En pasning ut i intet?

Historien ser ut til å gjenta seg for de norske håndballgutta. Når sluttminuttene begynner, slår den kollektive handlingslammelsen inn. Lærer de aldri?

Om ni dager er det ett år siden forrige gang jeg skrev om temaet (Time out). Samme kjerringa og samme dansen, altså. Jeg tenkte tanken da det sto igjen noen minutter av gårsdagens kamp mot Kroatia. Så kom tversoverpasningen ut i intet, som Harald Bredeli sa det.

Men vent litt, for er det ikke minst to ting som skiller gårsdagens knoting fra tidligere tiders ditto? For det første ble håndballgutta enda en erfaring rikere, og for det andre ble de det i turneringens første kamp!

Erfaring, sa Balic til TV 2, da han ble konfrontert med at kroatene virket så mye roligere enn nordmennene i sluttminuttene.

I går erfarte håndballgutta lammelsen allerede i den første kampen. Denne gangen er det ikke sikkert de må vente et helt år på neste test, for det kan bli sluttminuttdramatikk allerede om kort tid. Erfaringen er ferskvare. Tar de lærdom av pasningen ut i intet, kan det være en medalje verdt. Med mindre håndballgutta har en merkelig forestilling om at det hviler en forbannelse over dem.

La oss håpe de har et mer pragmatisk forhold til forestillinger, for de kan fortsatt bekle hovedrollen i nært forestående em-forestillinger. I motsetning til å gruble et helt år, kan de nå rette opp feilene fra i går.

Hent frem kanonen, gutter, men sørg for at den går av før teppet går ned!