Category Archives: Iran

Bondevik og den vanskelige freden

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og hans nystartede Oslosenter har avholdt sin hittil største ?event?, et minitoppmøte med prester, ex-statsministre og ?presidenter fra ymse land. Men møtet blir møtt av kritikk. Har kritikerne rett?

I August i fjor ble Oslosenteret for demokrati og menneskerettigheter startet, med de to tidligere KrF-toppene Kjell Magne Bondevik og Einar Steensnæs i spissen. Etter en treg start fikk senteret denne uken sin ilddåp med et viden publisert toppmøte i miniatyr. Rundt 35 toppnavn fra 15 land var invitert; tidligere stats- og regjeringssjefer, krydret med eksperter og talsmenn for ymse interessegrupper ? svært mange fra Midtøsten. Og trekkplasteret ? ingen ringere enn Irans tidligere president Mohammad Khatami.

Møtet, som skulle fremme dialog mellom kulturer, religioner og ulike politiske syn, ble tidlig møtt med kritikk. Iranske opposisjonelle, en høylytt men som regel fredelig gjeng, responderte først, med en brev- og telefonkampanje for å hindre at ex-presidenten i Iran skulle få sette sine kappeinnhyllede bein på norsk jord. Eksiliranerne hevder at Vestens syn på Mohammad Khatami som en vennlig reformist er fullstendig forfeilet; basert på sjarmen fra en mild og snill retorikk og et vinnende smil. Khatami, som var president i Iran i 8 år fra 1997 til 2005 er i virkeligheten en tyrann med blod på hendene, hevder iranerne. De viser blant annet til systematiske brudd på menneskerettighetene og de angivelig tusenvis av henrettelser som ble utført i disse årene. Steining av kvinner og menn som hadde begått ?seksuelle forbrytelser? (sex utenfor ekteskapet) og henrettelser av mindreårige toppet seg nettopp på denne tiden, hevder de landflyktige.

Khatami har i tillegg en meget tvilsom ?cv?, blant annet som propagandaminister under krigen med Irak på åttitallet, og en av arkitektene bak kampanjen for å få ungdomsskoleelever til å kjempe i krigen ? med mullaens løfte om at heltene garantert ville være sikret en plass i Paradis dersom de døde. Så hvorfor invitere en slik mann til et seminar som handler om demokrati, forståelse og menneskerettigheter?, spurte de opposisjonelle iranerne.

Den andre del av kritikken mot Bondeviks fredsmøte kom fra det Israelvennlige kristen-Norge, som lurte på hvorfor Israel ikke var invitert til et møte der Midtøsten-folk skulle diskutere fundamentalisme og toleranse i en verden preget av vold og terror. Israel, som mer enn noen ?vestlig? stat har opplevd fundamentalisme og politisk vold på kroppen.

Bondevik kunne ikke gi noen fullgod forklaring på dette, og henviste til at man ikke ønsket at dialogseminaret skulle bli dominert av den israelsk-palestinske konflikten.

Men virkeligheten kan ofte være langt enklere enn man tror.

Konferansens trekkplaster, seyyed Mohammad Khatami ville neppe ha kommet i det hele tatt, om israelske religiøse eller politiske ledere hadde deltatt. For brent barn skyr ilden. Tilfeldighetene ville det nemlig slik at Khatami, vestlig orientert og ?reformvennlig? som han var den 8 april 2005 besluttet å gå i begravelsen til Pave Johannes Paul II. På grunn av den alfabetiske sitteordningen under seremonien ble mullaen sittende ved siden av Israels president Moshe Katsav. Katsav, som opprinnelig er iransk jøde, fortalte senere at de to hadde funnet tonen og kommet i snakk i løpet av den langdryge bisettelsen. Dette var i virkeligheten den første direkte kontakt mellom statsledere fra de to land siden 1979, og utviklet seg til en skandale så stor på Khatamis hjemmebane, at han offentlig måtte gå ut og benekte at noen kontakt hadde funnet sted. Kanskje var episoden en av grunnene til at den kompromissløse Mahmoud Ahmadinejad vant valget samme år, og i dag sitter som Irans president.

Det er ingen hemmelighet at Khatami ser for seg et comeback ved det iranske presidentvalget i 2009, og et nytt håndtrykk med en israelsk religiøs eller politisk leder ville torpedert enhver slik plan, uansett hvilken støtte han ville fått av den stadig sterkere studentopposisjonen i Iran.

Bondevik og hans stab av dyktige rådgivere må utvilsomt ha visst om denne konflikten. De vet også hvor uhyre sentral nettopp den israelsk-palestinske konflikt er for hele dialogen mellom den vestlige og muslimske verden. Denne gangen måtte altså behovet for virkelig dialog vike for behovet for god PR og heftige, kappekledde trekkplastre for det nystartede Oslosenteret.

16.mai.2007 @ 19:59av Gunnar Strømnes

Jeg synes att Bondevik burde flytte ned til Midtøsten, så er vi kvitt han en gang for alle.

17.mai.2007 @ 13:56av Kjell A

K M Bondevik er like vanskelig å bli kvitt som styggen sjøl, det en kan håpe er at han flytter fredssenteret sitt til Bagdad

17.mai.2007 @ 14:05av

Å se Bondevik sammen med disse menneskene fra presteskapet i Iran forteller meg at han ikke vet hva han steller med.Han burde heller studere bibelen sin for der står svaret på alt han søker.Det må da være måte på PR-KÅTHET.

17.mai.2007 @ 16:37av Per-Erik Johansen

Bondevik må først lese koranen, dernest en hadth.
Kanskje vi da kan unngå slike pinlige uttrykk som at i islam og i kristendommen tilber vi den samme gud. (Kor. 109: 1-6), uttalt av ham under et moskebesøk , mens han blar i koranen.
Der kan det ikke uttrykkes klarere enn at det er snakk om forskjellige guder.