Nytt gassdrama i Øst-Europa

En riktig ubehagelig førjulshilsen ramlet ned i postkassen til 13 EU-land i går. Avsender var russiske Gazprom, som advarte om at gassleveransene fra øst kan komme til å bli kuttet fra nyttår.

Årsaken er konflikten mellom Ukraina og Russland om gassprisene for neste år. Det mektige statseide selskapet Gazprom har varslet opptil en dobling av prisen Ukraina må betale for russisk gass. I tillegg hevder russerne at Kiev fortsatt skylder minst 10 milliarder kroner i ubetalte gassregninger, noe Ukraina nekter for. Landet som er ekstremt hardt rammet av finanskrisen, har simpelthen ikke penger å avse.

GASS SOM VÅPEN

80 prosent av gassen til EU kommer i rørledninger via Ukraina. Dersom det ikke blir enighet og Russland stenger gassleveransene til Ukraina, vil igjen Europa lide, akkurat som for tre år siden. Da satte gasskutten en alvorlig støkk i EU og det gikk opp for europeiske ledere at energileveranser var blitt et av Kremls viktigste politiske våpen.

Det er uvisst i hvilken grad denne vinterens gasskrig mellom Russland og Ukraina er et direkte resultat av politiske motsetninger, eller kun et uttrykk for at Russland trenger bedre inntjening på sin gasseksport. Sannsynligvis er det litt av begge deler.

I Russisk utenrikspolitikk henger nemlig «alt sammen med alt». Forholdet mellom Kiev og Moskva er dårligere enn på flere år. Først og fremst er det Ukrainas bestrebelser for å bli med i NATO som irriterer og skremmer Kreml. Krigen i Georgia utløste dessuten ny krangel om Russlands fortsatte leie av kaiplass til sin Svartehavsflåte på den nå ukrainske Krimhalvøya. Den russiske regjering har svart med å beskylde Ukraina for i hemmelighet å ha forsynt Georgia med våpen, både før og etter krigen i august.

LYDIGHET LØNNER SEG

Russland krever lydighet og respekt i bytte for gode forretningsavtaler. Det viser med tydelighet den gassavtalen Hviterussland inngikk med Russland denne uken. For mens vestvennlige Ukraina nå kan risikere å måtte betale 400 dollar pr. 1000 kubikkmeter gass, får trolig Russlands lydige lillebror Hviterussland neste år den samme mengde gass til rundt 140 dollar.

Diktaturet Hviterussland, som i årevis har vært isolert fra resten av Europa har også bedt om kriselån på 20 milliarder kroner fra Moskva. I følge avisen Kommersant skal Russland ha sagt ja, på vilkår av at Hviterussland anerkjenner selvstendigheten til de georgiske utrbyterrepublikkene Abkhazia og Sør-Ossetia, samt selger hele sitt nasjonale gassledningsnett til Russland.

Moskvas budskap til naboene er at lydighet lønner seg og at det fortsatt er makta som rår i territoriet som før het Sovjetunionen.

Misnøyen tiltar: «Hemmelige» demonstrasjoner i øst

Russiske myndigheter frykter opptøyer og offentlig uro i månedene fremover og legger kriseplaner.

Selv om bare et tusentall demonstranter møtte opp, var helgens demonstrasjoner i Moskva og St. Petersburg et lite sjokk for russiske myndigheter. De nasjonale TV-kanalene dysset som vanlig uroen ned til et sært fenomen i regi av ekstremistiske krefter. Likevel var det uventet at den russiske opposisjonen klarte å mobilisere så stort som den gjorde. Spesielt siden demonstrasjonene på forhånd eksplisitt var erklært ulovlige av myndighetene og de som møtte opp dermed kunne vente seg et ublidt møte med politiets batonger.

«Hemmelige» demonstrasjoner

I det østlige Russland, på Stillehavskysten var det også demonstrasjoner i helgen. Her marsjerte flere tusen i protest mot statsminister Vladimir Putins planer om økede tollsatser på importerte biler. Disse protestene skal overhodet ikke ha blitt nevnt i mediene tidligere, i følge avisen New Times.

I følge samme avis er nye demonstrasjoner tillyst i Khabarovsk 21. desember.

Frykten for at følgene av finanskrisen, økt arbeidsledighet og prisstigning skal føre til uro er nå så stor i maktapparatet at Innenriksministeriet har avblåst de planlagte kuttene i landets innenriksstyrker. Dette er en paramilitær styrke på flere tusen vernepliktige og kontraktansatte som ofte blir satt inn mot demonstranter. I følge New Times skal også spesielle krisestaber ha blitt opprettet rundt omkring i landet, i påvente av at den sosiale uroen vil tilta i ukene som kommer.

– Makteliten er nå er svært bekymret for folkelige opptøyer, sier statsviteren Stanislav Belkovskij til nyhetsbyrået RBK.

Som nevnt i mitt forrige innlegg materialiserer denne bekymringen seg også i tiltagende forsøk på sensur av mediene.

Kreml har nå i realiteten to åpenbare valg: Enten å komme folk i møte med nye og målrettede tiltak mot finanskrisen, eller være enda mer konsekvent i sin maktbruk mot demonstrantene. Sist helgs brutale behandling av «De uenige» i Moskva og St. Petersburg kan tyde på at siste alternativ allerede er valgt.

Den siste spikeren i demokratiets kiste

Loven som utvider presidentens regjeringstid fra fire til seks år er den siste spikeren i det russiske demokratiets kiste. Aldri siden Sovjetunionens oppløsning i 1991 har de russiske velgerne hatt mindre innflytelse på styre og stell.

Endringen i grunnloven har på få uker sklidd igjennom regionale og nasjonale parlamenter med en letthet som kun understreker poenget: Det totalitære tokløver Putin-Medvedjevs makt over det russiske samfunnet er så gjennomgripende at de kan gjøre hva de vil.

Mange analytikere tror det nå er duket for Vladimir Putins comeback som president. Kanskje endog før regjeringsperioden til hans unge lærling Dmitrij Medvedjev er over. Da kan Putin uforstyrret sitte ved makten i hele 12 år.

Men hvor lenge kan innstrammingene i det russiske demokrati fortsette?

SPÅR OPPTØYER

I takt med at Putin og co stadig utvider sine fullmakter, øker også deres nervøsitet overfor det lille som er igjen av politisk opposisjon i Russland.

Før helgen trykket næringslivsavisen Vedomosti en artikkel der sosiologen Jevgenij Gontmakher beskrev et tenkt scenario der finanskrise og stadig økende arbeidsløshet kan føre til omfattende opptøyer i Russland. Avisen ble sporenstreks tildelt en advarsel fra Kreml fordi den hadde trykket «ekstremistiske» synspunkter. Dersom et russisk medieforetak får to slike advarsler, mister det sin lisens og må legge ned.

Gontmakher er til alt overmål leder for en tenketank spesielt opprettet av Dmitrij Medvedjev selv for å rådgi den russiske regjering. Når en regjering finner det nødvendig å kneble sine egne rådgivere, er det et tegn på at de har vært inne på noe som er for farlig til å nevnes, tror jeg.

NYTT OPPOSISJONSPARTI ANGREPET

Enda et tegn på hvor paranoide toppene i Kreml begynner å bli kom i helgen, da sjakkongen Garri Kasparov startet et nytt russisk opposisjonsparti – «Solidaritet». 300 utsendinger fra diverse marginale opposisjonsgrupper hadde kommet sammen på et anonymt hotell i en av Moskvas forsteder i håp om at møtet ikke skulle bli sabotert av offisielle eller uoffisielle Putin-vennlige krefter. Men møtet hadde knapt rukket å begynne før nasjonlistisk Putin-ungdom troppet opp for å forsøke å rope Kasparov i senk.

Den nasjonalistiske gruppen

Aktivist fra Pro-Putin organisasjonen «Det unge Russland»

Siden 2004 har Kreml støttet flere såkalte patriotiske ungdomsorganisasjoner som «Det unge Russland» i den hensikt å ha sin egen «innsats-mob» for å forhindre en Oransjerevolusjon i landet.

Rent formelt er det vanskelig å bevise denne og de andre gruppenes tilknytning til Putin og Co., men som så ofte tidligere var helgens innsats-gruppe mistenkelig godt informert om hvor Kasparov skulle holde sitt møte. Og i motsetning til andre typer demonstranter fikk Putin-ungdommen som alltid kaste bengalske lys og rope i fred, uten å bli konfrontert av politiet.

HVA MENER DU OM DEN POLITISKE UTVIKLINGEN I RUSSLAND? BRA ELLER DÅRLIG?