Georgisk ping-pong

Russiske jagerfly skal mandag ha sluppet en bombe over Georgia. Russiske talsmenn hevder det var georgiske fly som angrep sitt eget territorium. Hvem skal vi tro på?

Angrep Georgia?: Russisk jagerbombefly av typen SU-24
Krenket georgisk luftrom: Russisk jagerbombefly av typen SU-24

En ny, pikant diplomatisk krise så i går dagens lys i det urolige Kaukasus. Georgia hevder to russiske jagerfly bevisst skal ha forsøkt å bombe en av landets radarstasjoner. Bomben, eller rettere sagt missilet av typen Kh-58 boret seg i stedet ned i bakken i en landsby bare 6 mil nordvest for hovedstaden Tbilisi og unnlot å detonere.

Det er tilsynelatende vanskelig å tro at Russland helt uten forsvarsel og politisk motiv ville gjennomføre et flyangrep på nabolandet Georgia. Enda vanskeligere er det å kjøpe at de i så fall skulle ha gjennomført angrepet midt på lyse ettermiddagen, under risiko for at flyene kunne identifiseres fra bakken. Og hvis de først skulle ha ønsket å tilintetgjøre en radarstasjon i et naboland med et slikt vågalt raid, er det all grunn til å tro at de ville sette seg fore å klare det – ikke miste den radarsøkende raketten i et veikryss flere kilometer fra målet.

Selv nekter russerne selvsagt enhver befatning med saken. Som en del av propagandakrigen i etterkant av «angrepet» har talsmenn for den russiskvennlige regjeringen i den georgiske utbryterrepublikken Sør-Ossetia pisket opp vannet ytterligere ved å hevde at det var georgiske jagerfly som var på vingene for å bombe mål i deres omstridte område. På vei tilbake fra et mislykket raid, skal så disse flyene ha mistet sin bombelast over sin egen landsby.

Om mulig, er sistnevnte beskyldning enda mer usannsynlig enn den første. Georgia har for det første ikke SU-24 i sitt beskjedne luftforsvar. For det andre har de etter eget utsagn ingen russiskproduserte radarødeleggende raketter.

Selv om regjeringen i Tbilisi hevder den har radarutskrifter som beviser at flyene kom inn fra russisk territorium og nå forsøker å samle støtte for sitt syn i NATO og hos sin mektige allierte USA, fins ingen bevis for at flyene faktisk hadde til hensikt å angripe nabolandet. Disse dagene pågår en storstilt russisk militærøvelse nettopp i det nordlige Kaukasus, mot grensen til Georgia, og den mest sannsynlige forklaring på episoden er noen av de vanlige faktorene som så ofte gjør at Russlands væpnede styrker havner i trøbbel: Menneskelig svikt, slurv og tilfeldigheter: En porsjon feilnavigering, en porsjon teknisk svikt som gjør at bomben faller av, ansvarsfrakrivelse hos de militære, og til slutt den velprøvde og loslitte kriseplan som russiske politiske myndigheter og byråkrater alltid tyr til når noe går galt: Tåkelegging og total benektelse.

Og i mangel av en ydmyk og betimelig unnskyldning er resultatet nå blitt en ny diplomatisk isfront mellom Tbilisi og Moskva. De to landene har fra før et meget kjølig forhold, og to store uløste territorielle disputter i konfliktene om Sør-Ossetia og Abkhazia.

Georgia bruker i mellomtiden grensekrenkelsen for alt den er verdt, og manøvrerer nå med kløkt for kanskje å kunne få fremskyndet sitt medlemsskap i NATO. Nettopp et slikt resultat av det som sannsynligvis bare var et uhell, vil ytterligere forverre forholdet. Ikke bare mellom Georgia og Russland, men også mellom Russland og Vesten.