En tøff dag

 

Det ble en tøff dag for oss Tottenham-supportere da laget tapte mot Arsenal og bekreftet salget av sin aller beste spiller. Det blir ikke så mye verre enn det.

 

Pluss også på at en gryende skepsis mot nyinnkjøpte Soldado ble ytterligere forsterket. Mannens fysikk virker å være mangelfull til rollen som ensom spiss i Premier League, eller vil han klare å tilvenne seg?

 

Chadli hadde sine lyspunkt i første omgang. Han regelrett herjet med Jenkinson på backen, men kun for en kort periode. Etter dette ble han knapt involvert. Og på motsatt kant viste Townsend masse likhetstrekk med Bale, han driblet seg innover i banen og avsluttet med venstre. Bare så synd at han ikke gjør det like godt som Bale. Og så ble de, for dagen, litt tunge, sentrale midtbanespillerne til Tottenham, løpt i senk av mindre, kjappere Arsenal-spillere. Og Dawson ble som han pleier, avslørt mot de beste lagene. Det var mye som ikke stemte for Tottenham i dag. Tap og salg av Bale. Uff og dobbelt uff.

 

Så hvordan skal en gjennomsnittelig Tottenham-supporter forholde seg til dette? Han eller hun skal ha trøbbel med å sove etter å ha tapt for naborival Arsenal (det er derfor jeg legger ut denne bloggen såpass sent en søndagskveld), men han eller hun skal samtidig ha forståelse for valget Gareth Bale tok.

 

”Hvorfor det?” skriker en del innbarkete supportere. ”Han er jo en forræder!”

Nei, han er ikke det. Og i sannhetens navn, de fleste supportere virker å akseptere overgangen, siden Real Madrid betaler en usaklig høy sum for spilleren.

 

Skjønt, er det egentlig usaklig dyrt?

 

Real Madrid kjøper verdens tredje beste angrepsspiller. (Messi og Ronaldo var i forrige sesong bedre enn Bale, men det var ikke flere enn dem som var det.) Og Real vil tjene inn store deler av overgangssummen på draktsalg alene. Real gjør det de kan, de kjøper en verdensstjerne, til et allerede spekket galleri. Om det blir et gullag av det, gjenstår å se.

 

Mange er skeptiske til om Bale vil lykkes i Spania. Ikke lur på det – mannen vil bli en sensasjon. Hans fart og teknikk er strålende, hans skudd er i Ronaldo-klasse, og de to på hver sin kant, skjærende innover i banen kommer til å bli enhver stakkars keepers største mareritt. Og det verste er, Bale ser litt ut som en Real Madrid-spiller. Bale kommer til å lykkes, rett og slett fordi han er for god til noe annet.

 

Som han var savnet mot Arsenal. Man ventet på at han skulle dukke opp, litt ut av det blå, med en dragning, et voldsomt temposkifte og et tungt duppskudd i vinkelen. Kunne ikke noen avsløre han derre Szczesny? Nei, skuddene kom litt for rett på ham, litt for lette. Szczesny virket etter hvert god, og jammen scoret Giroud også. Spillere som egentlig ikke skal være gode nok hvis Arsenal skal vinne noe, men i dag ble de avgjørende.

 

Hvorfor blir ikke Bale i klubben og blir en legende?

 

Mange skrev lignende ting om Robin van Persie, da han forlot Arsenal. Men, det er her man må slutte å tenke som en supporter, for å skjønne mekanismene i et profesjonelt fotballhode. Noen få, kan lykkes i en og samme klubb år etter år, men for mange, er det helt nødvendig å strekke seg etter noe litt bedre for å yte maksimalt. Bale hadde neppe vært den spilleren han er i dag hadde han fortsatt i Southampton. Var fjorårssesongen et produkt av hans brennende ønske om å komme enda litt lenger i karrieren? Og da Champions League-drømmen forsvant, da ble det neste steget for langt frem i Tottenham-drakta? Kanskje kunne Levy og co ha skviset ut enda en sesong av Bale, men sannsynligheten er stor for at han ikke hadde vært like god.

 

Det er hardt, men nettopp på grunn av disse mekanismene, må vi som holder med et lag finne oss i at de beste spillerne av og til forsvinner. Det å se supportere, hylle tidligere spillere som kommer på besøk med sitt nye lag, det er noe av det flotteste som finnes. Og noe av det verste i motsatt tilfelle, når det pipes mot spillere som har forlatt klubben. Det er hardt å se de beste forsvinne, men de klubbene som klarer å skape en kultur for å hylle tidligere spillere, de klubbene vil også miste færre av sine beste. Det var flott å se Manchester United hylle Ronaldo, da han spilte for Real Madrid på Old Trafford, og det var en maktdemonstrasjon i supporterkultur å høre hvordan de praktisk talt overtalte Wayne Rooney til å slutte å flørte med Chelsea. Kanskje hadde hans opptreden i sommer ført til pipekonsert i enkelte andre klubber, og kanskje hadde det vippet ham ut av klubben, og kanskje, tenker du som leser, at det hadde han jammen fortjent etter sin åpenbare furting? Nei, måten United-supporterne fremsto på her var rett og slett forbilledlig.

 

Og det er slik det må bli den dagen Gareth Bale vender tilbake til White Hart Lane, en vårfrisk onsdag 2015. Det er semifinale mellom Tottenham og Real Madrid. Bales navn ropes opp, det klappes taktfast og respektfullt for alt han ga for klubben. Kampen starter. Bale får ikke den banale pipekonserten hver gang han får ballen (eller da de to gangene han får ballen, for å ta innkast.) For selvsagt blir Bale totalt avkledd av Benoit Assou-Ekotto, som omsider har fått snakket ut med Villas-Boas, og forklart at han er et bedre valg på venstrebacken enn Danny Rose. Etter kampen, da Tottenham har sikret finalebillettene og Bale selvsagt vurderer, sammen med Luka Modric, om de egentlig gjorde et riktig valg da de forlot klubben, opplever de å bli klappet av banen sammen med de elleve fra Tottenham. Det var nesten, tenker Bale og Modric, vi kunne også ha opplevd å komme til en finale i Champions League. De drar slukøret, men applaudert tilbake til Madrid.

 

Det hadde vært en fin dag.