Category Archives: Russisk politikk

Mannen uten ansikt

Mandag innsettes Vladimir Putin som Russlands president for tredje gang. Hvem Putin egentlig er vet vi fortsatt lite om. Hva vi har i vente de neste seks årene er lett å gjette seg til: En forsatt stø kurs vekk fra demokrati i verdens største land.

«The man without a face: The unlikely rise of Vladimir Putin», heter en ny bok skrevet av den amerikansk-russiske journalisten Masha Gessen. Her får vi repetert noen av Putins tvilsomme meritter gjennom de siste 12 årene. I tillegg lanseres noen nye sammenhenger og ideer. Den røde tråden som gjør at boken er umulig å legge fra seg er nettopp Gessens utrolige beretning om hvordan en middelmådig KGB-agent som aldri visste noe om politikk og som i bunn og grunn bare hadde administrert seg selv og bikkja, over natten endte opp som den ubestridte leder i verdens største land. Den dag i dag er nesten ingenting kjent om Putins fortid, eller hva han egentlig står for. Men Gessen har spurt og gravd og spekulert. Bildet som tegnes er av en hissigpropp uten empati, som ikke gir seg før han får det som han vil. Ja, Gessen mener endog å kunne påvise at han alltid har vært kleptoman – eller egentlig en mer avansert variant av lidelsen som på fagspråket heter pleonexi: En sykelig trang til å ta det som tilhører andre.

Blant de artige anedktodene som illusterer hennes poeng er da Putin angivelig stjal en 124-karats diamantring fra en amerikansk forretningsmann som besøkte St. Petersburg i 2005 . Eller da han samme år rappet en vodkaflaske formet som en Kalasjnikov fra Guggenheim-museet i New York.

Men lidelsen har gitt seg alvorligere utslag, hevder Gessen, som spør retorisk om Putins overtakelse av alle Russlands TV-kanaler i 2001, arrestasjonen og ruineringen av den liberale forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij  og giftdrapet på kritikeren Aleksandr Litvinenko kanskje var symptomer på samme sykdom.

Mandag overtar altså Putin formelt som Russlands statsoverhode igjen, selv om de fleste nok vil si at det er han som har bestemt alt i landet, også under interimperioden med Dmitrij Medvedjev ved roret. Det betyr at han har sittet 12 år ved makten, og nå kan det altså bli 12 nye. Omlag halvparten av det russiske folk er glad for det. Men ville de vært like begeistret dersom russiske medier var fri til å granske Putins fortid og nåtid? Ville han fått nordkoreanske prosenter ved hvert valg dersom domstolene var uavhengige nok til å granske korrupsjonspåstandene Gessen skisserer i sin bok? Ville lutfattige babusjkaer på minstepensjon stemt på mannen om de kjente til luksuspalasset han er i ferd med å bygge til seg selv, for statens penger ved Svartehavet? Busjettert til å koste 100 millioner kroner, men i følge Masha Gessen nå snart ferdigstilt til en kostnad av 7 milliarder kroner! 

I takt med at situasjonen i Russland er blitt stadig mørkere på demokratifronten, handler Norge stadig mer med vår store nabo i øst. Etter 12 år med vedvarende kritikk fra OSSE og andre organisasjoner for manglende demokrati og urettferdige valg, er omkvedet i Norge fortsatt at «Russland er på rett vei.» Det er en påstand uten rot i virkeligheten. Tvert i mot er landet blitt stadig mer korrupt, påvist blant annet gjennom Transparency International’s korrupsjonsliste. Domstolene styres i stadig større grad av politikk og penger, ikke lover. Tusenvis av russiske forretningsfolk sitter bak lås og slå etter at deres konkurrenter betalte dommere for å tiltale rivalen for oppdiktede forbrytelser. Rasistisk vold og nasjonalisme har økt voldsomt. Journalister trakasseres, trues og drepes om de trår makten for nær.

Nå er mannen uten ansikt tilbake for fullt. Det gjenstår å se om noen vil våge å trosse ham denne gangen.

 

 

Å fly med livet som innsats

Russland er et av de farligste landene i verden å fly i. Seks av fjorårets 24  alvorligste flyulykker skjedde nettopp her. Mandag denne uken skjedde det igjen, da et passasjerfly deiset i bakken like etter avgang.

For ikke så mange år siden satt jeg på den internasjonale flyplassen i Murmansk og ventet på et fly hjem. Det var tåke og alle avganger var forsinket. Ved nabobordet i kaféen satt to lystige herrer i flyveruniform og nøt sin cognac. Skjønt, han med flest striper på ermet, insisterte på at han bare hadde drukket te.  Andrepiloten derimot, kuttet gjerne ventetiden med noen skarpe.

– Kan du drikke viss du skal fly da, spurte naive jeg. Pilotene brøt ut i en overbærende latter. Selvfølgelig kunne kan det. Han var jo annen-pilot. Så lenge kapteinen var noenlunde edru ville det gå greit, forklarte de to. Dessuten kunne det jo tenkes at det var flere timer til de skulle på vingene.

Fotograf Aage Aune og Øystein Bogen like før avgang i snøstorm fra Volgograd.

Det er ikke få ganger jeg har tenkt tilbake på denne episoden, mens jeg har niholdt i armlenene og kaldsvettet av frykt, mens et slitent russisk innenriksfly har hoppet og knaket seg inn for landing på en rullebane full av telehiv og hull. Pilotens mulige promille har i noen tilfeller vært den minste frykten, i det turbulensen har revet og slitt i en flykropp som ble bygd for 50 år siden. Ikke rart at tradisjonen med å klappe hjertelig når hjulene treffer bakken lever i beste velgående i Russland. Folk har tross alt satt livet på spill ved å gjennomføre turen, og lettelsen ved å overleve er både spontan og ekte.

Nå skal det sies at forholdene er blitt bedre siden jeg begynte å fly i Russland for 20 år siden. De aller eldste maskinene, der det verken fantes surstoffmasker eller setebelter er blitt satt på skraphaugen eller eksportert til et enda fattigere land, gjerne på det afrikanske kontinentet. Men kulturen, eller rettere sagt ukulturen med å ta lett på sikkerheten, bite tennene sammen og håpe at det går bra, lever i beste velgående.  

Økende konkurranse blant et utall større og mindre flyselskaper  har ført til at russiske piloter får mindre trening enn de skal ha og at det slurves systematisk med vedlikehold og sikkerhetsrutiner. I tillegg peker internasjonale flysikkerhetseksperter på at investeringene i nytt utstyr på småflyplasser uteblir og statlige kontrollorganer gjør ikke jobben sin. Bak det hele ligger kanskje det største problemet Russland har i dag: Korrupsjon. Den gjennomsyrer fortsatt alle offentlige instanser i landet, der den nyvalgte president Vladimir Putin i årevis har hevdet at han er den største garantist for lov og orden.

Men det Putin ikke har forstått, eller kanskje ikke vil forstå, er at med hans konsept «den vertikale makt»,  vil Russland aldri få ærlige funksjonærer og et uavhengig rettssystem som folk respekterer. I et slikt system vil alle nedover på rangstigen kun være opptatt av å si de riktige tingene, slik at sjefen blir fornøyd og ihvertfall ikke å gjøre for mye. Så lenge russiske politikere ikke må stå til ansvar for sine egne velgere, politikerne styrer dommerne, og offentlig kritikk av den politiske eliten er uakseptabelt vil det fortsatt være utrygt både å fly, og gjøre forretninger i Russland.

IMPERIET SLÅR TILBAKE

Etter fire måneder med gatedemonstrasjoner, er luften i ferd med å gå ut av opposisjonsviljen i Russland. En meningsmåling utført av Levadainstituttet i Moskva viser en betydelig tilbakegang i den folkelige støtten til bevegelsen bak demonstrasjonene. Bare 32 prosent av de spurte uttrykker nå noen som helst støtte til anti-Putin aksjonene.

En del av årsaken ligger trolig i dokumentaren «En protestaksjons anatomi» som ble vist på den russiske TV-kanalen NTV tidligere denne måneden. Her slår Putintilhengerne kraftig tilbake mot opposisjonens beskyldninger:

Med heller tvilsomme journalistiske metoder og enda mer tvilsomme intensjoner går filmen langt i å slå fast at opposisjonen betalte folk for å komme på massedemonstrasjonene i desember og januar, der opp mot 100 000 mennesker møtte opp for å kreve nyvalg. Som uavhengig observatør til flere av demonstrasjonene den siste tiden har jeg ingen problemer med å slå fast at en slik påstanden er det rene sprøyt.

TV2 under dekning av demonstrasjoner i Moskva 10. desember 2011

Om ikke det var nok, forsøker programskaperne også å bevise at den liberale opposisjonen har betalt folk for å komme på demonstrasjonene som ble holdt til støtte for Vladimir Putin. Opposisjonens hensikt med dette skal ha vært å filme utdelingen av penger, noe som igjen ble lagt ut på Youtube for senere å «bevise» at Putintilhengerne var kjøpt og betalt.

Sannelig klarer også TV-kanalen å filme noen amerikanere som står og ser på demonstrasjonene, og slår ubeskjedent fast at dette beviser at CIA og den amerikanske ambassade i virkeligheten har iscenesatt hele showet.

Om filmen var et et bestillingsverk eller ikke er vanskelig å si, og premissjournalistikk der den andre parts argumenter ikke blir hørt eller blir satt inn i reporterens valgte vinkling er jo heller ikke ukjent her til lands. Men ensidigheten i dette programmet gjør det vanskelig å lese som annet enn et propagandadokument for Russlands nyvalgte president.

Opposisjonen har som ventet reagert med sinne og oppfordrer nå til boykott av NTV – kanalen som for 15 år siden var noe av et fyrtårn for uavhengig journalistikk i Russland, men som de siste 10 år har vært under solid statlig kontroll. Likevel har innholdet i dokumentaren skapt så mye blest at opposisjonen skal slite hardt for igjen å trekke titusener ut i Moskvas gater.

Imperiet har altså slått tilbake. Opposisjon er blitt satt i vanry. Og som ventet har alle viktige utenlandske handelspartnere, inkludert Norge anerkjent at Vladimir Putin er valgt som president for de neste seks årene. Putin kan med det sove bedre i tiden frem mot sin egen innsettelsesseremoni den 7 mai. Spørsmålet er hvordan Vestens politikere, som velsignet Russlands forgiftede presidentvalg, vil sove når regjeringen Putin 2.0 viser hva den står for.

 

 

Misnøyen tiltar: «Hemmelige» demonstrasjoner i øst

Russiske myndigheter frykter opptøyer og offentlig uro i månedene fremover og legger kriseplaner.

Selv om bare et tusentall demonstranter møtte opp, var helgens demonstrasjoner i Moskva og St. Petersburg et lite sjokk for russiske myndigheter. De nasjonale TV-kanalene dysset som vanlig uroen ned til et sært fenomen i regi av ekstremistiske krefter. Likevel var det uventet at den russiske opposisjonen klarte å mobilisere så stort som den gjorde. Spesielt siden demonstrasjonene på forhånd eksplisitt var erklært ulovlige av myndighetene og de som møtte opp dermed kunne vente seg et ublidt møte med politiets batonger.

«Hemmelige» demonstrasjoner

I det østlige Russland, på Stillehavskysten var det også demonstrasjoner i helgen. Her marsjerte flere tusen i protest mot statsminister Vladimir Putins planer om økede tollsatser på importerte biler. Disse protestene skal overhodet ikke ha blitt nevnt i mediene tidligere, i følge avisen New Times.

I følge samme avis er nye demonstrasjoner tillyst i Khabarovsk 21. desember.

Frykten for at følgene av finanskrisen, økt arbeidsledighet og prisstigning skal føre til uro er nå så stor i maktapparatet at Innenriksministeriet har avblåst de planlagte kuttene i landets innenriksstyrker. Dette er en paramilitær styrke på flere tusen vernepliktige og kontraktansatte som ofte blir satt inn mot demonstranter. I følge New Times skal også spesielle krisestaber ha blitt opprettet rundt omkring i landet, i påvente av at den sosiale uroen vil tilta i ukene som kommer.

– Makteliten er nå er svært bekymret for folkelige opptøyer, sier statsviteren Stanislav Belkovskij til nyhetsbyrået RBK.

Som nevnt i mitt forrige innlegg materialiserer denne bekymringen seg også i tiltagende forsøk på sensur av mediene.

Kreml har nå i realiteten to åpenbare valg: Enten å komme folk i møte med nye og målrettede tiltak mot finanskrisen, eller være enda mer konsekvent i sin maktbruk mot demonstrantene. Sist helgs brutale behandling av «De uenige» i Moskva og St. Petersburg kan tyde på at siste alternativ allerede er valgt.

Den siste spikeren i demokratiets kiste

Loven som utvider presidentens regjeringstid fra fire til seks år er den siste spikeren i det russiske demokratiets kiste. Aldri siden Sovjetunionens oppløsning i 1991 har de russiske velgerne hatt mindre innflytelse på styre og stell.

Endringen i grunnloven har på få uker sklidd igjennom regionale og nasjonale parlamenter med en letthet som kun understreker poenget: Det totalitære tokløver Putin-Medvedjevs makt over det russiske samfunnet er så gjennomgripende at de kan gjøre hva de vil.

Mange analytikere tror det nå er duket for Vladimir Putins comeback som president. Kanskje endog før regjeringsperioden til hans unge lærling Dmitrij Medvedjev er over. Da kan Putin uforstyrret sitte ved makten i hele 12 år.

Men hvor lenge kan innstrammingene i det russiske demokrati fortsette?

SPÅR OPPTØYER

I takt med at Putin og co stadig utvider sine fullmakter, øker også deres nervøsitet overfor det lille som er igjen av politisk opposisjon i Russland.

Før helgen trykket næringslivsavisen Vedomosti en artikkel der sosiologen Jevgenij Gontmakher beskrev et tenkt scenario der finanskrise og stadig økende arbeidsløshet kan føre til omfattende opptøyer i Russland. Avisen ble sporenstreks tildelt en advarsel fra Kreml fordi den hadde trykket «ekstremistiske» synspunkter. Dersom et russisk medieforetak får to slike advarsler, mister det sin lisens og må legge ned.

Gontmakher er til alt overmål leder for en tenketank spesielt opprettet av Dmitrij Medvedjev selv for å rådgi den russiske regjering. Når en regjering finner det nødvendig å kneble sine egne rådgivere, er det et tegn på at de har vært inne på noe som er for farlig til å nevnes, tror jeg.

NYTT OPPOSISJONSPARTI ANGREPET

Enda et tegn på hvor paranoide toppene i Kreml begynner å bli kom i helgen, da sjakkongen Garri Kasparov startet et nytt russisk opposisjonsparti – «Solidaritet». 300 utsendinger fra diverse marginale opposisjonsgrupper hadde kommet sammen på et anonymt hotell i en av Moskvas forsteder i håp om at møtet ikke skulle bli sabotert av offisielle eller uoffisielle Putin-vennlige krefter. Men møtet hadde knapt rukket å begynne før nasjonlistisk Putin-ungdom troppet opp for å forsøke å rope Kasparov i senk.

Den nasjonalistiske gruppen

Aktivist fra Pro-Putin organisasjonen «Det unge Russland»

Siden 2004 har Kreml støttet flere såkalte patriotiske ungdomsorganisasjoner som «Det unge Russland» i den hensikt å ha sin egen «innsats-mob» for å forhindre en Oransjerevolusjon i landet.

Rent formelt er det vanskelig å bevise denne og de andre gruppenes tilknytning til Putin og Co., men som så ofte tidligere var helgens innsats-gruppe mistenkelig godt informert om hvor Kasparov skulle holde sitt møte. Og i motsetning til andre typer demonstranter fikk Putin-ungdommen som alltid kaste bengalske lys og rope i fred, uten å bli konfrontert av politiet.

HVA MENER DU OM DEN POLITISKE UTVIKLINGEN I RUSSLAND? BRA ELLER DÅRLIG?

Til felts mot korrupsjon

To måneder etter det som nå må betegnes som et mindre vellykket russisk militæreventyr i Kaukasus, erklærte i går president Dmitrij Medvedjev at han igjen er klar til å ta fatt i Russlands virkelige problemer. Og kanskje innfri noen valgløfter. For nå skal den russiske regjeringen nok en gang forsøke å utradere den enorme korrupsjonen i landet.

Det nasjonale anti-korrupsjonsrådet hadde i går sitt første møte i Moskva. Etter møtet kunngjorde president Medvedjev at en solid hestekur av tiltak med det første vil bli sendt til behandling i Statsdumaen.

Hele fire nye lover og 25 endringer i det eksisterende lovverket skal etter planen gi korrupsjonskulturen et skudd for baugen.

Men det er ikke første gang russiske ledere erklærer krig mot korrupsjon. Og tiltakene forgjengeren Vladimir Putin satte i verk under sin tid i sjefsstolen har nå vist seg å ha hatt en motsatt effekt.

En rapport fra Transparency International slår fast at korrupsjonen i Russland nå er like ille, eller verre enn da Putin tiltrådte i 2000. Russland rankes på 147. plass på organisasjonens liste; samme plassering som Kenya, Bangladesh og Syria.

Fortsatt er det helt vanlig i Russland at man betaler for å få seg en god jobb i Staten. Man kan betale seg ut av de fleste straffbare forhold, spesielt trafikkforseelser. Og skulle man være så uheldig å trenge en offentlig tillatelse, sertifikat eller godkjenning, vet alle russere at uten smøring kan slike ting ta ufattelig lang tid, om det i det hele tatt lar seg gjøre å få til uten.

På en fersk meningsmåling svarer hele 74 prosent av alle russere at de mener korrupsjonen i landet er «utbredt» eller «svært utbredt».

Medvedjevs siste anti-korrupsjonspakke er sikkert godt ment, men inneholder alt for mange smutthull, unntak og uklarheter, mener kritikerne. Den liberale opposisjonen anklager hele pakken for å være et absurd paradoks, siden ingen i den sittende regjering i Russland er valgt gjennom fire og demokratiske valg.

– De som har foreslått anti-korrupsjonspakken har jo fått jobbene sine, takket være korrupsjon, sier Jurij Korgunjuk ved det uavhengige Indem-senteret til Moscow Times.

Hva mener du? Bør norske bedrifter fortsatt investere tungt i det stadig mer korrupte Russland?

Russisk eventyr i Sør-Amerika

I dag satte en russisk flåtegruppe seil for Sør-Amerika. Ved å pleie sine venner på den vestlige halvkule håper Russland å få Washington til å forstå hvorfor landet er så kraftig imot NATO-utvidelsen østover.

Se gratis video fra dagens avskjedsseremoni i Severmorsk her:

1304

Krysseren Pjotr Velikij – Peter den store regnes som et av verdens mest slagkraftige marineskip.

Med seg har den tre mindre overflatefartøyer, og etter planen skal skipene også innom Russlands tradisjonelt gode venn Syria på veien. Igjen for å knytte bånd og vise flagg på de stedene som irritererer amerikanerne mest. Det er første gang på nesten 20 år at Russland med dette gjør seg gjeldende militært på den vestlige halvkule.

– Dette er for å vise hvor irritert Kreml er over den amerikanske innblandingen i Georgia. Budskapet til USA er: «Dere trenger dere inn i vår interessesfære. Nå vil vi trenge oss inn i deres», sier den uavhengige militæranalytikeren Aleksandr Golts til AP.

Men øvelsen med Venezuela har også en annen hensikt. Nemlig å få demonstrert litt mer russisk militærutstyr for Venezuelas ledelse. Allerede har president Hugo Chavez signert våpenkontrakter med Russland verdt over 25 milliarder kroner. For i disse økonomiske krisetider trenger Moskva cash. I tillegg til olje og gass, er våpen en av Russlands viktigste eksportartikler – og politiske redskaper. Militærøvelsen i Karibia er også en påminnelse til USA om dette.

For fortsatt diskuterer den russiske regjering om den skal eksportere avanserte langdistanse luftvernraketter til USAs erkefiende Iran. Å gjøre alvor av denne leveransen vil være et mulig neste steg å ta for Russland, dersom forholdet til Vesten fortsetter å kjølne.

Les mer om stormaktspillet mellom øst og vest her.

Russland ruster opp

Den russiske Statsdumaen går inn for å øke neste års forsvarsbudsjett med nesten 26 prosent. Til tross for finanskrise og børsuro som for fjerde dag på rad har tvunget den russiske børsen til å stenge, har russiske politikere bestemt at rekordartede 300 milliarder kroner skal gå til å ruste opp Den russiske armé.

For riktig å understreke omfanget av landets forsvarsambisjoner, gjennomførte Den russiske marinen i går kveld en vellykket test av våpenet som etter planen skal ta rotta på USAs rakettskjold. Superraketten Bulava ble avfyrt fra en ubåt i Kvitsjøen og traff bakken på Kamtsjatkahalvøya 20 minutter seinere. Atomraketten som etter planen skal settes i masseproduksjon fra og med neste år skal være i stand til å «narre» amerikanernes missilforsvar ved å kunne slippe ut ‘decoys’ og gjøre unnamanøvre i sin flukt.

Bulava

Nøyaktig to timer senere skrudde USAs utenriksminister ned temperaturen enda et hakk i det stadig mer kjølnende forholdet mellom Øst og Vest, da hun i en tale refset Russland for en rekke innenrikspolitiske og utenrikspolitiske forhold (se gratis video her). 1304

Det er en farlig tid vi går inn i. Foreløpig er det tidlig å snakke om noe våpenkappløp i virkelig forstand. På den fronten utklasser ennå USA de russiske forsvarsutgiftene 10 til 1. Men så får man da også langt flere våpen og soldater for en billigere penge i Russland, og det vi ser nå er nok snarere konturene av det som vil komme i årene fremover. Allerede for to år tilbake startet nemlig daværende president Vladimir Putin et moderniseringsprogram for det russiske forsvaret som skal strekke seg over 15 år og som har en kostnadsramme på flere tusen milliarder kroner.

Hendelsene denne høsten har vist og fortsetter å vise at Berlinmurens fall ikke var slutten på fiendskapet mellom Øst og Vest, slik mange av oss i vår naivitet kanskje trodde i 1989. Både den kjernefysiske terrorbalansen og Den kalde krigens tankegang kan komme tilbake i fullt monn.

Skal vi unngå en repetisjon av Den kalde krigens frykt, mistenksomhet og vanvittige våpenopprustning, kreves ansvarlighet og måtehold fra politikere på begge sider av Atlanteren.

Men det kreves også at Russlands ledere igjen omfavner en demokratisk tankegang og respekterer de allmenne menneskerettigheter, slik at det russiske folk får anledning til selv å danne seg et usensurert bilde av hva som er i ferd med å skje og selv bestemme hvilken politisk kurs landet deres skal ta.

Pengedryss og smalhans

Nesten 15 milliarder kroner har Vesten de siste dagene øst ut til det krigsherjede Georgia. Alle krefter settes nå inn på å heise landet opp på et økonomisk nivå der det om ikke så alt for lenge kan ønskes velkommen inn i NATO og kanskje EU.

USA og EU åpenbarer med dette sitt mest fryktinngytende våpen i kampen mot russisk aggressiv innflytelse i de tidligere Sovjetstatene. Og i Moskva begynner alvoret å gå opp for Dmitrij Medvedjev og hans mentor Vladimir Putin.

For trass i finansuro i London og New York er og blir Russland en økonomisk dverg sammenliknet med EU og USA. Konsekvensene av det amerikanske «krakket» merkes også på Moskvabørsen. Men for russerne er finanskrisen dømt til å bli uendelig mye mer smertefull.

Årsaken er den skjebnessvangre avgjørelsen om å invadere Georgia. Over natten forduftet ufattelige 500 milliarder dollar fra Moskvabørsen. I tillegg er det nå sannsynligvis kroken på døra for alle videre økonomiske og politiske reformer. Og Russland er i ferd med å isolere seg fra resten av verden, mener den svenske økonomen og Russlandseksperten Anders Åslund.

I en kronikk i The Moscow Times setter han opp 10 gode grunner for hvorfor utenlandske investorer bør vurdere å komme seg ut av Russland.

I følge flere og flere eksperter kan det «økonomiske vidunderet» Russland være sterkt oppskrytt.

I slutten av juli møtte jeg en av president Medvedjevs mest innflytelsesrike rådgivere, professor Jevgenij Gontmakher i Moskva, og ble forbløffet over hvor kritisk og pessimistisk han allerede før Georgiakrigen så på landets fremtid.

– Hele Russlands fremtid avhenger av effektive og drastiske politiske og økonomiske reformer, var hans budskap…

– Om ikke slike reformer kommer klarer jeg ikke engang å se for meg noen fremtid, sier Gontmakher.

Forsker ved Carnegie-senteret i Moskva Masja Lipman er enig. Mangelen på ekte demokrati, ytringsfrihet og medbestemmelsesrett har hittil ikke bekymret den voksende russiske middelklassen så mye, all den tid de har kunnet merke at lommeboka er blitt fetere, veiene er blitt bedre og utvalget av vestlige varer i butikkene er blitt stadig større.

– Lederne i Kreml har i praksis inngått en «ikke-deltakelsespakt» med det russiske folk: «Dere holder dere unna politikken. Vi sørger for fortsatt velstand og vekst», sier Lipman.

Et mål på levestandard og kjøpekraft er «Bruttonasjonalprodukt per hode». For øyeblikket ligger denne på ca 14.000 USD i året i Russland. I Norge er det tilsvarende tallet 45.000 USD(Wikipedia.org).

Men for Russlands del er potensialet for fortsatt vekst oppbrukt. Og nå vil det sannsynligvis gå nedover, mener økonomen Anders Åslund.

Det russiske folk vil rett og slett ikke tåle enda en krise, der sparepengene og kjøpekraften deres fordufter. Resultatet kan i så fall bli omfattende politisk og sosial uro.

Når barn blir politikk

Det å se barn i grunnskolealderen løpe rundt med automatvåpen er noe man ellers forbinder med borgerkrigsherjede land i Afrika. Hvem skulle trodd at i trenden også har spredd seg til vårt naboland Russland?

Barnesoldat_bogen

10 år gamle Andrej trener på taktisk fremrykning. Foto: Aage Aune, TV2.

I reportasjen nedenfor kan du se hvordan erfarne Spetsnaz-soldater trener barn helt ned i 10-års alderen til krig. «Militær-patriotisk sommerleir» som det heter er blitt et stadig mer populært tiltak i Russland. Programmet er sponset av Den russisk-ortodokse kirken og Det russiske forsvarets spesialstyrker. Hensikten er å gjøre gutter til menn så tidlig som mulig, slik at barna skal være «gryteklare» rekrutter for eliteavdelingene ved fylte 18 år.

Da TV2 besøkte leiren «Vostok-2» 10 mil sør for Moskva en av de siste dagene i juli, hadde vi vel forventninger om at dette skulle bli en slags kuriosa-sak med litt pang-pang i skogen og viser rundt leirbålet. En blanding av speideren og Ungdommens Heimevern, kanskje.

Det vi bevitnet var både overraskende og ganske skremmende. Holdningene som det voksne befalet la til grunn for sin aktivitet tydet på at dette var blodig alvor. En del av en større politisk virkelighet der Russlands mange fiender i verden vil «påtvinge landet sin vilje». Selve det at de for første gang denne sommeren inviterte et utenlandsk fjernsynsteam hadde en klar hensikt, viste det seg: Å vise verden at Russland er så seriøs i sin militære opprustning at man til og med rekrutterer barn for å sørge for at man om en7-10 års tid har verdens beste hær.

Kommandanten for leiren, kaptein Gennadij Korotajev sier det slik i en oppsummerende kommentar:

-Dere må skjønne det at vi russere tar alltid imot våre venner med åpne armer. Men budskapet vårt er dette: Ikke press oss. Ikke fortell oss hvordan vi skal leve, og ikke prøv dere på å angripe oss…min jobb er å sørge for at disse guttene uansett overlever.

Å leke krig i skogen når man er liten er én ting. Men barn så unge som 10 år burdevært skjermet for den virkelighet som leirens ledere forsøker å indoktrinere dem med: At verden er full avfiender og at forsvaret av «fedrelandet» er en oppgave også for de minste.

SEMINIDOKUMENTAREN «BARNESOLDATER» HER:

1304

Les mer om barnesoldatene her

Si din mening. Har barn noe i krigen å gjøre?