Slapp av, Strømsgodset.

Det store spørsmålet er om Strømsgodset vil tåle presset helt inn. Alt de trenger er å slå Haugesund, et Haugesund som i praksis ikke har noe å spille for.

 

Situasjonen bringer meg rett tilbake til 1998. Jeg spilte i Sverige, for Helsingborgs IF og vi måtte vinne mot Häcken for å bli seriemester. Häcken hadde heller ingenting å spille for. De hadde faktisk allerede rykket ned. I sesongen hadde vi vært mye bedre enn Häcken, sammenlignet med forskjellen mellom Strømsgodset og et svært godt Haugesund-lag.

 

For oss gikk alt helt galt. Vi spilte årets verste kamp, Häcken presterte årsbeste og seriegullet forsvant.

 

Året etter kom sjansen på ny, på samme bane, men denne gang mot IFK Göteborg. Et lag som, i likhet med Häcken, heller ikke hadde noe å spille for. Vi måtte igjen vinne for å bli seriemester og denne gangen greide vi det.

 

Hva hadde vi gjort annerledes?

 

Det første året oppholdt vi oss som vanlig i Helsingborg. Vi trente godt, men fikk aldri være i fred. Journalister spurte om hvordan vi skulle feire, supportere tok bilder sammen med oss og selv de som jobbet på stadion oppførte seg litt annerledes enn vanlig der de bar rundt på kasser med gullfargete t-skjorter. Alt var selvsagt hyggelig, men det gjorde noe med inngangen vår til kampen. Kanskje var det slik at vi litt hardt prøvde å minne oss på at dette ikke var over, og at det dermed likevel snek seg inn en følelse av at gullet var i boks.

 

Året etter brøt vi fullstendig med dette. Åge Hareide, som var trener begge årene, tok oss med til København. Her trente vi i fred, gikk på kino og spiste godt. Vi hadde det rett og slett kjekt sammen som lag. Ingen maste om at vi måtte vinne og ingen spurte hvordan vi skulle feire gullet. Det fikk de som jobbet på stadion planlegge. Denne gangen glemte vi av hvor viktig kampen var og da den startet var vi klare. Vi spilte den der og da, ikke i dagene forut, slik vi hadde gjort året før.

 

Ola Kamara skal ha sagt noe om at han håpet at Haugesund festet seg slitne. Det er ikke nødvendigvis slik det fungerer i fotball. Selvsagt kan utagerende festing ha negativ innvirkning på formen, men i enkelte unntakstilfeller trenger det ikke å hemme prestasjonene. Av og til kan det fungere fremmende. La meg forklare. Haugesund har opplevd sin beste sesong i Tippeligaen. Bronsemedaljer er som gull i en klubb der nedrykk tidligere har vært langt mer aktuelt enn medaljer. Det må derfor være en kjempeopplevelse å bli hedret på den måten de ble søndag og sannsynligvis tok en del av spillerne seg en fest etterpå. Og kanskje leker de seg videre gjennom uka og tar livet med ro. Faren, for Strømsgodset, er at når det kommer til kampstart, så møter de et lag som har hatt det gøy og som tenker at jøss, der var det kamp igjen, kanskje vi bare skal smelle til. Hadde jeg vært Strømsgodset-spiller så hadde jeg håpet at Jostein Grindhaug var kjempestreng med spillerne sine. At han nektet dem å feste, at han kjørte videoanalyse og formasjonstrening til de ble grønne i trynet. Det kunne ha knekt gutsen inn mot en, for dem, betydningsløs seriekamp. En fest og litt gøy kan derimot få opp spiriten.

 

Strømsgodsets situasjon er både deilig og skremmende. De vet at på en normal dag, så er de Norges beste fotballag, og spesielt på hjemmebane. De trenger bare å få frem den vanlige flotte innstillingen som Strømsgodset har sjarmert oss med i flere år. Men det er ikke nå noe treningsgrunnlag skal legges. Det er ikke nå noen skal bli vesentlig bedre verken teknisk eller taktisk. Det er nå man skal prøve det som kanskje er aller vanskeligst i all konkurranseform, nemlig å gi litt faen. Og det er litt av en treningssak.

 

Strømsgodset vil helt sikkert prøve å forberede seg som de pleier, men det er ingen vanlig kamp dette. Det nytter ikke å tro at de mulige gullmedaljene ikke påvirker tankegangen til spillerne. Derfor må de i denne uken behandle dette. Hareides triks fra 1999, med å dra fra alt maset, var genialt. Et trekk som sterkt medvirket til at vi ble seriemestre. Det er ikke sikkert at Strømsgodset trenger å sette seg på flyet, men på en eller annen måte blir det viktig å skjerme spillerne fra alt maset som utvilsomt kommer.

”Heia Godset!”

”Gratulerer med gullet!”

”Hvordan skal dere feire?”

Alle disse små, velmente kommentarene som kan bli en direkte fare for laget.

 

Strømsgodset og Rosenborg har vært de to beste lagene og det er greit at vi får en siste avgjørende runde for å se hvem av dem som er aller best. Dette er en ekstremsituasjon mentalt og laget som behersker det vil med rette kunne kalle seg en verdig seriemester sesongen 2013. Jeg vet hvordan Strømsgodset-spillerne har det, for jeg har vært i nøyaktig samme situasjon, og jeg vet hvor j…. det er å tape og hvor deilig det er å lykkes. Sannheten er at mye av dette avgjøres i dagene frem mot finalen. Og det er en ting jeg er sikker på, skal de greie det, så MÅ DE GREIE Å SLAPPE AV!!!!!

Det er ikke så lett.

 

  • ZAP

    Slapper av i CL, maaaan

    • Guest

      Pappagutt