Kvalitetstesting

Drillo ønsket seg en god prestasjon mot Tsjekkia. Han fikk ønsket sitt oppfylt. Og tre mål på kjøpet. Kan det bli bedre?

Det er alltid viktigst å vinne, sier noen. Er det virkelig det – i treningskamper? Er ikke slike til for å øve seg, da?

Å se på resultatet er en nyttig øvelse. Du må tross alt leve med det. Å bare se på resultatet, er som å bare vurdere pris når du skal kjøpe pølser. Det kan bli skjebnesvangert, for de skal tross alt svelges.

Treningskamper er kvalitetstester. Eksempelvis: Om måten å forsvare seg og angripe på holder vann (også når motspillet er annerledes), om den enkelte er god nok i sin rolle (ville det ha vært bedre med ham i en annen rolle?), om relasjonene funker, om avstandene i og mellom ledd er tilfredsstillende for å skape en slagkraftig enhet.

Bekreftelser er stikkordet. Onsdag fikk Drillo plenty av slike – med positive fortegn. Hva forteller denne kampen oss før Norge møter Island (H), Danmark (B) og Kypros (H)? At Norge er solide i forsvar, farlige på (offensive) dødballer, mestrer kontrings-/overgangsspillet ganske godt, evner å spille seg til sjanser mot etablert forsvar, har flere strenger å spille på enn Hangeland, Riise/Gamst Pedersen og Carew – eksempelvis Demidov, Høgli og Moa.

Videre: Norge har scoret i 19 og holdt nullen i 9 av 24 kamper siden Drillo overtok i 2009. Med 3-0 på onsdag må vi tilbake til vm-kvaliken mot Skottland på Ullevaal i 2009 for å finne et bedre resultat (4-0). Og, for dem som er overtroiske, klabbet Norge til et såret Frankrike før det ble tre strake seire i em-kvaliken. Også i den kampen var det en tomålsscorer (Huseklepp).

Med andre ord: Resultatet var godt. Prestasjonene var gode – til dels veldig gode. Gode opplevelser og bekreftelser er innkassert. Det gjenstår å se om dette kan gjenskapes. Og om det holder å gjenskape det mot hhv. islandsk, dansk og kypriotisk takt og tone. I motsatt fall må Norge by på andre boller enn dem som ble servert onsdag.

Igjen: Kan det bli bedre? Ja. Alltid.