En liten gresstue

Det står en interessant artikkel i Helsingborgs Dagblad i dag. Jesper Jansson og Kalle Björklund går hardt til angrep på utbredelsen av kunstgress i Sverige. Artikkelen kan dere lese her: http://hd.se/sport/2013/10/17/de-som-lagger-konstgras-har-gett/

Jansson og Björklund har lang fartstid også i norsk fotball. Jansson var i flere sesonger spiller i Stabæk, mens Björklund har vært trener i Brann og Molde. I dag er de henholdsvis sportssjef og assistenttrener i Helsingborgs IF, for øyeblikket lag nummer tre i Allsvenskan. De er representanter for Sverige, et land med lignende forutsetninger som Norge, men med et adskillig mer spennende og suksessfylt landslag enn det vi har for tiden.

Eksemplet de bruker er at Landskrona BOIS, en av naboklubbene og konkurrentene til Helsingborg, velger å legge kunstgress på sin hjemmearena. De tyr til sterke ord og hevder at Landskrona med det har gitt opp å kunne konkurrere på internasjonalt nivå.

I Norge har debatten rundt landslaget rast de siste ukene. Hovedsakelig grunnet sparkingen av Drillo og prosessen rundt det. Utvilsomt kunne dette vært gjort annerledes og bedre, men faktum er at Norge gjør en svak kvalifisering, i en gruppe der alt annet enn topp 2 egentlig er en aldri så liten katastrofe. Ved siden av dette gjør norske lag det svakt i europacupene.  Det er ikke lenger mer enn en liten notis verdig at Rosenborg taper mot middels gode skotske lag. Dessuten er interessen dalende. Publikumstallene i Tippeligaen har vært jevnt nedadgående siden 2007. Det er mye som ikke riktig fungerer i norsk fotball.

Det er for lett å ty til den klassiske sparkingen av trenere. Norge har de siste årene blitt trent av Hareide og Drillo. De er to ganske så forskjellige trenertyper, men fellestrekk ved dem er at de har hatt suksess før og at de begge (tenker på Drillos siste periode som landslagssjef) ikke maktet å kvalifisere Norge til mesterskap. Kanskje er det ikke utelukkende trenerne sin skyld? Kanskje er det heller ikke bare Per Joar Hansen, Ole Gunnar Solskjær, Ronny Deila, Lars Arne Nilsen eller Agnar Christensen sin skyld at norske lag har slitt i Europacupene? Kanskje ligger den største årsaken i at vi som land ikke produserer nok gode fotballspillere?

Den nedadgående utviklingen i norsk fotball har kommet parallelt med en enorm utbygging av kunstgressbaner rundt omkring i landet. Det er knapt en gressflekk som er fredet. Er det en flate et eller annet sted, så kan man banne på at det er noen som vurderer å teppelegge den. Men er ikke dette bra da? Trenger vi ikke disse kunstgressbanene? Gir ikke dette unge fotballspillere større muligheter til å trene og da å utvikle seg?

Jo. Selvsagt gjør det det, men finnes det sider ved denne kunstgressrevolusjonen som ikke er positive? Jeg har skrevet en bok der kritikkverdige, samfunnsmessige sider ved kunstgressindustrien blir forsøkt belyst:  http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Krim/Golden-Boys

Men denne bloggen skal i all hovedsak dreie seg om det rent sportslige. Og hvorfor er det slik at norsk fotball ikke får den ventede utviklingen, mens det bygges fler og fler anlegg og det dermed blir mulig å trene mer? Kan det tenkes at kunstgress også kan være til hinder for sportslig utvikling?

I Norge er det selvsagt et behov for kunstgress. I store deler av året er ikke gressbanene klare for fotballkamper eller trening. Noe må vi gjøre for å kompensere for vårt kalde klima og da er kunstgress muligens det beste alternativet. Lignende gjelder også for andre idretter. Eksempelvis trener skiløpere mye på rulleski om sommeren, men de leter da etter snø så tidlig som mulig. Det er tross alt det underlaget konkurransene foregår på.

Alle spillere som har trent om vinteren i Norge på kunstgress gruer seg litt til de første treningsleirene. Lagene drar ofte til La Manga i Spania, eller andre sydlige strøk, for å kunne få trene på gress. Felles for alle er at de første øktene medfører store overganger. Ballen spretter og ruller annerledes og man kjenner seg støl fordi underlaget gir etter på en annen måte enn man er vant til. Kan det tenkes at dette også er problemet for spillere som til daglig trener på kunstgress, spiller flesteparten av kampene på kunstgress og så møter spillere internasjonalt med en helt annen trenings- og kamphverdag? Kan det rett og slett tenkes at mange norske spillere har “glemt” hvordan det er å konkurrere på underlaget som brukes internasjonalt?

Dette er noe av det Jansson og Björklund sikter til fra Sverige. Björklund bruker sklitaklinger som et konkret eksempel. Og det er vanskelig å være uenig med ham her. Alle som har forsøkt dette på en kunstgressbane kvier seg i forhold til å gjøre det på vanlig gress.

Så, i disse dager der alle er ute etter fotballforbundet i forbindelse med behandlingen av Drillo, kan det kanskje være verdt å se på noen andre grunner til at norsk fotball er inne i en blindgate. Kunstgress har kommet for å bli i Norge, og ja, vi har bruk for det. Men spørsmålet er om bruken nå er på vei til å bli så omfattende at det fungerer mot sin hensikt. Jeg skulle gjerne sett eksempler på andre idretter der de velger å gjennomføre størsteparten av treningene på et annet underlag enn det de konkurrerer på. Hvorfor drar tenniseliten til Queen’s Club Championship, en uke før den viktigste turneringen, Wimbledon? Kan det være for å få trening på gress? (Federer på topp valgte et år å ikke delta, vant likevel Wimbledon, men han var da litt spesiell …) Og det i tennis der de må skifte underlag hele tiden. Eller hva med ishockey? Trener de i vanlige gymsaler hvis de ikke må gjøre det?

Kunstgress krever også annet fottøy enn det gress gjør. Skoene er litt annerledes. Og man må skyte og sentre på en litt annen måte enn man gjør på vanlig gress. Faren er at man tilegner seg en teknikk som ikke fungerer like godt på gress. Eksemplet med tennis er igjen nærliggende. Det er forskjell på hvordan spillere glir etter et slag og hvordan ballen spretter på gress enn på hardcourt . Og man ser svært stor forskjell på hvor de forskjellige spillerne lykkes. Da begge var helt på topp kunne man lett si hvem som var størst favoritt i French Open på grus og Wimbledon på gress av Nadal og Federer. Dette er det ikke kontroversielt å si. De fleste sportsinteresserte vil automatisk svare sammenfallende på dette spørsmålet. Men hvis underlag har så mye å si i tennis, er det da ikke verdt å debattere om det samme kan være tilfelle med fotball?

Norsk fotball hadde sin storhetstid på slutten av nittitallet. Det absolutte høydepunkt var scoringen i Marseilles og at Norge dermed kvalifiserte seg til 8-delsfinale i VM. Vi er et stykke unna dette for øyeblikket. Men samme trener har hatt ansvaret. Nå og da. Kan det derfor tenkes at det finnes andre steiner å snu enn om det var riktig å sparke Drillo eller ikke? Er det en grunn til å se på det faktum at den gangen var det ingen tippeligaarenaer med kunstgress, og at de aller fleste av de som spilte på landslaget hadde mer erfaring på vanlig gress enn de som er aktuelle for landslaget i dag?

Enhver kunstgressdiskusjon i Norge blir fort slått ned på. ”Det er fremtiden!” er allsangen som kommer. Men skal man lære noe, så er det ofte lurt å se på hva som har gått galt i nedoverbakken. Kanskje har ikke alt vi har drevet med vært så lurt siden vi lå på andreplass på FIFA-rankingen, til å bli passert av Kapp Verde?  Og utvilsomt er et av de største satsingsområdene i denne perioden – utbygging av kunstgress.

Alle steiner må snus, men kanskje er det slik at vi av og til trenger en liten gresstue å bryne oss på så ikke det store lasset velter.

Det hadde i alle fall vært fint om det ble diskutert.

 

  • lofserov

    Utviklinga på Island tyder vel på det heilt stikk motsatte. Når eg var ung trente vi på grus på vinteren, og dårlige grasbaner på sommaren, det blir man i alle fall ikkje en god fotballspelar av. Det er vel heller ting som tydar på at vi har for dårlig kvalitet på trening av yngre fotballspelarar. Dessuten spelar det inn litt flaks med generasjonane for et så lite land som Norge, plutseleg får vi en Zlatan og er inne i alle mesterskap.

    • arildstavrum

      Spiller ikke islendingene mye på gress om sommeren?

  • Aleksander Y

    Kunstgress på toppnivå burde forbys. Burde fornbys i de to øverste divisjonene, der spillerne som matches internasjonalt til daglig holder til. Fotball blir et litt annet spill på kunstgress, som Stavrum skriver spretter ballen annerledes, og man tilegner seg en litt annen teknikk.
    En ting som er minst like viktig er tøffhet, det er mindre taklinger og fotball mister noe av sjarmen og populæriteten av å miste mye av det fysiske ved fotballen. Fotball er kampsport, og det er skittent spill til en viss grad. Dette liker fotballsupportere, og fotballsupporterne er det viktigste for sporten.

    Jeg er sikker på at interessen rundt kampene har gått ned fordi halvparten av kampene spilles på kunstgress. Vi liker lukten av gress, og synet av skruknotter.

    Heller en dårlig gressmatte enn kuntgress. Fotball er først og fremst underholdning. En spretten 20 åring er finest å se på, men det er damene med erfaring som virkelig gir deg en tur du sent vil glemme. Det handler om sjarm og følelser!

    • Fjopboll

      Hva skal man da gjøre oppe i Tromsø for eksempel? Man kan holde banen i ok- stand i 4 måneder før kulda dreper gresset. Kunstgress er nødvendig i Norge. Deal with it!

      • bikkje

        Tromsø har jo greid seg i mange år uten kuntsgress. Har klimaet forandret seg?

        • Henning Haaland

          Global oppvarming?

      • arildstavrum

        Tren da og konkurrer da på gress i de månedene det er mulig!

  • Anders Ballari

    Du viser det egentlige problemet med norsk fotball og talentsatsing. Fokuset på at det må være en ytre årsak som er mangel på framgang. I takt med at velstanden øker bygges det kunstgressbane etter kunstgressbane. Nye fotballsko og drakter presses på utøverene fra den dagen de skrur på en TV eller PC, og foreldre med mer penger enn vett blar velvillig opp. I tillegg er den vitenskap å bli god, man må ha fokus på riktig mat, riktige øvelser, søvn o.s.v.. Den kommende generasjonen fotballspillere, må snart ha et oppvarmet kunstgressdekke, riktig mengde energidrikk i flaska og nye sko før de gidder å tenke på å gå ut med ballen.

    Jeg tror ikke man skal bekymre seg for hvilket underlag unge spiller fotball på. Jeg tror heller man bør bekymre seg for mengden med fotball de spiller.

    Det NFF bør gjøre er oppfordre barn og unge til å ta i bruk hver eneste flate i sitt nær område som er nogenlunde plant og rektangulært. Fotball kan spilles overalt for den som er kreativ. Faren er selvfølgelig stor for at de får feil teknikk, men jeg tror Norge kan ta sjansen. Det har fungert for Belgia.

    http://www.tv2.no/sport/fotball/england/premierleague/den-belgiske-fotballrevolusjonen-vi-begynte-med-aa-spille-i-gatene-3920908.html

    • arildstavrum

      Selvsagt må man trene mye for å bli god. Det er nok alle enige om. Denne artikkelen var ment å sette fokus på underlaget.

  • Vondt i kne

    Da kan vi jo kontre med å spille hjemmekampene våre i gruppespillet på kunstgress.

  • Eirik Indahl

    Finnes det virkelig fortsatt mennesker i dette landet som mener kunstgress er en dårlig ting? Det argumenteres for at kvaliteten på landslaget ble dårligere som følge av kunstgressbyggingen. Var dette på grunn av kunstgresset, eller bare fordi vi var heldige med noen årganger med spillere?

    For å bedømme virkningen på kunstgress må vi se på spillere som har vokst opp og utelukkende spilt på gode kunstgressmatter i hele oppveksten sin. «Kunstgressgenerasjonene» er årgangene fra 1990 og nedover. Mener vel å husker det var et U21 EM i sommer? Mener også å huske Norge klarte seg greit der?

    Stiller meg fullt og helt bak kommentaten om «konservative gressentusiaster». Vi er ikke Spania. Vi er en høl i nord med masse kulde og snø. Vi trenger kunstgress mer enn noengang!

  • roverstillidie

    tviler, Oslo har det beste fotball fylket og de spille nesten bare på kunstgress og er ganske sykt ballsikre

    • larsk88

      Tenkt på innbyggertall noen gang?

    • snowik

      Oslo har det beste fotballfylket? Jaha? Molde, Aalesund, Rosenborg, Viking, Brann og Strømsgodset er bedre enn VIF.
      I tillegg ligger deres verste rival, LSK foran dere.

    • Stenlund

      Må da vel si at Trøndelag går foran Oslo med RBK i 3 NM-finaler (G16, G19, Senior) ?

    • TheBergman

      Haha på gutte og Juniornivå er Rogaland det beste (er vel det også på senior) Brann, Rosenborg, Tromsø ogOdd har vel dominert NM de siste årene fpr yngre klasser. Oslo er ikke nærheten.

  • Kjetil Sti

    Skjønner virkelig ikke at noen vil forby kunstgress. Så lenge kunstgresset er av nyere type så er det klasse.

    Til og med i Spania bygges det mange kunstgressbaner. Hvorfor? Fordi det er varmt og banen blir tørr, og det koster for mye å vanne det hele tiden. Andre årsaker enn her til lands, men det bygges kunstgressbaner der også. Og Spania produserer en akseptabel mengde klassespillere hvert år.

    En strøken gressmatte er det klart beste, men bedre en kunstgress enn en potetåker.

    • arildstavrum

      Ikke mange kunstgressbaner i La Liga…

      • Kjetil Sti

        Men en del på breddenivå hvor spillerne kommer opp.

  • Morten Sletten

    Ja du syns vel det er bedre at alle barn trener på grus til de er junior spillere også du stavrum! Usaklig artikkel når du ikke engang nevner grusbaner!

    • arildstavrum

      Jeg synes at fotballspillere skal trene mest mulig på det som er konkurranseunderlaget internasjonalt. Det er sjelden kunstgress og grus det.

  • freemanblaa

    Hva med ekte lær-sko og lær-ball, grusbaner er også bra.
    Når konservative oldiser er borte og yngre overtar hører vi ikke mer gnål om dette. Jfr. kvinnehopprenn, treski, v-stil osv.

    • arildstavrum

      Vanskelig å sammenligne med hoppsport. Kvinnehopp er de fleste enig i er en selvfølge, treski er det da lov å bruke, men ingen klarer å vinne med dem, V-stil var en nyvinning som gjorde at hopperne hoppet lenger. Det hadde vært sammnelignbart hvis noen valgte å alltid trene på plast helt frem til konkurransene startet og så oppdage at det var da litt annerledes å hoppe på snø. Skjer det?

  • Fredrik Otter Oterhals

    Ja, det er forskjellig å spille på kunstgress og ekte gress, det skal likevel være mulig å skylde på det, det er ikke så stor forskjell. Noe jeg ville hatt mer fokus på er hvordan samfunnet har utviklet seg siden den tid, ett barn nå bruker nok betydelig mindre tid på en fotballbane nå enn for 20 år siden. Er ikke værre enn å se på helserapporter på barn og unge det. Folk sitter mer stille og har alternativet å sitte inne når det ikke er sol og 10+, det har nok en mye større betydning enn debatten rundt hvilket underlag de spiller på.

    • Dan Wold

      Det er nærmest ingen stor på de nyeste banene, største forskjellen i dag er hvordan ballen spretter, på kunstgressbaner så spretter den litt mye 🙂 Så om 10-20 års tid, så har alle kunstgress av god kaliber!: )

    • arildstavrum

      Ja, det er en forskjell, og nettopp derfor bør det debatteres.

  • superunited

    Det er slik verden har blitt. Jeg kommer fra Nils Arne Eggenland og der lager vi en hel idrettspark med kunstgressbaner. To baner i full størrelse hvor det blandt annet blir laget fire 5’er baner + en 7’er bane ved siden av. Et fantastisk annlegg hvor barna kan spille 365 dager i året pga undervarme. Gutter 11 år har møtt bare lag med kunstgress i år. I en hver liten bygd i Norge er det kunstgressbaner. Om noen år tror jeg ikke det finnes gressbaner i Norge, det er en utdøende rase, dessverre!

  • Tarzan

    Kunne ikke vært mer enig, helt opplagt at dette har betydning internasjonalt og påfallende at det ikke er en mer kritisk holdning til utviklingen fra klubbene og nff.

  • Dan Wold

    Det har vært en dårlig landslags generasjon nå, men det fine er at de unge spillerne som kommer frem i dag. Kommer til å bli bedre enn den som har vært nå. Meste pga nettopp at kunstgresset gjør fotballen til en helårs idrett. For 7-8 år siden så spilte jeg for et av Buskeruds bedre fotball lag, dette var helt til vi begynte å spille i 13/14 års alderen, da ble det bom stopp, iallefall mot e lagene som virkelig satset. Husker spesielt godt en kamp mot hønefoss, da hadde vi hatt en ute trening, mens Hønefoss hadde hatt 4 treninger i uken på kunstgress. Så det var helt naturlig at det ble utklassing.

    Så siden vi bor i land der mange steder har vinter halvåret, vår høst 1/4 av året og sommer 1/4 av året, så er kunstgresset en viktig brikke for å fostre gode norske fotballspillere.

    Men så kommer det store spørsmålet!! Hvis vi i Norge, hadde hatt samme klima som f.eks Spania, England, Italia, Brasil osv. Ville vi ha blitt bedre, av å kunne trene på gress året rundt, eller er det gener. Eller kanskje det er for dårlige trenere rundt omkring i Norge?

    Dette her kan ha mange årsaker, og at dette har noe med gress/kunstgress har jeg svært liten tro på. Eneste minuset med kunstgress, er at det er lettere å skade seg, men på den andre siden så er det alltid fine forhold på en kunstgressbane kontra en gressmatte.

    Det med topping av lag fra ung alder er et annet spm, som man kan stille seg kritisk til, eller å ønske velkommen. Jeg er så lei av at alle mener at dette blir feil osv. Men hvis vi vil få gode fotballspillere på et høyt nivå. Så må de begynne i ung alder. For å bli best i en idrett må man ha mange repetisjoner og sette den tekniske motorikken. Man kan spørre seg hvorfor tiger woods ble den beste golferen i verden? Jo, han spilte golf siden han ble født, og hadde nådd den magiske 10 000 grensen for treningstimer, i en helt vilt lav alder.

    Hvorfor er Ronaldo blitt en av verdens beste fotballspillere? Jo, det er han som alltid kommer først på trening, og siste som går…. Det er kun sånn man blir god.
    Man blir også bedre av å bli pushet av andre som er like gode. Du kan tenke deg en forsvarsspiller som er dårlig, mot en angrepspiller som er god. Disse spiller på samme lag. På hver trening glir den angrepspilleren igjennom forsvarspilleren, og leker seg hver gang. Dette gjør at begge mister motivasjon. Forsvarspilleren føler at han uansett kommer til å tape enhver duell, mens angrepsspilleren faller litt tilbake, for han vet jo at han kommer til å komme forbi.
    Hadde disse to vært på samme nivå, så hadde angrepsspilleren kommet forbi ca 50% av gangene, og for hver gang han ikke kommer forbi, så vil han prøve å variere hva han gjør for å komme forbi.

    Dette ble en litt rotete «artikkel» Men hadde ikke tid til å se igjennom.
    Håper på en real diskusjon både om kunstgress, og talentutvikling! 🙂

    • arildstavrum

      Du har mange gode innspill her. Men som de fleste andre avfeier du diskusjonen rundt kunstgress med nesten null synspunkter. Det er bra med kunstgress er det jeg alltid får tilbake. At det går an å diskutere topping av lag, hospiteringsordninger, treneres kvaliteter osv er jeg helt enig i.

  • Norwegian

    Skylden for at Norge er dårlige i fotball synes jeg mødrene får ta på seg. Jo dårligere sønnen deres er til å spille fotball, jo flere stoppeklokker har de med på kamp. Her skal det spilles like mye.