Bør Tottenham sparke Villas-Boas?

 

Den siste tiden har det blitt spekulert i Andre Villas-Boas fremtid som Tottenham-manager. Og de samme gamle flosklene har blitt brukt for å forsvare ham: ”Det er viktig med kontinuitet.” Ja. Det er viktig med kontinuitet, men bare hvis det er en dyktig manager som har en retning med det han driver på med. Spørsmålet er om Villas-Boas har det?

 

Tottenham har fungert svært bra defensivt i begynnelsen av denne sesongen. Men i de siste to kampene har laget sluppet inn åtte mål. Hvis det fortsetter å renne inn på denne måten, samt at laget fortsatt har store offensive problemer, trenger man ikke være et matematisk geni for innse at laget vil falle på tabellen.

 

Greit nok, de to siste kampene har vært mot gode lag. Begge Manchester-lagene er seriøse utfordrere til liga-tittelen, og sånt sett er det ikke de verste å slippe inn mot. Likevel kommer de for lett til sjanser.

 

Rooneys første scoring avslører et av de største problemene i Tottenhams defensive spill: når ballen slås i nærheten av Dawson, uten at han direkte kan komme i duell. Dawson er knallsterk i luftdueller, men når han må justere posisjonen sin, eller møter kjappe spillere inne i feltet, blir han avslørt. Jeg har tidligere skrevet om akkurat dette problemet. Eksempelvis her: http://blogg.tv2.no/arildstavrum/2013/01/31/ny-gutt-pa-blokka/

 

Og poenget er det samme. Når det kommer høye innlegg fra motstanders høyre side, i går ved Jones, så klarer ikke Dawson og Walker å fordele ansvar. Walker klønet det til og serverte ballen til Rooney. Slikt går ikke på internasjonalt toppnivå. Og her er en av grunnene til skepsisen mot Villas-Boas. Dette er et vedvarende defensivt problem og da ser man ikke utviklingen som skal til for at klubben skal ha nytte av kontinuitet.

 

Et annet vedvarende defensivt problem er Dawsons ferdigheter 1:1 defensivt. Sjekk Negredos 5-0-scoring for en uke siden. Prestasjonen til Negredo er fremragende, men det er så typisk Dawson å bli dratt av på denne måten. Ham kaster seg i et fortvilet forsøk på å blokkere avslutningen, men han skal ikke bli lurt slik. Villas-Boas’ tilsynelatende endeløse tillit til Dawson, som nærmest kan stå som et symbol på hvorfor det engelske landslaget har blitt utdatert i VM- og EM-turneringene, er skadelig for Tottenhams utvikling. Laget vil ikke kunne vinne ligaen så lenge han spiller stopper.

 

Tottenham slapp inn få mål de første elleve rundene. Men de var heldige med kampoppsettet også. De to virkelig gode motstanderne de møtte, var Arsenal og Chelsea, da slapp laget inn ett mot begge og fikk kun ett poeng. Ellers har laget halt i land knepne seire mot middels til svak motstand.

 

Det største problemet i Tottenham er likevel angrepsspillet. Villas-Boas har også vist en enorm tillit til Andros Townsend. Men faktum er at Townsend har kun ett målpoeng. Det vil si han har én scoring og ingen assist. Symptomatisk nok kom den scoringen som følge av et mislykket innlegg som gikk rett i mål. Ellers har Townsend driblet og driblet og avsluttet over mål eller truffet en motstander med innleggene sine.

 

Innoverkanter har fungert dårlig til nå. Townsend har spilt på høyre, mens venstrekanten har litt bekledd av flere. I stor grad Sigurdsson. Men spillet har gått i stå. Etter at kantene har driblet seg innover i banen har ikke laget maktet å finne spissen, stort sett Soldado, med stikkere. Den notoriske målscoreren fra Spania står dermed med ett fattig spillemål til nå.

 

Kanskje mener noen at det er bra nok å score to mål mot United. Men her er det viktig å se på hvordan målene kom. Dett første var et genialt frispark av Walker, som gambler på at muren hopper og plasserer ballen under. Det andre var en avslutning fra Sandro, klin i krysset fra 25 meter. Fantastiske mål begge to, men ikke et resultat av godt angrepsspill. Det er typisk for lag som sliter at de må score målene sine på denne måten. Og det går ikke an å basere seg på at nevnte Sandro og Walker skal redde laget med scoringer. Det kan godt gå et halvt år før begge to har notert seg på scoringslisten igjen.

 

Villas-Boas har nå valgt å sette Townsend på benken. Det er lurt. Townsend trenger å trene avslutninger samt lære seg å bli klokere i valgene sine. Han er en fantastisk dribler, er rask og kan komme til å bli en virkelig toppspiller, men da må han beherske bedre de avgjørende fasene av spillet. Han må bli bedre til å avslutte og han må bli bedre til å slå innlegg. Ellers kommer han til å bli en morsom, men verdiløs spiller.

 

Tottenham har investert en drøy milliard i spillerkjøp. Det er grunn til å kreve en raskere og sterkere utvikling av laget. Jeg kritiserte Chelsea da de vant Champions League ved å legge en rekke av verdens beste fotballspillere foran egen femmeter. Slik fotball er det verste som finnes. Tottenham har i år minnet om Chelseas kjedelige Champions League-vinnere. De har lagt altfor mange spillere til å forsvare seg og forventet at man skulle avgjøre kampene med gode individuelle prestasjoner. Det er lett å forstå at ”fattige” lag opptrer på denne måten, men det er lov å forvente mer av de som kan investere i gode spillere. Derfor liker jeg at Chelsea har begynt å angripe. Det er et mye mer positiv fotballag nå enn det var under Di Matteo. Et enda bedre eksempel er Manchester City, som virkelig tar på alvor at de har en forpliktelse til å angripe med det mannskapet de har. Men Tottenham er det laget som nå er inne i en blindgate. For utenom de to scoringene mot United er det ikke mange sjanser som kommer som følge av godt angrepsspill.

 

I forrige sesong ble den manglende fantasien ofte løst ved at Gareth Bale gjorde noe helt fantastisk på egen hånd. Og for å neven enda en gammel floskel, mange hevdet at Bale kom til å mislykkes i Spania som så mange andre briter hadde gjort før ham. Tull. Hvis Bale holder seg skadefri og i form kommer han til å fortsette som mot Valladolid. Men Bales prestasjoner minner også om hvor viktig han var for Tottenham. Hvor lavt ville Tottenham ha havnet på tabellen i forrige sesong hvis det ikke var for Bales elleville scoringsrate fra utenfor 16-meteren. Igjen typer av scoringer som ikke var resultat av godt angrepsspill. Mot Valladolid sist scoret Bale tre, og alle kom etter kombinasjonsspill og innlegg. Når så vi det sist fra Tottenham?

 

I løpet av desember møter Tottenham lag som Fulham, Sunderland, West Bromwich og Stoke. Akkurat den typen av lag der man må beherske et godt offensivt spill for å komme til nok sjanser til å lede med mer enn ett mål når man går inn i de uberegnelige overtidsminuttene. Da er man et lag som vil klatre på tabellen. Det er opptredener a la Arsenals borteseier mot Cardiff som vinner ligatrofeer. At man reiser til de svakeste lagene og viser ingen nåde. Vinner 2- eller 3-0. Har Tottenham i seg det når de reiser sørover i London og møter Fulham?

 

Kontinuitet er viktig, men bare når det er noe bra og man ser tegn på at det kan bli enda bedre. Tottenham har unektelig en talentfull manager, men er det nok? Lagets angrepsspill er svakt og har knapt sett noe forbedring siden portugiseren tok over etter Harry Redknapp. Forsvarsspillet er bra mot svak motstand, men svikter i de store oppgjørene. Og mot de svake lagene kan man ikke sikre på samme måte som mot Chelsea, Arsenal og co. Det er ikke usannsynlig at Tottenhams og Villas-Boas’ veier skilles i løpet av vinteren, og slik utviklingen av laget er, etter alle midlene han har hatt til tilrådighet er det ikke sikkert at det er så dumt. Eller?