Første 11

 

 

En sommer med mange utskiftninger i managerstolene og i spillerstallene, har gjort at man ikke helt vet hvor lagene er på vei. Men noen inntrykk har jeg dannet meg i løpet av Premier Leagues første 11 dager.

Manchester United mot Chelsea på mandag ble av mange omtalt som en slags sjakk-kamp. Taktikk sto i fokus, og i mangel av scoringer ble det defensive grunnmønsteret hos lagene fremhevet. Og det er forståelig, men hvor mye av dette som er innført av Moyes og Mourinho er vanskelig å si. Sannsynligvis er det preget av de tidligere managere, samt at de individuelle ferdighetene defensivt ble viktigst. Individuelle defensive ferdigheter havnet i en ren kamp med de offensive. Slik er det ofte i en stillingskrig. Det måtte en helt spesiell enkeltmannsprestasjon til for å vinne denne kampen.

Det luktet mål da Van Persie dro seg fri i førsteomgangen og banket ballen i nettveggen. En av få enkeltmannsprestasjoner som forsvarerne ikke klarte å forhindre. Hva hadde forresten skjedd med Terry? Han lignet jo en klassestopper igjen!

Likevel virket United som den mest sannsynlige vinneren. Fordi de individuelle ferdighetene helt på topp i laget er større enn hos Chelsea. Med fare for å gjenta meg selv, skjønt i dette tilfellet gjør jeg det gjerne, Chelsea kan ikke vinne serien uten en skikkelig spiss. Lukaku, som kan bli god nok, virker å ikke få tillit foreløpig og da Torres igjen kom innpå ble jeg bare trist. Det er en lidelse å se den gamle klassespissen mislykkes med nesten alt. For å sette det på spissen (om spissen!), en gang for alle: hvor mange bedre spisser enn Torres har egentlig de to Manchester-lagene? 7? 8? 9? Bruken av Torres vil stagge Chelsea, men med verdens kanskje beste manager på sidelinja, er det vel ikke helt usannsynlig at Torres etter hvert forsvinner til USA eller noe slikt. Det  overrasker bare at Chelsea ikke har vært mer frempå for å hente en ny.

En annen spiss jeg er litt skeptisk til er Soldado. Selvsagt er det drygt å kritisere en mann som har 4 mål på sine 3 første kamper for Tottenham, men likevel, det er noe ved spillet hans som ikke helt overbeviser. Begge målene i serien har kommet på straffespark og de to e-cupmålene kom ikke mot all verdens motstand. Men det er først og fremst spillestilen som er litt foruroligende ved Soldado. Han har ikke fysikken til å være et oppspillspunkt, og spørsmålet er om han i Premier League må ha muskler ved siden av seg. Det innebærer i så fall at Villas-Boas må legge om spillet. Tottenham har full pott, men de har hanglet seg gjennom de første to kampene mot Crystal Palace og Swansea. Til helgen venter motstand av helt annen klasse da turen går til Emirates. Hvordan vil Soldado lykkes i et så tøft oppgjør?

Chadli har heller ikke helt overbevist, og har falt litt gjennom i perioder av seriekampene. Innhoppet hans mot Tbilisi derimot bar prov på klasse ved et par anledninger. Hans skrudde venstrefotsinnlegg, som Soldado scoret på, var perfekt slått bak forsvaret. Og så gjorde han det mange vinger ikke makter, nemlig å gå inn i banen, fra venstre side og slå et godt innlegg med høyre (eller da motsatt fra høyre, med venstrefot). Ofte resulterer dette i slappe, halvhøye innlegg som midtstopperne lett klarerer vekk, men Chadli fant her Harry Kane perfekt. Bare synd at headingen kun traff stanga. Likevel, Chadli viste interessante detaljer her, og kanskje er det bare en tilvenning av tempo og fysikk som skal til før han blir en suksess. Men jeg må se det i Premier League før jeg blir overbevist….

På midtbanen har Tottenham investert særdeles klokt. Både Paulinho og Capoue har det som skal til for å lykkes i Premier League. Ikke minst, de har fysikken. Men til syvende og sist, vil mye av Tottenhams sesong bli avgjort av utfallet av Bale-sagaen. Kanskje blir Tottenham bedre av å selge ham og hente nye spillere, men det er i skrivende stund utrolig vanskelig å forutsi dette. Bales fremtid, er utvilsomt linket opp mot Tottenhams, enten han blir eller drar.

City sjokkerte med å tape mot Cardiff, men likevel, se på kvaliteten i noen av avslutningene til nå. Agueros perfekte skudd i langhjørnet mot Newcastle, Dzekos kraftscoring mot Cardiff og måten Negredo styrte inn det siste. Det er spisser med skremmende kvaliteter, City kommer til å score mye. Men. Som jeg tidligere har kommentert på denne bloggen: hvorfor har City, som tross alt er rimelig villige til å kjøpe spillere, ikke hentet flere midtstoppere? Sannsynligvis vil det komme en inn før overgangsvinduet stenger, men burde ikke City ha sett faresignalene før?

Arsenal er det bare morsomt å følge. For et mas det har vært om at det trengs nye spillere, og så vinner de mot Fenerbache og Fulham, og diskusjonen går på nytt: er spillerne likevel gode nok? Ja, de er gode nok til 4. eller 5. plass. Men de vinner ikke serien med keeper, midtstoppere og spiss som de har nå. Det trengs alternativer, selv om det tyrkiske sølvlaget fra siste sesong ble grei skuring.

(Sorry, alle Liverpool-fans, men det blir 6. plass til slutt. Derfor kun denne litt kjedelige parentesen denne gangen.)

Jeg står ved tabelltipset mitt om at Manchester-lagene og tre London-lag blir de fem øverste på tabellen. Og det er noe med spiss-situasjonen i Manchester som tilsier at gullet igjen havner i den byen…

 

 

Premier League – tabelltips

 

Det blir unektelig merkelig, hvis Premier League starter uten at en av de tre musketerene Rooney, Suarez eller Bale har skiftet klubb. I så fall har en del unødvendige spaltekilometere blitt trykket i avisene.

 

Vlad Chiriches er en annen som var nær å skifte klubb. Mannen med det perfekte fornavnet på en blodtørstig midtstopper, og attpåtil fra Romania. Han burde ha fått trykt ”Dracula” på drakta og med det blitt en hit i Premier League (for Tottenham). Og det er nettopp slike nestenoverganger (eller kanskje de er litt lenger unna enn vi ofte tror …) som gjør det så vanskelig å tippe i Premier League.

 

Det er rart at overgangsvinduet er åpent opptil flere uker etter at serien har begynt. I år drøyer de til og med til midnatt 2. september før det stenges. Det er en enorm ekstra stressfaktor for klubbene, og de første ukene av serien må være et mareritt for enhver manager. Først gjennom å avse spillere til, ja i den store sammenhengen, helt uviktige treningslandskamper, der de bare må håpe at deres største stjerner unngår skader, for så å ha et enormt overgangskjør de neste drøye to ukene. Dette kombinert med presseinteressen rundt seriestart, må gjøre forberedelser praktisk talt umulig. Men slik er det. Og særlig disse ryktene, disse mulige overgangene gjør det jo bare enda mer spennende å følge med, men også svært vanskelig å tippe noe.

 

Jeg skal likevel gjøre et ydmykt forsøk.

 

Hvis vi tar utgangspunkt i at topp seks blir (alfabetisk): Arsenal, Chelsea, Liverpool, Manchester City, Manchester United og Chelsea, ser vi at Chelsea, United og City har skiftet manager, mens Arsenal, Liverpool og Tottenham har samme som i fjor. Rodgers og Villas-Boas har noen likhetstrekk. De er unge og lovende, men det er vanskelig å vurdere hvor stor suksess de har hatt i sin ene sesong som sjef i Pool og Spurs. Liverpool gikk fra en 8. plass under Dalglish til en 7. plass under Rodgers, mens Tottenham kom én plass høyere med Redknapp enn Villas-Boas. Klubbene sliter dessuten med at deres største stjerner er ryktet bort fra klubben. Og begge har hatt klare maritime øyeblikk: Suarez gjennom å ha en gullfisks hukommelse (for hva han har sagt eller ikke), mens Tottenhams ubestridte ener, Bale, har blitt stum som en østers. Og nettopp disse to spillernes avgjørelser er så viktige for hvordan klubbene kommer til å prestere.

 

Jeg stusser også litt over Liverpools keeperløsning. Ja, Pepe Reina har hatt en noe nedadgående kurve, men likevel, er man sikker på at det å hente Mignolet for drøye 80 millioner kroner, er en investering verdt å ta? Jeg har stor sansen for Reina som keeper, og er ikke sikker på at Liverpool med denne transaksjonen har forsterket seg i det hele tatt. Alberto og Aspas er spennende signeringer, men å hente Kolo Touré? Det vil overraske hvis han kan heve Liverpool, og i og med at Carragher har lagt opp kan kanskje Liverpool få seg en overraskelse i den defensive dekningen.

 

Arsenal har igjen dummet seg ut på overgangsmarkedet. Ingen spillere inn er en fallitterklæring for Arsene Wenger, som neppe får fortsette så mye lenger nå, hvis han ikke hanker inn en storspiller eller to, og vinner noe. Det er trist, men det spørs det om han snart har spilt seg selv så langt ut over sidelinja at han aldri helt kommer innpå igjen. Tidligere hadde jeg tiltro til de aller fleste spillere som Wenger hentet, men tilfeller som Chamakh, som de lasset over på Crystal Palace, indikerer at Wenger har mistet noe av den magiske touchen. Også her har gullfisken Suarez vært involvert. Arsenal har, hvis man da skal tro avisene,  hatt en langvarig drøm om å sikre seg den uruguayanske spissen, men kampen virker å være over. Og kanskje skal Wenger vise seg å bli fornøyd med det, for vil Suarez oppnå samme scoringssnitt (0,7) som i fjor? Neppe. Det er større sjanse for at hans bitesnitt skal øke …

 

United har også vært innblandet i den tilsynelatende evigvarende såpeoperaen denne sommeren. Wayne Rooney har vært linket bort fra klubben og det blir smått sensasjonelt hvis han dominerer for United i år. Rooney er en fantastisk fotballspiller, og ikke minst, en av de aller mest arbeidsomme angrepsspillere verden har sett. Det er nok lettere for de fleste fotballfans, som ikke har et forhold til verken United eller Liverpool, å like ham fremfor Suarez. Men vil han komme til å prestere igjen for United? Eller er forholdet så skadet at hans tilstedeværelse i klubben bare blir et uromoment? Det virker som om det er rett øyeblikk for Rooney å skifte klubb, men jeg forstår inderlig godt at United ikke vil slippe ham til en utfordrer til seriegullet. Men viktigst av alt for United er vel, på samme måte som i Arsenal, at de snart må få ut fingeren og kjøpe noen klassespillere! (Selv om det skal bli spennende å følge utviklingen til Wilfried Zaha.)

 

Chelsea har tatt det med ro så langt. Denne sommeren har de handlet for beskjedne 250 millioner kroner. Sjokkerende lite. Det er nesten som om Mette Marit skulle begynt å handle veskene sine på Coop. Men men. De aller viktigste signeringene hos Chelsea kan være å hente Lukaku tilbake fra lån og Mourinho fra exil i Madrid. Mourinho og Chelsea er skapt for hverandre, i alle fall helt til han får sparken.

 

Manchester City virker likevel å være, sammen med Tottenham, vinneren på overgangsmarkedet så langt. Også her blir managerbyttet viktig. Inntrykket er at Pellegrini er en dyktig manager. Klubben klinker også til, i financial-fair-play-tidsånden med nye spillere for over 800 millioner kroner. Det skal det bli vanskelig å etablere seg som en av de seks spillerne fremover på banen. Der tåler City en skade eller to, for å si det mildt. Men forsvaret er ikke like sterkt som resten av stallen. (Litt som Liverpool og flere andre, det virker litt kulere å kjøpe offensive spillere…) Det finnes bedre backer enn Clichy, Kompany var ikke i nærheten så god i fjor som året før, og en spiller som Lescott passer liksom mer som Stoke- eller Fulham-spiller, enn på et lag som skal vinne Champions League og Premier League.

 

Tottenham kjører også på. De har hentet bra denne sommeren. Med Paulinho, Chadli og Soldado som de virkelig store. (Jeg skrev nok om Soldado her: http://blogg.tv2.no/arildstavrum/2013/08/05/soldado-for-dyr/ )

Dempsey har forsvunnet, en av flere som kostet mer enn han presterte for klubben. Og skal man tro ryktene, er det en fornuftig utrensking på gang på White Hart Lane. Det kan ikke gjentas for ofte, men spillere som Huddlestone og Livermore hører ikke hjemme på et lag som vil vinne noe. Kanskje er Wenger så ute av det at han kan lures? Men Tottenham er avhengige av en positiv Bale. Blir han, må han prestere slik Modric gjorde det året han ble holdt mot sin vilje i klubben. Jeg har sjelden respektert en spiller så mye som nettopp Modric det året. Tiden vil vise om Bale greier det samme, hvis da dagene går frem til overgangsvinduet stenger og han fremdels ikke har forlatt klubben.

 

Dette gjør at jeg tipper topp seks slik:

 

1: Manchester City

2: Chelsea

3: Manchester United

4: Tottenham

5: Arsenal

6: Liverpool

 

 

Det er ikke sikkert at det blir i denne rekkefølgen, men at i alle fall fire av disse lagene kommer i topp seks, det er nesten avgjort. Til det er avstanden for stor ned til de neste. Så blir det vanskeligere, men vi får prøve å tippe videre nedover tabellen.

 

 

7:West Ham

8: Swansea

9: Everton

10: Sunderland

 

 

West Ham blir brukbare. Selv om spillere som Downing og Carrol er overpriset, så har West Ham etter hvert fått et slagkraftig lag.

 

Swanseas manager er min helt Michael Laudup, en av to nordiske fotballspillere som har nådd et nivå en del over de andre. Man skal ikke i disse dager, etter Norge møtte den andre vri kniven i såret og nevne hvem det er…  Swansea har dessuten gjort et utrolig interessant spisskjøp i Wilfried Bony.

 

Everton faller, men hvor langt? Minst et par-tre plasser på tabellen.

 

Man trenger ikke å være fascist for å tro på at Sunderland er på vei oppover. Di Canio kunne godt ha fremstått annerledes politisk, men jeg holder likevel Sunderland som et mulig overraskelseslag. Man må jo velge minst ett lag til å overraske positivt!

 

Og resten noe slik:

 

11: Newcastle

12: Fulham

13: West Brom

14: Norwich

15: Southampton

16: Cardiff

17: Stoke

18: Hull

19: Aston Villa

20: Crystal Palace

 

Cardiff klarer seg akkurat. Villa kollapser og blir det laget som overrasker mest negativt. Norwich og Southampton har kjøpt bra, selv om det er litt trist at Norwich slipper Holt… mens Lukakus retur til Chelsea gjør det vanskelig for West Brom.

 

Det starter igjen til helgen, og godt er det. Det kan diskuteres om Premier League er den beste ligaen, men likevel, det er den beste ligaen…

 

 

Det enkle er ofte det beste

For oss som satt på Ullevaal og så Start vinne 3-1 over Vålerenga er det vanskelig, men samtidig lett å peke på årsakene.

 

Det er vanskelig fordi det ikke var noen selvfølge at Start skulle vinne ut fra spill og sjanser, og slettes ikke lede 3-0 til et stykke ut i tilleggstiden da de bestemte seg for å sette muren i feil hjørne på Lecjaks frispark. Men også lett fordi det var kunenkeltmannsprestasjoner foran mål som avgjorde.

 

Castros 1-0-scoring er det fristende å la ligge. Det var en litt heldig heading via tverrligger og i mål, etter et forarbeid verden knapt har sett maken til, en ball som gikk i hytt og pine og et brassespark av et innlegg. Jeg vil bli overrasket hvis dette trekket sto på Mons Ivar Mjeldes taktikktavle foran kampen. Ja jeg vil bli overrasket om Mjelde i sine villeste fantasier har sett for seg noe lignende.

 

Men det som skjedde på 2-0 og 3-0, det var det som avgjorde kampen, og det var et resultat av at VIF ikke klarte å forsvare seg skikkelig i egen boks.

 

Først ble et frispark fra midtbanen løftet inn i feltet, og ballen landet på foten til Kristjansson fem meter fra mål. Det skal ikke gå an. Og denne situasjonen, som førte til Acostas første Tippeliga-scoring, avdekket den største svakheten i VIFs forsvar, nemlig duellspillet. Det var langt fra første gang i kampen at VIF ikke vant dueller på dødball og denne gang førte det til 2-0.

 

3-0 var også typisk for det VIF slet med i kampen, og viste oss noe som er utrolig viktig for en forsvarer, nemlig å kunne velge riktig blant flere onder. Da Sarr lurte offsidefella til VIF og han kom sammen med Tronstad mot Kongshavn og Høgh, burde Høgh velge å ta ut Tronstad. Hvis Høgh hadde spurtet og kommet to-tre meter nærmere mål, måtte Sarr enten spilt ballen på andre siden av Høgh, og dermed gitt Tronstad en mye vanskeligere avslutningsmulighet eller avsluttet selv. Begge disse valgene ville gitt betydelig minsket sjanse for scoring. Slik det ble, ga Høgh Sarr alle muligheter. En forsvarer som ikke kan vinne ballen, spesielt i undertallsituasjoner, viser nemlig ofte sin klasse ved å ”lure” motstanderne til å ta dårlige valg.

 

Det var disse viktige situasjonene foran eget mål, og foran Starts mål, som VIF ikke behersket i denne kampen. For de hadde sjanser, i massevis.

 

Som gammel spiss har jeg én kjepphest. Og hvis jeg trener eller snakker med yngre angripere, maser jeg alltid om det samme: press skuddene ned. Det er svært sjelden at en ball på vei over forandrer retning og går i mål, men presser man skuddet ned kan alt skje. Det var mange situasjoner der VIF-spillerne tok på seg den berømte, klisjebefengte ryggsekken, men som med en del av disse klisjeene, de har noe sannhet i seg. Når Fellah, Børven og co la seg tilbake og banket ballen over så blødde det litt fra et gammelt spisshjerte, spesielt da dette er to spillere som jeg holder høyt, og som kan ta enda et nivå til i sine karrierer.

 

Det er akkurat slike små detaljer som innimellom gjør det frustrerende å være trener. Hadde kampen blitt spilt om igjen er det stor sannsynlighet for at samme spill og sjanser hadde ført til hjemmeseier, hadde bare Fellah eller Børven kommet litt mer over ballen og Høgh og co truffet litt bedre i de viktige duellene.

 

Det er irriterende når REMA messer med sitt slitte uttrykk: ”Det enkle er det beste”, men det ligger også en del lærdom i det, spesielt hvis man er spiss, inni feltet og ballen spretter litt høyt og det er masse folk rundt deg og mellom deg og målet. Altfor ofte er norske angripere da fornøyd med å slenge i vei et skudd som går over mål. De har hørt en del trenere snakke om at det er viktig å avslutte angrep, for å unngå kontring imot. Ja, det er viktig å avslutte angrep…i mål! Og får Børven og Fellah samme mulighetene igjen, så kom dere over ballen, skyt ned i bakken og tenk slik: hvis keeper redder, fair enough, men den ballen skal PÅ mål. For: går ballen på mål, er sjansen større for scoring enn hvis den går over mål. REMA 1000sk fotballfilosofi det, det enkle er virkelig ofte det beste. H

Og hadde Børven, Fellah, Høgh og co tenkt slik hadde ikke Start reist hjem med 3 poeng.

 

Soldado-for dyr?

 

Tottenham er denne, som forrige sesong, blant de mest aktive på overgangsmarkedet. Skulle Bale forsvinne til Real Madrid, slik Modric gjorde, er det nesten skremmende likt.

 

Jeg skrev i min forrige blogg om Tottenham (http://blogg.tv2.no/arildstavrum/2013/07/21/tiden-er-na-tottenham/)

at det trengtes en ganske stor utskiftning i stallen. Foreløpig har Tottenham hentet tre svært interessante spillere i Soldado, Paulinho og Chadli, men Tottenham er også avhengig av å selge spillere. Daniel Levy, Tottenhams mektige styreleder, virker å styre dette med jernhånd. Og mye av det han gjør virker fornuftig.

 

Mange ble riktignok fortvilet over salget av Steven Caulker, midtstopperen som er et produkt av Tottenhams ungdomsakademi og av mange sett på som en ny Ledley King. Det var han ikke. Caulker har mange tydelige begrensninger i sitt spill, som King ikke hadde. I en slags bekymringsløs FM-verden, kunne det kanskje være fristende å beholde Caulker som en del av troppen, men i den virkelige verden, for et Tottenham som verken har oljesjeiker eller oligarker på bakrommet, må det selges spillere for å kjøpe. Caulker kommer sikkert til å bli en god spiller for Cardiff, men økonomisk var det en god avgjørelse av Levy og co.

 

Det var det i alle fall å kvitte seg med Clint Dempsey. Tottenham klarte nesten å få tilbake pengene de ga for amerikaneren da han kom fra Fulham i fjor sommer. Her og ved overgangen til Raphael van der Vaart har Levy imponert. Kjøp av såpass aldrende angrepsspillere er som regel tapsprosjekt, men i tilfellet van der Vaart fikk Tottenham en god spiller i to sesonger og gikk til og med så vidt i pluss økonomisk.

 

Men det er kjøp som Modric, Vertonghen, Dembele, Paulinho som tiltaler aller mest. For det første får man da toppspillere i sin rette alder, som kan gå rett inn på laget og dominere. Det er ikke billige spillere, man snakker i kategorien 10-20 millioner pund, men det er spillere som grunnet alder kan bli gode investeringer. Spillere som kan selges videre med stort overskudd, slik som skjedde med Modric, og ikke minst, slik som kan skje med Gareth Bale.

 

Derfor er overgangen til Soldado litt merkelig. 26 millioner pund for en 28-åring. Er dette for mye?

 

Soldado er flink til å stikke inn bak motstandernes forsvar og han er en iskald avslutter. Søk opp 1-0-scoringen hans mot Deportivo i fjor og dere vil skjønne hva jeg mener. Legg merke til det aller siste han gjør. Hvor han plasserer ballen etter å ha driblet keeper. Slike situasjoner skiller de gode fra de som brenner ballen oppå tribunen. Jeg så også kampen Sarpsborg 08-Strømsgodset i helgen. Sarpsborgs spiss, Aaron Samuel kan utvilsomt bli god, men likevel, når man ser avslutningen hans mellom beina på Larsen Kwarasey for man ikke samme inntrykket av ro og kontroll, slik man får når Soldado avslutter. Her har nok den unge spissen i blått noe å lære av ringreven fra Spania.

 

Tottenham er Gareth Bales lag. Spillet må legges opp rundt ham eller så må han selges. Det er fryktelig vanskelig å vite hvordan man skal skrive rundt Tottenham, all den tid man ikke aner hva som skjer. Og er det noe man over tid har lært så er det at spanske og engelske aviser i alle fall ikke alltid har helt rett i sine skriverier.

 

Men la oss si at Bale blir i Tottenham, vil da han og Soldado være en god match? Egentlig så trenger Bale en som kan holde ballen oppe, og så slippe den når Bale har kommet opp i fart. Soldado er mer den som selv trenger de små stikkerne gjennom, noe Bale ikke bidrar med så ofte. Det som slår meg er at Soldado kanskje passer bedre sammen med Modric enn Bale. Men det er lett å ta feil i slike sammenhenger. Det var jo også mange som mente at Dwight York og Andy Cole ville være for like til å fungere sammen. Ofte er det slik at klassespillere får det til likevel. Og skulle Bale forsvinne til Real Madrid, ja da er det sikkert mulig å hente en erstatter for den småville pengesummen det garantert kommer til å bli. Det vil være et hardt slag for Tottenham hvis Bale skulle forsvinne, men i det store og hele spørs det om det ikke er det riktige hvis det er sant at det nærmer seg en milliard kroner i overgangssum.

 

Og det er økonomi som er og blir ankepunktet mot Soldado. Jeg gleder meg til å se ham i Tottenham-drakta, men likevel, er det for mye penger for Tottenham å betale for en relativt gammel spiss? Det er vanskelig å se at Levy skal utføre et mirakel på transfermarkedet om en to-tre år her. Sannsynligvis fører overgangen til et tap på over 20 millioner pund. Og det er mye penger for Tottenham, salg av Bale eller ikke.

 

Selvsagt er det penger å hente hvis Soldado skulle vippe Tottenham forbi et lag eller to og dermed havne i Champions League. Slik sett kan en investering à la Soldado la seg forsvare. Soldado havnet på en hyggelig femteplass på toppscorerlisten i La Liga. Det er helt ok når det er Messi, Ronaldo, Falcao og Negredo som kommer på plassene foran. Scoringssnittet hans på 0,69 mål per seriekamp (24-35) er meget bra.

 

Tottenham har hentet klasse, og det kan bli en suksess, men det var uansett en atypisk handletur av Daniel Levy. Det var sikkert derfor Soldado, etter at klubbene hadde blitt enige, ble hentet med Ryanair til London. Levy hadde da brukt nok penger på spanjolen.