- Store idrettsmenn stiller også opp når det går dårlig, konkluderte landslagstrener Morten Aa Djupvik, etter at en fullstendig taus Petter Northug hadde sust forbi et tyvetalls norske journalister på en parkeringsplassen ved langrennsstadion i Whistler Olympic Park.

Ordene kunne vært mine egne. For Petter Northugs oppførsel etter å ha fått ødelagt jaktstarten på grunn av et stavbrekk, er verken han selv eller landslaget verdig. På åpningsseremonien avla utøverne ed til de olympiske idealene, men mye tyder på at Petter Northug sov seg gjennom akkurat den delen av programmet.

Det er lett å forstå at Northug er skuffet. Det er lett å forstå at han er forbannet. Staven røyk, og skiene var atter en gang dårlig på skøytedelen. Med hans vinnerinstinkt og ambisjoner, så raser verden sammen når målene ikke innfris. Jeg forstår og aksepterer at han løper rett inn i smørebua for å riste av seg den verste skuffelsen. Men når han én time etter løpet, fortsatt ikke synes han har krefter til å forklare det norske folk hvordan han har det, og hva som gikk galt, da har Petter Northug ikke fått med seg en av de viktigste delene av jobben sin.

Det er ikke bare uprofesjonelt. Det er i beste fall uklokt, men tenderer også til barnslig. Jeg nekter å akseptere at Petter Northug er så sliten og lei seg, én time etter løpet, at han ikke har energi nok til å svare på tre spørsmål fra pressen. Det hadde ikke kostet han en kallori. Alle journalistene var samlet på ett sted. Det hadde tatt ett minutt av livet hans.

Nå gjør han det bare vanskelig for seg selv. For balansegangen er hårfin mellom å være en sleivete og kledelig arrogant humorist når det går bra, og det å bli en sutrete drittunge når det går dårlig. For å bruke hans egen terminologi. Dette var ikke noe barneskirenn. Det var olympiske leker i langrenn.

Petter Northug må huske at folket er like skuffet som han. Vi som rapporterer fra OL, er bare formidlere av følelsene som utfolder seg etter målgang i verdens største idrettsarrangement. Med å ignorere pressen, så ignorerer Northug samtidig det norske folk, de som støtter ham, og løfter han til uante høyder når det går bra. Og som føler med ham når det går dårlig. Og det bør Northug føle seg for god til å gjøre.

Samtidig blir jeg skremt over hvor dårlig kontroll landslagsledelsen har på sin største gullkalv. Det virker som om frykten for å miste Northug til private lag, har gjort skiforbundet til logrende hunder, og nyttige idioter. Sportssjef Åge Skinstad, landslagstrener Morten Aa Djupvik, og mediarådgiver Rolf Nereng påstår alle at de prøvde å overtale Northug til å stille opp, men at de ikke lyktes. Det er for meg ensbetydende med at de har mistet kontrollen og autoriteten. For hvem hører Petter på, når han ikke lytter til meget gode råd fra sine øverste sjefer? Nå virker det som om Northug sjøl bestemmer alt på landslaget. Og slik skal det ikke være.

Tenk deg at du har nektet å utføre en ordre fra sjefen på din arbeidsplass, og trosset hans råd og ordrer i full offentlighet. Det hadde ikke sett bra ut. Og mange vil sikkert risikere å miste jobben hvis det hadde skjedd.

Hadde lederne i langrennsleiren gjort jobbene sine skikkelig, og samtidig hatt en kompetent mediarådgiver, så hadde dette aldri skjedd. Utad heter det at Petter Northug har samme kjøreregler som alle andre på laget. Men når det kommer til stykket, så praktiseres reglene ulikt. Det har vi sett mange eksempler på det siste året. Det som skjer i dag er konsekvensen av denne særbehandlingen, og mangelen på krav som blir stilt til Northug.

Og det er BARE skiforbundets problem.

Det som skjedde i dag forandrer ikke mitt syn på Petter Northug som en av våre største idrettsmenn. Jeg synes han er en knakende fin fyr som er langt mer ydmyk enn det han til tider blir fremstilt som. Jeg tåler også svært godt å bli avvist som journalist. Dette handler om helt andre ting.

For jeg er redd for at Petter Northug kan få et imageproblem hvis dette blir gjennomgangstonen for ham framover. Han driver ikke idrett for seg selv. I OL konkurrerer han for Norge, for deg, meg, og alle som bor i vårt langstrakte og ski – elskende land.

Det bør noen fortelle Petter Northug, og få ham til å forstå. Snarest.