Maradona til Blackburn – et scoop eller en vits?

Blackburn har sparket sin tilsynelatende populære manager «big» Sam Allardyce. Et uventet og overraskende trekk fra de nye indiske eierne. En julegave til hele Lancashire? Blackburn har ikke spilt gnistrende fotball akkurat, men karret til seg poeng her og der, noe som i sum forteller om en grei sesong så langt. Men de nye eierne vil se mer. Underholdende fotball og topp fem plassering. Allardyce underholder ikke mange med stilen sin, selv om han hevder han kunne ført både Inter, Barcelona og og alskens store klubber lekende lett til seriegull i sine respektive land.

Så hvem vil julenissen fra India ansette for å ta Blackburn opp til fordums høyder? De sier de vil ansette en engelskmann, mens ryktet om at tidenes beste fotballspiller, Diego Armando Maradona, angivelig er på vei inn er på alles lepper. For et scoop det ville vært! For en åpenbaring! For et kommersielt og PR-messig sjakktrekk! For et løft en allerede oppmerksomhetsmettet Barclays Premier League. Det ville utvilsomt blitt et sirkus uten sidestykke i Premier Leagues historie.

Men vil Blackburn bli et bedre fotballag?

Maradona hadde VMs kanskje beste tropp offensivt, og den lå jammen ikke langt tilbake hva angår defensive kvaliteter heller. Men jeg husker ham for tre ting i dette VM. Et utømmelig lager av klemmer i øst og vest, og en komplett evneveik taktisk tilnærming til spillet som gjorde Argentina ekstremt sårbare, samt en beundringsverdig slett måte å sette sammen det vell av talenter han hadde til sin disposisjon. Å utelate Javier Zanetti og Esteban Cambiasso fra troppen var hans første store tabbe. Måten han så disponerte laget på i etterkant, spesielt mot Tyskland, bar preg av liten forståelse for egne svakheter og andres styrker. Dette talentfulle laget hadde fortjent en trener som i det minste kunne gitt dem en mulighet til å komme dit de fortjente å være, i finalen. Maradona var lagets svakeste ledd.

Så er det ikke unaturlig når man kommer fra fjækredrift i Asia, at man kan la seg blende av mannens udiskutable aura, popularitet og evne til å begeistre. Og glemme det som er det viktigste, at man trenger en visjonær lagbygger og motivator. En med langsiktige mål. En tålmodig person. Jeg kunne ikke sett for meg en Diego Maradona mer enn 6 måneder i Lancashire før boblen sprakk. Enten gjennom dårlige resultater, avslørt evneveikhet, spilleropprør eller fordi mannen rett og slett er for stor for nord-England og dermed ville implodert og dratt klubben med seg i dragsuget.

Vi ser ofte at nye eiere og ledere foretrekker navn fremfor kompetanse. Dette er enkelt og greit fordi de selv ikke innehar kompetansen som trengs for å lede en fotballklubb. Smarte eiere ansetter smarte ledere som gjør jobben for dem. Abramovitsj hentet Uniteds Peter Kenyon. En mann som allerede hadde vunnet alt. En genistrek! Hva kan vel Abramovitsj om fotballdrift? Styreleder John Williams og administrerende direktør Tom Finn har vært lenge i Blackburn, og står for kontinuitet og troverdighet. Det får være deres oppgave å finne den treneren som skal ta Blackburn dit kyllingfarmerne ønsker å se klubben, og det bør de få gjøre i fred. Det er greit å troppe opp med penger, men ikke med uvitenhet.

Da blir det ingen Maradona på Brockhall, det gamle sinnssykehusområdet Blackburns treningsfelt ligger på. Han vil bli stoppet i porten, og bedt om å gå inn igjen.

Og Blackburn vil få en ordentlig trener. Og forbli en seriøs klubb.

Og ikke et sirkus.

Slutt å syte

Det er ikke annet å forvente enn rabalder når NFF nå vil gjøre kutt i reisestøtten til lagene i 2. divisjon, og samtidig redusere støtten til Toppserien. Det er vondt å bli fratatt penger man har vært vant til å bli tildelt uten å løfte en finger. Men for meg er det like riktig som det er logisk at det blir gjort.

I to år nå har Adecco og Tippeligaklubbene måtte gjøre blodige kutt i sine budsjetter for å møte lisenskravene og for å komme på rett kjøl. Det har vært tunge og omstendelige prosesser, som langt fra er ferdig enda. På grunn av måten spillerkontraktene er bygd opp på i våre to øverste divisjoner vil det ta minst 3 år å få redusert utgiftene vesentlig i klubbene, mens inntektgrunnlaget i form av sponsorater, TV – penger og publikumsinntekter forsvinner i løpet av én sesong. Så vi konstaterer store kutt hos toppklubbene, som får sine konsekvenser i form av sterkt reduserte sportslige budsjetter, spillerutviklingsmidler og trenerkrefter.

Etterhvert har turen kommet til NFF. Også her har den økonomiske virkeligheten, i form av inntektssvikt og overforbruk (EM-søknad), innhentet fotballen. Hva er det første NFF gjør? Jo, de kutter i egne rekker. 20% av administrasjonen blir barbert bort. Det tilsvarer rundt 20 mill i besparelser. Det er ingen enkel oppgave for nytilsatt president og generalsekretær. Så flytter de ansvaret for spillerutviklingen i kretsene over til, ja nettopp, kretsene. Et trekk mange trodde ville svekke spillerutviklingsprogrammet i NFF, men som jeg tror heller styrker det. Her blir det ingen besparelser for NFF, fordi det man sparer her velger man å bruke til å øke tiltakene rundt de aldersbestemte landslagene våre. Der har det under Kåfjordadministrasjonen vært gjort betydelige kutt, til fordel for breddefotballen. Total feil prioritering den gang, og omvendt proporsjonalt riktig nå. Vi MÅ prioritere landslagene våre i mye større grad, også mer enn nå, om vi skal henge med internasjonalt.

Norsk toppfotballsenter skulle være det store samarbeidsprosjektet mellom NFF og Norsk Toppfotball (NTF). Et prestisjeprosjekt som skulle gi oss et løft hva angår kompetanse og kvalitet, struktur og planlegging i treningsarbeidet og spillerutviklingen. Her har også NFF valgt å kutte bidraget. Så det blir feil, Tom Arne Nyborg i Manglerud Star, å hevde at det ikke er blitt gjort kutt i toppfotballen, at den får stå uberørt. Det er toppfotballen som blør aller, aller mest, og nå, etter to år med subsidiering av 2. divisjon, med penger man godt kan si kommer fra toppfotballen, så er det din tur. Det er ikke bare riktig. Det er logisk.

Logisk fordi 2. divisjon, og Toppserien for den saks skyld, kun er en utgiftspost rent økonomisk. Dere generer ingen penger til fellesskapet. Dere generer noen talenter, men de kan ikke settes inn på et budsjett. De betaler ikke lønninger. Dessuten er de største talentene etterhvert å finne i 2. divisjonslagene til storklubbene, og jeg presiserer at disse lagene IKKE mottar reisestøtte fra NFF. Personlig mener jeg det ikke er riktig at 25-30 åringer blir sendt rundt i Norge for å spille fotball på toppfotballens regning.

Hvor er det pengene inn til NFF genereres fra da?

Noe fra FIFA/UEFA, noe fra Kirke- og Kulturdepartementet, aller mest fra TV-avtalene og fra samarbeidavtaler. Pengene fra de to sistnevnte er meget nært knyttet opp mot toppfotballen og landslagene våre, samt at noe er knyttet opp mot spesielle prosjekter, som Fair Play. Så er det enkelte områder man ikke KAN kutte i forhold til driften av toppfotballen. Som i lisens og arrangementsadministrasjonen, som er underlagt krav fra UEFA. Det betyr følgende: dersom man skal kutte mer i toppfotballen, så klusser man også med innteksgrunnlaget. Den regningen vil også til slutt havne på bordet til 2. divisjonsklubbene. Og den blir større enn hva man opplever nå.

Tom Arne Nyborg nevner også NFFs omsetning på 700 millioner og en egenkapital på 160 millioner. Klubbene har selv vært med å stemme frem et egenkapitalkrav i NFF. Dette er det et tingvedtak på, og etter mitt skjønn en mye viktigere sak å kjempe for, for norsk fotball generelt, enn et uttalt ønske om å opprettholde reisepenger til Manglerud Star og resten av 2. divisjon. Og alle vi som har drevet med fotball en stund vet at et omsetningstall kan være så høyt som bare det, flott og fint med høy omsetning – men lite verdt om det ikke er penger igjen på bunnlinja. Og er det èn situasjon NFF IKKE må komme i, så er det der hvor NFF ikke kan gjøre opp for seg, ikke kan møte sine forpliktelser, ikke kan betale sine ansatte. Og de grepene blir nå gjort, og HELE fotballnorge må være med på det.

Surt, ja! Men det er viktig å forstå hele bildet og samtidig vite at man ikke står alene. Jeg er absolutt for breddefotballen. Herregud, jeg er selv et produkt av den. Men når vi er i krise får vi alle gjøre et løft. Så må NFF gjøre noen tøffe prioriteringer i forhold til handlingsplaner og målsetting for Norsk Fotball, og det mener jeg de gjør nå, og gjør riktig. Så får vi andre ta utfordringene, og slutte å syte fordi en intensjon ikke kan opprettholdes i en tid hvor de fleste kjemper for å overleve.