Et demokratisk diktatur

Søndag ble en milepæl i Russlands nyere historie. Det skjedde da Valgkommisjonen på formelt grunnlag tuppet den sterkt kritiske Mikhail Kasianov ut av kampen om å bli landets neste president. Vladimir Putins åtte år lange prosjekt for å omdanne Russland fra demokrati til diktatur er dermed fullført.

kasyanov
Kasianov under en anti-Putin demonstrasjon i november 2007.

Den 2.mars går russerne til urnene for å velge president. Kjedeligere valg må man sannsynligvis minst 15 år tilbake i tid for å finne. I alle fall i russisk sammenheng. Saddam Hussein var som kjent også en mester i å regissere valg, etter godt gammelt mønster fra Sovjetunionen. Valg, der de sittende ledere høstet 99,8 prosent av stemmene, og der den angivelige valgdeltakelsen ofte ble klokket inn til 99,9.

Hvis man i det hele tatt kan stole på noen slags tall som kommer fra Øst i disse dager, har Putins utnevnte etterfølger Dmitrij Medvedjev nå en oppslutning på eventyrlig 82 prosent på meningsmålingene.

Hvis dette stemmer, er ikke tallene overraskende. Gjennom en nitid offentlig styring av hvem som på ulike måter kvalifiserer til å stille til valg, har Putin og hans assistenter ved de siste valgene effektivt skrellet av alle politikere de finner upassende.

Før jul ble de uavhengige kandidatene Boris Nemtsov og Garri Kasparov ofre for byråkratenes utsiling. Sistnevnte ble først nektet møtelokaler overalt i hele Moskva by for å arrangere det obligatoriske nominasjonsmøtet. Deretter uteble på mystisk vis de to offentlige sorenskriverene som skulle bevitne at Kasparov stilte til valg. I følge Kasparovs parti, ble de truet av ukjente myndighetspersoner til ikke å komme.

Og så var det bare den tidligere statsminister Kasianovs tur. Hans parti klarte til slutt å avholde nominasjonsmøte og melde ham inn som kandidat. Men som uavhengig kandidat måtte han i løpet av julen sørge for å få 2 millioner støtteunderskrifter fra 70 av Russlands fylker og regioner. Mot alle odds, og til tross for intents trakassering underveis, klarte Kasianov dette, og den 16 januar ankom han triumferende Valgkommisjonen med fire varebiler lastet med papir.

Men da altså de tidlige byråkratiske hindringene ikke virket, måtte Myndighetene ty til et gammelt og velprøvd triks; De hevdet at mange av underskriftene var forfalsket. Dermed står bare tre personer igjen for å «utfordre» Medvedjev. Ingen av dem har noen reell sjans.

medvedrad
Dmitrij Medvedjev – Putins kronprins får nå 82 pst oppslutning på målingene.

TÅLER IKKE KRITIKK
Noen sjans til å vinne hadde heller ikke Kasparov, Nemtsov eller Kasianov. Hvorfor nektet Kreml dem da å delta i valget? Svaret er Vladimir Putins panikk for kritikk.
Hadde de tre nevnte opposisjonelle fått stille til valg, ville de statskontrollerte russiske tv-stasjonene vært tvunget til å slippe dem til i fullt monn på lufta, på grunn av de stringente bestemmelsene i den russiske valgloven. Dette ville i så fall vært opposisjonens første virkelige mulighet til å slippe til med myndighetskritikk overfor et bredt publikum på minst fire år.
Det faktum at Putins politikk har fått en så massiv støtte i den russiske befolkningen de siste fire årene er mye takket være et nesten totalt fravær av opposisjonelle stemmer i det offentlige rom. For selv om velgerne støtter Putin, sier de fleste russere jeg har snakket med denne perioden at deres Putin-støtte kun er et resultat av at de ikke har fått forelagt noen politiske alternativer. Svært mange er misfornøyd med måten landet styres på og lei av den totale korrupsjonen, byråkratiet og fraværet av et uavhengig rettssystem – ting som under Putins regjeringstid er blitt langt verre og ikke bedre.

Hadde disse alternativene fått dekning i mediene istedet for å bli marginalisert og stemplet som «ekstremisme» som i dag, ville Putins nær totalitære grep om mediene, politikken og den offentlig russiske debatt kunne raknet som et korthus over natten.

En statsmann tar form

Kremls offisielle presidentkandidat Dmitrij Medvedjev har begynt sin valgkamp. Allerede både snakker, går og står han som sin læremester Vladimir Putin. Hva kan vi vente oss av Russlands kommende president?

Over 70 pressefolk var akkreditert da Medvedjev besøkte Murmansk i forrige uke. TV2 fikk æren av å være eneste utenlandske nyhetsmedium representert.
-Det er pågrunn av at besøket kommer til å ha en viss betydning for Norge vi har latt dere komme, fortalte den presseansvarlige for arrangementet. Aleksej, het han. En ung, striglet mann i dyr dress som ikke ville si hva han het til etternavn. Heller ikke hvor han egengtlig jobbet. Fra russiske kolleger fikk jeg senere høre at han var en av de kommende stjerner i President Putins stab.
Det viste seg kjapt at jobben hans ikke så mye var å hjelpe pressen, som å holde den i nakken.
-Det er under ingen omstendighet lov til å stille visestatsministeren spørsmål, kunngjorde han advarende da han briefet meg om programmet, og lot det tydelig skinne igjennom at om jeg allikevel skulle gjøre det, ville jeg bli tuppet rett ut av pressepoolen.
Akkurat som de hadde gjort med en kollega i Moskva nylig. Hun hadde ikke klart å la være å slenge frem et spørsmål da Medvedjev avla sin stemme før Dumavalget den 2 desember. Hvorpå hun etterpå fikk høre fra de samme assistentene at hun herved var bannlyst fra alle fremtidige arrangementer landets kommende president skulle delta på.

Liksomvalgkamp
Det er ikke lenger noen tvil om at Medvedjev kommer til å bli Russlands nye president under valget 2. mars. Advokaten fra St.Petersburg skårer ufattelige 79 prosent på en måling gjort for internettavisen gazeta.ru(http://www.gazeta.ru/politics/elections2008). Men Aleksej og den flittige staben av unge medarbeidere fra Kreml, var nøye med å understreke at turen til Murmansk egentlig ikke var valgkamp. Først den 18.januar går det offisielle startskuddet for valgkampen. Ved å tyvstarte med en uke, kan Kreml fortsatt bruke statlige midler og ikke det lovbegrensede valgbudsjettet for å turnere landet. I mellomtiden går nå Medvedjev åpenbart i skole hos Kremls dyktige PR-rådgivere for å bli mer som Putin. Den litt stakkato og kontante talemåten Putin er kjent for er iferd med å komme på plass. Men fortsatt fremstår sannsynligvis 42-åringen litt for vennlig og litt for lite tøff – henfallen som han er til et og annet smil og vennlig kommentar.

Problemlandet Norge
Når Dmitrij Medvedjev nå starter sin valgkamp ombord på en tråler i Murmansk havn, signaliserer det tydelig at ressursforvaltning og nordområdespørsmål vil bli en prioritet for hans regjering. Og budskapet fiskerne i Murmansk hadde til presidentkandidaten er illevarslende for det norsk-russiske samarbeidet i tiden fremover: Beskytt oss mot nordmennenes trakassering i Nord!
Og Medvedjev svarte som en ekte «silovik», selv om han ennå ikke helt er blitt en(silovik=betegnelse på de nasjonalistiske ‘haukene’ i Kreml).
-Jaha, Norge, ja…sukket Medvedjev da skipperen på tråleren «Morgun» la ut om problemene i Nord.
Russlands neste president går til valg på løftet om å gjenføde den russiske marinen for å beskytte fiskerne mot aggressive naboland.
-Dette er helt nødvendig for å klare å bli en marinemakt igjen, sa Medvedjev. En militærmakt skal vi også bli, men spesielt en marinemakt.
Uttalelsene i Murmansk denne helgen varsler helt nye utfordringer i den norske nordområdepolitikken fremover. Regjeringen må være forberedt på ikke bare å møte en knallhard russisk retorikk rundt de omstridte havområdene i Nord, men også en ny russisk president som allerede nå varsler at han vil være villig til å sette makt bak Russlands krav i Barentshavet.