Tid for duskedamer?

Et temmelig sikkert tegn på at en fotballklubb sliter med publikumstilstrømningen, er når snåle pakkeløsninger og pauseunderholdning får høyere prioritet. Vikings gratisbilletter, RBKs hoppeslottilbud, duskedamer, standupkomikere eller fallskjermhoppere er krampeaktige forsøk på å trekke folk til Tippeligaarenaene. Metodene er prøvd utallige ganger. Like mange ganger har de vært mislykket. Man lokker ikke kjøttelskere med en biff på 75 gram ved å legge mer mais eller båtpoteter på tallerkenen. Og man lokker ikke folk på fotballkamp med fristelser som ikke har noe med selve kampen å gjøre. I hvert fall ikke mer enn en gang. Kvalitet, dvs. gode prestasjoner og resultater, er alt. Resten er staffasje.

Publikumstallet de første 6 rundene har falt som en stein målt mot fjoråret. Mens det var cirka 10.600 på hver av de første 48 kampene i 2008, er tallet falt til cirka 8.700 i år. Det er en nedgang på 18 prosent per kamp. Hvis det endelige 2009-snittet skal matche 2008-snittet, cirka 9.800 tilskuere per kamp, må det komme over 10.000 på hver eneste av de 192 gjenstående kampene.

Tippeligaen er utvidet med to lag, fra 14 til 16. Det virker ikke mye, men det gir altså 58 kamper ekstra og 240 totalt. Svenskene opplevde en nedgang på 2.500 mennesker, fra 10.300 til 7.800, per kamp da de utvidet til 16 lag i 2008. I Norge gikk publikumssnittet ned både da serien ble utvidet fra 10 til 12 lag i 1972 (-1.000 per kamp) og da den ble utvidet fra 12 til 14 lag i 1995 (-600 per kamp).

Det var riktig nok innegym da Stabæk åpnet årets Tippeligaball mot LSK 14. mars. Dagen etter hutret folk seg gjennom den første søndagen av årets sesong. Ski- og hopprenn ble avviklet rett i nærheten av arenaene. Noen steder, som på Ullevaal stadion, har det vært for tidlig for banene. Alt dette for å strekke sesongen for norske lag som skal ut i Europa.

Enkelte av kampene vi har bak oss har tradisjon for å være publikumsmagneter: RBK–VIF, Brann–Stabæk, RBK–Brann, LSK–VIF, VIF–Brann, LSK–RBK, FFK–Stabæk (lagene tok hhv. sølv og gull i fjor). Like fullt er snittet lavere enn etter like mange kamper som i fjor. Man tar ikke uten videre påskeegget fra en nordmann.

Kan hende har utvidelsen fra 14 til 16 lag forledet lagene til å etterleve regelen om at ”jo tidligere vi kommer på etterskudd, jo bedre tid har vi på å hente oss igjen”. Noe kan tyde på det. Alle som følger litt med, vet at H-U-B-tallene blir cirka 50-25-25 når sesongen er over. Altså: Halvparten av kampene ender med hjemmeseier. Den øvrige halvparten fordeles broderlig mellom U og B. Til nå er tallene 23-42-34. At 42 prosent av kampene har endt med uavgjortresultat, er en indikasjon på at frykten for å tape har overskygget viljen til å vinne. Men det kan neppe kalles bevis. Det er for tidlig.

Like fullt: Min oppfatning er at lagene har vært avventende. Det er få overkjørsler å snakke om. Lag som tar ledelsen, roer seg litt. Lag som havner under, begynner plutselig å kjøre. En smule støtte for dette er å finne i scoringsstatistikken; hittil er det i gjennomsnitt scoret 2,77 per kamp. Tallet er identisk med snittet etter 182 kamper i fjor, men så var også det det laveste snittet på 2000-tallet. Da jeg overvar Lyn–Viking på Ullevaal, sammen med 2.778 tilskuere (!), var ikke aktørene en gang avventende. Kampen var blottet for reelle sjanser. Og da er jeg mer enn raus i min definisjon av sjanse. Det hyggelige er at det er den eneste av årets 48 kamper som har endt 0-0.

Er det nå så sikkert at flere lag i Tippeligaen er veien å gå for at norsk klubbfotball skal bli bedre? Jeg tror fortsatt ikke det. Snarere tror jeg vi hermer. Siden England, Spania, Italia, og Frankrike har 20 lag, må vi nærme oss antallet i de landene. Da har vi hoppet over mye. Eksempelvis har vi glemt det norske klimaet, siden flere lag gir flere kamper, tidligere start og senere slutt. Vi må også ha glemt hva som pleier å skje med vellykkede fester og/eller fotballturneringer når antall deltakere øker. Kvaliteten på produktet har en lei tendens til å bli dårligere. Og siden jeg har vært innom mat tidligere i teksten: Det er i hvert fall tre grunner til at Ferran Adrià, mannen som driver trestjernesrestauranten El Bulli utenfor Barcelona, nøyer seg med å servere 8.000 gjester i året (50 gjester x 160 dager): Kvalitet, kvalitet og kvalitet.

Vi har kun fordøyd 20 prosent av årets liga. Det er altfor tidlig å konkludere. Men jeg er ganske sikker på at publikumssnittet ikke når opp til 2008-sesongens ditto (9.800). Jeg er også ganske sikker på at vi har flere buljongpar i vente.

Less is more, sier de motebevisste. Jeg tror selv de betakker seg for duskedamer i pausen.

Om sjanse og risiko

«Det er lov å prøve seg,» heter det visst. Glemt er det som kommer etter kommaet, hvilket er omtrent som følger: «Ja, men hvis du mislykkes må du ta konsekvensene!»

Fotball er et sjansespill. Like fullt: Så godt som alle som melder seg på i denne flotte lagidretten får et rikere liv. Venner, opplevelser, reiser, utfordringer, grunnkurs i konlikthåndtering og samarbeid er noe av det som følger med. Det er fysisk og psykisk fostring på sitt beste.

En del mestrer dette spillet så godt at de kvalifiserer seg for toppspill. De får penger og oppmerksomhet på kjøpet. Prisen på penger varierer, men den heter renter. Prisen på oppmerksomhet er det helt umulig å fastslå, den kan bli nesten hva som helst.

De som lykkes i fotball har grepet et vell av sjanser. I farten glemmes det at broren til sjanse (mulighet) heter risiko (fare/tap). Tar man sjansen på å lykkes, risikerer man å mislykkes. Sånn er det bare.

AaFKs Trond Fredriksen lykkes ikke helt da han kom innpå i kampen mot Start forrige helg. Han gjorde ikke det trener Kjetil Rekdal hadde bedt om i de 12 minuttene som var igjen av kampen. Dessuten pådro han seg gult kort.

Rekdal svarte med å filleriste Fredriksen i full offentlighet. I ettertid har det vakt reaksjoner. Sportsdirektør Erik Hoftun i RBK reagerte sterkt på Rekdals håndtering, og Hoftun mente han hadde mange i fotballfamilien med seg. VIFs Tor Ole Skullerud sa han har sans for Rekdals direkte stil, men sa at han ville ha kommunisert dette internt i stedet for offentlig. Ledelseseksperten Magne Lerø uttalte i Sportstabloid tirsdag at Rekdal hadde begått en feil og at han burde beklage det offentlige utbruddet. Standarden er å ta slike ting på tomannshånd, ifølge Lerø.

Spørsmålet er om den standarden er egnet i toppfotball. Det er kritiske der-og-da-hendelser. Grep må tas. Feil får umiddelbare konsekvenser. I løpet av 90 minutter er det over. Og rett etter kampslutt avkreves en kommentar fra treneren. Flere tusen har fulgt begivenhetene fra tribuneplass og flere hundretusen har fulgt dem fra tv-stolen. Er dette spillet sammenlignbart med å lede ansatte bortgjemt på et offentlig kontor?

Jeg tror ikke det. Det er vrient å etterleve det vernet en ansatt i en lavrisikojobb har krav på for fotballspillere som har søkt deg til heder og ære og status. Alle som tar sjansen må innse at de risikerer noe. Også å bli hengt ut til tørk. Uansett hvor ufortjent det oppleves der og da. Og nettopp fordi mye av det som skjer, skjer der og da.

På den annen side: Det er å anbefale at man snakker til dem det gjelder før man eventuelt snakker om dem. Selv om det er utrolig hva folk tåler bare de opplever det som realt.

Det var det da! Var det realt av Rekdal? Det kan det ikke ha vært i betydningen «Fredriksen har all skyld i at Start utlignet til 1-1 og at AaFK tapte to poeng». Sant å si kommer jeg ikke på noe som kan forsvare dette med realt.

Like fullt: Er det dette som skal til for å «sette fyr på» Fredriksen, kan det forsvares. Mange fotballtrenere har gjort langt verre ting overfor spillerne sine enn å skjelle dem ut offentlig. Disse trenerne har risikert sin troverdighet med sine drastiske grep, veloverveide eller ei, men noen av dem har lykkes så godt med grepene de har tatt at de omtales som de beste i bransjen. Så rar kan toppfotballen være, og så snåle kan dem som er involvert i den være.

«Standarden er …,» sier ledelsesekspert Lerø. Det er hans privilegium å si det. Spørsmålet er igjen om denne standarden er egnet i en bransje det kreves gull og heder over natten.

Forresten: La noen merke til Bodø/Glimt-spilleren Willis Forko samme søndag? Ikke det! Han ble byttet ut i det 34. minuttet mot Sandefjord. ”Han var ikke på stasjonen,” var den ordknappe forklaringen til assistenttrener Bent Inge Johnsen. Forko fikk god tid i dusjen.

Det er aldri noen unnskyldning for dem som med viten og vilje driter ut noen. Og det er helt urimelig å kreve at folk som har satset skal finne seg i alt hvis de mislykkes.

Jeg er ganske sikker på at det ikke var Rekdals mening å drite ut Fredriksen. Ei heller har jeg inntrykk av at Fredriksen opplever at han ble driti ut. Det fine er at han får muligheten til å revansjere seg ved neste korsvei. Gjør han det, har både Fredriksen, Rekdal og AaFK vunnet på dette.

Til enhver i toppfotballfamilien som stadig opplever å bli tråkket på tærne: Gå i noe annet enn tøfler på jobben!

«Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører. (For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.)» Fra Jens Bjørneboes Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

Kunsten å sette seg

Mange hevder at Tippeligaen ikke setter seg før etter 7-8 runder. I går høynet Martin Andresen til 10 runder, men jeg velger å ta de mange på ordet.

Etter FFK-Stabæk i kveld, er den 4. runden av Tippeligaen i år unnagjort. FFK kan klemme seg inn på 3. plass, men det har intet å si for tallene jeg har kikket på. Under ser du hvordan det har sett ut etter hhv. 4, 8 og 26 runder i femårsperioden fra 2004 til 2008.

Selv om mange begivenheter har en tendens til å gjenta seg, er det ikke sikkert historien gjentar seg i år. Vi bør huske at Tippeligaen er utvidet fra 14 til 16 lag. Det innebærer at det skal spilles 240 kamper mot tidligere 182 og at det dermed er 174 ekstrapoeng i potten. Videre: Femårsperioden 2004-2008 behøver hverken å være representativ eller tilstrekkelig til å se om de manges utsagn holder vann.

2008

4-26

8-26

26-26

1

FFK 9

Stabæk 20

Stabæk 54

2

Viking 9

FFK 16

FFK 48

3

Stabæk 8

B/G 14

Tromsø 44

——

12

Molde 3

AaFK 6

LSK 28

13

Hamkam 3

LSK 6

AaFK 25

kvalik

14

LSK 2

Hamkam 5

Hamkam 21

nedrykk

2008: Stabæk og FFK var på pallen både etter 4. runde, 8. runde og ved sesongslutt. Hamkam og LSK var blant 12-14-lagene alle gangene.

2007

4-26

8-26

26-26

1

LSK 10

LSK 17

Brann 54

2

Brann 9

Brann 17

Stabæk 48

3

RBK 7

RBK 13

Viking 47

——

12

Viking 3

VIF 8

Odd G 27

kvalik

13

VIF 2

AaFK 5

Start 26

nedrykk

14

AaFK 1

Odd G 3

Sandefjord 16

nedrykk

2007: Brann var på pallen ved begge stoppestedene og endestasjonen. Alle 12-14-lagene etter 4. runde kom seg opp av sumpen ved sesongslutt. VIF og AaFK var 12-14-lag både ved 4. og 8. runde. Odd G ble eneste 12-14-lag etter 8. og 26. runde.

2006

4-26

8-26

26-26

1

Stabæk 8

LSK 20

RBK 53

2

LSK 8

Brann 18

Brann 46

3

Brann 8

Odd G 14

VIF 44

——

12

Viking 2

Sandefjord 8

Odd G 29

kvalik

13

VIF 2

Start 6

Hamkam 28

nedrykk

14

Tromsø 0

Tromsø 5

Molde 25

nedrykk

2006: Brann var alene om å ha pallplass etter 4., 8. og 26. runde. Odd G tok over for Stabæk fra 4. til 8. runde. RBK og VIF var hverken på pallen etter 4. eller 8. runde, men tok hhv. gull og bronse. Hele 5 lag var blant 12-14-lagene i 4. og 8. runde. Bare Tromsø var med begge gangene. Ingen av de 5 var blant 12-14-lagene etter 26. runde. Merk at Odd G falt fra 3. til 12. plass fra 8. til 26. runde.

2005

4-26

8-26

26-26

1

Start 10

Start 19

VIF 46

2

VIF 9

VIF 16

Start 45

3

FFK 8

Lyn 15

Lyn 44

——

12

LSK 4

Hamkam 7

Molde 30

kvalik

13

B/G 3

AaFK 6

AaFK 27

nedrykk

14

Molde 0

Odd G 5

B/G 24

nedrykk

2005: Lyn dyttet FFK ned fra pallplassen fra 4. til 8. runde og ble der til slutt. VIF og Start var på pallen alle gangene. 2005 er det eneste året i perioden der 1-3-lagene holdt stand fra 8. til 26. runde (ikke i noen av årene gjelder det 12-14-lagene). Alle 12-14-lagene etter 4. runde ble erstattet etter 8. runde. Kun AaFK var å finne blant 12-14-lagene fra 8. til 26. runde.

2004

4-26

8-26

26-26

1

Tromsø 10

Tromsø 16

RBK 48

14-6-6 52-34

2

Odd G 8

Odd G 15

VIF 48

13-9-4 40-22

3

RBK 8

Hamkam 15

Brann 40

——

12

B/G 3

Viking 8

B/G 27

kvalik

13

Viking 3

Sogndal 5

Stabæk 27

nedrykk

14

Sogndal 1

FFK 5

Sogndal 22

nedrykk

2004: Ingen av 1-3-lagene etter 8. runde var på pallen til slutt. Kun Sogndal forble 12-14-lag fra 8. til 26. runde.

Jeg skal være forsiktig med å konkludere. Blant annet av grunner jeg nevnte innledningsvis. Men av tallene fra 2004 til
2008, kan det se ut som om tabellen er vel så satt etter 4 runder som etter 8 runder.

Betyr det at Tippeligaen 2009 er satt allerede etter kveldens kamp? Vet ikke. Men de mange stemmene som summer må gjerne berike meg med informasjon om hvorfor tabellen etter 8. runde er så fortreffelig til å spå sluttabellen.

Med tall, takk. Helst fra hele 14-lagsperioden 1995-2008. Også med hensyn til utvidelsen fra 14 til 16 lag i år.

Slutten på begynnelsen

Tippeligaen er ingen sprintøvelse. Student-Carstens postulat gjelder fortsatt. Og foreleserens utsagn gjelder absolutt: «Det er kronene vi lever av, ikke prosentene.»

Jeg innbiller meg at en god start på 100-meteren er ganske avgjørende for om man kan vinne. Og jeg tar vel ikke helt feil hvis jeg til starten regner selve starten, altså fra skuddet går til man får bykset ut av blokkene, og de første 10 meterne. Det utgjør 10 prosent av distansen. Kommer man bakpå i løpet av den første tidelen, er det vrient å hente inn dem som fikk en pangstart. Det hele er jo over i løpet av noen sekunder.

Nå er 10 prosent av Tippeligaen unnagjort. Hvert lag har spilt 3 av 30 kamper. Til sammen er det spilt 24 av 240 kamper. Men i motsetning til 100-meteren, er det god tid til å hente seg igjen. Nærmere bestemt 27 kamper a cirka 90 minutter fordelt på 208 dager fra og med i dag. Tippeligaen er et maratonløp. Av den grunn er fortsettelsen langt viktigere enn starten.

Student-Carsten sa det slik: «Jo tidligere man kommer på etterskudd med lesingen, jo lenger tid har man på å ta den igjen!» Man må bare passe på å ikke misbruke Carstens postulat.

Hele syv lag har stått med 9 poeng etter tre Tippeligarunder i perioden 1999-2009. Oppsettet under viser antall lag og toppoengsum, uten hensyn til målforskjell, etter tre Tippeligarunder de respektive årene:

År– Lag–Poeng

2009–1–9 (Molde)
2008–4–6
2007–1–9 (Brann)
2006–2–7
2005–2–7
2004–4–7
2003–2–9 (RBK, Sogndal)
2002–3–7
2001–1–9 (Viking)
2000–1–7
1999–3–9 (Molde, LSK, Odd Grenland)

Kun Brann (2007) og RBK (2003) har maktet å vinne ligaen etter pangstarten. Molde har muligheten i år. Sogndal endte på 8. plass i 2003. Viking tok bronse i 2001. Molde tok sølv, mens LSK og Odd G havnet på hhv. 4. og 7. plass i 1999.

Det er 648 poeng igjen av Tippeligapotten 2009. Men det er feil å si at poengene skal fordeles. I dette spillet må man forsyne seg.