Er Tippeligaen avgjort?

Hvis det går an å lene seg på tall fra perioden 2004—2009, vil ett eller to av 1—3-lagene etter årets 8 runder i Tippeligaen (TIL, AaFK, RBK) være på pallen også ved sesongslutt. Ett av 14—16-lagene etter 8 runder (Sandefjord, KIL, Hønefoss) vil bli på post også etter 30 runder.

Det går ikke an å slå fast at det blir sånn også i år, for 176 kamper gjenstår og 528 poeng skal fordeles. Men en ligger fast: Det bugner av «historien gjentar seg»-eksempler i Tippeligaens historie. Og da tenker jeg på perioden 1963—2009.

I ligaens nære fortid har LSK levd farlig, men klart seg. Etter 8 runder i 2009 lå romerikingene på 16. plass med fattige 3 poeng (0-3-5 og 7-16). I 2008 lå de nest sist etter 8 runder med 6 poeng. Men så snakker vi også om laget med lengst sammenhengende fartstid i vår øverste liga (1975—)!

Slik ser det ut etter 8 runder i 2010:

2010

8–30

1

TIL 19

2

AaFK 17

3

RBK 16

14

Sandefjord 4

15

KIL 4

16

Hønefoss 3

Sånn så det ut etter hhv. 8 og 30 runder i 2009:

2009

8–30

30–30

1

RBK 18

RBK 69

2

Molde 16

Molde 56

3

Start 15

Stabæk 53

14

B/G 8

FFK 34

15

Stabæk 7

B/G 28

16

LSK 3

Lyn 16

Og dette er tallene som viser hvor mange lag som var på hhv. topp- og bunnplass både etter 8 runder og ved sesongslutt i 2004—2009:

1.–3. plass

12.–14. plass

8. vs 30. runde

8. vs 30. runde

2009

2 av 3

1 av 3

1.–3. plass

12.–14. plass

8. vs 26. runde

8. vs 26. runde

2008

2 av 3

2 av 3

2007

1 av 3

1 av 3

2006

1 av 3

0 av 3

2005

3 av 3

1 av 3

2004

0 av 3

1 av 3

I 2004 klarte ingen av 1—3-lagene etter 8 runder (TIL, Odd, Hamkam) å holde stand ved sesongslutt. I 2006 maktet alle de tre nederste lagene etter 8 runder (Sandefjord, Start, TIL) å komme seg opp fra kvalik-/nedrykksplass før det var slutt. I 2009 ble B/G værende i dødens, mens Stabæk og LSK kom seg ut i tide. Stabæk er det eneste laget i 2004—2009 som har klatret fra bunnplass (15.) etter 8 runder til medaljeplass (3.) ved sesongslutt.

I 14-lagsperioden 1995—2008 var snittpoengsummen for 11. plassen, altså plassen over kvalik-/nedrykksplass, 29 poeng (37 % av maks 78 poeng). I fjor endte AaFK på denne plassen, men siden ligaen var utvidet med to lag snakker vi om 13. plass, med 36 poeng (40 % av maks 90 poeng). Med antakelsen om at 35 poeng (39 %) må til for å være tørr på bena etter 30 runder, må bunnlagene Sandefjord, KIL og Hønefoss kapre over 1,4 poeng i snitt de gjenstående 22 rundene.

Dream on, vil noen si. Jeg foreslår at de gjør nettopp det. I motsatt fall er de i hvert fall ferdige!

Hele veien til banken

Kan hende er det andre regler og mekanismer i norsk fotball. Kan hende ikke. Men alle som tror at fotballspillernes lønninger vil bli lavere grunnet finanskrise og påfølgende og pågående kostnadskutt bør lese Simon Kupers kommentar i FT. Ifølge Kuper har lønnstoget fortsatt stor fart i Europa.

«There is a widespread belief – and a moral conviction – that footballers’ salaries must fall. However, they probably will not – because of the logic of this industry. Firstly, in football, wages pretty much determine success. The more a club pays its players, the more matches it will win. Stefan Szymanski, sports economist at London’s Cass Business School, studied English clubs in the top two divisions from 1998 to 2007 and found that their wage spending accounted for 89 per cent of the variation in their league positions. The top of the English table currently reads: 1. Chelsea, 2. Manchester United, 3. Arsenal. That also happens to be the ranking order of their wage bills. In Italy, Mr Szymanski found an even stronger correlation between wages and league position. In short, footballers get paid what they deserve, at least judged by their contribution to winning matches. A club that cut wages might increase profits, but almost all European clubs pursue victories not profits.»

Kuper og Szymanski har for øvrig skrevet boken Soccernomics sammen!

Tut og kjør.

Oppførsel og sånn

Det er grei skuring at Arjen Robben tok æren for kampens eneste mål da Bayern München slo Lyon i gårsdagens CL-semifinale. For alt jeg vet så han ikke at skuddet han fyrte av stusset lagkamerat Thomas Müllers lugg før scoringen var et faktum. Men samme Robben burde ha spart seg faktene da han ble byttet ut litt senere; å demonstrere sin frustrasjon og irritasjon med et klart og tydelig og negativt tale- og kroppsspråk tar seg dårlig ut. Alltid. For alle. Det er selvopptatthet og selvforherligelse i n-te potens. Det motsatte av hva som kreves i lagspillet fotball.

Hvis Robben ville vise en hel fotballverden at han var misfornøyd med å bli tatt av banen, både kunne og burde han ha gjort det langt mer diskré enn tilfellet var i går.

Alle husker hans avgjørende scoring i kvartfinalen mot Manchester United. Alle husker at det var han som ladet og fyrte av skuddet som førte til seiersmålet mot Lyon. Alle ville ha forstått at han var misfornøyd med å bli tatt av banen i går. Men det var pinlig å se hans behov for å demonstrere sin misnøye. Han disset både lagkameraten som skulle bidra til å fullføre verket med friske ben – skal du inn i stedet for meg, liksom! – og trener Louis van Gaals disposisjoner.

Vi har sett det mange ganger før, men i går var det en som fikk som fortjent. van Gaal utøvde trenerens oppdragerrolle da han tildelte Robben en umiddelbar verbal kilevink. Til offentlig skue, det også.

Det kan innvendes at van Gaals demonstrasjon var av samme skuffe som Robbens, men den innvendingen holder ikke vann. van Gaal ville ha signalisert at Robbens oppførsel var fullt ut akseptabel hvis han hadde ventet med å markere sin misnøye ved å ta det på tomannshånd i garderoben etterpå. Og signaleffekt er ikke en effekt man skal undervurdere. I hvert fall ikke om man i sannhet er en utøvende sjef. Litt orden må det være. Og oppførsel klart utenfor et enighetsområde som bør være forstått, men som i et øyeblikk ikke aksepteres, må få konsekvenser. Pronto. Sånn oppfører vi oss ikke her i gården.

Med fare for å bli misforstått: En av grunnene til at Robben er en god fotballspiller, er hans ærgjerrighet. Han vil spille. Han misliker å bli byttet ut. Fint. Flott. Den holdningen er en nødvendighet. Også for trener van Gaal. En trener uten ærgjerrige og brysomme spillere, er en trener uten seire. Etter en stund snakker vi om en arbeidsløs trener. Men det var altså dette med kommunikasjonsformen. Ja, og at det er en tid for alt.

Drittungeoppførsel er hva det er. En ordentlig sjef tar tak i sånn oppførsel. Måtte alle trenere ta etter van Gaals eksemplariske sjefutøvelse i går.

Kjør på, AaFK!

«Har vi sett noe lignende før?» spurte mannen i butikken. Mange ganger, antakeligvis. I går kveld tenkte jeg på Sogndal anno 2003.

Sammenligner vi AaFK i år med Sogndal i 2003 – vel å merke etter fem spilte runder -, finner vi mange likheter. Forskjellen er at AaFK topper tabellen i år. Sogndal lå på annenplass i 2003 (RBK hadde full pott etter fem runder).

AaFK havnet på 13. plass i fjor. Sogndal havnet på 11. plass i 2002. Begge tabellplasseringene var hakket over kvalifiseringsplassen.

Rekdal & Co har 4-1-0 og 13 poeng. Scorede-innslupne utgjør 12-4. Sogndal hadde 4-1-0 og 13 poeng i 2003, men 11-5 i scorede-innslupne.

Det er bare Start som har scoret flere enn AaFK hittil (15). Kun RBK hadde scoret flere enn Sogndal i 2003 (13).

Sogndals første tap kom i sjette runde mot RBK på Lerkendal (16.5.2003). AaFK skal til Haugesund om to dager – den første kampen til AaFK på naturgress i årets liga.

Sogndal endte på 8. plass i 2003. Intet av dette kan brukes til å fastslå sluttplasseringen til AaFK i 2010. Men sikkert er det at vi har sett lignende åpninger av et lag som ikke er tippet på pallen.

Det gjør det ikke mindre gledelig!