Alle innlegg av Cato Zahl Pedersen

Ut – med god følelse

Det er urolig kjipt å plutselig være ute av dansekarusellen. Dansen i duellen var det beste jeg har gjort til nå. Da svir det enda mer å ikke skulle fortsette. Når det virkelig gjaldt, klarte jeg å få ut det Marianne har prentet og prentet hos meg – SLIPP DEG LØS!
Det klarte jeg i siste dansen. Jeg ville så gjerne fortsatt og innfridd Mariannes tålmodige arbeid med meg. Jeg har mer på lager. I det minste skal jeg ta privattimer hos henne for å lære jive/swing. Dans er moro, når man kan det 🙂
Støttemeldinger har haglet inn. Det varmer. Jeg vil takke alle som har heiet oss frem.

Til frokosten i morges ringer de fra Oslo Maraton. De behøver en ledsager på halvmaraton til en Harald Vik, som er blind, døv og stum. Den påtenkte ledsageren måtte trekke seg i siste liten.
Siden jeg ikke skulle trene dans, så var det utrolig hyggelig å få en opptur med Harald i høstklart vær og fantastisk stemning i Oslos gater. Ikke så galt at det er god for noe…

NÅ skal det presteres igjen

Vi har hatt en ambisjon om å blogge regelmessig. Dessverre har det ikke vært mye fokus på det de siste dagene. Dessverre, fordi jeg gjerne selv skulle hatt en bedre mestringsfølelse tidligere i uka. Da hadde vi hatt tid og overskudd til blogg.
Jeg hadde grunnlaget inne, men har slitt voldsomt når helheten skal på plass. Det glipper jevnt og trutt for Pedersen. Mønsteret er vanskelig å finne. Feil dukker opp på stadig nye steder…
NEVER EVER GIVE UP! I dag kl. 1600 kom godfølelsen. Timene før var frustrasjonen på et nivå hvor murpussen føk – godt jeg ikke hadde lakkerte negler 🙂
Marianne er ustoppelig optimist og pådriver. Det gir bensin til en som går på reserven.
I skrivende stund er også mave og gane fornøyd. Lader opp med Gullrekka ikveld og er klar i hodet for nok en STOR prestasjon (i mine øyne) imorgen.

Swingende hilsen Ca2