Category Archives: Toppserien

Å gjøre rett og skjel

Denne bloggen kunne handlet utelukkende om hvor vanskelig det er å forstå hvilken linje Disiplinærutvalget i NFF egentlig legger seg på.

I stedet vil jeg begynne med å gi ros til Disiplinærutvalget for deres ferskeste avgjørelse. Stine Andreassen får spille cupfinale for Røa til tross for utvisningen i sluttsekundene av semifinalen mot LSK Kvinner. For alle i og rundt norsk fotball, for alle som følger kampene fra tribunen eller tv-stolen, er det nemlig ingen selvfølge at fornuften seirer når NFFs ulike organer er på banen.

Vi har kommet dit at en fornuftig avgjørelse er å regne som en gla’sak!

Selvsagt er både journalister, supportere, trenere, ledere og spillere subjektive som bare rakkeren, like ofte mangler vi kunnskap om selve regelverket, men desto viktigere er det jo at avgjørelser i Disiplinærutvalget hviler fjellstøtt på lovverk, presedens og rettsoppfatning. Eventuelt bør NFF engasjere en pedagog som kan forklare oss hvordan tingene henger sammen.

For NFF har en pedagogisk utfordring: At Disiplinærutvalgets avgjørelse i Andreassen-saken ikke var enstemmig, sier egentlig alt. De er ikke enige med seg selv en gang, hvordan kan de da regne med å få aksept hos oss, tenker nok mange i dag.

Ta Makthar Thiounes utvisning i Drammen tidligere denne sesongen. Riddez mente han ble sparket ned bakfra, dommer i samarbeid med 4.dommer mente senegaleseren slo etter svensken. Etter å ha sett situasjonen fra flere vinkler kan jeg ikke etter beste evne skjønne at noe av det stemmer. I verste fall skulle Thioune hatt et gult kort for å hekte opp en motspiller som løp i full fart hjemover. Thioune fikk én kamps karantene, Moldes anke ble forkastet. Den gang uttalte lederen i Disiplinærutvalget at dommerens avgjørelse ikke kunne overprøves; slik jeg oppfattet det fordi det faktisk hadde skjedd en straffbar handling, uavhengig av om denne kvalifiserte til kun et frispark, frispark pluss gult kort eller utvisning. Men: “Two wrongs don’t make one right” og hvordan passer egentlig denne avgjørelsen med avgjørelsen i Stine Andreassen sin sak? Er det lettere å la Røa-spilleren slippe karantene fordi det ville vært “fryktelig synd om hun mister cupfinalen”?

Det er en misforståelse at tv-bilder ikke kan benyttes dersom dommeren har sett og dømt i en gitt situasjon. Og det kunne like gjerne vært Røa eller andres egen videofilm som ble ført som bevis i ankesaken. Disiplinærutvalgets avgjørelse i denne saken betyr i klartekst at de (flertallet) mener dommer Christina Westrum Pedersen gjorde feil.

Det smarteste dommeren kunne ha gjort etter semifinalen, var å strekke armene i været og si: ”Sorry, jeg misoppfattet situasjonen. Når jeg nå ser tv-bildene skjønner jeg at de røde kortene aldri skulle vært delt ut.” Svein Erik Edvartsen gjorde det etter å ha vist ut Bojan Zajic i kamp mot Tromsø i 2008. Da ble det også straks litt enklere for Disiplinærutvalget å konkludere med at serberen skulle slippe karantene.

Og det hadde jo vært interessant å høre mer fra Westrum Pedersen i denne saken, men hun har altså fått munnkurv av dommersjef Rune Pedersen. Ganske oppsiktsvekkende. Når fikk sist en Tippeliga-dommer uttale-nekt? (Da ser jeg bort fra at UEFA påla Øvrebø munnkurv i noen dager etter den famøse CL-semifinalen i 2009.) Her framstår Pedersen senior som en pater familias hjemmehørende i et helt annet tiår.

Christina Westrum Pedersen er en av landets beste kvinnelige dommere. Og om hun ikke allerede er den beste, har hun definitivt potensial til å bli det. Men jeg har også snakket med Toppserie-spillere som mener 29-åringen fra Åndalsnes har et unødig markeringsbehov. Og akkurat sånn så det ut i sluttsekundene av semifinalen på Røa.

I samme situasjon på Røabanen fikk LSKs Dorte Dalum Jensen et like ubegripelig rødt kort. Det er også anket, men jeg kan ikke se at Disiplinærutvalget uttaler seg om saken til den danske veteranen. Også her bør resultatet være ingen karantene.

I 2002 spilte Stine Andreassen cupfinale for Arna-Bjørnar mot Trondheims-Ørn. Heidi Pedersen ble den gang matchvinner for trønderne i det 119. spilleminutt. I fjor ble Andreassen cupmester i sin første sesong som Røa-spiller, men hun ble sittende på benken under hele finalen.

Nå får jenta fra Voss sannsynligvis spille fra start når Røa møter Trondheims-Ørn til cupfinale i Telenor Arena 13.november. Det er det eneste rette.

Det må bli de blaa!

Toppserien 2010 kan bli en uforutsigbar affære. Ikke helt i toppen, selvsagt, der alle regner med at Stabæk skal klare det de burde klart i fjor, nemlig sikre seg klubbens første seriemesterskap på kvinnesiden. Og ikke helt i bunnen heller, der alle tror at Linderud-Grei får et like tøft møte med det øverste nivået som Larvik, Fart, Fortuna og Sandviken har fått de to siste sesongene.

Men midt i mellom. Der er Toppserien mer uforutsigbar enn på lenge. Regjerende seriemester Røa har mistet spillere, det samme har bronsevinnerne fra Kolbotn. Hva skjer med de tapende cupfinalistene som har byttet navn fra Team Strømmen til LSK Kvinner? Og kommer det en overraskelse fra nord eller vest?

Nytt av året er det at du kan se én kamp fra hver serierunde direkte på www.tv2sumo.no. Dessuten sender vi som tidligere et utvalg kamper på TV 2, og begynner med det meget interessante oppgjøret Kolbotn-Stabæk i andre serierunde.

Her er mitt tabelltips for sesongen som sparkes i gang 2.påskedag. Hva tror du?

1 Stabæk
Jeg var ikke den eneste som tippet Stabæk som seriemester i 2009, og ettersom laget kun var én scoring på Røabanen i siste serierunde unna å oppfylle den profetien, var vi vel ikke helt på jordet. I år tipper alle bæringene på topp igjen. Riktignok er Melissa Wiik og Solveig Gulbrandsen borte, men inn har kommet Ingrid Camilla Fosse Sæthre (tidligere landslagsspiller som har gjort comeback), arbeidsjernet Lisa-Marie Woods og en av Toppseriens aller mest spennende nykommere Saba Soofi fra Kongsberg. Som i fjor synes jeg det bakre leddet ser svakest ut (litt avhengig av om Stabæk velger å bruke Trine B. Rønning som stopper eller ikke), men i denne sammenheng betyr ”svakest” like fullt sterkere enn hos de fleste konkurrentene. Roger Finjord har kommet inn som ny trener. Dette er hans første jobb som hovedtrener i Toppserien, men han har mange år bak seg som spillerutvikler i krets og som trener for aldersbestemte landslag og jeg tror han tar seriegull i første forsøk.

2 Røa
Denne klubben har hatt suksess med å snakke ned forventningene tidligere, og Geir Nordby forsøker det samme i år når han sier at dersom 2010-mannskapet tar medalje er det en større prestasjon enn alle seriegullene. Lene Mykjåland og Becky Sauerbrunn har forsvunnet til Washington Freedom; Marie Knutsen, Marit Fiane Christensen og Kristine Edner Wæhler er i lykkelige omstendigheter, i tillegg til at også landslagsbacken Camilla Huse er borte. Det betyr selvsagt at laget er betydelig svekket. Men mye viktigere er de spillerne som fortsatt er igjen i klubben og Røas førsteellever ser også i 2010 meget sterk ut. Spennende å se om Elise Thorsnes blir en permanent løsning på midtstopperplass og om spillere som Emilie Haavi, Anne Vikre og Ada Finskud kan fortsette utviklingen og etablere seg som fast inventar på Toppserie-laget. Se heller ikke bort fra at nykommer Kine Kvalsvik (Sandviken) fortsetter der Lene Mykjåland slapp, som Toppseriens toppscorer. For Røa, som stort sett fungerer best fra juni til begynnelsen av november, handler det om å ikke avgi for mange poeng til andre topplag tidlig på sesongen. Gjør de ikke det, kan de faktisk pushe Stabæk i kampen om seriemesterskapet hele veien inn.

3 Arna-Bjørnar
Bergens-klubben har alle muligheter i år til å tangere sin besteplassering i Toppserien. Trener Morten Kalvenes har flust av aldersbestemte landslagsspillere å velge fra, i tillegg til etablerte A-landslagsspillere som Maren Mjelde. Har mistet Stine Andreassen (som spilte halve sesongen før hun reiste til Røa) og Aimee Edriss, men ettersom Skarbø og Giske er tilbake for fullt etter mye skadetrøbbel og den gode høyrebacken Astrid Grøttå Ree er hentet fra Klepp, synes jeg Arna-Bjørnar totalt sett framstår som et sterkere lag i år. Har de siste par sesongene slitt med å ta det siste steget opp i medaljestriden, det steget har laget alle muligheter til å ta i år.

4 LSK Kvinner
Kanarifansen har ikke sluttet opp om LSKs nye Toppserie-lag på samme måte som Stabæk Support gjorde det i fjor, og det er egentlig litt synd, for dette laget kan også i år kjempe om medaljer. Marita Skammelsrud Lund mister første del av sesongen og fjorårets toppscorer Una Nwajei er tilbake i Grimstad. Men særlig midtbanen holder høyt Toppserie-nivå og framover på banen kan Ida Elise Enget og Rhian Wilkinson (som kan brukes i flere posisjoner) skape trøbbel for de fleste. Tidligere landslagsspiller Ranveig Karlsen har holdt på lenge blant aldersbestemte lag i LSK-systemet, nå blir hun historiens første trener for LSKs Toppserie-lag.

5 Kolbotn
Jeg bommet grovt da jeg tippet Kolbotn på en sjetteplass i fjor, men selv om Dan Eggen har vist seg som en lagbygger av rang og dessuten innført metoder ved fysisk trening og restitusjon som gjør klubben til en av ligaens beste på dét området, er det nesten utenkelig at Kolbotn skal ta medalje også i år. Herlovsen, Helgadottir, Colombo Nilsen, Lindblom, Schjeldrup, Holstad Berge, Mumtaz og Woods; det er ikke noe nytt at Kolbotn mister spillere etter en sesong, men dette er ganske ekstremt. Har fått inn en ok sisteskane i finske Korpela og Smørsgård er en god signering fra Klepp. Christensen, Dovland, Stavne og Haanes er unge spillere som sikkert bare blir bedre, i tillegg til at Ingvild Isaksen kan utgjøre en offensiv på egen hånd med sin store gjennombruddskraft. Men jeg er særlig skeptisk til om de finner en god nok stoppermakker til Vikestad og en sentral midtbanespiller som kan gjøre i nærheten av den jobben Lindblom gjorde i sesong etter sesong.

6 Fløya
Laget fra Tromsø har en bedre aldersmiks i troppen enn mange av konkurrentene. Her er det både ungt og gammelt, etablerte landslagsspillere som Anneli Giske og talenter som tvillingsøstrene Karlseng Utland. Fløya har gode resultater å vise til i vinter og Trine Lise Andersen har nå hatt et år på seg til å virkelig sette sitt merke på laget. Jeg tror Fløya er et av lagene som kommer til å forbedre seg mest i forhold til fjorårets tabellplassering, da ble de nummer ti til slutt.

7 Trondheims-Ørn
Kristin Lie og Solfrid Andersen har henholdsvis blitt omskolert fra stopper til spiss og fra spiss til stopper i løpet av årene i Ørn, men denne sesongen skal de for første gang spille sammen i midtforsvaret. Det kommer sikkert til å bli veldig bra. I tillegg har klubben sikret seg kommende A-landslagskeeper Ingrid Thorbjørnsen. Men med Lie, de siste sesongenes eneste målgarantist, i backrekka, hvem blir da den offensive trusselen? Midtbanespillerne har gode ferdigheter, men er det nok duellkraft og løpsstyrke der? &Osla
sh;konomisk og i forhold til lisenskravene har den ærverdige klubben levd på kanten av stupet en stund. Sportslig befinner de seg på tryggere grunn, men heller ikke noe særlig mer.

8 Klepp
Et ungt lag som har svingt veldig i prestasjonene (fra kamp til kamp) de siste sesongene og med Ree og Smørsgård borte, tror jeg det blir tungt for Klepp å ta et nytt steg nærmere medalje. Kjent for å være spesielt vanskelig å møte hjemme på Jæren. Mye ansvar hviler på A-landslagsspiller Gry Tofte Ims. Dessuten blir det spennende å se om Cathrine Dyngvold og hurtigtoget Hege Hansen fortsetter utviklingen. Flinke folk rundt laget både i det sportslige apparatet og organisasjonen for øvrig. Kommer sikkert til å ta poeng fra flere av topplagene, men det blir også den eneste måten Klepp blander seg inn i medaljestriden på.

9 Kattem
Lillesøsteren i Trondheim er ikke så langt unna å bli størst. Kjetil Fosse har fortsatt det gode arbeidet Tarjei Smågesjø startet, og den tidligere spillerutvikleren i Odd Grenland får mye ut av det mannskapet han til en hver tid disponerer. Det er han da også nødt til, for Kattem har valgt en ganske annen vei enn for eksempel Donn. Her er det ikke hentet en eneste utenlandsk spiller, i stedet finnes det en drøss talenter som Rikke Storø, Maren Snekvik og Marit Tananger. Har slitt med skader på potensielt gode offensive spillere som Adserø, Hermann og Jevne, men vil få et betydelig løft dersom midtbanestrategen Katrine Andresen er tilbake på 2008-nivå.

10 Donn
Én ting skal nyopprykkede Donn ha, de skaffer seg oppmerksomhet i lokalpressen på Sørlandet, enten det handler om nysigneringer fra USA og Portugal eller krangel med stiftelsen Cultiva om mangel på tilskudd til kvinnefotballen. I utgangspunktet liker jeg støy og hårete mål. Om Donn-laget holder til å berge plassen i Toppserien, er derimot et åpent spørsmål. Jeg tror det blir en beinhard kamp med sørlandsrival Amazon om å unngå 11.plassen, og det vil selvsagt bli ekstra bittert for den av de to som eventuelt rykker ned. Donn slo Amazon 2-1 i generalprøven, og tomålsscorer Shannon Smyth viste at hun er en av Donns nykommere det skal bli spennende å følge. Får trolig utsatt sin første kamp mot Kolbotn på grunn av dårlige baneforhold.

11 Amazon Grimstad
Una Nwajei er tilbake og på sitt beste og brukt riktig er hun en offensiv spiller av høy Toppserie-klasse. Amazon var relativt gjerrige i fjor, men det skortet voldsomt framover. I tillegg til at Nwajei er tilbake, kan det ligge an til at kaptein Stine Sannæss dyttes fram i det fremste leddet. Og på midtbanen kan det være duket for et comeback for Margunn Haugenes, i hvert fall i enkeltkamper der trener og husbond Gaute Haugenes ser behovet. Sesongen blir etter alt å dømme en eneste lang kamp for tilværelsen.

12 Linderud/Grei
På tide at et lag fra Oslo øst er tilbake i Toppserien, men oppholdet blir trolig kortvarig. Laget gikk fra bunnen av 1.divisjon til Toppserien på rekordtid og har ingen tunge nysigneringer å vise til i løpet av vinteren. Trener Glenn Kleven får gode skussmål, men har et fryktelig ungt mannskap, selv i Toppserie-sammenheng. Sorry, men dette er bare ikke bra nok.

Jenter til å dø ‘a

Dagen etter at Røa toppet The Double med avansement til kvartfinalen i Champions League, og dermed fullførte sin beste sesong noensinne, er det på sin plass å hylle en eksepsjonell prestasjonsgruppe og gjøre seg noen tanker om hvorfor Røa setter alle andre Toppserie-lag i skyggen. I år som i fjor.

Seriegull, norgesmesterskap og avansement i Champions League, alt i løpet av halvannen uke, alt i løpet av fire kamper som fullstendig avgjorde om sesongen 2009 skulle bli en historisk suksess eller en fiasko og nedtur; det er i slike tider en person viser sin karakter og sin støpning. Og det er i løpet av dager som disse et fotballag, med vekt på lag, kan smuldre hen under forventningspresset eller gå opp i en større enhet, ti ganger sterkere enn summen av de enkelte spillerne.

Små marginer? Ja visst. Ett eneste mål til Stabæk i seriefinalen, og gullet ville havnet hos erkerivalen på andre siden av Lysakerelva. En Zvezda-scoring da Røa blottla seg i sluttminuttene av den første åttedelsfinalen, eller da russerne trykket på som verst i returkampen, ville satt en stopper for Europa-eventyret. Og Diana Matheson skulle aldri vært vinket av for offside da hun plutselig var alene med Caroline Knutsen i den 2.omgangen av cupfinalen. Det kunne fort blitt i hvert fall ekstraomganger i Telenor Arena.

Men flaks? Det er bare tapere som snakker om flaks og uflaks i fotball. For i det lange løp får du betalt for den innsatsen du legger ned på hver eneste trening og i hver eneste kamp. Og de beste lagene har marginene med seg. Det er ikke tilfeldig.

Og i Røa-leiren ser det ut til at den ene triumfen utløser en energi som øker sjansen for å lykkes også i neste kamp. Det er ikke metthet å spore etter et nytt seriegull, et nytt cupmesterskap, derimot er gleden over å lykkes så iøynefallende at ingen kan være i tvil om hvor ekte motivasjon kommer fra. Den kommer innenfra, fra hver enkelt bankende Røa-hjerte.

Vi var mange før sesongen som tippet Stabæk som seriemester 2009. Alt annet virket usannsynlig. Ikke fordi de regjerende mesterne hadde blitt så mye dårligere. Men fordi nyskapningen fra Bærum var omgitt av en enorm entusiasme, kunne trekke veksler på tippeligaklubben Stabæks profesjonelle organisasjon og ikke minst fordi det tidligere Asker-laget (i seg selv et ganske slagkraftig mannskap) var forsterket med tre av de mest toneangivende spillerne i Toppserien dette årtusenet: Kristy Moore, Solveig Gulbrandsen og Trine B. Rønning. Legg til den danske landslagsspissen Maiken Pape, og det er kanskje ikke så rart at enkelte i andre klubber hvisket misfornøyde om ”kjøpelag”. For en mer lyssterk stjernehop har vi aldri sett på den norske Toppserie-himmelen.

Og for å være selvrettferdig i ett eneste avsnitt: Det er ganske spesielt at et lag som taper kun én kamp hele Toppserie-sesongen ikke ender opp som seriemester.

Men det koster poeng å spille uavgjort. Røa på sin side tok kun ett poeng mot Stabæk og gikk på en stjernesmell på hjemmebane mot et Kolbotn i full vårblomst. Men jentene fra Oslo vest har vist i flere sesonger at de tar hver eneste motstander på alvor, de virker alltid motiverte enten oppgaven ansees enkel eller umulig, de går sjelden på blemmer mot antatt svakere lag. Og de kan være fullstendig ubarmhjertige: Hvorfor vinne 5-0 hvis det er mulig å score seks, sju eller åtte ganger!

Kontinuitet på både spiller- og ledersiden er et annet stikkord for Røas suksess. Ole Bjørn Edner startet med kvinnefotball i Røa IL for at datteren Kristine skulle ha et tilbud. Begge er fortsatt med, henholdsvis på benken og på banen. Trener Geir Nordby har vært med på hele oppturen, det samme har lillesøster Siri, stolt kaptein da pokalen ble løftet til værs i Telenor Arena forrige lørdag. Og årets lagoppstilling i cupfinalen inneholdt bare to endringer i forhold til startelleveren i fjorårets finale. En slik kontinuitet gjør selvsagt også at spillerne er komfortable i sine roller, sikre på sine relasjoner med nærmeste lagvenninne og trygge på strukturen i laget som helhet. Samtidig har Røa vist at det er mulig å lykkes der selv med en annen historie og bakgrunn. Camilla Huse har levert en fantastisk sesong. Elise Thorsnes har slitt litt mer med å finne seg til rette, men ble tross alt matchvinner i cupfinalen. Og med kvartfinaler i Champions League som en gulrot foran neste sesong, bør det være mulig å holde på det samme mannskapet også i 2010. Hvorfor gi seg nå, Siri og Kristine? Hvorfor dra til USA eller en av de andre Østlands-klubbene når dere kan spille Champions League-finale i Madrid i mai, Lene og Elise?

I resten av kvinnefotball-Norge finnes det nok dem som irriterer seg grønne over at Røa-jentene stikker av med en stor del av den (totalt sett ganske beskjedne) medieoppmerksomheten som blir Toppserien til del. Landslagsnekten under Bjarne Berntsens siste år fikk enkelte til å snakke om bortskjemte vestkantjenter, som ikke tålte å bli stilt krav til. Trener Nordby er visstnok ikke fotballfaglig sterk nok. Og noen tåler rett og slett ikke at Røa-spillerne alltid synes å være så fordømt blide, så overstrømmende hyggelige og koselige.

Den kritikken tipper jeg bare får Røa-spillerne til å smile enda bredere. Og prestere enda bedre.

Gratulerer med en fantastisk sesong!

PS! Og til de av dere i Røa som ikke har vært der: Madrid er en fantastisk by, jeg anbefaler å ta en tur dit rundt 20.mai neste år.

En gull-thriller på høy tid

Etter tidenes lengste sommerferie, starter Toppserien opp igjen på lørdag. Tre lag er for fullt med i kampen om gullet, som neppe blir avgjort før etter 90 minutter mellom Røa og Stabæk i aller siste serierunde.

Det bisarre serieoppsettet ble konstruert for å gi landslaget mest mulig tid til sine EM-forberedelser, og etter at det nederlagsdømte, norske mannskapet nådde semifinalen, kan vi kanskje si at opplegget fungerte etter hensikten. Men det har resultert i en Toppserie-sesong som ledere, trenere og spillere i klubbene helst ikke vil oppleve igjen. Den 17.serierunden ble spilt 4.juli. 84 dager senere er det klart for runde 18. Det betyr at flere spillere de siste ukene har vært gjennom en sesongoppkjøring som minner om den som vanligvis foregår i februar-mars. Og det er som kjent ikke fotballspilleres favorittid på året.

I det minste er kampen om seriemesterskapet vidåpen. Røa (43 poeng), Kolbotn (41) og Stabæk (39, én kamp mindre spilt) er alle i den posisjonen at de selv kan avgjøre om gullet skal havne henholdsvis på Røabanen, Sofiemyr eller Nadderud. Det er ikke noe dårlig utgangspunkt for sesonginnspurten, og en helt annen situasjon enn det vi opplevde med et suverent Røa-lag i fjor.

Jeg tippet Stabæk som seriemester før sesongen, og jeg ser ingen grunn til å gå bort fra det tipset nå, selv om Kolbotn er årets positive overraskelse og Røa har forsterket med to solide spillere i Becky Sauerbrunn (Washington Freedom) og Stine Andreassen (Arna-Bjørnar). Etter en svak periode i månedskiftet mai/juni, var Stabæk råsterke i de siste rundene før EM-pausen. Både helgens vanskelige bortekamp mot Klepp, som kan gjøre en av sine beste sesonger på lang tid, og neste ukes hengekamp mot Team Strømmen, blir i så måte svært viktige både for Stabæks gullambisjoner og mitt tips.

I den andre enden av tabellen har Sandviken fortsatt et tynt håp om å overleve i Toppserien, men da de vinne lørdagens hjemmekamp mot Amazon Grimstad, som på sin side håper på en Nordlie-effekt med erfarne Gaute Haugenes som nyengasjert trener.

Det store midtsjiktet har ikke like mye å spille for. Men Kattem bør i hvert fall finne motivasjon i at de for første gang kan avslutte høyere på tabellen enn storesøster Trondheims-Ørn.

Og samtlige klubber synes ganske sikkert det er på høy tid å fullføre Toppserie-sesongen 2009.

Hvem tror du vinner seriegullet? Og har Sandviken noen som helst mulighet til å klare seg? Fyr løs i kommentar-feltet.

La den rette komme inn

Norges Fotballforbund (NFF) må i løpet av de nærmeste månedene finne en ny sjef for kvinnelandslaget i fotball.

Det er vanskelig å se at Den Ene utpeker seg blant et kobbel av sikkert kvalifiserte, sikkert dugende kandidater. For hver spiller, trener og leder jeg snakker med, dukker det opp et nytt navn eller et nytt forslag til trenerteam, samtidig som det er viktigere enn noen gang at landslagssjefen virker samlende og sørger for at alle de beste spillerne vil og kan bidra for Norge.

Nå er det ikke spillere, trenere eller ledere i Toppserien som skal ansette landslagssjef, det er forbundets ansvar, men når NFF nå tar en ringerunde til sentrale aktører i kvinnefotballen er det for å utarbeide en kravliste før ansettelsesprosessen begynner. Hvilke menneskelige kvaliteter bør vedkommende ha og hvilken fotball bør han eller hun stå for?

Apropos han eller hun. Kjønn kan vise seg å bli en viktig faktor når Bjarne Berntsens etterfølger skal utnevnes. I motsetning til de fleste andre toppnasjonene har Norge aldri hatt en kvinnelig landslagssjef. Jeg tror NFF synes at akkurat det er på tide.

Og i så fall er ikke listen med aktuelle kandidater særlig lang:

Eli Landsem: Topptrener i en årrekke, fotballekspert på tv og sportssjef på Wang fotballgymnas. Men Landsem har blitt forbigått ved ansettelser tidligere, og når hun ikke fikk jobben sist er det vanskelig å se hvorfor NFF skulle mene at hun er den beste kandidaten nå.

Trine-Lise Andersen: Når NFF plukker ut Andersen til såkalt UEFA Pro-lisens-kurs (trener IV), så er det et tydelig signal om at hun har en høy stjerne i korridorene på Ullevaal. Cupmester med Kolbotn i 2007, men fikk for lite ut av det stjernespekkede laget sesongen etter og har så langt ikke gjort Fløya til et lag å regne med.

Gøril Kringen: Imponerte med seriesølv som Ørn-trener i 2006, de siste sesongene har storklubben trøblet langt mer. Var en klippe som landslagsspiller, mange har store forhåpninger til Kringen som trener og Røas landslagsnekter Marie Knutsen har allerede lansert henne som en god kandidat til jobben. Men kanskje kommer denne ansettelsen et par år for tidlig for Gøril Kringen, som allerede er inne i NFF-systemet som assistenttrener på U23.

Hege Riise: Nyter stor respekt internasjonalt for spillerkarrieren sin og ledet Team Strømmen til sølv både i serie og cup i 2008. Så forsvant hun til jobben som assistenttrener for USAs landslag og det er vanskelig å se for seg at hun skal slutte i den stillingen allerede etter et snaut år.

Finnes det så noen aktuelle menn?

U23-trener Roger Finjord og U19-trener Jarl Torske nevnes av flere. Begge er trofaste NFF-ere og kjenner selvsagt flere av dagens a-landslagsspillere fra årene på aldersbestemte lag. Dagens assistenttrener Pål Arne Johansen var en aktuell kandidat som Berntsens etterfølger, men etter et år med spilleropprør mot ledelsen og svake resultater er det vanskelig å se at “Paco” skal kunne fortsette rundt a-landslaget. Det finnes selvsagt rutinerte mannlige trenere i Toppserien også; Røas Geir Nordby og Stabæks Jan Aksel Opsahl Odden har begge vært med i en årrekke, men jeg tviler på om de er NFF-favoritter. Forbundet mener selv at jobben som landslagssjef er attraktiv nok, men den er neppe interessant for trenerkapasiteter i for eksempel tippeligaklubbene, blant annet fordi det norske landslaget i øyeblikket er kraftig akterutseilt av toppnasjoner som Brasil, Tyskland og USA.

Mitt tips: En av de fire nevnte kvinnelige trenerne med enten Finjord eller Torske som assistenttrener.

Hvem tror du blir ny landslagssjef? Finnes det kanskje gode navn her hjemme eller utenlands som ingen har tenkt på? Eller hva med Marit Breivik som leder av et bredt sammensatt team?

Dan is the man – i Toppserien

Sju serierunder er allerede unnagjort i en rekordtravel Toppserie-sesong og innen denne uka er omme rekker lagene jammen å spille både runde åtte og ni. Og i en liga der Trondheims-Ørn klarer poeng mot Stabæk, men taper for “lillesøster” Kattem, der verken Team Strømmen eller Arna-Bjørnar ser ut til å klare å stabilisere seg på sitt høyeste nivå og Røa allerede har avgitt flere poeng enn i hele 2008, er det et ungt og annerledes Kolbotn som imponerer og overrasker aller mest.

Jeg var positiv til ansettelsen av Dan Eggen fra første stund. Ikke fordi jeg vet så mye om hans kvaliteter som trener, men det er alltid befriende at noen kommer inn med nye idéer og inspirasjon fra andre fotballkulturer. Dessuten er Dan Eggen en profil og en landslagslegende som tilfører Toppserien, om ikke akkurat glamour, så i hvert fall et navn som litt flere enn tribunesliterne på Sofiemyr kjenner til. På samme måte som da Frode Olsen trente Klepp.

Samtidig hadde jeg ikke særlig tro på Kolbotn som medaljekandidat før sesongen. Å tippe Dan Eggens jenter i sjiktet bak de 3-4 beste føltes rasjonelt med tanke på at laget ble nummer fire forrige sesong og at to nåværende (Solveig Gulbrandsen, Trine Rønning) og to tidligere landslagsspillere (Cecilie Berg-Hansen, Kristin Blystad Bjerke) forsvant fra klubben. Tomrommene skulle stort sett fylles av spillere med liten eller ingen erfaring på toppnivå. Samtidig skulle det nye trenerteamet få aksept for sine nye idéer, ny formasjon og spillestil skulle få tid til å sette seg.

Det har gått imponerende kjapt. Og tabelltipset mitt er (foreløpig) gjort til skamme.

Kolbotn har slått Arna-Bjørnar, Team Strømmen og Røa. Isabell Herlovsen har fått en ny vår og leverer drømmescoringer i nesten hver runde. Og spillere som Mari Stavne, Anja Sønstevold og Camilla Christensen presterer på høyt nivå. 3-0-seieren på Røabanen ga kanskje et misvisende bilde av selve kampen, men det er tre nye poeng ingen kan ta fra Kolbotn. Og det er ikke bare lov å ligge lavt, stenge sitt eget bur og være effektive i andre enden av banen. Det er faktisk ganske smart også.

Jeg tror ingen i Kolbotn-leiren tar av etter sju serierunder. Samtidig kommer kampene så tett og så mye av kampprogrammet skal gjøres unna før den rekordlange sommerferien, at et lag som er i flyten i mai kan skaffe seg et meget solid utgangspunkt for en god tabellplassering også til slutt.

Holder det til medalje for Kolbotn? Det er jeg fortsatt ikke sikker på. Litt mer vet vi etter den TV 2-sendte kampen mellom Kolbotn og Stabæk søndag 7.juni.

Starten på en epoke

For første gang har en klubb lag i øverste divisjon både på herre- og kvinnesiden samtidig. Vi som var til stede på Nadderud stadion 2.påskedag hørte suset fra historiens vingeslag.

Stabæk mot Røa var en toppkamp før en eneste serierunde var unnagjort. Og jeg tror fortsatt det kommer til å være en toppkamp når de samme lagene møtes i den aller siste runden i høst. Riktignok kan serien på det tidspunktet allerede være avgjort, det spiller ikke så stor rolle.

Trenere vil alltid finne noe å sette fingeren på; rytme som mangler, eller ballføreres gale valg, at man spiller på første bevegelse i stedet for den andre. Eller tredje. Men jeg støtter meg til nåværende ekspertkommentator, tidligere serievinnende Kolbotn-trener Aksel Bergo, når jeg påstår at dette var en kvalitetsmessig meget god Toppserie-kamp. Så får gutta på puben si hva de vil. (Jeg har kommentert sprangridning i hine hårde dager, det er ikke så mye som biter på meg lenger.)

Men det som imponerte enda mer enn spillet, var trøkket fra Stabæk Support på tribunen. Jeg tror de digget å være tilbake på Nadderud, arenaen der klubben feiret sin største triumf i fjor høst.

Som kommentator er rammen, stemningen og intensiteten på tribunen noe som løfter dine egne prestasjoner. Det vi kaller kontentum, arenalyden, er en venn i øreklokkene. I Toppserien, litt for ofte, en venn du en gang kjente, men som du nå har mistet. Jeg har aldri opplevd en Toppserie-kamp der supporterne synger et kvarter før avspark og stort sett holder det gående i 90 minutter. Og vel så det. (Stabæk-jentene var på vei inn i garderoben da unison sang “feige jente, feige jenter” tvang dem tilbake for å takke fansen. Hvem skulle tro at supportere kunne ha en oppdragende funksjon?)

Jeg er sikker på at spillerne, både på Stabæk og Røa, merket det samme som meg. For ikke å snakke om dommertrioen. Dette var noe helt nytt. Og dette er den retningen vi vil gå i.

Så er det ikke sikkert at like mange vil komme tilbake når motstanderen ikke er like navngjeten, når rivaliseringen ikke er like opplagt som mellom to lag på hver sin side av Lysakerelva. Men jeg tror at Stabæk vil forbedre sin egen publikumsrekord i løpet av sesongen. Kanskje flere ganger. Kanskje allerede på søndag. Vi ser ute i Europa at en rekke klubber har topplag innenfor flere idretter og for begge kjønn. Barcelona er kanongode både som fotball-, basket- og håndballag, mens Olympique Lyonnais har fotballag i ypperste europeiske klasse både på herre- og kvinnesiden.

Det er ikke sikkert at sammenslåing med en Tippeliga-klubb er veien til evig lykke for alle lag i Toppserien. For eksempel tror jeg at nettopp Røa er i stand til stå støtt på egne bein, gjennom dyktige ledere og en tydelig filosofi både sportslig og sosialt.

Men du og du som jeg gleder meg til Team Strømmen blir LSK, og Norges beste supportere Kanari-fansen møter Stabæk-supportere med ett års lengre erfaring fra kvinnefotballen, til TV-kamp og sesongstart i Toppserien neste år.

Slik ender Toppserien 2009

Fordelen med å være kommentator er at man kan framsette skråsikre spådommer, og sjelden bli stilt til ansvar for det. (Jeg kan jo bare slette denne bloggen når det nærmer seg november…) Her følger uansett mitt forsøk på å forutse hvordan Toppserie-tabellen 2009 ser ut etter 22 serierunder, basert på en klype innsikt, en teskje magefølelse og et toppet målebeger kvalifisert(?) synsing.

1) STABÆK
For første gang i historien har en klubb eliteserielag på både herre- og kvinnesida samtidig. Om Stabæk forsvarer Tippeliga-gullet er kanskje tvilsomt, men sjansen er stor for at de blaa tar Toppserie-gull i første forsøk. Laget er ubeseiret i vinter, og den tidligere Asker-stallen, som sikret bronsemedaljer i fjor, er styrket med Trine Rønning, Solveig Gulbrandsen, Maiken Pape og Kristy Moore. To norske landslagsveteraner, en dansk landslagsspiller og 2008-sesongens toppscorer i Toppserien. Rutinerte Jan Aksel O. Odden har et luksusproblem på topp når Melissa Wiik er tilbake etter skade. Ideelt kunne man kanskje ønsket seg ytterligere én forsterkning – i det bakerste leddet, men anvendelige Trine Rønning kan selvsagt bekle både back- og stopperplass, selv om hun får ut enda mer av potensialet sitt lenger fram i banen. Lite spørsmålstegn ved keepersituasjonen i øyeblikket, der skader på både Hjelmseth og Lofthus kan tvinge en utespiller til å ta opp hanskene i seriepremieren, men dette laget bør uansett være godt som gull!

2) RØA
Dobbeltmesterne fra 2008 er neppe et dårligere lag i år, men er det nok til å hamle opp med “Los Galacticos” fra andre siden av Lysakerelva? Jeg tror ikke det. Stallen er noe tynnere enn i fjor og at kaptein Karin Bredland har gitt seg er et tap. Dessuten var amerikanske Sarah Huffman enormt god i andre halvdel av fjorårets suksessesong, nå spiller hun for Washington i den nye proffligaen på andre siden av dammen. Camilla Huse er en ny venstreback i landslagsklasse og Elise Thorsnes har potensial til å være den spisstypen Røa har savnet, men toppscoreren fra 2006 har slitt med skade i vinter. Toppseriens desidert beste backfirer (eller treer, når de måtte velge det).

3) TEAM STRØMMEN
Sølv og cupfinale i fjor. Hege Riise valgte ny jobb som assistenttrener for det amerikanske landslaget, mens tidligere Strømmen-trener Janne Jansson er tilbake i Toppserien. Har mer eller mindre same spillerstall, selv om Ella Masar, i likhet med Huffman, har forsvunnet til WPS. Skrekkelige resultater i vinter, men det tok seg opp på La Manga. Hører til blant et kobbel av lag som kjemper om tredjeplassen.

4) ARNA-BJØRNAR
Fire poeng bak bronse i fjor. Har mistet Thorsnes, men har en rekke fremadstormende spillere som Mjelde, Walde og Ryland. Madeleine Giske tilbake etter langvarig skadeavbrekk. Viste potensial da de spilte 2-2 mot Røa på La Manga. Landslagskeeper Erika Skarbø er ute i lengre tid, men klubben viste en handlekraft man ikke alltid ser i Toppserien da den hentet Nigerias OL- og VM-målvakt Precious Dede. Kjappe kantspillere og Norges beste venstrefot i Stine Andreassen.

5) TRONDHEIMS-ØRN
Pilen har pekt nedover etter at laget på mange måter overpresterte med seriesølv i 2006. (De fulgte Kolbotn helt til døra den gangen.) Forsvarssjef Følstad er borte, men den tidligere spissen Solfrid Andersen blir stadig bedre på stopperplass. Jevn kamp på keeperplass mellom U23-landslagets Barli og mer rutinerte Bye. Kristin Lie bør være en målgarantist. Fugelsnes dessverre ute i lang tid med avrevet korsbånd. Den tidligere landslagskjempen Gøril Kringen må bevise at både hun og jentene har lært etter den nesten katastrofalt svake 2008-sesongen. Flere spillere kan få sitt gjennombrudd i år, og hvis de får det samtidig kommer Ørn til å bli gode.

6) KOLBOTN
I tillegg til å sørge for bedre musikk i Kolbotn-garderoben, har Dan Eggen en formidabel jobb foran seg når det gjelder å gjøre Nye Kolbotn til et lag som kan ta poeng fra de beste. Cecilie Berg-Hansen, Kristin Blystad Bjerke, Solveig Gulbrandsen, Trine Rønning, lista over spillere som er borte fra forrige sesong er lang som et vondt år. Samtidig betyr en ny trener en ny måte å spille på. Colombo Nilsen er på vei tilbake etter skade, men det er tøff kamp om plassen mellom stengene etter at klubben hentet islandske Thora Helgadottir. Ungt og lovende, men noe nonchalant stopperpar. Isaksen kan få sitt store gjennombrudd denne sesongen, mens mye offensivt ansvar hviler på Herlovsen.

7) KLEPP
På mange måter har jeg lyst til at Klepp skal lykkes enda bedre. Det jobes utvilsomt godt med rekrutteringen på Jæren, klubben er godt representert på aldersbestemte landslag og var i NM-finalen for junior i fjor. Men læringskurven kan bli vel bratt når Ane Stangeland Horpestad, Aina Danielsen, Lene Espedal og Silje Thorsen legger oppe samtidig. Finske Petra Vaelma er hentet inn for å fylle stopperrommet etter legenden Horpestad. Klepp omtales ofte som “ekle” å møte, i betydningen at de sjelden gir ved dørene. Kommer til å ta bra med poeng hjemme. Ble nummer seks i fjor, men var ti poeng bak femteplassen.

8) KATTEM
Bygger videre på den samme spillergruppa som i fjor endte på en 9.plass, men med ny trener. Kjetil Fosse kommer fra stilling som spillerutvikler i Odd Grenland, og får ros av Kattem-jentene for å være en inkluderende trener som er flink til å følge opp hver enkelt. Ny i trenerteamet er også Steinar Sørlie, den tidligere Tippeliga-målvakten skal følge opp Kattems keepere, et ofte forsømt område i Toppserien. Mørkved en klar forsterkning, mens Katrine Andresen kan ta ytterligere steg mot a-landslaget. Kattem var klart bedre enn både Sandviken og Amazon på La Manga og har i det hele tatt levert en god oppkjøring. Ikke umulig at de kan bli bedre enn nummer åtte heller.

9) FLØYA
Kristy Moore scoret 22 av Fløyas 41 mål i Toppserien i 2008. Hvem skal erstatte henne? Klubben har slitt med å følge opp bronsemedaljene fra 04 og 05, og jeg tror de skal slite med å havne på øvre halvdel denne sesongen også. Mister keeper Vesterbekkmo i starten av sesongen, men har fått en rutinert trener i Trine-Lise Andersen. Lang bortereise for motstanderne, og i Toppserien kan ikke klubbene alltid ta seg råd til å reise opp dagen i forvegen. Det betyr noen poeng ekstra til hjemmelaget på Alfheim.

10) SANDVIKEN
Suveren 1.divisjonsvinner. Har som mange andre Toppserie-klubber en ung stall, men har samtidig en kultur for topfotball på kvinnesiden. Det kommer selvsagt til å handle om å berge plassen. To tap mot beskjeden motstand på La Manga gir muligens grunn til bekymring.

11) AMAZON GRIMSTAD
I skrivende stund er det ikke endelig avklart hvorvidt Amazon må starte sesongen med minuspoeng, men jeg tror uansett 2009 blir en kamp for Toppserie-tilværelsen. Bjelland, Knutson, Dovland og Nwajei er borte, nykommerne er lokale ungjenter. Har tapt samtlige treningskamper mot Toppserie-motstand i vinter. Det finnes for all del gode spillere her, som kaptein Sannæss, finske Salmén og nigerianske Mmadu, men svekket spillerstall kombinert med en vanskelig økonomisk situasjon og muligens minuspoeng gjør at dette blir en svær
t tøff sesong for amazonene.

12) FORTUNA ÅLESUND
Rykket opp med minst mulig margin, rykker ned igjen med god margin. Har en erfaren trener i Svein Slinning, men spillerstallen har, med et par unntak, null Toppserie-erfaring. Og klubben har fått erfare at det ikke er lett å lokke meritterte spillere til Ålesund, selv om de gjorde et oppsiktsvekkende forsøk på å hente landslagskeeper Skarbø tilbake til Sunnmøre. Får en av Toppseriens flotteste hjemmebaner ettersom kampene spilles på Color Line Stadion, men dette laget holder bare ikke Toppserie-nivå.

Finanskrise. Igjen.

Finanskrisen rammer nå også Tippeligaen. Ja, såpass alvorlig er situasjonen at Brann går til det drastiske skritt å kutte ut bruken av tidligere Miss Teen-deltakere som VIP-vertinner på stadion. Jeg føler med VIP-ene, naturligvis, men det er neppe et alvorlig skudd for den sportslige baugen. For klubbene i Toppserien, derimot, er tilværelsen en evig finanskrise, helt uavhengig av internasjonale konjunkturer. Og ikke har de VIP-avdelinger hvor de kan kutte kostnader heller.

Forrige uke kunne Agderposten melde at Amazon Grimstad trenger én million kroner i løpet av den nærmeste måneden. Ellers kan det bli aktuelt å trekke laget fra Toppserien. Situasjon er på ingen måte ny for Amazon, som også i løpet av forrige sesong trengte nødhjelp for å håndtere underskuddet de dro med seg fra 2007.

Toppseriens geografiske motpol, Fløya, er i samme båt. Også der mangler de millionen på å lande et såkalt markedsbudsjett på 1,9 millioner kroner. Den totale toppseriesatsingen har et budsjett på 4,4 millioner, i følge Bladet Tromsø, og to av de store sponsorene ville ikke fornye avtalene sine etter forrige sesong.

En Toppserie-trener har fortalt meg at da en av landets beste fotballspillere skulle skifte klubb for noen få år tilbake, var det en forskjell på tusen kroner i måneden som ble avgjørende for hvilken klubb hun til slutt valgte. Tusen kroner i måneden! Tolv tusen i året! Så små er faktisk de økonomiske marginene i landets største jenteidrett, så små er de økonomiske marginene i forhold til å sikre seg en spiller som kan være helt avgjørende for om klubben tar seriegull – eller blir nummer fire. Det er nesten ikke til å tro.

Men på en annen side, riktignok satt litt på spissen: Dersom du ikke har de tolv tusen kronene, så skal du heller ikke bruke dem. Da må du heller slippe landslagsspilleren til rivalen. Eller mer realistisk: Hvis du kun har råd til å lønne treneren 400 000 kroner i året, så skal du ikke gi etter for kravet om en halv million. Og hvis du bare har råd til å utbetale kjøregodtgjørelse til 18 spillere, så skal du ikke hente inn nummer 19 og 20, selv om høyrebacken har tråkket over og ikke kan spille de to neste kampene.

Å bruke penger man ikke har, er økonomisk doping. Det kan i verste fall være ulovlig, da kalles det gjerne å drive for kreditors regning, men først og fremst er det uetisk og fullstendig i strid med god sportsånd. For hva annet skal man kalle det dersom to klubber kjemper for å unngå nedrykk, og den ene klubben henter inn en ny spiss som de egentlig ikke har råd til, men som skyter dem til fornyet kontrakt, mens klubben som utviste god forretningsskikk og balanserte budsjettet sitt straffes med nedrykk? Jeg skal ikke påstå at noen Toppserie-klubber driver eller har drevet for kreditors regning, men jeg synes det er oppløftende at daglig leder i Amazon, Sven-Erik Hansen, trekker parallellene mellom klubbdrift og vanlig forretningsdrift og fastslår at det ikke er grunnlag for drift dersom pengene mangler. Egentlig en selvfølge, men det har det ikke alltid vært for norske idrettsledere.

I januar 2006 ble Asker degradert til 1.divisjon, etter at klubben ikke innfridde de økonomiske kravene til en ny klubblisens. Laget er dermed historisk, som det eneste i Toppserien som har rykket ned mellom to sesonger.

Forresten, Asker er ikke bare historiske, de er også historie. Nå heter laget Stabæk Fotball Kvinner. Midt i finanskrisa fant Ingebrigt & co ut at det kunne lønne seg med et topplag både på herre og kvinnesida, jeg tror nemlig ikke de gjør dette av veldedighet. For i 2009 kan Stabæk vinne seriegull både i Toppserien og Tippeligaen. Og da blir “askerjentene” historiske. Igjen.

Den nye vinen

Den enes landslagsdød er den andres landslagsbrød. Røa-jentenes boikott åpner for en rekke spennende nykommere på det norsk landslaget. Dette er Toppseriens fem beste spillere – uten a-landskamper:

Nasra Abdullah, Team Strømmen:
Nå er Nasra tatt ut til landslagssamling neste uke, og får trolig sin debut i treningskamp mot det VM-klare U20-laget førstkommende torsdag. Hun er allerede historisk som tidenes første med innvandrerbakgrunn på det norske landslaget, men Nasra Abdullah kommer til å markere seg på flere måter de kommende årene. Gode basisferdigheter, godt overblikk og etter hvert en motor som gjør at hun jobber fra 16-meter til 16-meter.

Hedda Strand Garsjord, Røa:
Tidligere angrepsspiller som med hell en omskolert til høyreback på mesterlaget Røa. Slipper sjelden motstanderne forbi seg, og hvis hun gjør det, har hun farten til å løpe dem opp igjen. Vil ironisk nok tjene på at halve startelleveren på klubblaget har sagt nei til Norge; Garsjord er også tatt ut til den kommende treningssamling med landslaget. Høyrebackplassen har vært en liten utfordring for Bjarne Berntsen, nå ser det ut til at Garsjord og Team Strømmens Marita Skammelsrud Lund er de heteste kandidatene til den plassen.

Marthe Braavold Johansen, Røa:
Har virkelig tatt steg denne sesongen. Brukt både som indreløper og midtbaneanker på Røa, men jeg synes hun er desidert best som “sittende”, defensiv midtbanespiller. Alle gode lag trenger ei ryddejente foran midtstopperne, en spiller som vinner baller og slår enke pasninger. Tenk Marcos Senna for Spania i EM. Tenk Makelele. Jenta fra Sandefjord fikk være med til den siste EM-kvalkampen i Russland – uten å debutere. Men den debuten er nok ikke så langt unna.

Siri Nordeide Grønli – Asker:
Ble også tatt ut i troppen til Russland-kampen, på grunn av sene forfall. En av de mest anvendelig spillerne i Toppserien, kan like gjerne operere på backen som på sentral midtbane – og det gjør henne selvsagt nyttig i en landslagstropp.

Katrine Andresen – Kattem:
Klar for U20-VM, men kanskje også snart klar for større oppgaver. Ikke lett å briljere for et relativt svakt lag som Kattem, men ungjenta har vist i flere kamper denne sesongen at hun holder et godt nivå. En playmaker med en følsom venstrefot og godt blikk for spillet.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.