Fear Play
Det er prisverdig at nasjonale og internasjonale fotballforbund forsøker å sette Fair Play på dagsordenen. Men i en bransje der det er alle mot alle, der den enes gevinst er noen andres tap, må ingen overraskes over at den enkelte kubben gjør det som lønner seg for seg og sitt.
«Hvis jeg ikke er for meg, hvem er for meg da?» spurte vismannen. Klok som han var, gav han seg selv svar på tiltale – med et motspørsmål: «Men hvis jeg bare er for meg, hvem er jeg da?»
Essensen i vismannens spørsmål er: Det er forskjell på å forfølge sin egeninteresse og å være pur egoist. Den fotballklubben som ikke gjør det første, forsømmer seg og sitt. Og gjør den det, er den ikke lenger med i kampen om heder og ære.
Hele denne uken har det vært snakket og skrevet om hvilket lag Manchester United-manager sir Alex Ferguson bør sende på banen mot Hull. Det beste, hevdes det. Ok. Spørsmålet er: Det beste for hvem? MU er allerede ligamestere. Kommende onsdag spiller de finale i Champions League mot Barcelona.
Dette hadde ikke vært noe tema, hadde det ikke vært for at det er noen som er avhengig av hjelp i nedrykkstriden. Og når noen er avhengig av hjelp, er det ikke måte på hva disse noen anser som fair og unfair. De merkeligste argumentene slepes til torgs, det ene mindre prinsipielt enn det andre. Eller som salige sir Winston Churchill uttrykte det: «The whole history of the world is summed up in the fact that, when nations are strong, they are not always just, and when they wish to be just, they are no longer strong.»
Jeg forstår at noen roper om hjelp når nedrykksspøkelset nærmer seg. Men den brutale sannhet er at lagene som ligger an til nedrykk, i likhet med alle andre som stilte til start i Premier League, ble tildelt 38 muligheter til å hjelpe seg selv. Når 37 av dem er historie, er det litt sent å mase om hva som er fair og unfair. For: Fair Play må ikke forveksles med Fear Play.
Det eneste jeg kan komme på som unfair av de lagene som ikke kan rykke ned, men som er direkte involvert i kamper som påvirker nedrykkstriden, er hvis de åpenbart gir blanke og taper med store sifre – med vilje. Jeg tror ikke faren for det er overhengende!
På den annen side: Jeg vil mene at sir Alex forsømmer seg på MUs vegne hvis han ikke først og fremst tenker på CL-finalen kommende onsdag. Om det betyr at han skal stille med samme lag i PLs 38. runde som i CL-finalen eller ikke, overlater jeg til han å vurdere. Noe annet skulle tatt seg ut.
For det lille det er verdt: Jeg har ikke noe favorittlag i Premier League. Og jeg er ikke skrudd sammen sånn at jeg håper noe bestemt lag rykker ned. Dessuten har jeg vært innom dette temaet noen ganger før, både i forbindelse med sesongavslutninger i Tippeligaen og på generelt grunnlag. Spesielt interesserte kan lese hva jeg skrev om det 27.10.2004, 18.08.2006 og 29.10.2008.
