Det går opp, ned og opp..

.. Men det er selvfølgelig ikke i paso’n. Da skal det holde seg på ett nivå, og det er nede. (Men opp i kroppen.. puh). Progresjonen har gått opp og ned denne uken… Og Pedersen har vært LANGT nede…

Det er utrolig frustrerende å slite SÅ mye med noe SÅ ”enkelt”! Utfordringen er å henge med og i tillegg ha en god stil. Musikken flyr i fra Pedersen! Det går så fort! Samtidig som trinn og teknikk skal sitte, skal man jo være bestemt og stram i maska. Det er begrenset hvor perfekt det kan bli på en uke! Vi er på det stadiet som jeg vil kalle ”Pedersenperfekt” 🙂

Paso er som slalomøvelse i alpint. Det er ikke min gromøvelse.. Jeg liker meg best i større svinger, i storslalom. Også liker jeg å være på tå! Og det skal vi jo definitivt IKKE! Her er det HEL som gjelder.

Det er fredag kveld og følelsen er optimistisk. De 4 siste timene har Pedersen danset seg gjennom med kramper i foten og Sandaker med en fin og vond strekk i armen! MEN, vi mener at vi er på topp av det vi kan prestere og vi håper å få ut vårt beste i morgen.

Krampa tok Pedersen på trening i dag..

Tross kramper og muskelstrekk, så skal vi danse en skikkelig paso doble i morgen! Vi skal gi alt vi har, så da håper vi dere gjør det samme 😀

Denne følelsen vil vi ha etter sending i morgen!! YESSS!!

Vi ønsker oss lykke til!

Hilsen Marianne og Cato