Tiden er nå, Tottenham!

Sønnen min er mer opptatt av jul og bursdager enn jeg er. Han er tross alt barn, jeg er voksen. Men det er også naturlig at denne gleden over gaver (hvis det er det man forbinder med jula…) erstattes av andre ting. Og julen, for en del av oss voksne, har nå blitt flyttet til sommeren, til det som på godt norsk kalles Silly Season.

 

Og det smitter over på sønnen min. Han kom løpende ut i hagen her en dag og sa: ”Manchester United har lyst å kjøpe Gareth Bale!” Det var dyp og ekte fortvilelse å lese i ansiktet hans. Jeg har alltid vært Tottenham-supporter og har styrt ham, må jeg innrømme, mot det samme . (Man skal selvsagt ikke presse barn til noe som helst, men når jeg kjøper fotballdrakt til ham eller en ball, så er det fort et Tottenham-merke der. Det ble Tottenham Juniors og ikke Chelsea eller City…)

 

Jeg sjekket selvsagt Bale-saken umiddelbart. Og ganske riktig, United hadde lagt inn et bud. Sommeren som hadde startet så lovende, var nå full av mørke skyer.

 

Et salg av Bale vil være katastrofalt for Tottenham. Kanskje den enkeltspilleren som, ved siden av Messi, var mest avgjørende for sitt lag. Hadde Tottenham vært uten ham i 2012-2013 ville laget fort ha havnet bak begge lagene fra Liverpool og kanskje ned mot midten av tabellen, omtrent på nivå med Norwich. Så avgjørende var Bale.

 

Han er også en spiller som gjør det vanskelig å bedømme Andre Villas-Boas’ karriere som Tottenham-manager. Villas-Boas har blitt et av de heteste navnene blant managere. Han ble nevnt da PSG skulle ansette ny og også i disse dager etter den tragiske nyheten om at Vilanova må trekke seg i Barcelona. Men hvor god jobb har egentlig Villas-Boas gjort? Uansett hvordan man vrir og vender på det, laget kom én plass høyere året før med Redknapp som sjef.

 

Men Redknapp hadde spillere som Modric og Van der Vaart vil mange innskyte. Ja, men han hadde ikke Vertonghen, Lloris eller Dembélé. Og Bale har blitt et år eldre og enda bedre. Dette siste jeg sier her kan også plukkes fra hverandre. For kanskje er det Villas-Boas’ fortjeneste at disse fire siste har tatt så store steg fremover. Det er vanskelig å konkludere vedrørende Villas-Boas ennå, og det er nettopp det som skjer nå, dette overgangsvinduet og utviklingen av laget frem mot jul som blir viktig. Det er nå man vil se hvor dyktig han er, for det er nå Tottenham må ta steget skal de være med å kjempe om titler.

 

Manchester City har vist at de mener alvor. De kvittet seg med Manchini og hentet Pellegrini, noe som virker som en kvalitetsheving. Laget har også hentet spillere for drøyt 800 millioner kroner. City er foreløpig den største favoritten til seriegull. Men også Manchester United, Chelsea og Arsenal rasler med sablene. Det er mange som mener alvor, også Liverpool ulmer i bakgrunnen. Det begynner å haste, Tottenham.

 

Sommeren begynte som sagt bra. Paulinho-kjøpet var helt ideelt. Dette er en overgang à la Vertonghen, en klassespiller, i sin aller beste alder. Paulinho er 25, som Vertonghen var da han kom. Man forventer at Paulinho vil gå rett inn på laget og være en av de beste midtbanespillerne i Premier League. Dette gjør at Tottenham for øyeblikket har tre sentrale midtbanespillere i verdensklasse. Brasil er kanskje den største favoritten til VM i 2014, og det kan faktisk tenkes at den sentrale midtbanen utgjøres av to Tottenham-spillere, da en skadefri Sandro vil være vanskelig å komme utenom for Luiz Scolari.

 

Men her ligger også det alltid fortvilende med Tottenham. De kan ha tre sentrale midtbanespillere i verdensklasse (brassene pluss Dembélé), men mangler kanter. Hvis Bale fortsetter, slik han må gjøre, i en mer sentral rolle, da har Tottenham kun Lennon og det er ikke nok. Derfor var dagens nyhet, om at Nacer Chadli var klar, svært gledelig. Spilleren fra Twente kan løse krisen på venstrekant hos Tottenham, der eksempelvis Gylfi Sigurdsson har vikariert med varierende hell. Chadli holder også en god alder (23), er etablert i troppen og på laget til Belgia, et lag som er outsider til VM-tittelen neste år. Belgia har ikke vært på dette nivået siden 1986, da de kom til semifinale. Tottenham har dessuten hatt stort hell med sine to siste belgiske signeringer (Vertonghen og Dembélé) så det er egentlig bare å håpe at klubben fortsetter på dette sporet. Kanskje ligger nøkkelen i å hente Benteke (eller Lukaku som jeg fremdeles drømmer om å se i Tottenham-drakta, og som kanskje blir enda mer aktuelt om Rooney skulle velge Chelsea…) at det begynner å bli så mange belgiske spillere i klubben som kjenner hverandre.

 

Men dette med Benteke/Lukaku er det virkelig viktige. En Tottenham-offensiv kan ikke i 2013-2014 bli ledet av Adebayor eller Defoe. Det holder bare ikke. Ny spiss er avgjørende. Alternativt kan man prøve å bruke Bale som en slags falsk nummer 9. Bale i en helt fri rolle, som slipper seg ned for å hente ball, med Chadli og Lennon på kantene og en trio Paulinho, Sandro og Dembélé kan fungere. Men kanskje ikke over en hel sesong. Derfor vil en ny spiss gi en ekstra dimensjon hos Tottenham. En kraftspiss  som Benteke/Lukaku foran Bale er meget interessant, men det virker jo også som om Benteke tviler litt selv på hva han vil og jeg håper at Tottenham ikke kaster bort for mye tid på ham. De må bevege seg til nestemann på lista.

 

Forsvaret og keeper er også nesten godt nok. Jeg ser at Villas-Boas tviler på Assou-Ekotto, og kanskje får Danny Rose sitt gjennombrudd, men har han potensial til å bli bedre enn Assou-Ekotto? En som i alle fall ikke har det er Kyle Naughton, en svært ordinær back. Forhåpentligvis fortsetter Tottenham med Assou-Ekotto, som på sitt beste er en toppspiller. Det samme er Lloris, Walker og Vertonghen. Ingen av disse tre siste er det vits å vurdere å erstatte. Men midtstopper nummer to er ikke god nok. Det vil si, Kaboul er det, men hvordan er han etter sin langvarige skade? Er Kaboul i toppform, så er ikke dette noe tema. Da kan Tottenham spille med Vertonghen og Kaboul og ha kanskje Premier Leagues beste stopperpar. Men steget ned til nestemann er for stort. Dawson og Caulker er svært begrenset i sitt spill. Dawson kan ikke beregne innlegg og Caulker kan ikke forsvare seg mot kjappe driblere. Begge to er ok, men de koster også poeng. Klare punkter der Tottenham kan forbedre seg, hvis man tenker seriegull.

 

Spennende blir det også å se sesong to til Sigurdsson, Dempsey og Holtby. Alle tre er spillere jeg har kritisert tidligere på denne bloggen. Litt som med Dawson og Caulker er de ikke helt i toppklasse. Spesielt har jeg problemer med å finne ut av hva Holtby er god på. Mange hevder at han vil komme nå etter å ha blitt ”integrert” i troppen, men var ikke prestasjonene hans litt vel langt under pari denne våren? Mistanken er at Holtby rett og slett er et feilkjøp. Dempsey kritiserte jeg fordi Tottenham brukte mye midler (overgangssum og lønn) på en gammel angrepsspiller. Dempsey har kvaliteter, han kan score mål, men det blir ikke stabilt godt, og det ligger i alle fall ingen investeringsmulighet i ham. Gylfi Sigurdsson blir jeg ikke helt enig med selv om. Han kan glimte til, men til nå for sjelden. Likevel, det ligger noe der. Spørsmålet blir vel om han får nok sjanser til å vise seg frem. Han faller fort inn i kategorien innbytter.

 

Midtbanen trenger også en utrenskning. De tre nevnte stjernene Paulinho, Sandro og Dembélé hører ikke hjemme i samme tropp som Parker, Huddlestone og Livermore. Og det hadde vært bra økonomi for Tottenham nå å selge disse siste tre, sammen med Dawson, Naughton og Caulker. Skjønt, i samme slengen, selg Holtby, Adebayor, Demsey Defoe og Townsend også. Alle disse er det mulig å få bra med penger for, for Tottenham har ingen bunnløs pengesekk, slik City eller Chelsea har.

 

Jeg har ofte sett det for meg. At Bale, Sandro og Dembélé blir satt opp på samme lag i tre mot tre, og Huddlestone står der sammen med Adebayor og Holtby, bryter sammen og sier: ”Trener, det er feige lag!”

 

Denne utrenskningen høres voldsomt ut, men øyeblikket for Tottenham er nå. Det kan gå mot en katastrofe, med salg av Bale og forsatt Dawson og Adebayor på laget. Eller det kan skje en liten omveltning, der man selger unna daukjøtt og erstatter det med flere typer som Chadli. Da kan det også bli enda flere positive anmerkninger på den stadig pågående bedømmelsen av Villas-Boas’ tid som Tottenham-manager. Jeg håper han snart vipper meg over fra å tvile, til fullt ut la meg begeistre. Men da må han kjøpe mer!

Torres – toppscorer, men ferdig

 

Det er spesielt to ting som forundrer meg når deg gjelder spisser om dagen. Det ene er at man etter 14 serierunder kan være toppscorer i Tippeligaen med 6 mål, det andre er at folk fremdeles mener det er noe igjen av Fernando Torres.

 

Prøve-VM i Brasil, der Torres ble toppscorer, understreker dette. Hvem som helst, på et visst nivå (som eksempelvis en god Adeccoligaspiss), kunne ha scoret fire mål mot Tahiti som Torres gjorde. Det siste målet kom i 3-0-seieren over Nigeria. Det er i kamper som finalen man ser hvor langt unna Torres er sitt gamle jeg. Alle skryter stopperspillet til Silva og Luiz opp i skyene, og ja, de var gode, men det er sannelig ikke vanskelig mot Torres som det kun er navnet igjen av.

 

Torres hadde i løpet av turneringen et intervju der han hevder at det nå går ok. Han sa at han hadde 23 mål forrige sesong og 5 mål på tre kamper i Prøve-VM. Det er mulig å leke med tall, men det er ikke så bra som Torres hevder heller. Verst er statistikken hans i Premier League. Forrige sesong hadde Torres 8 mål på 36 seriekamper for Chelsea. Et lag som skal kjempe om seriegullet. Det er ikke bra nok i det hele tatt. 1 mål bak Gabriel Agbonlahor, en annen tidligere favoritt av meg, som det også har gått nedover med.

 

For Torres var en av mine virkelig store helter. Fra hans periode i Atletico Madrid til hans første år i Liverpool, da var Torres en av verdens beste og mest komplette spisser. God til å skyte, god til å heade og med en enorm arbeidskapasitet. Som trener er dette spissen man vil ha. Korreksjon: var dette spissen man ville ha.

 

I nattens finale mot Brasil ble det noe totalt hjelpesløst over ham. Og det er uforståelig at Spania velger å satse på ham.

 

Spanias måte å spille på, uten en typisk spiss, er noe av det mest spennende jeg har sett i internasjonal fotball de siste tiårene. Det brøt med alle konvensjoner, og de aller fleste kommentatorer visste ikke helt hvordan de skulle forholde seg til det. Gikk det fem minutter der Spania ikke fikk det til så kom ropene etter en mer ”vanlig” spiss. Men det å ha en type à la Fabregas på topp var noe så nytt, så overraskende og så passende dette spanske mannskapet at laget gikk fra seier til seier. Dobbelt regjerende europamester, regjerende verdensmester. Men så vil man altså av en eller annen grunn kaste inn denne Torres igjen. Spissen som tydeligvis er ferdig.

 

Never change a winning team. Ei heller et vinnerformular. Dette er gamle jungelord innen fotballen, men det er sannheter med store modifikasjoner. Lag og spillere må hele tiden utvikle seg for å være i forkant av de andre, for å holde seg på topp. Det er ikke tvil om at Bayeren Münchens dominans denne sesongen for alvor har sådd sterk tvil hos en del av de andre topplagene i Europa. Alle pusher nå for å ta igjen Bayern, og Bayern er nødt til å videreutvikle seg for å fortsette på topp. Det samme gjelder Spania. Men det å bruke Torres, som en mer klassisk spiss, det er heller et stort steg tilbake for laget som har dominert landslagsfotballen de siste årene.

 

Alle lag jakter den stabile målscoreren. Han som scorer over tjue mål i året. Han som kommer opp i 0,7- 0,8 i snitt (scoringer per kamp). Messis 1,44 i La Liga denne sesongen er usaklig høyt, og understreker hans posisjon som tidenes beste fotballspiller. Man kan ikke forvente at noen skal ligge så høyt, men likevel, se på snittet på toppscorerne i de andre store turneringene: van Persie i England – 0,68. Lewandowski Tyskland 0,77. Cavani Italia – 0,85. Zlatan Frankrike – 0,88. Det blir et stykke ned til Norge der kun Gytkjær på 0,55 er over 0,5 i snitt. Men enda lengre ned til Torres og hans 0,22.

 

Det må jobbes med spisser over tid i Norge for å få frem skikkelige målscorere. Dette er en total mangelvare i norsk fotball for tiden. Fjorårets toppscorere, Ondrasek og Kovacs, hadde kun 14 scoringer. Og man må tilbake til 2007, da Helstad scoret 22 for å finne sist en spiller nådde det magiske 20-tallet.

 

Hva med Chelsea? Hva skal Mourinho gjøre nå da han skal skape et nytt vinnerlag? Løsningen ligger ikke i å ha Torres som spiss. Chelsea-laget skriker etter en skikkelig spiss. Og det blir spennende å følge Mourinhos bevegelser på transfermarkedet de neste ukene.

 

Da han kom til Chelsea første gang var han nærmest genial når det gjaldt kjøp av spillere. Han jaktet modne, men sultne klassespillere. Som Cech, Carvalho og Drogba. Mot slutten gikk det dårligere da han hentet (mot sin vilje?) Sjevtsjenko og Ballack. Men også i Real Madrid har han gjort noen kjøp som ikke har imponert. Var det nødvendig å hente Modric og bruke ham mest som innbytter? Hvorfor hente Coentrao når Marcelo er bedre? Både Modric og Coentrao var svært dyre. Og hva var vitsen med å sette en av verdens beste keepere, Casillas, ut for Lopez som ikke er like god? Har Mourinho mistet noe av sin magiske touch eller vil han igjen lage et vinnerlag av Chelsea?

 

Uansett, hvis Mourinho ikke skifter ut Torres på spiss vil Chelsea fort miste statusen som Londons beste lag, og de vil i alle fall ikke nærme seg noen ligatittel.