Jeg valgte meg Cruyff

Hva svarer du på spørsmålet ”hvem er verdens beste fotballspiller gjennom tidene?”. Spørsmålet er ubesvarlig. Like fullt: Jeg landet på mannen som er personifiseringen av ”hjernen i laget” – altså Johan Cruyff.

Hvem andre har ledet an så arrogant, så elegant, så selvsikkert, så majestetisk og på en så fotballrevolusjonerende måte (totalvoetball)? Hvem andre har trenerlegenden Rinus ”Generalen” Michels’ ord på at ”han er fra en annen planet”? Hvem andre har vunnet Ballon d’Or (Gullballen) tre ganger?

Vel, den siste er enkel: Marco van Basten og Michel Platini, hvorav sistnevnte er den eneste som har vunnet den tre ganger på rad. Mange har ment mye om Platini som Uefa-president, men som spiller var han mesterlig. Messi kan for øvrig kopiere Platinis tre-på-rad ved kommende kåring.

Hvem andre har åpnet en vm-finale på den måten Cruyff gjorde i 1974?

Den er også enkel: Ingen. Har’u sett på makan (klikk på vindu 21 og sjekk videosnutten)? Og da Cruyff ble felt av Uli Hoeness (nei, ikke Berti Vogts!), hadde ikke vertsnasjonen Vest-Tyskland vært borti ballen – i en vm-finale, i München!

Må jeg forklare hvorfor jeg ikke valgte meg Pelé, Maradona, Messi, Best eller andre? Nei. Det er like fåfengt som å forklare hvorfor jeg valgte meg Cruyff – ”Pytagoras i støvler”, som nrk.no omtaler ham som. Jeg klarte bare ikke å unngå å fremheve en som har vært representanten for ”beautiful football” fremfor noen. Men jeg ser at jeg da trekker inn treneren Cruyff også, hvilket ligger litt utenfor spørsmålet.

Anbefalt lektyre i romjulen: Ajax Barcelona Cruyff – The ABC of An Obstinate Maestro (Frits Barend, Henk van Dorp).

Fortsatt god jul.

Fag og følelser

Da brannalarmen gikk under Cupfinaleseminaret, Norsk Fotballtrenerforenings (NFTs) årlige høydepunkt, traff jeg Drillo på utsiden av UBC på Ullevål Stadion. To ting var uklart: om bokladningen han skulle signere senere på dagen allerede var i lokalene, og om det faktisk var fyr i teltet.

Vel, det ble boksignering — uten ild og røyk.

Noen dager etter seminaret ble jeg bedt om å anmelde boken i NFTs fagblad Fotballtreneren. Så er gjort — innenfor begrensningens stramme krav (ca 500 ord).

Egil ”Drillo” OlsenOdd Harald HaugeSpill effektiv fotball – Drillos fotballfilosofi

Drillo har ikke byttet tema og ikke forandret mening. Det er soneforsvar og framoverfotball fra perm til perm. Drillo og forfatter Odd Harald Hauge har ingen forhåpninger om å «overbevise alle om at soneforsvar og framoverfotball er mest effektivt» (s. 9). Det mangler ikke på forsøk. «Heldigvis», står det på side 11, «finnes det etter hvert en del fakta, en del forskning, som understøtter bokas fotballfilosofi”. Hvis én spillestil er andre overlegen, burde forrige setning ha begynt med «selvsagt». Heldigvis står det at det ikke finnes et fasitsvar på hva som er effektiv fotball!

Jeg drar kjensel på fem av kapitlene fra boken Effektiv fotball (1994). Noen av dem, om spillestil (4), forsvarsspill (6) og overganger (9), er så forbilledlig skrevet at Drillo må ha sittet på fanget til Odd Harald da de ble til. Det er Drillo på sitt beste. Begrepsavklaringer, nyanser, forklaringer, utdypinger og presiseringer. Er hovedhensikten ved forsvarsspill å hindre scoringer imot eller å vinne ballen? Hva menes med gjennombrudd, dybde, bredde, konsentrering, balanse og ubalanse, sone og markering, formasjon og spillestil? Dette er balsam for gode diskusjoner. Men Drillo, Odd Harald og dere andre: Kan dere slutte å si/skrive ”gå(r) på løp”? Det er jo en meningsløshet.

Innimellom «høres» en litt hoverende stemme. Eksempelvis: I kapitlet om kampledelse er det to av tre tekstsider om hvor oppskrytt Drillo synes temaet er. I kapitlet om kunnskap, spenner Drillo ben på de tilnærmet teorifiendtlige. ”Det er faktisk all grunn til å tro at mange trenere i verdens store klubber virkelig ikke kan redegjøre for prinsippene i et soneforsvar” (s. 16).

Med fare for selv å hovere: Å kunne redegjøre for prinsippene i et soneforsvar er viktig, men ikke tilstrekkelig for å være en god trener. Og uten å være i nærheten av å hovere: Jeg skjønner at det er fristende å ta igjen for «best uten ball»-kritikken, men påstanden ”fotball er faktisk et spill uten ball” (s. 22) er rablende gal – selv om meningen er å anskueliggjøre hvor lite en spiller er borti BALLEN i løpet av en kamp!

Spill effektiv fotball er en lønnsomhetsbetraktning. Drillo gir FC Barcelona gjentatt skryt for å ha ”… tatt gjenvinningsfasen av spillet til et helt nytt nivå” og synes det er ”… mer imponerende (og langt mer resultatbringende) enn lagets overdrevne balltrilling” (s. 119). Ifølge Drillo burde laget ha utnyttet flere overgangsmuligheter/ubalanse hos motstanderne oftere. Kan gjenvinningene koste så mye at man ikke makter å utnytte overgangsmuligheter/ubalanse hver gang? Kan den ”overdrevne balltrillingen” være en årsak til at det skapes så mange muligheter til å utnytte ubalanse hos motstanderen? Kan de beste trenerne, spillerne og lagene i verden ha mer sans for 11. bud i bokens utmerkede bonuskapittel enn Drillo selv? Det som lyder: Nyt spillet!

Følgende er også velment, så vi ikke taper helheten av syne i jakten på mer effektiv fotball: Det er altså mer lønnsomt å tilbakebetale et banklån etter én dag enn etter 20 år. Men vi tar da vel ikke opp lån bare for å betale minst mulig i renter!

Om det lønner seg å lese boken? Jepp – med litt kritiske briller.

Opplysningstid

Utøvd selvgodhet brer om seg.

«I mitt hode er jeg den sterkeste av dem alle. Jeg trenger ikke Gullballen for å vise at jeg er nummer én», skal Zlatan ha sagt.

«Selv er han sikker på at han er tidenes fotballspiller. ‘Du har Maradona, Pelé, Cruyff, alle fantastiske spillere. Jeg mener jeg var bedre enn alle'», skal Gazza ha sagt.

Det er fristende å nestensitere en tredje: Åh, så trøtt jeg blir. Er det ingen doorman her?