Category Archives: Pressefrihet

IMPERIET SLÅR TILBAKE

Etter fire måneder med gatedemonstrasjoner, er luften i ferd med å gå ut av opposisjonsviljen i Russland. En meningsmåling utført av Levadainstituttet i Moskva viser en betydelig tilbakegang i den folkelige støtten til bevegelsen bak demonstrasjonene. Bare 32 prosent av de spurte uttrykker nå noen som helst støtte til anti-Putin aksjonene.

En del av årsaken ligger trolig i dokumentaren «En protestaksjons anatomi» som ble vist på den russiske TV-kanalen NTV tidligere denne måneden. Her slår Putintilhengerne kraftig tilbake mot opposisjonens beskyldninger:

Med heller tvilsomme journalistiske metoder og enda mer tvilsomme intensjoner går filmen langt i å slå fast at opposisjonen betalte folk for å komme på massedemonstrasjonene i desember og januar, der opp mot 100 000 mennesker møtte opp for å kreve nyvalg. Som uavhengig observatør til flere av demonstrasjonene den siste tiden har jeg ingen problemer med å slå fast at en slik påstanden er det rene sprøyt.

TV2 under dekning av demonstrasjoner i Moskva 10. desember 2011

Om ikke det var nok, forsøker programskaperne også å bevise at den liberale opposisjonen har betalt folk for å komme på demonstrasjonene som ble holdt til støtte for Vladimir Putin. Opposisjonens hensikt med dette skal ha vært å filme utdelingen av penger, noe som igjen ble lagt ut på Youtube for senere å «bevise» at Putintilhengerne var kjøpt og betalt.

Sannelig klarer også TV-kanalen å filme noen amerikanere som står og ser på demonstrasjonene, og slår ubeskjedent fast at dette beviser at CIA og den amerikanske ambassade i virkeligheten har iscenesatt hele showet.

Om filmen var et et bestillingsverk eller ikke er vanskelig å si, og premissjournalistikk der den andre parts argumenter ikke blir hørt eller blir satt inn i reporterens valgte vinkling er jo heller ikke ukjent her til lands. Men ensidigheten i dette programmet gjør det vanskelig å lese som annet enn et propagandadokument for Russlands nyvalgte president.

Opposisjonen har som ventet reagert med sinne og oppfordrer nå til boykott av NTV – kanalen som for 15 år siden var noe av et fyrtårn for uavhengig journalistikk i Russland, men som de siste 10 år har vært under solid statlig kontroll. Likevel har innholdet i dokumentaren skapt så mye blest at opposisjonen skal slite hardt for igjen å trekke titusener ut i Moskvas gater.

Imperiet har altså slått tilbake. Opposisjon er blitt satt i vanry. Og som ventet har alle viktige utenlandske handelspartnere, inkludert Norge anerkjent at Vladimir Putin er valgt som president for de neste seks årene. Putin kan med det sove bedre i tiden frem mot sin egen innsettelsesseremoni den 7 mai. Spørsmålet er hvordan Vestens politikere, som velsignet Russlands forgiftede presidentvalg, vil sove når regjeringen Putin 2.0 viser hva den står for.

 

 

FRYKTEN FOR MAKTEN

Den 7. oktober er det ett år siden den russiske journalisten Anna Politkovskaja ble skutt. Et drap som rystet verden, og endret mentaliteten til hele den russiske journaliststand. Enkelte mener det satte punktum for pressefriheten i Russland.


-Det var en påminnelse til oss alle hva som skjer med dem som ikke ville arbeide slik Kreml dikterer. Vi skjønte at hvis de kunne ta henne, en journalist av internasjonal klasse, kunne de ta oss alle, forteller Annas tidligere kollega Ilja Barabanov.

Ilja er én av stadig færre russiske journalister som driver med kritisk og uavhengig journalistikk. Det siste året er enda flere blitt skremt til taushet. Kanskje ikke så rart.


Siden 1992 er 47 russiske journalister blitt drept på grunn av jobben sin, i følge tall fra the Committee to Protect Journalists. Det gjør Russland til det tredje farligste landet i verden for journalister ? bare forbigått av Algerie og Irak.

Og dette er trolig bare toppen av et isfjell. Mange journalistdrap kamufleres trolig som selvmord. Ilja Barabanov, som i dag jobber for det uavhengige nyhetsmagasinet New Times forteller om et trusselbrev han fikk nylig, der det skrives konkret at han vil bli drept eller ?ledet til selvmord? om han ikke ligger unna en bestemt sak.

Men for de aller fleste russiske journalister er det langt i fra så drastiske trusler som får dem til å jobbe med den største forsiktighet. Bortsett fra et knippe uavhengige medier, driver størstedelen av russiske redaksjoner i dag selvsensur for å unngå mulig trøbbel for publikasjonen og dens ansatte. Det betyr at forsøk på å lage kontroversielle, farlige saker stanses lenge før de settes ned på papiret.

I den atmosfære av autoritær makt som er blitt skapt i landet under Putin, og etter den halvhjertede etterforskningen av Politkovskajas død, har journalistene skjønt at det lureste og sunneste er å holde seg på den sikre siden. Ulike interessegrupper, firmaer og organsisasjoner som misliker at journalister snoker i deres virksomhet, har tilsvarende skjønt at journalister er fritt vilt, og at de kan treffe ymse tiltak mot snushanene – og slippe unna med det
.

Den viktigste kontrollmekanismen over russiske medier i dag er med andre ord frykten. Frykt for at en mektifgfarlig etat skal bli fornærmet; frykt for å miste jobbene sine; frykt for å miste viktige adgangskort og akkrediteringer; frykt for at Ligningsvesenet eller en annen statlig etat plutselig skal komme på besøk og endevende livene deres etter en eller annen kritisk artikkel.

En annen, og like viktig mekanisme som truer den russiske ytringsfrihet er mangel på profesjonsstandarder og integritet i redaksjonene selv. I Russland styrer eierne rutinemessig den redaksjonelle kurs og i enkelte tilfeller det konkrete innhold i aviser, radio og tv. Selv i den uavhengige tv-stasjonen REN-TV som ofte smykker seg med betegnelser som ?fri, kritisk og uavhengig?, er man lojal til denne praksisen.
Den russisk storbanken som eier stasjonen har ikke gitt noen retningslinjer, fordi alle vet hva spillereglene er forteller redaksjonssjef Maksim Trojepolskij.
– Vi kommer aldri til å omtale vår hovedaksjonær på noen negativ måte, eller latterliggjøre det eierne står for. Vi kan ikke bite den hånden som gir oss mat, sier Trojepolskij.

Når hovedaksjonæren er Staten eller statlige firmaer, blir situasjonen mer kompleks.
Den tidligere uavhengige tv-kanalen NTV eies for eksempel i dag av den statlige energigiganten Gazprom.
-Vi kan ikke sende noe som skader interessene til eierne, innrømmer nyhetsredaktør Tatjana Mitkova.
I følge Mitkova finnes heller ikke i NTV nedtegnede retningslinjer for uønsket redaksjonelt innhold, men generelt må de være varsomme med alle nyheter som har potensial til å oppildne befolkningen til å gå ut i gatene og demonstrere. Dette gjenspeiler Kremls inngrodde frykt for at man også i Russland skal oppleve en oransjerevolusjon, som i Ukraina og Georgia.

Det som i Norge og svært mange andre vestlige land beskytter mot tilsvarende inngripen er Redaktørplakaten.

Denne etiske ?grunnloven? for redaktørenes arbeid og integritet er underskrevet både av medieeiernes og pressens organisasjoner og fastsetter det enormt viktige prinsipp at aksjonærer ikke skal ha mulighet til å styre innholdet i mediene.

Hvis forholdene i mediene i Russland skal endres, er det naturlige første steg at russiske redaktører får en tilsvarende overenskomst, og gjennom det større profesjonell stolthet, høyere aktelse i samfunnet, og mere mot – til å risikere å tråkke Makten på tærne.

Anna Politkovskaja ble skutt og drept utenfor sitt hjem i oktober i fjor.
In Memoriam: Anna Stepanovna Politkovskaja 1958-2006

Vil du høre mer om journalistenes arbeidsvilkår i dagens Russland, se dokumentaren ?Makten og Frykten? på TV2 Nyhetskanalen helgen 5-7 oktober.