Det enkle er ofte det beste

For oss som satt på Ullevaal og så Start vinne 3-1 over Vålerenga er det vanskelig, men samtidig lett å peke på årsakene.

 

Det er vanskelig fordi det ikke var noen selvfølge at Start skulle vinne ut fra spill og sjanser, og slettes ikke lede 3-0 til et stykke ut i tilleggstiden da de bestemte seg for å sette muren i feil hjørne på Lecjaks frispark. Men også lett fordi det var kunenkeltmannsprestasjoner foran mål som avgjorde.

 

Castros 1-0-scoring er det fristende å la ligge. Det var en litt heldig heading via tverrligger og i mål, etter et forarbeid verden knapt har sett maken til, en ball som gikk i hytt og pine og et brassespark av et innlegg. Jeg vil bli overrasket hvis dette trekket sto på Mons Ivar Mjeldes taktikktavle foran kampen. Ja jeg vil bli overrasket om Mjelde i sine villeste fantasier har sett for seg noe lignende.

 

Men det som skjedde på 2-0 og 3-0, det var det som avgjorde kampen, og det var et resultat av at VIF ikke klarte å forsvare seg skikkelig i egen boks.

 

Først ble et frispark fra midtbanen løftet inn i feltet, og ballen landet på foten til Kristjansson fem meter fra mål. Det skal ikke gå an. Og denne situasjonen, som førte til Acostas første Tippeliga-scoring, avdekket den største svakheten i VIFs forsvar, nemlig duellspillet. Det var langt fra første gang i kampen at VIF ikke vant dueller på dødball og denne gang førte det til 2-0.

 

3-0 var også typisk for det VIF slet med i kampen, og viste oss noe som er utrolig viktig for en forsvarer, nemlig å kunne velge riktig blant flere onder. Da Sarr lurte offsidefella til VIF og han kom sammen med Tronstad mot Kongshavn og Høgh, burde Høgh velge å ta ut Tronstad. Hvis Høgh hadde spurtet og kommet to-tre meter nærmere mål, måtte Sarr enten spilt ballen på andre siden av Høgh, og dermed gitt Tronstad en mye vanskeligere avslutningsmulighet eller avsluttet selv. Begge disse valgene ville gitt betydelig minsket sjanse for scoring. Slik det ble, ga Høgh Sarr alle muligheter. En forsvarer som ikke kan vinne ballen, spesielt i undertallsituasjoner, viser nemlig ofte sin klasse ved å ”lure” motstanderne til å ta dårlige valg.

 

Det var disse viktige situasjonene foran eget mål, og foran Starts mål, som VIF ikke behersket i denne kampen. For de hadde sjanser, i massevis.

 

Som gammel spiss har jeg én kjepphest. Og hvis jeg trener eller snakker med yngre angripere, maser jeg alltid om det samme: press skuddene ned. Det er svært sjelden at en ball på vei over forandrer retning og går i mål, men presser man skuddet ned kan alt skje. Det var mange situasjoner der VIF-spillerne tok på seg den berømte, klisjebefengte ryggsekken, men som med en del av disse klisjeene, de har noe sannhet i seg. Når Fellah, Børven og co la seg tilbake og banket ballen over så blødde det litt fra et gammelt spisshjerte, spesielt da dette er to spillere som jeg holder høyt, og som kan ta enda et nivå til i sine karrierer.

 

Det er akkurat slike små detaljer som innimellom gjør det frustrerende å være trener. Hadde kampen blitt spilt om igjen er det stor sannsynlighet for at samme spill og sjanser hadde ført til hjemmeseier, hadde bare Fellah eller Børven kommet litt mer over ballen og Høgh og co truffet litt bedre i de viktige duellene.

 

Det er irriterende når REMA messer med sitt slitte uttrykk: ”Det enkle er det beste”, men det ligger også en del lærdom i det, spesielt hvis man er spiss, inni feltet og ballen spretter litt høyt og det er masse folk rundt deg og mellom deg og målet. Altfor ofte er norske angripere da fornøyd med å slenge i vei et skudd som går over mål. De har hørt en del trenere snakke om at det er viktig å avslutte angrep, for å unngå kontring imot. Ja, det er viktig å avslutte angrep…i mål! Og får Børven og Fellah samme mulighetene igjen, så kom dere over ballen, skyt ned i bakken og tenk slik: hvis keeper redder, fair enough, men den ballen skal PÅ mål. For: går ballen på mål, er sjansen større for scoring enn hvis den går over mål. REMA 1000sk fotballfilosofi det, det enkle er virkelig ofte det beste. H

Og hadde Børven, Fellah, Høgh og co tenkt slik hadde ikke Start reist hjem med 3 poeng.