Tromsø burde solgt Kara til RBK

Dersom det er riktig at Tromsø I.L. har sagt nei til 6 millioner kroner fra RBK for tjenestene til Kara, så forteller det meg tre ting. En: at det er huller i lisensreglementet. To: at TIL ikke har skjønt sin plass i klubbhierarkiet. Og tre: TIL har ei heller lært av historien.

De nye lisensreglene som ble presentert og vedtatt for Norsk Toppfotball på Klekken har som misjon å sette en del premisser for klubbdrift, og der igjennom søke å sikre forsvarlig økonomisk drift av klubbene fremover. Tidene med årlige samlede underskudd i de 16 toppklubbene på i underkant av 300 millioner (!) skulle vike plass for sunne økonomiske prioriteringer hvor svarte tall på bunnlinja skulle presses frem i løpet av bare noen få år. Og om ikke klubbene klarte det selv, så skulle lisensordningen sørge for det.

Når det da er mulig å takke nei til 6 millioner kroner for en spiller, og samtidig styre mot underskudd, så må man spørre seg om lisensreglene er strenge nok. Lisensnemda har mandat til å nekte klubber som ikke oppfyller kravene å kjøpe og re-signere spillere, eller gi andre økonomiske innskrenkninger, men har ikke mandat til å tvinge klubber til å selge. Klubbene som ikke oppfyller vilkårene i lisensen må presentere en handlingsplan som viser hvordan de innenfor en gitt tidsperiode skal kunne komme i pluss. Men lisensnemda har ingen straffereaksjoner å vise til om en klubb bryter med handlingsplanen under den tiden. Nemda kan kun gi irettesettelse, bot eller poengtrekk på det tidspunktet hvor klubben skal presentere sine tall til nemda. Slik jeg ser det er dette et bevis på at reglene ikke fungerer på en måte som tjener norsk fotball. Kanskje må vi dit hvor klubbene må settes under administrasjon, slik man har sett det bli gjort i England? Jeg sier ikke at TIL er der nå, men når skal styrene i norsk fotball endelig holdes ansvarlig for den negative og til dels uansvarlige driften?

Og i tilfellet Kara og spillersalg; hvor galt skal en klubb måtte rote det til for at et salg skal kunne fremtvinges?

Hvor viktig er en potensiell e-cupkvalifiserende plassering i forhold til å sikre både spillernes og de ansattes jobber?

Man skal ikke ha gullfiskminne for å huske alle nedskjæringene i norsk fotball de to siste årene. Alle de tapte arbeidsplassene. Alle kutt i spillerkontraktene. Hvordan TIL da kan sitte og gamble, igjen, med potensielle fremtidige inntekter i form av sportslig suksess, kontra å sikre drift og arbeidsplasser, er for meg en gåte. Og ansvaret ligger naturligvis på styrenivå. Jeg har tidligere hevdet at styrene i norsk fotball er det svakeste leddet i klubbene, og dette understreker det bare. Slik tidene er i vår kjære idrett, MÅ det viktigste være å drive klubbene i pluss. Ikke om man får tredje eller åttendeplass. Fortsetter vi med dette underskuddsforetaket så mister fotballen sin troverdighet, og dermed sin økonomiske overlevelsesevne i form av sponsor, publikum og TV inntekter. Og ikke minst sin troverdighet som viktig samfunnsaktør.

Et annet poeng i denne saken, for TILs del, er det rent historiske. For ikke lenger tilbake enn 2009 lå TIL godt an til å ta en medaljeplass i Tippeligaen. Gode sportslige prestasjoner brakte frem spillere som Tore Reginiussen og Morten Moldskred. RBK og Brann kom på banen og bød gode penger for spillerne, men TIL ville ikke selge seg bort fra noe de trodde ville bli en god sportslig plassering. Hvor mye oversikt styret hadde over økonomien på det tidspunktet aner jeg ikke, men det vil være fristende å si null. Samme året gikk TIL med dundrende underskudd og var i realiteten teknisk konkurs. Rundt 30 millioner friske kroner måtte hentes inn for å sikre TILs drift og dekke underskudd. I 2010 var det også store minus. I hvilket perspektiv skal vi nå sette et nei på 6 millioner kroner for Kara?

Gjennomtrekken og mangel på kontinuitet er en stor svakhet i norsk fotball, og jeg aner ikke om det er de samme menneskene som satt i styret da, som sitter der nå – men når TIL nå er hardt økonomisk presset, satt under overvåkning av lisensnemda, og igjen får bud på sine attraktive spillere, så kan det være lurt å skjele litt bakover i tid, og ta litt lærdom.

At Per-Mathias Høgmo verdsetter Kara i samme klasse som Anthony Annan anser jeg som ren polemikk, men når det fra TIL hold sies at man ikke selger Kara til en av hovedkonkurrentene så mener jeg TIL går i en av de verste fellene hva angår det å tape penger. En sterkt argumenterende trener må aldri få styre en klubb, ikke i Tromsø, og ikke i Trondheim eller Oslo. TIL skal ikke, og kan ikke, sammenligne seg med Rosenborg. På lik linje som Aston Villa ikke sammenligner seg med Chelsea. Jeg har argumentert tidligere med foregangsklubben Sogndal, som er en klubb som har skjønt hvor i fotballandskapet de hører hjemme. De avler spillere for å selge til de store klubbene. De lever fint på det og har en drøm om å nå høyest mulig på tabellen, komme lengst mulig i cupen – men vet samtidig prisen av det i rene penger. Det koster å vinne. Og de med størst inntekter vil vinne mest over tid. All statistikk viser det. Det å skjønne sin posisjon i ligaen er en av grunnene til at klubbene i Bundesliga alle går med overskudd. De vet hva suksess koster, de har regnet på det, og er ikke inntektene der så har de heller ikke som mål å ta medalje. Her til lands tror 10-12 klubber at de kan det, og hva skjer; minus 300 mill på bunnlinja! Det å erkjenne sin posisjon betyr ikke at man ikke kan ha som mål å vinne hver eneste fotballkamp. Det er ingen motsetning der. Siden styrene i norsk fotball i stor grad er styrt av mennesker med sterkere klubbfølelse enn fotballforståelse, og uten fornuftige forankrede sportslige planer og filosofi, så vil slike argumenter alltid vinne frem, og dermed blir fotballen taperen.

Jeg er klar over at også trønderne sliter med sine økonomiske utfordringer, men likevel må ikke TIL som klubb se RBK som en av sine hovedutfordrere. Høgmo er en eksemplarisk trener og meget dyktig til å utvikle spillere. La ham gjøre det da, og lev sunt på det. Han bygger gode lag også, men av alle mulige årsaker vil ikke det laget være like godt hvert år, fordi spillersalg bør være en del av filosofien, men ikke en del av budsjettet. Den sunne driften, de sunne holdningene og en forståelse av tilhørigheten vil berge norsk fotball. Da må vi få kompetanse, ydmykhet og kontinuitet inn i styrene. Da vil også TIL slippe å gå til banken og kreditorene på knærne etter hver sesong.

Og bare for å ha sagt det, dette dreier seg ikke om TIL. Det dreier seg om norsk fotball. Kara eller ikke Kara, det er IKKE spørsmålet.

  • Ola Nordmann

    Nå går jo RBK med underskudd også da Bohinen… Så de burde vel heller ikke få kjøpe en spiller før boka viser grønt.