Feltarbeid

I går besøkte jeg Sarpsborg 08. Jeg har ikke besøkt Start og Kristiansand i år. Det er noe av forklaringen på at jeg har mer tro på Sarpsborg enn Start kommende søndag.

Jeg parkerte rett foran hovedinngangen til Sarpsborg stadion i 1415-tiden. Det var ingen å se på banen eller i garderobeområdet. Først etter 15 minutter fant jeg trener Roar Johansen. Han satt i en brakke 70 m til høyre for hovedinngangen.

Roar fortalte om klubbens visjoner, verdier og strategier. Om hvordan han og laget hans jobber. Hva de vektlegger på og utenfor banen. Etter to timer med en berikende og hyggelig Sarpsborg 08- og fotballprat, var det klart for trening. De trener 1600 der i gården, forstår dere, for spillerne studerer eller jobber på dagtid.

Da treningsøkten tok til, rigget jeg meg til på tribunen. Jeg liker å sitte alene når jeg skal se fotball. Fanden ligger som kjent i detaljene. Det gikk ikke her – og takk for det. Jeg fikk salte kringler til kaffen av supportersjefen og gode historier av Kolbjørn Nilsen – han er faren til sportslig leder Bjørn Inge og onkelen til Jørn Andersen, men først og fremst en keeperlegende i Sarpsborg. Han hadde både spilt med og mot min far på 60-tallet; med på B-landslaget (det het så) og mot VIF. Det jeg ikke så, fikk jeg høre. Men ikke noe trappesladder.

Som nevnt: Jeg har ikke besøkt Start i år. Derfor har jeg hverken sett Start, Knut Tørum eller Mons Ivar Mjelde i aksjon på hjemlig treningsfelt. Men jeg har sett lagets mange forsøk på å spille fotball. Det har sant å si ikke sett veldig bra ut siden de feide banen med Viking. Ja, også har jeg hørt og sett Mons Ivars uttalelser i tv-ruta/avisene.

Jeg må være så ærlig å si at jeg har fått tak i lite annet budskap enn hardere jobbing og mer løping, at Mons Ivar ikke kan trylle og at Start-spillerne har for dårlig pust.

Det er ikke en treners jobb å tilfredsstille mitt informasjonsbehov. Han primæroppgave er å sørge for at spillerne får det de trenger. I så måte er det bare å håpe, for Starts del, at de får noe annet enn meg. Noe enkelt og konkret å jobbe med for å komme ut av hengemyra. Noe de med stor sannsynlighet kan mestre, som de kan øve på, som det er mulig å få til i kamp og som kan holde til poengfangst.

Alle skjønner at det er herr MIM, ikke madame Mim med tryllestaven, som trener Start. Han kan ha rett i at spillerne har for dårlig pust. Men slike uttalelser etterlater et inntrykk av håpløshet. Noe som ligger utenfor Mons Ivars påvirkningsområde den tiden og de kampene som er igjen. Men hvis det er noe Start ikke trenger, er det påminnelser om hvordan tilstanden burde ha vært. De må klynge seg til en enkel, konkret plan – som alle forstår nødvendigheten av, erkjenner og aksepterer – og stå sammen om den. Måtte Mons Ivar ha kommunisert noe i nærheten av det i garderoben. I motsatt fall ser det mørkt ut på Sørlandet. For akkurat nå fosser vannet inn i fotballsjekta på Sørlandet.

Jeg led med dem på Fosshaugane Campus. Forstå meg rett: Jeg ønsker Sogndal alt vel og gratulerer nok en gang med velfortjente 3 poeng, men alle som har vært borti fotball så at det hverken var en plan eller glød å spore i det Start leverte. Og bare for å ha nevnt det: En troverdig plan pleier å gi bluss på lampen.

Hva mener jeg med enkelt? Eksempelvis: Finner du ikke pasningsalternativer i nærområdet, midtstopper Mathisen, så spill ballen opp på banen. Det er mindre farlig å tape ballen der enn 30 meter fra eget mål. Oppspillspunktet bør hete Årst, og han må ikke la seg friste, samvittighetsfull som han er, til å hjelpe til for mye for nært eget mål. Da forsvinner nettopp oppspillspunktet. Dessuten kan motstanderlaget komme med flere i angrep hvis Årst blir med for ofte hjem. Pusten og tempoet later til å være ok og bra hos Asante og Hoff. De må orke både løp og returløp. Når Start vinner ballen, bør Hoff komme seg hurtig i nærheten av Årst. Asante får dra seg ut på kant. Hvis Asante klarer å vaske frem fem brukbare innlegg til/mot Årst, med Hoff i nærområdet, kan Start skape trøbbel for noen hver. Også Sarpsborg 08.

Hva taler for Sarpsborg 08? Hoås er tilbake. Han var det mot VIF i forrige runde, men det var en innkjøringsrunde etter skadeavbrekk. Hoås er helt sentral i sarpingenes angrepsspill; han kan holde på ballen, flikke den i bakrom, dytte i støtte (fulgt opp med umiddelbare lengderetningsløp og -pasninger fra andre), dra av motstandere og avslutte. Med mindre det ligger til rette for det siste, må lagkameratene reagere og posisjonere seg hver gang ballen er på vei til Hoås; i støtte, inn bak Starts B4, rundt på kant for innlegg. Dette, i tillegg hurtige gjenvinninger, var Sarpsborg 08s varemerke i begynnelsen av sesongen. Ja, også balltrillingen for å finne gode åpninger til eksempelvis Wiig.

Tør sarpingene å gå ut som mot Start forrige gang? Vet ikke, men det hadde vært tøft – av Sarpsborg 08 og for Start.

Feltarbeid? Ja, begge lagene må våge seg over til og helst inn i motstanderens straffefelt. Blir det første målet vinner?

  • Anonym

    Det er ikke bare Start som har problemer i år. Det kan virke som det er et virus som har slått ut favorittene (VIF RBK). VIF spilte morsom fotball med resultater i fjor, mens i år knoter de inn et mål, og slutter å spille, mens de prøver å drøye ut tiden. Det merkelige med Start, er at de hadde noen bra kamper under Dørum, og virket til å ha kapasitet til å slå alle, men også tape for hvem som helst. Etter MIM overtok har det vært helsvart, uten at jeg kjenner skadeomfang og andre interne forhold i klubben.

    Norske trenere generelt har vel omtrent 95% deffensive fibrer, så at Norsk klubbfotball er hjelpeløs utenfor landest grenser, er som det skal være. Anngrepsforsøket til ålesund i Holland, var typisk i så måte. Nærmeste spiller plaserte seg (eller stod dønn rolig) på rekke med to motspillere, så nærmeste alternativ for ballfører var 40 meter et sted der fremme. Jeg har ikke tall på alle gangene et lite løp ville gjort spillerne fri og spillbar, men av en mystisk grunn skjedde omtrent bare unntaksvis. Mao ingen ville ha ballen, og de som fikk den spilte den fra seg for å bli kvitt den. Nå visste de fleste at dette ville bli en helt annen kamp, men troen på at man kunne forsvare seg til seier fikk et fortjent skudd for baugen.