Hva med Liverpool?

Den gamle storheten sliter. En svak sesongåpning ble kronet med tap mot Northampton i Ligacupen. Northampton er på nivå fire i England! Da blir RBKs blemme mot Follo for en parantes å regne. Riktignok stilte Liverpool med et svekket lag, men utad er det klubben som blir slått, ikke spillerne. Og det svir aller mest hos den nye manageren Roy Hodgson. Ikke bra i dagens turbulente fotballhverdag i Liverpool F.C. å allerede måtte gjøre innrømmelser som Hodgson gjorde idag. Han hadde tatt ut feil lag. Med den usikre eiersituasjonen i Liverpool bør ikke Hodgson gjøre altfor mange blemmer av dette slaget.

Så hva er galt med de rødkledde?

Først og fremst har de ikke en god nok spillerstall. Sentrallinjen, for å begynne med det, er for svak og består ikke av riktige ledertyper, ei heller riktige ferdigheter. Pepe Reina er klasse og mer enn god nok. Carragher og Skrtel er ingen ledertyper, hverken gjennom sitt beteende på banen eller i garderoben. Gerrard ER den naturlige lederen i gruppa og på midtbanen, men sliter med å finne den posisjonen i laget hvor han får ut alle sine fremragende egenskaper. Torres er ingen leder, og ingen sentrallinjespiller. Så det mangler TYPER i to ledd, og det blir det ingen medaljer av.

Dernest har klubben gjort dårlig arbeid på overgangsmarkedet. Delvis fordi den usikre eiersituasjonen ikke har gitt Liverpool armslag når det gjelder investeringer i nye spillere, men også fordi de som har blitt hentet inn ikke har den nødvendige klassen. Jovanovic er ikke god nok en mot en offensivt og går altfor mye innover. Har knapt sett ham slå et innlegg så langt. Poulsen er altfor stasjonær og stereotyp i sitt spill, og det virker som om 80% av hans pasninger går sidelengs eller bakover på banen. Konchesky viste klare defensive svakheter mot United, og var involvert i to av målene. Nani er ikke lett for noen å bryne seg på, men det kan virke som om Liverpool er en litt for stor klubb for ham. Usikkerheten han utstrålte både offensivt og defensivt sier meg at det ikke er Liverpoolformat over ham. Selvsikre og spillende Agger virker som et bedre alternativ for meg, også på backplassen. Mereiles er en god spiller som vil trenge tid på å finne seg til rette, og det faktum at klubben sliter på alle fronter tilsier at man må ha enda mer tålmodighet enn man normalt vil måtte trenge. Spørsmålet er; hva blir hans beste posisjon i laget. Får han overhodet en posisjon dersom Gerrard plasseres sentralt på midtbanen? For meg er han en boks til boks spiller som bør spille på sentral midtbane.

Mange strides om hva som er den ideelle kombinasjonen på midtbanen og på spissplass. Skal Gerrard spille hengende spiss bak Torres? Er Gerrard best når han kan komme rettvendt bakfra? Er Gerrard best når han har en terrier ved sin side på midtbanen, a la Mascherano, hvor han bekymrigsløst kan tenke de store offensive trekkene? Hva slags spiller trenger Torres rundt seg for å blomstre? Hva slags kantspill tjener Torres best? Og hvordan skal Liverpool spille totalt for å få frem det beste i Gerrard og Torres?

Først og fremst må begge være i form. Det er de ikke. Det skyldes nok delvis slitasje og lite grunntrening etter VM. De vil komme i form etterhvert, men for sent for Liverpool i forhold til seriestarten. Måten de fremstår på skyldes også at Liverpool ikke har noe tydelig offensivt spill, slik de alltid har hatt for vane å ha. Ikke mange lag har gledet meg mer en Liverpool når Liverpool har spilt den fotballen de tradisjonelt gjennom mange tiår har dyrket. Ballbesittende med gode og raske bevegelser i lengderetningen, hurtig kontringsspill når de må, hvile med ballen og spille motstanderen frustrert når de må. Den deilige balansen mellom å være gjennombruddshissig og det å bestemme rytmen i kampen gjennom overlegen ballbesittelse.

Det som er igjen, er kun ballbesittelsen. Ikke noe tempo, ikke noe rytme, ingen spilleglede. Under slike forhold kan ikke Gerrard og Torres lykkes. Liverpool fomler i stilen. Pasning på pasning uten baktanke eller mening. Et vell av støttepasninger som dreper all fremdrift og bevegelse i bakrom. Det er lett å se på kroppsspråket til de to nevnte herrer at de ikke trives i øyeblikket. Og jeg er ikke sikker på at det blir bedre.

Grunnen til det er Roy Hodgson. Jeg har hatt han som trener og han er den beste coachen jeg har hatt. Han ser situasjoner, stopper spillet og reproduserer situasjonen slik at alle får med seg bildet, og i det ligger det som spiller mye læring. Dette gjelder i all hovedsak den defensive strukturen, men også noe offensiv bevegelse og samhandling. Men så er det to sider ved dette; Han gjør det altfor mye, slik at man ikke får noen rytme i spillsekvensene og det hele blir oppstykket. Det skaper frustrasjon hos spillere. OG, han gjør det altfor ofte. Hver eneste dag med mye coaching gir intet rom til fritt spill uten coaching, og dermed uteblir trivselen og kreativiteten. Hodgson er meget flink til å strukturere opp et lag forsvarsmessig, men jeg mistenker ham for å ikke besitte en helhetlig offensiv filosofi. Det er ikke å spore fra hans tid hverken i Fulham, Inter eller Blackburn. Derfor vil Gerrard og Torres fortsette å lide.

Jeg husker at jeg spurte Hodgson etter en trening om vi ikke kunne få spille litt fire mot fire uten coaching. Hvorpå han svarte; – No, what’s the point in that. There’s nothing to learn! Selv på dette nivået er det frie spillet, improvisasjonen og kreativiteten, tillatelsen til å begå feil og fortsatt spille videre, en forutsetning for trivsel og glede. Dette elementet tror jeg Hodgson sterkt undervurderer i sin iver etter struktur og innlæring. Slik jeg kjenner Liverpools historie, og dermed forventningene til spill og resultater – i kombinasjon med Hodgsons virke, så tror jeg den trofaste Liverpoolsupporter må vente lenge på noe å glede seg over. Hodgson er ikke rett mann for denne klubben. Han er rett mann for en klubb som vil forsvare seg til resultater, for en klubb som slår underifra, for en klubb hvor forventningen til kreativt spill, til å styre kamper, ikke er særlig store. Han er rett man for Fulham.

Så hva med fremtiden?

Først må eiersituasjonen avklares. Så må to viktige sentrallinjespillere inn, en i forsvar og en på topp. I tillegg antagelig en back og en kantspiller. Ihvertfall sålenge man ikke tør satse på kvalitetene til Ryan Babel, som jeg tror kunne fungert godt som høyrekant. Dette kan kun gjøres i januar, og slik sett kan det se ut som om nok en Liverpoolsesong bare blir en øvelse i venting og frustrasjon, allerede fra starten. Så må klubben finne tilbake til sine røtter og være trofast mot dem. Det vil si, valget av ny manager blir alfa og omega. Klubben må nå bruke tid på å finne seg selv. Og da spørs det om Torres og Gerrard har tid til å vente…