En tøvete streik
Jeg har bare gode minner fra mitt kjære Hvide Sande på den danske vestkysten. Unntaket var og er dem som kom ut av kiosken på havnen med en kjeks/vaffel toppet med iskuler, «guf», syltetøy, sjokoladesaus, softis, strø og kokos-/sjokoladebolle – opptil flere ganger om dagen. Sagt enkelt: Mennesker uten magemål.
Har de ikke magemål de som har sendt Niso ut i krigen? Jeg har svart VG Nett om hva jeg synes tidligere i dag, og svaret mitt er et klart nei. «Jeg tror mange spillere oppdager at de lenge har hatt softis i den ene munnviken og bearnaise i den andre. De har hatt det så bra at de ikke helt skjønner det.» Jeg bebreider ikke journalisten, men jeg tror fortsatt jeg sa «har glemt» i stedet for «oppdager». Jeg unner fotballspillere, som alle andre, å ha riktig utstyr og ordnede forhold, men dette henger ikke på greip. De ser ikke konsekvensene av sine krav. Ei heller ser de sammenhenger. Siden jeg er litt travel og Martin Andresen sliter med poengsankingen om dagen, skal jeg gi han ett for denne oppsummeringen.
Jeg har ikke spurt dem, for brassene jeg skrev om her om dagen er på skitur på Stryn. Når jeg omsider får forklart dem hvorfor det ikke blir fotballrunde til helgen, tror jeg de kommer til å besvime. Enten det, eller så kommer de til å le seg ihjel. Begge deler er en smule alvorlig.
-
Murmester

