet har det vært åpenbart: Fotballforbundet har vært hissigere på å sikre seg Ståle Solbakken enn Ståle Solbakken har vært på å binde seg til jobben som Egil Drillo Olsens arvtaker på Ullevaal. Med Ståle Solbakken som sjef kunne NFF videreført en mer enn tjue år lang så godt som ubrutt tradisjon, tenkning og arbeidsmåte. Den suksessombruste 43-åringen fra Grue kunne forynget, vitalisert og styrket prosessene rundt våre representasjonsspillere – uten å rasere fundamentet eller knesette nye prinsipper. Klart det fristet Nils Johan Semb og maktmenneskene rundt toppfotballsjefen da ny landslagstrener skulle ansettes!
Det er ingen tvil om at Ståle Solbakken passet bedre for NFF enn NFF passet for Ståle Solbakken. For da kontrakten ble inngått, var den tidligere HamKam- og Lillestrøm-spilleren i ferd med å løfte FC København mot historiske høyder både i hjemlig Superliga og europeisk turneringssammenheng. Det lå i luften at suksess i Champions League kunne komme til å åpne nye dører til gamle klubber i superattraktive ligaer på Kontinentet. Og Nils Johan Semb kjenner gamet godt nok til å vite at en landslagssjef som helst ikke vil være landslagssjef er en dårlig landslagssjef. Da blir i realiteten den opprinnelige kontrakten mindre verd enn papiret den er skrevet på. Selv om den i og for seg vanntette avtalen uten retrett-klausuler ga NFF muligheten for en mer stivbeint og mindre fleksibel opptreden da FC Köln meldte sin interesse. I fotballens forrykte verden er en kontrakt bare en kontrakt så lenge alle parter er innstilt på å etterleve den.
Er du elektriker eller rørlegger, tannlege eller baker, kan du når som helst få en meningsfylt jobb i tråd med spesialutdannelsen din. Er du fotballtrener, må du gripe sjansen når anledningen byr seg. Kanskje er FC Köln det største Ståle Solbakken noen gang vil bli aktuell for. Og kanskje vil Tysklands Brann – de uutnyttede ressursers fanebærer i Bundesliga – vise seg å bli et springbrett til noe enda større og mer spennende. Svaret får vi i løpet av de kommende to-tre sesongene. Hadde Ståle Solbakken prioritert sine i og for seg moralske forpliktelser og innfridd løftene til NFF-ledelsen, ville han kanskje aldri fått et fornuftig svar på hvor langt han kunne drevet det som fotballtrener.
De fleste av oss må bli gamle før vi skjønner at sjansene vi IKKE grep er langt ergerligere og mer belastende enn tabbene vi faktisk gjorde. Derfor kan et samlet Fotball-Norge trygt ønske Ståle Solbakken lykke til på Rhein-Energie-Stadion og velkommen som en mer merittert og mer erfaren landslagstrener om fem, ti, femten eller tjue år.
Wir drücken die Daumen!



