Category Archives: Det russiske militæret

«Kursk» i reprise

Denne helgen inntraff den alvorligste ubåtulykken i Russland siden Kursk. Også denne gang inntraff katastrofen av «uforklarlige grunner». Har Russlands militærledelse lært noen ting siden Kursk traff havbunnen utenfor Murmansk?

Nerpa UbåT

K-152 «Nerpa» kommer til havn utenfor Vladivostok søndag kveld. Foto: NTV

Ulykken ombord på K-152 Nerpa er i likhet med Kursk-katastrofen en ulykke som ikke skulle kunne skje. Ubåten av typen Akula I var i siste etappe av sine sjøprøver da et brannvernsystem av uforklarlige grunner ble utløst og fylte et av rommene med giftig freongass.

Den atomdrevne angrepsubåten skal i tillegg til sitt vanlige mannskap på over 100 også hatt med seg teknikere og verftsarbeidere. I følge enkelte kilder kan det totale antall mennesker ombord da ulykken inntraff ha vært nesten 200, noe som kan forklare de høye dødstallene. Sannsynligvis var det ikke nok pusteapparater tilgjengelig og evakueringsprosedyrene var vanskeliggjort ved det store antall ekstra personell ombord.

La oss for et øyeblikk forflytte oss åtte år tilbake i tid, til Murmansk i Nord-Russland. Klokken 09:28 norsk tid den 12 august 2000 inntraff en eksplosjon i torpedorommet på K-141 «Kursk». 135 sekunder senere detonerte en langt større sprengladning som rev en flere meter lang flenge i det titanforsterkede skroget.

I ettertid har den statlige havarikommisjonen slått fast at en lekkasje av det svært eksplosive stoffet hydrogenperoksid fra en torpedo av eldre årgang forårsaket den katastrofale kjedereaksjonen som tok livet av 118 sjøfolk og senket en av Den russiske marines på den tiden svært få operative ubåter.

Den gangen var det en russisk marine som så vidt klarte å holde seg flytende som nærmest på trass hadde sendte Kursk og dens umotiverte mannskap ut på øvelse. I ettertid har det vist seg at mannskapet ombord var utrent, prosedyrer ble ikke fulgt og ingen kriseberedskap eksisterte for denne typen ulykker. Erfarne ubåtfolk jeg selv snakket med i dagene etter ulykken pekte på at en så enkel ting som å holde de vanntette dørene mellom skottene lukket, under torpedoskyting, som manualene foreskriver, sannsynligvis ville ha reddet giganten fra å gå til bunns som den gjorde.

Denne gangen rammer ulykken en russisk marine mer på hugget enn noen gang tidligere. Landets politiske ledelse har gjentatte ganger erklært at det haster med å få gjenoppbygd Russlands militære kapasiteter for å møte den trussel USA og NATO representerer. Det er ti år siden en moderne angrepsubåt av Akula-klassen ble sjøsatt, og helgens ulykke viser at Russland fortsatt har en lang vei å gå for igjen å bli en militær stormakt.

Hastverk, nasjonal stolthet og manglende prosedyrer har igjen krevd menneskeliv, noe som tyder på at Den russiske marine ikke lærte sin lekse etter «Kursk». Trass i en voldsom økning i militære lønninger og budsjetter har ikke landet maktet å holde på den kompetanse man bygget opp i Sovjet-tiden. Og til tross for at man denne gangen, i motsetning til i 2000 var relativt raskt ute med informasjon, har enkelte allerede begynt å stille spørsmål ved om den offisielle versjon av ulykken virkelig stemmer, eller om noe mer ligger bak.